Du vet et nært familiemedlem har kreft når...

[AnonymBruker]

En i nærmeste familie har kreft. Det er selvfølgelig enormt tungt, og oppturer og nedturer av uante dimensjoner er blitt hverdagskost. Vi er flinke til å snakke om de vonde tingene, men også galgenhumor hjelper meg veldig til å håndtere situasjonen. Dersom noen mener denne tråden er fullstendig upassende, så må moderator selvfølgelig slette. Men ellers; heng dere gjerne på med egne erfaringer! Både humoristiske og mer alvorlige.

Du vet noen i nær familie har kreft når;

- det er helt naturlig å diskutere dagens avføringskonsistens rundt middagsbordet.

- bekjente legger alltid hodet på skakke når de hilser på deg.

- du blir så raus av deg at når noen sier "åja, det kjenner jeg flere som har dødd av" for å "trøste", så forstår du at de mener det godt.

- du begynner å lure på om du har lov til å smile offentlig, når alle andre blir så alvorlige rundt deg.

- du kan så mye om cellegift, operasjoner og diverse forløp at du i fullt alvor mener du hadde bestått en legeeksamen på sparket.

Anonymous poster hash: f4ec2...c0d

[AnonymBruker]

Hjelpes.

Anonymous poster hash: 996a0...6b7

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke tråden er upassende, men jeg synes den ligger i feil kategori, og bør flyttes.

 

Ellers har galgenhumor vært til stor hjelp her også, og jeg nikker gjenkjennende til nesten alle av dine punkter.    (Avføringen diskuteres ikke rundt middagsbordet dog)

 

Jeg følger opp med at du har kreft når en åpenbar spøk fra den kreftrammede blir møtt med seriøse argumenter, og de nærmeste pårørende blir irettesatt for å le.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 018c3...995

[AnonymBruker]

Du vet en i familien har kreft når:

- du ikke aner hva som skjer hjemme

- ingen forteller deg noen ting

- du bekymrer deg over hvordan tingenes tilstand egentlig er, for du blir ikke informert

- du hører ord som spredning, stråling og cellegift og må google det

- føler presset om å være til stede, men hverken den døende eller du selv har noe ønske om det

- alle forventer at man er en nær familie som står sammen i en tung tid, og du aldri har følt deg mer ensom

Anonymous poster hash: e00df...741

[AnonymBruker]

Du vet en i familien har kreft når:

- du ikke aner hva som skjer hjemme

- ingen forteller deg noen ting

- du bekymrer deg over hvordan tingenes tilstand egentlig er, for du blir ikke informert

- du hører ord som spredning, stråling og cellegift og må google det

- føler presset om å være til stede, men hverken den døende eller du selv har noe ønske om det

- alle forventer at man er en nær familie som står sammen i en tung tid, og du aldri har følt deg mer ensom

Anonymous poster hash: e00df...741

❤️

Anonymous poster hash: 240b9...97c

[Fredsmegleren]

Huff føler med deg 

[minister-mio]

Når man alltid planlegger alt med forbehold og de ti siste familiemiddagene eller feriene har blitt avlyst pga. Kreft

[AnonymBruker]

Du vet en i familien har kreft når:

- du ikke aner hva som skjer hjemme

- ingen forteller deg noen ting

- du bekymrer deg over hvordan tingenes tilstand egentlig er, for du blir ikke informert

- du hører ord som spredning, stråling og cellegift og må google det

- føler presset om å være til stede, men hverken den døende eller du selv har noe ønske om det

- alle forventer at man er en nær familie som står sammen i en tung tid, og du aldri har følt deg mer ensom

Anonymous poster hash: e00df...741

Jeg personlig kjente meg bedre igjen i denne enn den TS skrev i hovedinnlegget. Jeg har aldri følt meg så ensom å aleine i familien min før, som den tiden når vedkommende i familien min ble alvorlig syk, og nå nylig døde av kreften. 

Anonymous poster hash: 4b276...a37