Gå til innhold

Dødsfall


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg ser at du bestemte deg for å ikke dra, men jeg tenkte å skrive hvordan jeg opplevde det i tilfelle noen andre finner det relevant senere.

Jeg var inne hos en som da døde av kreft (hun var gammel også).
Hun så for det første veldig død ut. Jeg syns ikke det så så fredfullt ut som alle skal ha det til, ja, altså, hun lå jo i ro og var død, men hun så mer død enn fredfull ut om jeg kan si det sånn. Rynkene var noe glattet ut, hun var veldig hvit (vi så henne ca 8 timer etter døden inntraff) - nesten litt sånn gul/blåskjær i huden), håret var mindre "livat" enn vanlig, hun var "innsunket" (hun var gått ned en del i vekt, men man så det enda bedre når hun var død). Det jeg ble mest sjokkert over og ikke var klar over, er at kjeven løsner og detter ned, dette så litt rart ut, men hun hadde jo da et slags "stativ" under haken for å holde munnen lukket. Det syns jeg var det mest morbide med det, for den stakk liksom ganske hardt inn i huden og man så det veldig tydelig (har skjønt at mange legger skjerf/lignende over for å dekke dette). 

Det var også veldig rart å se en person helt uten liv. Hun jeg var hos var veldig "alive" når hun levde, så det var helt klart rart å se henne død, stiv og stram. Veldig uvant. Veldig trist og vondt! Jeg strøk på henne og hun kjentes kald og litt mer "stram" i huden enn ellers om jeg kan si det på den måten. Det var rart å føle at man på en måte "dyttet" i en død person, for kroppen gir jo etter når musklene ikke lenger fungerer. 

Det var ingen liklukt der vi var, men det luktet en slags søt lukt. Gammel dame lukt på neste nivå på en måte. Ikke ekkel lukt da.

Jeg har slitt med alt fra panikkangst, angst, dødsangst, helseangst, depresjon og diverse tidligere (hadde faktisk mye panikkangst på tidspunktet hvor hun døde pga andre ting) - men jeg vil si at det gikk helt fint. Jeg gråt selvfølgelig veldig mye og hyperventilerte litt pga det (var ikke redd). Jeg har alltid trodd at om det var noen det skulle klikke for etter å ha sett en død person, ville det være meg, men jeg overlevde det og jeg er på en måte glad for at jeg gjorde det. Samtidig så kjenner jeg også litt på at det ikke var så nødvendig. Jeg er for å huske personen som den var i levende live.



Anonymous poster hash: fef56...cbf
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

 

Jeg ser at du bestemte deg for å ikke dra, men jeg tenkte å skrive hvordan jeg opplevde det i tilfelle noen andre finner det relevant senere.

Jeg var inne hos en som da døde av kreft (hun var gammel også).

Hun så for det første veldig død ut. Jeg syns ikke det så så fredfullt ut som alle skal ha det til, ja, altså, hun lå jo i ro og var død, men hun så mer død enn fredfull ut om jeg kan si det sånn. Rynkene var noe glattet ut, hun var veldig hvit (vi så henne ca 8 timer etter døden inntraff) - nesten litt sånn gul/blåskjær i huden), håret var mindre "livat" enn vanlig, hun var "innsunket" (hun var gått ned en del i vekt, men man så det enda bedre når hun var død). Det jeg ble mest sjokkert over og ikke var klar over, er at kjeven løsner og detter ned, dette så litt rart ut, men hun hadde jo da et slags "stativ" under haken for å holde munnen lukket. Det syns jeg var det mest morbide med det, for den stakk liksom ganske hardt inn i huden og man så det veldig tydelig (har skjønt at mange legger skjerf/lignende over for å dekke dette). 

Det var også veldig rart å se en person helt uten liv. Hun jeg var hos var veldig "alive" når hun levde, så det var helt klart rart å se henne død, stiv og stram. Veldig uvant. Veldig trist og vondt! Jeg strøk på henne og hun kjentes kald og litt mer "stram" i huden enn ellers om jeg kan si det på den måten. Det var rart å føle at man på en måte "dyttet" i en død person, for kroppen gir jo etter når musklene ikke lenger fungerer. 

Det var ingen liklukt der vi var, men det luktet en slags søt lukt. Gammel dame lukt på neste nivå på en måte. Ikke ekkel lukt da.

Jeg har slitt med alt fra panikkangst, angst, dødsangst, helseangst, depresjon og diverse tidligere (hadde faktisk mye panikkangst på tidspunktet hvor hun døde pga andre ting) - men jeg vil si at det gikk helt fint. Jeg gråt selvfølgelig veldig mye og hyperventilerte litt pga det (var ikke redd). Jeg har alltid trodd at om det var noen det skulle klikke for etter å ha sett en død person, ville det være meg, men jeg overlevde det og jeg er på en måte glad for at jeg gjorde det. Samtidig så kjenner jeg også litt på at det ikke var så nødvendig. Jeg er for å huske personen som den var i levende live.

Anonymous poster hash: fef56...cbf

 

 

Tusen takk for utfyllende informasjon som kan hjelpe andre også, setter veldig stor pris på det!

Og til alle: ja selvfølgelig er det eget valg å se avdøde eller ikke, men ville egentlig høre hva folk synes fordi jeg som nevnt følte meg slem og kald, noe som var godt å få bekreftet at jeg ikke var. Alle reagerer forskjellig, og det har ikke vært veldig sånn "gråtestemning" her, da vi visste at h*n var gammel og svak og at det var godt å få slippe nå.

Sammen med rådene deres i bakhodet, tok jeg avgjørelsen i samråd med andre familiemedlemmer. 

En slektning som så h*n etter vi fikk beskjed av en annen slektning om at h*n var død, stakk hodet inn på rommet hvor avdøde lå og skjønte at det var over, noe h*n så på ansiktet til avdøde under 1 time etter h*n døde.

 

Synes også dette svaret var godt å få et svar som er sitert over, da jeg evt. vil stå bedre rustet til å se en annen avdød slektning/venn død neste gang så jeg vet hva jeg går til ift hvordan avdøde ser ut og hva h*n kan ha på seg og evt. lukt selvom jeg selv må innrømme at dette var på kanten og ganske groteskt å spørre om.  

Tusen takk igjen til alle sammen for støtten!

Anonymous poster hash: cc1df...50c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg ser at du bestemte deg for å ikke dra, men jeg tenkte å skrive hvordan jeg opplevde det i tilfelle noen andre finner det relevant senere.

Jeg var inne hos en som da døde av kreft (hun var gammel også).

Hun så for det første veldig død ut. Jeg syns ikke det så så fredfullt ut som alle skal ha det til, ja, altså, hun lå jo i ro og var død, men hun så mer død enn fredfull ut om jeg kan si det sånn. Rynkene var noe glattet ut, hun var veldig hvit (vi så henne ca 8 timer etter døden inntraff) - nesten litt sånn gul/blåskjær i huden), håret var mindre "livat" enn vanlig, hun var "innsunket" (hun var gått ned en del i vekt, men man så det enda bedre når hun var død). Det jeg ble mest sjokkert over og ikke var klar over, er at kjeven løsner og detter ned, dette så litt rart ut, men hun hadde jo da et slags "stativ" under haken for å holde munnen lukket. Det syns jeg var det mest morbide med det, for den stakk liksom ganske hardt inn i huden og man så det veldig tydelig (har skjønt at mange legger skjerf/lignende over for å dekke dette). 

Det var også veldig rart å se en person helt uten liv. Hun jeg var hos var veldig "alive" når hun levde, så det var helt klart rart å se henne død, stiv og stram. Veldig uvant. Veldig trist og vondt! Jeg strøk på henne og hun kjentes kald og litt mer "stram" i huden enn ellers om jeg kan si det på den måten. Det var rart å føle at man på en måte "dyttet" i en død person, for kroppen gir jo etter når musklene ikke lenger fungerer. 

Det var ingen liklukt der vi var, men det luktet en slags søt lukt. Gammel dame lukt på neste nivå på en måte. Ikke ekkel lukt da.

Jeg har slitt med alt fra panikkangst, angst, dødsangst, helseangst, depresjon og diverse tidligere (hadde faktisk mye panikkangst på tidspunktet hvor hun døde pga andre ting) - men jeg vil si at det gikk helt fint. Jeg gråt selvfølgelig veldig mye og hyperventilerte litt pga det (var ikke redd). Jeg har alltid trodd at om det var noen det skulle klikke for etter å ha sett en død person, ville det være meg, men jeg overlevde det og jeg er på en måte glad for at jeg gjorde det. Samtidig så kjenner jeg også litt på at det ikke var så nødvendig. Jeg er for å huske personen som den var i levende live.

Anonymous poster hash: fef56...cbf

 

Jeg har sett flere døde. Både vært tilstede i dødsøyeblikket og når de har vært stelt. Jeg må si at jeg har mye av det samme inntrykket som deg. I det ene tilfellet da jeg var tilstede i dødsøyeblikket, så falt haken ned, og han ble helt skjev i ansiktet. Det var ikke noe hyggelig syn, og det var ikke slik jeg ønsket å huske dette mennesket. Denne dødsmasken satt på netthinnen ganske lenge, men nå er det heller sjeldent at dette bildet dukker opp.

I de andre tilfellene jeg har sett, så opplevde jeg også personene som veldig "døde" i uttrykket. De var bare et skall, et slags avtrykk av den de hadde vært. Det var ikke dem, på en måte. Som deg, så får ikke jeg heller denne følelsen av fred som så mange snakker om. Bare en litt sånn guffen, urolig følelse av uendelighet.

Anonymous poster hash: 0d2cc...025

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helsepersonell og har sett mange døde. Både vært der i dødsøyeblikket og stelt dem etterpå. De fleste ser fredelige ut. De får gjerne en gulaktig hudfarge og det meste av rynker forsvinner. Noen er vanskelig å lukke munnen og/eller øynene. Og da kan man få et annet utseende. 

Huden blir jo kald og kan føles litt hard å ta på etter noen timer pga vevet som blir stivere.

 

Døden har for oss blitt så ukjent, vi er ikke vant med at nære dør rundt oss, takk og lov. Og det å se døde mennesker er som regel noe vi bare opplever noen få ganger i løpet av livet. 

 

Må jo si at det var helt annerledes å se min døde bestemor enn å se døde pasienter. 



Anonymous poster hash: 0cf81...80e
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ting man må bestemme selv, ingen kan fortelle deg hva som er best for deg. Min søster, bror og onkel valgte å gå inn å se pappa når han gikk bort, jeg ble utenfor. Jeg angrer ikke, selv om jeg noen ganger tenker at jeg kanskje burde ha gjort det, men til syvende og sist så valgte jeg det som var best for meg der og da. Jeg hadde ikke taklet å se han, søsteren min sa at han så veldig rolig og fredfull ut og at han var lik seg selv. Men for meg var det enda en ting som fikk meg til å være trygg på at jeg valgte riktig for meg, jeg var ikke i riktig form til å takle det å se han uten at han kunne våkne.. Kondolerer så masse :hug:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...