Vanskelig å leve videre

[AnonymBruker]

En veldig nær slektning døde i forrige uke (av alderdom). Synes det blir veldig rart og veldig vanskelig å leve videre, og kunne godt tenke meg å reise opp til himmelen sammen med h*n. Det er jo helt urealistisk, og jeg må egentlig bare finne en måte å takle faktum at jeg må leve videre. Er det noen som føler på denne følelsen? (Og ja, selvfølgelig skal jeg leve videre, det er ikke noe å lure på).

 

Første julen uten h*n får meg til å spy (for er jo så vant til at h*n har vært tilstede og det er et stort tomrom etter h*n), men lurer egentlig på hva jeg bør gjøre, noen råd/tips ang. det å komme seg videre etterhvert? Akkurat nå føles det umulig, og jeg vet at sorgprosessen vil ta tid. Har ikke noe hastverk. Gruer meg sånn til begravelsen og tiden etterpå!  

 

På forhånd tusen takk!

Anonymous poster hash: d683d...2ee

[wintergirl]

For det første så kondolerer jeg med ditt tap av en kjær person i livet ditt. Det er alltid trist når mennesker man er glad i dør og ikke alltid like lett og innse at det er en del av livet der og da. Det vil bli bedre med tiden, det vil gå tilbake til det normale igjen når tiden går. Det er mange jeg savner også, men med tiden så blir du vandt til at personen ikke lenger er der i livet ditt og du innfinner deg med det. Føler med deg og håper at alt går bedre enn hva du tenker nå, med bl.a begravelsen. Klem fra meg <3

[Gjest gjestvest]

Hei TS

 

Trist å høre. Det som kan være til hjelp er å gå med noe vedkommende har gitt deg. Dette kan eksempelvis være en halskjede. Hver gang tapet kjennes tung kan det å ta på denne gjøre at du føler en viss nærhet. Om vedkommende har eksempelvis gitt deg en bamse, eller om du har et skjerf som tilhører vedkommende kan du også ha denne med i senga når du sover. Å ha noe å ta i gjør at tomrommet på en måte fylles opp. Det er tomrommet som er vondt. 

 

klem

[Miriam21]

Klem til deg <3 Føler det samme nå etter begravelse for min kjære bestemor i dag. Skulle ønske jeg kunne reist opp til himmelen sammen med henne akkurat nå. Det var alltid hun jeg støttet meg på, når det var noe ;( ;( Mine tanker går til deg <3

[AnonymBruker]

Klem til deg <3 Føler det samme nå etter begravelse for min kjære bestemor i dag. Skulle ønske jeg kunne reist opp til himmelen sammen med henne akkurat nå. Det var alltid hun jeg støttet meg på, når det var noe ;( ;( Mine tanker går til deg <3

Tusen takk! ☺ kondolerer så mye til deg også! h*n ble begravet i dag h*n også. Alle følelsene bare kom i dag fordi jeg ikke har grått siden jeg fikk vite at h*n døde. Var veldig vondt, og jeg gråt da jeg kom inn og fikk se kista. Gråt også mange tårer da roser skulle legges på listen, og knakk sammen da kisten ble båret ut.

Samtidig er jeg så inderlig glad h*n har gått fred fra smerter nå og har fått slippe. Det vil bli bedre etterhvert, men vil fortsatt være vondt.

Anonymous poster hash: d683d...2ee