Gå til innhold

Vil ikke delta på minnesamvær


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg skal i begravelse på onsdag neste uke og det skal være minnesamvær etterpå. Jeg synes det er helt greit å delta i begravelsen til avdøde da jeg føler det går på å hedre den avdøde og være tilstede ved å vise respekt og verdighet. Men tanken på minnesamværet - hvor vi skal samles etterpå og spise kaker osv. i et leid lokale synes jeg rett og slett ikke noe om, da jeg føler at det "feires" at avdøde er død, og det liker jeg ikke. Samtidig vil jeg heller ikke bli med, da jeg synes dette er en uting og at man heller kan snakke om avdøde og minner en annen gang. 

Selvfølgelig skal jeg være med, men minnesamvær ønsker jeg heller ikke for egen begravelse. Er jeg rar?



Anonymous poster hash: b71b5...289
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei du er ikke rar... Jeg liker ikke minnesamvær jeg heller. Jeg møter alltid opp fordi så mange andre setter pris på det. Noen ting gjør man bare selv om man ikke syntes det er noe gøy selv....

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man feirer ikke at vedkommende er død, men minnes den. Og heldigvis tenker ikke all som ts og uteblir, for da hadde familien sittet alene med alle snittene. Og det er vel ikke veldig hyggelig avslutning på en begravelse.

 

Der hvor slikt arrangeres, skal man gå. 

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Jeg er helt uenig i at man SKAL gå. Jeg kan f.eks gå i en begravelse til en bekjent uten å gå i samværet etterpå, hvis denne er perifert bekjent (nabo, kollegas familie, etc).

Jeg synes også lite om å tvinge noen til å delta i "ritualer" de ikke føler seg komfortable med, selv om jeg selv har deltatt i og vil delta i fremtidige samvær. Jeg har aldri opplevd dette som feiring av noens død, men et familiesamvær til minne om den døde og til støtte for familien. Det kan kanskje være en ide å delta på noe slikt en gang før man gjør seg opp en mening om hva dette er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man feirer ikke at vedkommende er død, men minnes den. Og heldigvis tenker ikke all som ts og uteblir, for da hadde familien sittet alene med alle snittene. Og det er vel ikke veldig hyggelig avslutning på en begravelse.

 

Der hvor slikt arrangeres, skal man gå. 

Nei selvfølgelig ikke, men jeg føler det sånn. Og ja dette er familie, men føler meg absolutt ikke komfortabel uansett. Nei det er greit - det har selvfølgelig mye med oss som sitter igjen, men jeg liker bare ikke tanken på at man møtes for å spise kaker og snakke om den døde. Greit å møtes, men den kakespisingen liker jeg virkelig ikke. 

Anonymous poster hash: b71b5...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De minnesamværene jeg har vært på har vært veldig hyggelig, og nettopp for å minnes den avdøde. Vi har spist mat, snakket om den som har død, det har vært noen taler, gråting og latter. Det har rett og slett vært skikkelig fint. 

 

Men man velger selvsagt selv om man vil delta eller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man feirer ikke at vedkommende er død, men minnes den. Og heldigvis tenker ikke all som ts og uteblir, for da hadde familien sittet alene med alle snittene. Og det er vel ikke veldig hyggelig avslutning på en begravelse.

 

Der hvor slikt arrangeres, skal man gå. 

Og ja, selvfølgelig skal jeg gå, noe som også har med respekt for arrangørene å gjøre også. Jeg går, men liker ikke minnesamvær bare. 

Anonymous poster hash: b71b5...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker heller ikke slike minnesamvær. Da min far gikk bort, så insisterte alle andre på at det skulle være minnesamvær etter begravelsen. Jeg ville det ikke, men holdt klokelig tett om hva jeg mente om det, da jeg vet at det ville ha blitt misoppfattet. Jeg er ikke et sosialt menneske, og har derfor ikke noe stort behov for slike sammenkomster, især ikke i forbindelse med sorg og dødsfall. Jeg ville aller helst ha sørget i fred, og ikke måtte holde masken, slik man gjerne gjør når det er mange mennesker rundt en. Jeg var sliten og utmattet etter sjokket over å ha mistet min kjære far, så denne sammenkomsten syntes jeg ble i overkant for min del. Jeg var nedbrutt, og ville helst bare hjem og gråte i fred.



Anonymous poster hash: 13a65...37a
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker heller ikke slike minnesamvær. Da min far gikk bort, så insisterte alle andre på at det skulle være minnesamvær etter begravelsen. Jeg ville det ikke, men holdt klokelig tett om hva jeg mente om det, da jeg vet at det ville ha blitt misoppfattet. Jeg er ikke et sosialt menneske, og har derfor ikke noe stort behov for slike sammenkomster, især ikke i forbindelse med sorg og dødsfall. Jeg ville aller helst ha sørget i fred, og ikke måtte holde masken, slik man gjerne gjør når det er mange mennesker rundt en. Jeg var sliten og utmattet etter sjokket over å ha mistet min kjære far, så denne sammenkomsten syntes jeg ble i overkant for min del. Jeg var nedbrutt, og ville helst bare hjem og gråte i fred. Anonymous poster hash: 13a65...37a

Uff, føler med deg. :klem:

Selv opplevde jeg minneaamværet for min far som veldig fint, selv om jeg heller ikke er særlig sosial og ikke så glad i sammenkomster. Ble rørt over hvor mange som dukket opp og var fulle av lovord om pappa. Jeg ante ikke at han betydde så mye for så mange, og det var svært positivt å se pappa fra en annen side.

Vi hadde vin og sushi da, en utradisjonell feiring av livet til en litt utradisjonell mann. Men veldig i pappas ånd, og et godt minne nå ti år senere.

TS, hvis du virkelig ikke har lyst synes jeg du skal la være. Men kanskje du skal vurdere om det betyr mye for andre at du er der? Den døde er uansett død, men slike sammenkomster betyr ofte mye for de som sitter igjen. Hvis jeg visste at fraværet mitt ville såret noen, så ville jeg personlig bitt tenna sammen og gått. Men er man invitert til perifere slektninger av høflighet er det mindre farlig om man uteblir. Synes jeg, da.

Anonymous poster hash: 088b5...429

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, føler med deg. :klem:

Selv opplevde jeg minneaamværet for min far som veldig fint, selv om jeg heller ikke er særlig sosial og ikke så glad i sammenkomster. Ble rørt over hvor mange som dukket opp og var fulle av lovord om pappa. Jeg ante ikke at han betydde så mye for så mange, og det var svært positivt å se pappa fra en annen side.

Vi hadde vin og sushi da, en utradisjonell feiring av livet til en litt utradisjonell mann. Men veldig i pappas ånd, og et godt minne nå ti år senere.

TS, hvis du virkelig ikke har lyst synes jeg du skal la være. Men kanskje du skal vurdere om det betyr mye for andre at du er der? Den døde er uansett død, men slike sammenkomster betyr ofte mye for de som sitter igjen. Hvis jeg visste at fraværet mitt ville såret noen, så ville jeg personlig bitt tenna sammen og gått. Men er man invitert til perifere slektninger av høflighet er det mindre farlig om man uteblir. Synes jeg, da.

Anonymous poster hash: 088b5...429

Har vært på minnesamvær før, og synes det var fint, men var liksom noe som ikke helt stemte for min del. Men jeg kan ikke la være å dra uansett, da dette er nær familie og jeg vet det vil bety mye for familiemedlemmene som har arrangert det og som også sitter igjen, så selvfølgelig går jeg :)  

Anonymous poster hash: b71b5...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg liker heller ikke slike minnesamvær. Da min far gikk bort, så insisterte alle andre på at det skulle være minnesamvær etter begravelsen. Jeg ville det ikke, men holdt klokelig tett om hva jeg mente om det, da jeg vet at det ville ha blitt misoppfattet. Jeg er ikke et sosialt menneske, og har derfor ikke noe stort behov for slike sammenkomster, især ikke i forbindelse med sorg og dødsfall. Jeg ville aller helst ha sørget i fred, og ikke måtte holde masken, slik man gjerne gjør når det er mange mennesker rundt en. Jeg var sliten og utmattet etter sjokket over å ha mistet min kjære far, så denne sammenkomsten syntes jeg ble i overkant for min del. Jeg var nedbrutt, og ville helst bare hjem og gråte i fred.

Anonymous poster hash: 13a65...37a

 

Føler akkurat det jeg også :)

Anonymous poster hash: b71b5...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De minnesamværene jeg har vært på har vært veldig hyggelig, og nettopp for å minnes den avdøde. Vi har spist mat, snakket om den som har død, det har vært noen taler, gråting og latter. Det har rett og slett vært skikkelig fint. 

 

Men man velger selvsagt selv om man vil delta eller ikke. 

Nå kan jeg garantere deg at ikke alle slike minnestunder er hyggelige.

Det har veldig mye å si om hvordan den avdøde gikk bort, dennes alder og egen relasjon til den som minnes. Jeg har deltatt i minnestunder der det spøkes og latteren sitter lett (gammel tante 80-90), men også i minnestunder der man ikke klarer å stoppe å grine (inngift, ca 40, sykdom). Men hvor det likevel var godt å møtes sammen etterpå. Og jeg har også valgt å ikke delta i minnestund, selv om jeg kunne, men det har noe med hvor nær en kjenner seg og hva anledningen forøvrig tilsier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest morhjertegod

Vi har hatt minnesamvær etter begge mine foreldre, nå senest min pappa. Men vi opplyste ikke om dette i dødsannonse eller kirke, da vi kun ønsket de nærmeste der. Som etterlatt har dette vært veldig godt, vi har fått trøst av tanter og onkler, fettere og kusiner, nære venner av familien osv. Jeg liker ikke store minnesamvær, der latteren sitter løst og det minner mer om en feiring. ( har vært på slike også )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Nei selvfølgelig ikke, men jeg føler det sånn. Og ja dette er familie, men føler meg absolutt ikke komfortabel uansett. Nei det er greit - det har selvfølgelig mye med oss som sitter igjen, men jeg liker bare ikke tanken på at man møtes for å spise kaker og snakke om den døde. Greit å møtes, men den kakespisingen liker jeg virkelig ikke. 

Anonymous poster hash: b71b5...289

 

 

Hvis du aldri har vært med i noe minnesamvær, hvordan kan du vite noe om serveringen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg garantere deg at ikke alle slike minnestunder er hyggelige.

Det har veldig mye å si om hvordan den avdøde gikk bort, dennes alder og egen relasjon til den som minnes. Jeg har deltatt i minnestunder der det spøkes og latteren sitter lett (gammel tante 80-90), men også i minnestunder der man ikke klarer å stoppe å grine (inngift, ca 40, sykdom). Men hvor det likevel var godt å møtes sammen etterpå. Og jeg har også valgt å ikke delta i minnestund, selv om jeg kunne, men det har noe med hvor nær en kjenner seg og hva anledningen forøvrig tilsier.

 

Folk har sikkert ulik opplevelser, men de jeg har deltatt i har vært veldig hyggelige og fine. Og det uavhengig av alderen eller rasjonen jeg har hatt til de som har dødd. Selvsagt er det fryktelig trist, og det kan hende at ordet "hyggelig" er litt feil, men det at vi har møttes for å minnes, snakke, trøste, til og med le, har vært både fint og hyggelig. For min del har det også vært viktig. 

 

Men selvsagt, det kan oppleves ulik og jeg syns det absolutt bør være høyde for at man ikke må delta. Jeg ønsket bare å påpeke at minnesamvær også kan være veldig fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg skal i begravelse på onsdag neste uke og det skal være minnesamvær etterpå. Jeg synes det er helt greit å delta i begravelsen til avdøde da jeg føler det går på å hedre den avdøde og være tilstede ved å vise respekt og verdighet. Men tanken på minnesamværet - hvor vi skal samles etterpå og spise kaker osv. i et leid lokale synes jeg rett og slett ikke noe om, da jeg føler at det "feires" at avdøde er død, og det liker jeg ikke. Samtidig vil jeg heller ikke bli med, da jeg synes dette er en uting og at man heller kan snakke om avdøde og minner en annen gang. 

Selvfølgelig skal jeg være med, men minnesamvær ønsker jeg heller ikke for egen begravelse. Er jeg rar?

Anonymous poster hash: b71b5...289

 

Det feires ikke at at denne personen er død. Minnesamvær er en samling der familie og venner kommer sammen for å dele minner om avdøde.

 

Vil du ikke være med på dette, er det bare å la være, så får folk bli så fornærmet de bare vil

Anonymous poster hash: 224ce...cac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvis du aldri har vært med i noe minnesamvær, hvordan kan du vite noe om serveringen da?

Jo, det har jeg. Likte det ikke. Fikk vite at det skal serveres kaker også denne gangen, da familiemedlemmet som arrangerte dette sa det. 

Anonymous poster hash: b71b5...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk har sikkert ulik opplevelser, men de jeg har deltatt i har vært veldig hyggelige og fine. Og det uavhengig av alderen eller rasjonen jeg har hatt til de som har dødd. Selvsagt er det fryktelig trist, og det kan hende at ordet "hyggelig" er litt feil, men det at vi har møttes for å minnes, snakke, trøste, til og med le, har vært både fint og hyggelig. For min del har det også vært viktig.

Men selvsagt, det kan oppleves ulik og jeg syns det absolutt bør være høyde for at man ikke må delta. Jeg ønsket bare å påpeke at minnesamvær også kan være veldig fint :)

Det er nok bruken av ordet hyggelig som jeg kjenner blir feil noen ganger.

Men bytter du ut med ordet "gode", så er vi nok ganske samstemte.

Som jeg skrev, så gjorde det godt å møtes selv om man ikke hadde det akkurat hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jo, det har jeg. Likte det ikke. Fikk vite at det skal serveres kaker også denne gangen, da familiemedlemmet som arrangerte dette sa det. 

Anonymous poster hash: b71b5...289

 

 

Det er vel forskjellige skikker rundtomkring. Jeg har deltatt i så mange begravelser - både i privat og tjenestlig sammenheng - og minnesamvær at jeg har mistet tellingen. Ikke i noen av dem var det bare kaker. Det vanlige var varme karbonadesmørbrød, snitter/kanapeer, og til sist en kake og ev. kringle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel forskjellige skikker rundtomkring. Jeg har deltatt i så mange begravelser - både i privat og tjenestlig sammenheng - og minnesamvær at jeg har mistet tellingen. Ikke i noen av dem var det bare kaker. Det vanlige var varme karbonadesmørbrød, snitter/kanapeer, og til sist en kake og ev. kringle.

Aner ikke hva det er, kan være noe sånt som du foreslår. Liker det likevel ikke, da jeg føler det blir sånn at "etterpå møtes vi for å spise god mat og kaker og dele minner om avdøde". Kunne heller tenkt meg å få litt tid utenfor kirken etter begravelsen for å snakke om h*n, ikke dra til et lokale hvor det serveres mat og hele pakka. En ting er hvertfall sikkert, og det er at jeg ikke ønsker det for egen begravelse :)

Anonymous poster hash: b71b5...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...