Kondolerer

[AnonymBruker]

Jeg synes kondolerer er et meget fint ord, og jeg liker det veldig godt. Jeg har ingenting imot at noen kondolerer meg, jeg synes det er veldig fint.

 

Men av erfaringer vet jeg at mange synes det er et tomt og ufølsomt ord, derfor pleier jeg som hovedregel å unngå det, med mindre jeg vet at det er et ord de liker å høre. Bare for å være på den sikre siden 

du har endret menig?

Anonymous poster hash: 30d14...095

[solitary shell]

du har endret menig?

Anonymous poster hash: 30d14...095

 

Jeg har aldri ment noe annet. Hvis du leser bloggen min, skrev jeg samme dag som spalten på Kvinneguiden ble gitt ut at jeg liker ordet kondolerer men bruker å unngå det som hovedregel, men at det bare var å si det til meg. Det var Kvinneguiden som la til ordet kondolerer, ikke jeg. Men jeg forstår hvorfor de la det til, så jeg sa ingenting på det. Men JEG har alltid likt ordet kondolerer. 

[peppermyntete]

 

Er det flere enn meg som syns ordet "kondolerer" er rart? Jeg klarer ikke helt sette fingeren på akkurat hva det er som plager meg med ordet, men jeg syns det er så unaturlig og upersonlig. Når folk sier kodolerer til meg så vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal si, ender jo opp med å si takk, men alt føles så stivt og tilgjort. Syns også det er oppskriften så en særdeles kort samtale. Syns også det virker litt gammeldags. Når jeg selv skal si noe til noen som har mistet noen så sier jeg alltid heller "så trist å høre" samt gjerne noen litt mer situasjonsspesifiserte ord. Når er jeg generelt ganske utillpass i sorgsituasjoner, så er det bare det som gjør det, eller er det flere som syns kondolerer er unaturlig?

Anonymous poster hash: 2bb31...a6d

 

Jeg liker heller ikke det ordet. Synes det er tomt og helt blottet for betydning og medfølelse. Sier det aldri. Velger heller å si noe annet og mer personlig, en liten setning som viser at jeg tenker på vedkommende. Kondolerer er sånn man til nød sier når svigerfaren til tanta til Kari sin nabo sin kollega Gerda på Neset har gått bort. 

[Arabella]

Jeg liker heller ikke det ordet. Synes det er tomt og helt blottet for betydning og medfølelse. Sier det aldri. Velger heller å si noe annet og mer personlig, en liten setning som viser at jeg tenker på vedkommende. Kondolerer er sånn man til nød sier når svigerfaren til tanta til Kari sin nabo sin kollega Gerda på Neset har gått bort. 

 

Hvis du har tatt deg bryet med å lese tråden, har du vel nå lært betydningen av ordet "kondolerer".

[Dr. A. Kula]

Sitter med en følelse av at det hovedsaklig er unge og/eller personer med liten erfaring fra sorgsituasjon som er mest ubekvem med ordet kondolerer.

De som har opplevd sorgen nært og/eller har vært i mange begravelser synes som de finner ordet nyttig og brukbart.

Flere som har uttrykt skepsis til å bruke kondolerer har også vært ukjente med ordets betydning.

Det er flott å kunne bruke andre ord og vendinger for å uttrykke medfølelse(enn gratulerer/kondolerer), men det må ikke bli slik at man blir snurt og fornærmet når personer bruker inngrodde og tradisjonelle begrep for å meddele følelser.

Da er man selv den intolerante og sære.

[skreppamedleppa]

Gud hjelpe meg så mye som er feil i følge folk på kg..

Jeg bruker ordet kondolerer, jeg føler også det er en helt grei ting å høre da jeg selv var i sorg. Av og til kjenner en ikke de som sørger sånn super godt men likevel den som døde eller de sørgende godt nok til å vise sin respekt til å dukke opp i begravelse eller sende et kort og da er kondolerer et helt vanlig, greit ord å bruke. Folk som blir nærmest fornærmet av dette ordet bør ta seg en bolle altså. Slike folk tror jeg blir fornærmet av hva som helst og ingenting... Da får de sørge aleine, uten noen trøstende ord, uten noen form for medfølelse eller noen trøst da vist en blir irritert av et ord som betyr at en føler medfølelse, men da er vel det galt også.. Nei slike folk skjønner jeg meg ikke på, kommer fremdeles til å bruke dette ordet så får de som vil bli irritert bare sitte der i sin irritasjon og surmule, for slike folk er bare sure og bitre og lager seg selv en hel haug av problemer, det må de bare gjøre, det driter jeg fullstendig i. Sier jeg kondolerer så mener jeg kondolerer og de som ikke tar det til seg får gjøre hva f. de vil med min medfølelse, men den er iallefall uttrykt så klag ikke på det.

Endret 5. september 2015 av skreppamedleppa

[minister-mio]

...

Endret 5. september 2015 av mini-mio

[fima]

Jeg har også vært den som kondoleres. Altså vært den sørgende. Og sorgen er like ulik fra person til person, som den kan være fra gang til gang.

Omstendigheter rundt bortgang, alder på avdøde etc. setter sitt preg på sorgen. Den er ikke lik.

Kondolerer kan være et svært kjærkomment ord sagt til den sørgende. Når man blir kondolert av 100-200 personer etter en begravelse, er et håndtrykk og en medfølende "kondolerer" mer enn nok til å vise sin tilknytning til avdøde og omtanke for de pårørende.

Ikke alltid den som ønsker å vise sin medfølelse med de pårørende kjenner disse så godt, men kan ha vært svært godt kjent med avdøde.

Likeledes vil noen på trappa etter et bryllup nøye seg med et gratulerer, mens andre vil ønske tillykke og mere til.

Vi er ikke like, og situasjoner er ulike.

Et veldig godt svar, forstår at vi er ulike og at du kan føle det motsatt

[Gjest morhjertegod]

Jeg mistet nylig min far brått og uventet, mange som kom bort å sa kondolerer. Aldri tenkt på det som et stygt ord, noen ganger så har man ikke ord for ting som skjer, da passer det inn med kondolerer. Man føler jo at de som sier det viser medfølelse, jeg personlig legger nok til tenker på deg/dere, dette var trist osv. 

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som syns ordet "kondolerer" er rart? Jeg klarer ikke helt sette fingeren på akkurat hva det er som plager meg med ordet, men jeg syns det er så unaturlig og upersonlig. Når folk sier kodolerer til meg så vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal si, ender jo opp med å si takk, men alt føles så stivt og tilgjort. Syns også det er oppskriften så en særdeles kort samtale. Syns også det virker litt gammeldags. Når jeg selv skal si noe til noen som har mistet noen så sier jeg alltid heller "så trist å høre" samt gjerne noen litt mer situasjonsspesifiserte ord. Når er jeg generelt ganske utillpass i sorgsituasjoner, så er det bare det som gjør det, eller er det flere som syns kondolerer er unaturlig? Anonymous poster hash: 2bb31...a6d

Jeg synes kondolerer er et fint ord. Det betyr jo "føler med deg". I en sorgsituasjon blir det ofte ikke til at man orker å si så mye, så ordet kondolerer sier mer enn nok for meg. Det er lettere å svare på enn f.eks "så trist å høre". Hva svarer man til sånt? Ja, det er trist? Det blir mer som en selvfølgelighet. Nå høres jeg sikkert litt kald ut, men jeg er ikke god på small talk og selvfølgeligheter blir vanskelig å plassere for meg. Jeg vet ikke hva jeg skal svare, og plutselig står jeg i en rar samtale som ikke gir mening for noen. Et enkelt kondolerer som man kan svare takk til er enkelt å greit å forholde seg til når man står ved graven.

Anonymous poster hash: c4d16...22b

[AnonymBruker]

Kondolerer er det dummeste, styggeste og verste folk kommer og sier til meg. Da er det bedre å holde munnen godt lukket.

Ser jeg noen skrive dette i en tråd, blir jeg provosert og må telle til ti, minst en gang.

Det må da være mulig å si så trist, så vondt eller leit, eller bruke forståelig ord for allmennheten? Om man virkelig mener noe med å si noe, og ikke bare slynger ut et kondolerer uten følelser uten å mene noe mer enn å si et fremmedord av ren høflighet?

Har mistet en del mennesker som har stååt meg nær og opplevd den der kondolereruhyggen....Anonymous poster hash: d8092...764

Du liker ikke ordet fordi du ikke forstår det...? Ehm...

Anonymous poster hash: c4d16...22b