Gå til innhold

Frøken Smillas fornemmelser


Frøken Smilla

Anbefalte innlegg

Så koselig med så lang oppdatering fra deg, lurte litt på hvor det ble av deg :fnise:

Kjedelig at Liten (og du også, da..) har vært så mye syk i høst... Plutt har også vært mer eller mindre sammenhengende syk siden barnehagestarten i august, men heldigvis har ikke jeg og mannen blitt smittet HVER gang han har vært syk. (Men kanskje ca annenhver gang, og det har jammenmeg vært kjipt nok det... Så jeg føler virkelig med deg!

Jeg kjenner meg jo også veldig igjen i søvnfrustrasjoner, vi har vel diskutert litt før at vi også har en gutt som synes nattesøvn er oppskrytt... Plutt begynte ikke å sove natten gjennom før han var 18 måneder, så jeg kan absolutt relatere til at det er grusomt med månedsvis med oppstykket nattesøvn :sukk: Mens vi slet som mest med søvnen hans, sa både helsesøster og en lege til meg at de aller, aller fleste barn i det minste sover natten gjennom når de nærmer seg 2. Så for meg ble det faktisk en viss trøst, jeg greide å se at det på et eller annet tidspunkt (om ikke så altfor lenge) ville komme netter der han faktisk ville sove natten gjennom. Og det stemte jo også (bortsett fra at vi fikk masse nattevåk igjen etter at han gikk over til stor seng, da... :sjenert: ). Vet ikke om det er noen trøst for deg å tenke på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Så tok det altså votter og vinter før jeg fikk surret meg til å skrive her igjen. Hvordan ble dagene så hektiske?!

Jeg har, etter en hektisk høst, omsider fått juleferie, og planen var at Liten skulle ha en kort barnehagedag i går, slik at mor kunne julevasket huset og handlet mat -og kanskje til og med ta seg en løpetur. Eller sove litt ... Men så fikk han nesten 40 i feber i helgen ... og selv om man kunne tenkt at det var en reaksjon på vaksinen han tok for en uke siden, så var den tette nesen og stygge hosten en god give-away på at vi er på runde tre med forkjølelse siden barnehagestart i november :( At pappa'n har vært nede for telling i over en uke med bronkitt, gjorde at det i går ble legetime på Liten. Ørebetennelse, var dommen.

I skrivende stund spøker det for hele julefeiringen, føler jeg. Vi skal egentlig til svigerinnen, men de har tre små barn, og er vel neppe så gira på å få sjuklingbarn i hus. Mest sannsynlig blir det vel til at mannen og tenåringen drar dit, slik at tenåringen får "pappajul" med farmor og farfar og hele bøtteballetten slik som tradisjonen tilsier, og så blir Liten og jeg her og har en rolig kveld. Mixed feelings rundt det, kjenner jeg: jeg unner jo tenåringen en fin jul, og skjønner at hun vil feire med besteforeldre og annen slekt, men tanken på å sitte alene er jo ikke akkurat drømmen.

På den annen side kan jeg ikke fri meg fra tanken om at det er sånn det har blitt. Liten og mamma, vi er mye tosomme. Pappa'n må jo ta seg av tenåringen, pluss at han trenger mye søvn og mye "alenetid". Så jeg "ofrer meg". Eller, "ofrer" høres så feil ut, for jeg elsker jo å være sammen med Liten. Men tid til meg og mitt er det lite av. Men det er vel sånn det skal være i småbarnsperioden?

Så koselig med så lang oppdatering fra deg, lurte litt på hvor det ble av deg :fnise:

Kjedelig at Liten (og du også, da..) har vært så mye syk i høst... Plutt har også vært mer eller mindre sammenhengende syk siden barnehagestarten i august, men heldigvis har ikke jeg og mannen blitt smittet HVER gang han har vært syk. (Men kanskje ca annenhver gang, og det har jammenmeg vært kjipt nok det... Så jeg føler virkelig med deg!

Jeg kjenner meg jo også veldig igjen i søvnfrustrasjoner, vi har vel diskutert litt før at vi også har en gutt som synes nattesøvn er oppskrytt... Plutt begynte ikke å sove natten gjennom før han var 18 måneder, så jeg kan absolutt relatere til at det er grusomt med månedsvis med oppstykket nattesøvn :sukk: Mens vi slet som mest med søvnen hans, sa både helsesøster og en lege til meg at de aller, aller fleste barn i det minste sover natten gjennom når de nærmer seg 2. Så for meg ble det faktisk en viss trøst, jeg greide å se at det på et eller annet tidspunkt (om ikke så altfor lenge) ville komme netter der han faktisk ville sove natten gjennom. Og det stemte jo også (bortsett fra at vi fikk masse nattevåk igjen etter at han gikk over til stor seng, da... :sjenert: ). Vet ikke om det er noen trøst for deg å tenke på det?

Søvn er fortsatt et broket kapittel: Liten veksler mellom å være våken 2-6 ganger per natt, og å mene at det er morgen klokken 5. Den siste tiden, sikkert pga sykdom, har han valgt en "ja, takk, begge deler"-løsning, der han er våken 2-3 ganger om natten, og insisterer på morgen klokken 5.30. Jeg håper at dette er noe som gir seg senest ved 2 år! Sånn som det er nå, kjenner jeg at jeg nesten blir sur når folk forteller om sovebarna sine, senest en kollega av meg som fortalte om barnebarnet sitt: "lille Petronella sover helt til 10 av seg selv, hun! Og nå som hun er hele tre måneder, trenger hun jo ikke mat om natten heller!" ... Neivel, så fint, da.

For her går det på stumpene løs: Selv om jeg (vi) legger oss i 21.30-tiden, får jeg ikke nok søvn, jeg er så sliten at jeg er helt på felgen. Det er, med veldig få unntak, jeg som står opp med ham om morgenen, jobb eller ikke. Mannen skal egentlig ta nettene, for Liten blir helt krakilsk hvis jeg går inn, men i og med at mannen har vært syk og sykmeldt har jeg stort sett forsøkt å ta nettene også. I tillegg har jeg tatt alt av levering og henting i barnehagen, handling og matlaging, og husarbeid -pluss julegavehandel (som for øvrig er den eneste juleforberedelsen vi har gjort i år pga sykdom på liten og stor). Resultatet ser vi vel for så vidt nå: jeg har vondt i ALLE muskler og ledd i hele kroppen, og i går satt jeg i bilen på vei hjem fra legen og grein fordi jeg er så sliten. For et år siden ville jeg fått panikk over sånne muskel- og leddsmerter, og en del av meg blir litt stressa av det (også) etter å ha lest om en viss hotellkonges frue, men samtidig kan jeg nok om kropp og psyke til å skjønne (og kjenne?) at dette er stramme nakke- og ryggmuskler, muskelknuter og diverse som er synderen. Ironisk nok kom det som kastet på i det jeg fikk ferie fra jobb. Jeg vet at ved å trene kan jeg bli bedre, men da er vi tilbake på dette med tid igjen, da ... Vicious circle, really, som de sier i Love Actually ;)

Nei, man får vel vekke mannen. Han skal visst på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skulle jeg gjerne svart deg tilbake med et kjempelangt innlegg, men du vet, tidsklemma. Utrolig kjipt å høre at dere har det sånn, og at du må ta mye av støyten. Ser at du skriver at du har ferie nå, men hvis det fortsetter sånn på nyåret kan det være lurt å være helt eller delvis sykemeldt en periode så du får hentet deg inn litt og så dere begge kan trå til og jobbe mot en endring for søvnproblemene. Det tar ganske lang tid for kropp og psyke å hente seg inn igjen hvis du brenner lyset i begge ender (snakker av erfaring). Vil ikke at det skal gå for langt for deg også, at du må gå helt i kjelleren før nok er nok. Du er bare et menneske, men akkurat nå en utslitt mor, kollega, venn og kone. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Å ha morgener som starter i 4-tiden, en jobb som krever litt kveldsjobbing/-planlegging, og et søvnunderskudd fra det siste snaue halvannet året som ikke likner grisen, er ikke noe som funker over tid. Jeg har vel i grunn sett det komme, men ikke helt klart å ta det innover meg, men i dag stoppet det opp. Bokstavlig talt. Midt i en forklaring om samsvarsbøying av verb i engelsktimen, mistet jeg tråden i det jeg snakket om. Det er ikke avanserte saker på det nivået jeg underviser på, det er noe jeg har forklart ørten ganger før og enda litt, og jeg kjenner klassen. Men så kom det en kommentar (uskyldig og ikke direkte irrelevant sådann), og vips falt jeg ut av det jeg snakket om. Ikke direkte uvanlig, men jeg klarer alltid å spore tilbake. Men ikke i dag. Ikke snakk om! Hjernen var helt blank, og jeg ble mer eller mindre bare stående og breke.

Etter undervisning gikk jeg for å snakke med sjefen for å bare varsle om at jeg ikke er helt tipp topp for tiden. Da kommentaren "du ser fryktelig sliten ut!" falt i det jeg gikk inn døren, begynte tårene å sile. Samtalen endte med en fridag i morgen for å hente meg litt inn, og en oppfordring om å bestille en legetime for å snakke om meg og min situasjon, samt diskutere om Liten skal sjekkes for å utelukke fysiologiske årsaker til at han sover så lite. For samlet sett i løpet av døgnet sover han ca 11 timer. På gode netter sover han i 10 timer, stort sett knapt 9,5. I tillegg sover han sjelden mer enn 90 minuttet på dagtid. Han er tydelig trøtt om morgenen, men nekter å sove mer, og i barnehagen forteller de at han sitter og smådupper ute før lunsj og soving :( Mammahjertet blør av sånt, og det gjør jo ikke mangel-på-søvn-situasjonen noe lettere å takle.

Klokken er knapt 20:15, men her roper sengen min på meg allikevel. Jeg håper virkelig at han sover til 6 i morgen, men vet samtidig at det er en utopi. Trøsten nå er at jeg vet at jeg kan legge meg igjen når han er i barnehagen, og da kan jeg sove hele dagen om jeg vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig leit at dere fortsatt er i denne håpløse situasjonen, og en fridag hjelper jo ikke i det lange løp, men tror det var en viktig herognå-løsning. :klem: Jeg har dratt med min til legen også, og de kunne ikke finne noe galt, men det er jo bra å få utelukket det. Legen ba meg likevel slutte og henge meg opp i antall timer ungen sover (min sover bare 8-9 timer om natten og 1-2 timer i barnehagen nå, så tror våre har litt likt sovemønster bare at de har litt forskjellig døgnrytme), og at så lenge det ikke ser ut til å hemme utviklingen så er det ikke farlig, bare slitsomt. Samtidig så sover nok din for lite i forhold til hans behov når han smådupper sånn før lunsj. Jeg tror at når min har gått i barnehage en måned eller to vil hun legge seg 20 for kvelden og forhåpentligvis sove til 06-07 fordi hun blir så sliten av barnehagen. Har dere hatt møte med barnehagen for å kanskje lage en plan sammen for sovingen? Her har barnehagen vært involvert fra dag en fordi vi sliter sånn med døgnrytmen hennes, slik at de forstår hva vi er oppe i. Hvis du drar til legen og de utelukker at noe er fysisk galt med han, oppfordrer jeg deg til å få en delvis sykemelding så du ikke knekker helt sammen. Du kan ikke hjelpe deg selv og familien din når det ikke er noen krefter igjen.

Jeg tenker sånn på deg nå, husker tilbake da jeg var såpass på felgen. Sender deg mange gode tanker!

Endret av Siyha
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny leser, er hjemme fra jobb fordi min kropp ikke vil sove, så de lengre kommentarene får komme senere. Hei :) (håper du får puste litt av en fridag!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Utrolig leit at dere fortsatt er i denne håpløse situasjonen, og en fridag hjelper jo ikke i det lange løp, men tror det var en viktig herognå-løsning. :klem: Jeg har dratt med min til legen også, og de kunne ikke finne noe galt, men det er jo bra å få utelukket det. Legen ba meg likevel slutte og henge meg opp i antall timer ungen sover (min sover bare 8-9 timer om natten og 1-2 timer i barnehagen nå, så tror våre har litt likt sovemønster bare at de har litt forskjellig døgnrytme), og at så lenge det ikke ser ut til å hemme utviklingen så er det ikke farlig, bare slitsomt. Samtidig så sover nok din for lite i forhold til hans behov når han smådupper sånn før lunsj. Jeg tror at når min har gått i barnehage en måned eller to vil hun legge seg 20 for kvelden og forhåpentligvis sove til 06-07 fordi hun blir så sliten av barnehagen. Har dere hatt møte med barnehagen for å kanskje lage en plan sammen for sovingen? Her har barnehagen vært involvert fra dag en fordi vi sliter sånn med døgnrytmen hennes, slik at de forstår hva vi er oppe i. Hvis du drar til legen og de utelukker at noe er fysisk galt med han, oppfordrer jeg deg til å få en delvis sykemelding så du ikke knekker helt samjmen. Du kan ikke hjelpe deg selv og familien din når det ikke er noen krefter igjen.

Jeg tenker sånn på deg nå, husker tilbake da jeg var såpass på felgen. Sender deg mange gode tanker!

Tusen takk for tanker og omsorg, søte du! :) Jeg vet jo at dere (og mange andre) har slitt mer med søvn enn det vi har, så sånn sett skal jeg ikke klage. Her er det jo, av ulike årsaker, jeg som har fått brorparten av nattevåken og de tidlige morgenene, og det er den belastningen jeg merker nå.

Legetime (til meg, men for å snakke om Liten og hele situasjonen) er bestilt, og jeg skal dit i morgen. Spent på utfallet!

Ny leser, er hjemme fra jobb fordi min kropp ikke vil sove, så de lengre kommentarene får komme senere. Hei :) (håper du får puste litt av en fridag!)

Hei, og velkommen :) Håper du også får hvilt litt i dag :)

----------------------------

Her er dagen godt i gang (og vel så det), men jeg ligger fortsatt i sengen. Dagen startet i 5-tiden, men jeg klarte å beholde Liten i sengen til nesten 6, dog uten at han (eller jeg) sov noe mer, men han var i alle fall ikke illsint. Lå til og med og slappet av litt i perioder (2-3 minutter av gangen) ;) Mannen var for anledningen sovende på gjesterommet. Jeg orker ikke å både være grisesliten selv, ta meg av morgenfuglen OG måtte forholde meg til mannens utslitthet også, så det var nok den beste løsningen for oss alle. Han trenger mye søvn, strever samtidig med å sovne (også etter å ha våknet på natten), og takler trøtthet dårligere enn meg. Det er vel derfor fordelingen av netter og morgener er som den er. Anyway, etter at mannen kjørte Liten i barnehagen, gikk jeg tilbake i sengen, og der har jeg vært siden. Jeg vurderer å gå i dusjen snart, og kaaaanskje gå meg en tur i solen etterhvert, men jeg vet ikke. Jeg føler meg overhode ikke uthvilt, og hodet er fortsatt loddent, men Rom ble ikke bygget på en dag, er det ikke sånn? Det var vel naivt å tenke at én dag skulle gjøre meg uthvilt igjen?

Telefonen min driver og dør sakte. Det er en 3 år gammel, mye brukt iphone 4s, og jeg DIGGER den. Man kan si mye om Apple, og mye er sikkert riktig. Allikevel; jeg har aldri, siden jeg fikk min første mobil i 1998, vært så fornøyd med telefonen min over så lang tid! Nå svikter dog batteriet (det varer, uten mye bruk, i underkan av en dag), lydløs-knappen funker bare delvis, innimellom låser bare hele telefonen seg, og jevnlig bare slår den seg av. Så jeg har så smått kikket på ny. Jeg må vel innrømme at jeg smugkikker litt på iphone6, og forsvarer det med at jeg like godt kan kjøpe nyeste modell når jeg allikevel har den så lenge etc, etc ... Men da prisen hadde økt med nesten 1000 kroner over nyttår, ble jeg betenkt, gitt. Nå er jeg i stuss over hva jeg skal gjøre. Noen innspill?

Nei, er vel på tide med litt lunsj.

Endret av Frøken Smilla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, ikke noe godt å være helt på felgen! Håper du kan få deg flere dager med litt hvile, og at det kanskje kan løse seg noe med den lille etterhvert? Veien er lang å gå oppigjen hvis man går fullstendig i bakken. Sender en klem! :klemmer:

Her er det ikke noen mobilråd å få, dessverre. Jeg jobber intenst med å holde liv i min gamle ikke-smart telefon. Jeg har nemlig ikke kommet meg inn i den teknologiske mobilverdenen ennå :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke vi skal diskutere hvem av oss som har hatt det verst, vi kan være enige om at det er slitsomt å ha barn som ikke sover optimalt og som har blitt så store. ;) Jeg har også vært heldig med en mann som virkelig har tatt sin del og mer til, så alt har ikke stått og falt på meg.

Kan ikke hjelpe deg med mobilproblemet for jeg har akkurat samme problem faktisk. Driver og knoter med min gamle 4S og prøver å rettferdiggjøre hvorfor jeg kan unne meg den nyeste, noe mannen mener jeg absolutt ikke kan. Hehe. Men det blir nok den nyeste når lønna kommer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke vi skal diskutere hvem av oss som har hatt det verst, vi kan være enige om at det er slitsomt å ha barn som ikke sover optimalt og som har blitt så store. ;) Jeg har også vært heldig med en mann som virkelig har tatt sin del og mer til, så alt har ikke stått og falt på meg.

Kan ikke hjelpe deg med mobilproblemet for jeg har akkurat samme problem faktisk. Driver og knoter med min gamle 4S og prøver å rettferdiggjøre hvorfor jeg kan unne meg den nyeste, noe mannen mener jeg absolutt ikke kan. Hehe. Men det blir nok den nyeste når lønna kommer ;)

Hehe, det gjør godt å høre at flere sikler på ny telefon. Det forsvarer liksom at jeg kan kjøpe en også ;)

---------------

Jeg sliter med dårlig samvittighet.

Dårlig samvittighet fordi jeg ikke er på jobb, og dårlig samvittighet når jeg ER der fordi jeg vet at jeg ikke gjør en så god jobb som jeg burde.

Dårlig samvittighet for at jeg ikke er en god nok kone eller husmor.

Dårlig samvittighet for at jeg ikke er god nok mor.

Og så er jeg flau.

Flau fordi jeg bare har ett barn og et lite hus, men allikevel ikke klarer å ha det rent og ryddig hjemme.

Flau fordi jeg har en sønn som tross alt legger seg tidlig og sovner, og sover til 4, men at jeg allikevel er sliten og trøtt.

Sukk.

Jeg tror hodet mitt har godt av en luftetur med Misjonen på øret før jeg skal hente Liten i barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, har veldig medfølelse med deg, og synes virkelig ikke du skal ha dårlig samvittighet elle føle deg flau!! Alvorlig søvnmangel er vanvittig tøft når man må gå med det over lengre tid. Siden mine foreldre har samme yrke som deg, vet jeg jo også en god del om hvor krevende jobben din er, og hvor mye man faktisk må gi av seg selv når man står i klasserommet. For å greie det på en skikkelig måte sier det seg selv at man er nødt til å være noenlunde opplagt! Som flere her sier, synes jeg det høres veldig fornuftig ut å vurdere delvis sykmelding en tid. Du skal fungere både på jobb og hjemme, og hvis du fortsetter i den tralten du er nå høres det jo ut som om du står i fare for å bli skikkelig utbrent (med alt det innebærer...). Det er det vel virkelig ikke verdt å risikerer, tenker jeg.

Sikkert lurt å få snakket med en lege angående søvnproblemene til gutten også, ja. Vi var hos legen flere ganger med sønnen min da det sto på som verst, og det ble ikke funnet noe som helst galt, men om ikke annet føles det iallefall godt at man har sjekket det ut!

Håper du følte du fikk hentet deg inn litt denne dagen, veldig godt at du ser ut til å ha en forståelsesfull sjef, i hvert fall :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så fælt med dårlig og lite søvn, håper det løser seg snart. Beundrer deg for at du jogger med barnevogn, jeg syns det er tungt nok å gå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Huff, har veldig medfølelse med deg, og synes virkelig ikke du skal ha dårlig samvittighet elle føle deg flau!! Alvorlig søvnmangel er vanvittig tøft når man må gå med det over lengre tid. Siden mine foreldre har samme yrke som deg, vet jeg jo også en god del om hvor krevende jobben din er, og hvor mye man faktisk må gi av seg selv når man står i klasserommet. For å greie det på en skikkelig måte sier det seg selv at man er nødt til å være noenlunde opplagt! Som flere her sier, synes jeg det høres veldig fornuftig ut å vurdere delvis sykmelding en tid. Du skal fungere både på jobb og hjemme, og hvis du fortsetter i den tralten du er nå høres det jo ut som om du står i fare for å bli skikkelig utbrent (med alt det innebærer...). Det er det vel virkelig ikke verdt å risikerer, tenker jeg.

Sikkert lurt å få snakket med en lege angående søvnproblemene til gutten også, ja. Vi var hos legen flere ganger med sønnen min da det sto på som verst, og det ble ikke funnet noe som helst galt, men om ikke annet føles det iallefall godt at man har sjekket det ut!

Håper du følte du fikk hentet deg inn litt denne dagen, veldig godt at du ser ut til å ha en forståelsesfull sjef, i hvert fall :klem:

Takk for gode ord :klem:

Uff så fælt med dårlig og lite søvn, håper det løser seg snart. Beundrer deg for at du jogger med barnevogn, jeg syns det er tungt nok å gå :P

Haha, jogging med (og uten ...) barnevogn er det helt slutt på, gitt. Etterhvert som Liten ble større og tyngre og mindre tålmodig i vogn, og ikke minst etterhvert som kroppen tydeligvis ble preget av manglende søvn, utgikk det. Nå blir jeg sliten av bare en vanlig trilletur :(

Hvordan går det med dere nå? :klem:

Søte du som spør :klem:

Ja, tja, hvordan går det? Det kommer litt an på hvordan man ser det.

Jeg ble sykmeldt en uke da jeg var hos legen. Utover det var det lite hjelp å få der: hun mener at han ikke er syk på noe vis, men at han må "lære" å sove. Forslaget hennes var den såkalte skrikekuren, noe som kjennes fullstendig uaktuelt! Vi har dog, etter mye prat og googling og diverse, bestemt oss for å prøve en mellomløsning: mannen skal sove på madrass inne hos Liten, og når han våkner og skriker og vil opp, skal mannen bare fortelle ham at det er natten, at han skal sove, men at pappa er der. Det kommer jo til å bli hyl og skrik og være hjerteskjærende, og det kommer til å kreve overskudd, så vi har utsatt det. Så enn så lenge kommer han inn i foreldresengen. Mannen hoster så fælt, så han sover på gjesterommet slik at ikke vi andre våkner, og det er Liten og mamma i sengen fra rundt midnatt nå ... Han sover som bare det til ca 6 nå, og er følgelig mye mer blid, harmonisk og ikke så trøtt om formiddagen. Men de timene vi sover sammen, turner og herjer han jevnlig, så min søvn er det så som så med. Det, kombinert med at når jeg først fikk hvile denne uken og oppdaget HVOR sliten jeg er, gjør at jeg nå egentlig er mer på felgen enn jeg var forrige uke ... Er det mulig?! Men jobb i morgen. Heh, spent på hvordan det går!

Av mer muntre ting, kan jeg berette at jeg endte med ny telefon i løpet av uken, da :D Iphone 6! Da min stakkars 4s gikk NED i batterikapasitet MENS den lå på lading, var det ikke lenger noe å lure på, kjente jeg. Telefon må jeg ha! Har ikke angret et sekund :)

Nå har jeg en date med mannen, før det blir (nok en) tidlig kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den metoden dere tenker å prøve ut for å få Liten til å sove er det som tilslutt endelig viste seg å være løsningen på endeløse oppvåkninger (og lange våkenperioder) hos oss. Vi gjorde det for omtrent akkurat ett år siden, og da var vel Plutt omtrent like gammel som det Lille er nå, tror jeg.

Mannen la seg konsekvent på rommet til Plutt når han våknet hver eneste natt, istedenfor å ta han med inn til oss. Nå og da stakk han hånden inn i sprinkelsenga og strøk på ham når han hylte og forklarte at det var natt og at de skulle sove nå, ellers ignorerte han Plutt og prøvde bare å sove. De første nettene var Plutt vanvittig sinna. Det var intenst hyl og skrik (og han kastet ut bamser, smokker, dyna og puta på mannen i fullt raseri...!) i sikkert en ukes tid, så ble det en uke med litt mindre protester (men likevel ganske høylytt), og så en siste uke der han roet seg med én gang mannen kom inn. Så var det gjort, etter det begynte han omsider å sove natten gjennom de fleste netter :jepp: (Så sluttet han jo med det igjen da vi begynte med stor seng i august, og nå har vi hatt våkenetter igjen hver natt siden det, men det er en annen historie...!)

Så herlig med ny telefon :hoppendeglad: Jeg er også en sånn som omtrent aldri har kjøpt ny mobil, jeg bare arver mannens gamle når han kjøper ny. For et års tid siden var jeg så "heldig" at iPhone 4S'en jeg hadde streika fullstendig, og det gikk på garantien, så da jeg reklamerte på den fikk jeg lov til å bytte den inn i en iPhone 5 isteden (men mot å betale et mellomlegg på 1500 kr) Var litt av en lykkens dag da jeg kunne pakke ut min helt egne, flunka nye telefon, gitt :ler:

Edit: autocorrect..

Endret av Ipanema
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...

Herlighet, her var det lenge siden jeg hadde vært innom! :ohmy: Det ville forundre meg mer enn meget om noen leser her fortsatt ...

Sist jeg skrev her, var det fullt kaos på nattestid med Liten. Det er det ikke lenger, i alle fall ikke hvis man ser bort fra natten i natt eller sykdomsnetter. Natten i natt må det nemlig ha vært noe i luften rundt omkring i distriktet, for både Liten og tre andre barn jeg vet om i området har holdt sirkus mellom 2 og 4 :sprettoy:  Liten var blid som en sol, da, pratet og sang og takket for vann når han fikk det og ønsket god natt når vi gikk ut igjen og det ene med det andre, men sove? Nehehei! Gaaah?! Mannen gikk inn og la seg på den velsignede madrassen som fortsatt ligger der inne (den skal ALDRI ut! :fnise:), i håp om at det skulle hjelpe, og/eller at jeg skulle få sove litt mer. Ingen av delene fungerte according to plan før nærmere 4, men da sov ungen til gjengjeld til 7. Han, som aldri sover lenger enn til 6.04, liksom. Men på en arbeidsdag, der mor uansett må opp 6.30, DA kliner'n til og sover til 7?? Til sammenlikning startet han dagen 5.45 både lørdag og søndag ... Lille bølle ;) 

Ellers er jeg igjen sykmeldt. Denne gangen "bare" 50% (etter å ha vært 100% sykmeldt i to uker), men denne gangen har det lite eller ingenting med Liten og søvn å gjøre. Derimot har det seg nemlig sånn at jeg er gravid igjen (og skal derfor ikke sove noe de neste to årene heller? :fnise:)! Meget planlagt, meget ønsket, meget velkomment. Dog var det ikke planen å bli så kvalm, så slapp og så dårlig! Nå er jeg i uke 17, og jeg kastet opp senest i forgårs ... Med Liten var jeg jevnt bilsyk fra uke 7 til 16, men kastet aldri opp. Utover det var jeg jo trøtt, men ikke uutholdelig trøtt, og ikke sånn at jeg måtte sove på dagtid hver dag. Jeg jobbet fullt OG studerte ved siden av, og gikk turer (5-10 km) i høyt tempo flere dager i uken -ja, jeg var på fjelltur dagen før fødsel, til og med. Jeg trodde vel at denne runden skulle bli lik. Oi, som jeg tok feil! Kvalmen kom i uke 5 allerede, mer intens og sterkere enn sist. Det samme gjaldt trøttheten. Jeg slepte meg gjennom dagene på et vis (nå skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte det), men i uke 12 måtte jeg kapitulere en mandagsmorgen og bli hjemme. Den dagen bare sov jeg ... Så jobbet jeg en uke, var alene med sykt barn en helg, og en tirsdag morgen måtte jeg få toåringen til å hente pappa'n der jeg stod krokbøyd over vasken på badet og trodde jeg skulle kaste opp. En halvtime senere lå jeg med hodet over en bøtte, og alt jeg forsøkte å få i meg den dagen kom i retur. Jeg var usikker på om det var omgangssyke, som tross alt hadde gått i barnehagen til Liten. Onsdag kastet jeg fortsatt opp et par ganger for dagen, og var "bøttekvalm" ellers. Det samme på torsdag og fredag. Da hadde jeg ikke vært på jobb på fire dager, og ringte legen, som ga meg sykmelding i halvannen uke og beskjed om fullstendig hvile. Hun trodde lite på omgangssyketeorien min, men helte mot "ekstrem svangerskapskvalme" utløst av sliten kropp. Det har vel i etterkant vist seg å stemme ganske bra, etter at 100% sykmelding ble til 50%, som førte til en uplanlagt, delvis ufrivillig full og litt ekstra hektisk dag på jobb, og vips lå jeg og kastet opp i to dager igjen ... Så nå er det roligere dager, mer kontorarbeid og litt mindre undervisning, og to dager i uken med mer eller mindre fullstendig hvile en periode. Jeg håperhåperhåper den kvalmen gir seg snart, for jeg føler meg ubrukelig! Jeg er vant til å jobbe fullt, jeg er vant til å være "superwoman" og fikse alt. Nå kan jeg liksom gjøre 2 ting i løpet av en dag, og så må jeg "hvile". Jeg føler meg 100 år gammel. Bah! Ikke kan jeg skylde på at jeg er spesielt tung enda heller, jeg har bare såvidt litt mage, og har ikke gått opp nevneverdig mye (kanskje ikke en gang "nok", startvektens relative lave utgangspunkt tatt i betraktning). Når jeg er SÅ gåen i uke 17, er jeg spent på hvordan jeg er i uke 37 ;) 

Ja, det var jo mye babbel om lite. Kanskje det betyr at jeg har blåst støv av dagboka "sånn på ordentlig"? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Wow, dette var gøy!!  Gratulerer så mye :hoppe: 

Bedre sendt enn aldri med oppdatering i allefall! Nå blir det gøy å følge videre. Håper du ikke blir like gåen gjennom hele svangerskapet da :klem:

 

Det er forresten noe disse småtassene planlegger svært nøye, at de skal sove lenge de dagene vi skal opp tidlig, for så å våkne ekstra tidlig på en søndag :P I dag var jeg oppe kl 6, og gubben skulle ordne frøkna i bhg til 8, men hun sov jo helt til 8:30 !! (Det der skjer A-L-D-R-I) Han hadde ikke hjerte til å vekke, så han ventet med å reise til hun var våken. :ler: Torsdag har jeg fri - spår allerede en tidlig start da ;) 

Endret av Euphorbia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, dette var gøy!!  Gratulerer så mye :hoppe: 

Bedre sendt enn aldri med oppdatering i allefall! Nå blir det gøy å følge videre. Håper du ikke blir like gåen gjennom hele svangerskapet da :klem:

 

Det er forresten noe disse småtassene planlegger svært nøye, at de skal sove lenge de dagene vi skal opp tidlig, for så å våkne ekstra tidlig på en søndag :P I dag var jeg oppe kl 6, og gubben skulle ordne frøkna i bhg til 8, men hun sov jo helt til 8:30 !! (Det der skjer A-L-D-R-I) Han hadde ikke hjerte til å vekke, så han ventet med å reise til hun var våken. :ler: Torsdag har jeg fri - spår allerede en tidlig start da ;) 

Oi, så stas med besøk i boka! :) Og takk for gratulasjon. Det er veldig stas å være gravid igjen, altså, misforstå meg rett, men den kvalmen ... skulle jeg gjerne vært foruten, eller sett at ga seg nå.

Det der med spekulering i søvn, tror jeg de små begynner med tiiiiiidlig ;) Det er i alle fall ikke få ganger at Liten våkner i femtiden når det er min tur til å stå opp med ham, eller vi er alene, men kliner til og sover til sju når det er pappamorgen :dry: Jeg velger å tolke det dit hen at det er sååååå kult å være sammen med mamma at han ikke klarer å sove lenger :ler:

Håper frøkna di kliner til og sover til 9 i morgen, da!

-----------------------------------

I går jobbet jeg full dag (minus en jordmortime). Mannen var hjemme da jeg kom hjem, han hadde hatt hjemmekontor fra lunsj pga et møte i nærheten, så jeg og Liten var ikke alene og jeg slapp å ta alle kampene en sliten toåring gjerne vil ta. Allikevel var jeg det jeg kaller "bøttekvalm" da jeg la meg :(  Passer fint med en fridag i dag, da. At Liten var våken et par-tre ganger i natt, mannen plutselig fikk evnen til å sove gjennom hva det måtte være (han, som vanligvis våkner av fuglene som piper ute, liksom?!), og jeg selv som hostet og hostet og hostet og hostet en periode, gjorde ikke underverker for søvnen, så jeg er ganske slækk og uvel i dag. Satser på at en dag på sofaen gjør underverker for formen. Har ingen ambisjoner om å gjøre noe som helst, egentlig. Har allerede jobbet bittelitt, og så vet jeg at jeg må en tur på butikken før jeg henter Liten i barnehagen, og da bør jeg vel helst ha kommet meg ut av pysjen først, om ikke annet, men utover det har jeg ingen ambisjoner. 

Jordmortimen i går var fin. Liker jordmoren min så godt! Forrige gang var jeg en gang hos jordmor, men hun var et hespetre, så resten av kontrollene tok jeg hos min fantastiske fastlege. Og det var greit det, altså, men litt "klinisk" og litt hektisk, følte jeg. Vi hadde for eksempel aldri snakket noe om fødsel, annet enn "hvor vil du føde?" og så fått sykehus. Nå skal det sies at jeg jo fødte en måned for tidlig, så kanskje vi ikke rakk det, men jeg mener jo at det kanskje uansett ville vært litt sent å ta det opp i uke 37 (som var neste gang jeg skulle vært på kontroll, hvis ikke Liten hadde hatt det så travelt). Denne gangen snakket vi om fødsel allerede i uke 12, og det til tross for at jeg har født før. Eller kanskje nettopp på grunn av?  Nå har ikke jeg så veldig skrekk for å føde, egentlig, i alle fall ikke foreløpig, og det hadde jeg ikke sist heller. Eller, jeg valgte liksom en sånn "dette forholder jeg meg ikke til enda"-strategi, og så rakk jeg ikke å rekke og forholde meg til det før fødselen var i gang -og da var det jo litt sent å få panikk :ler: Ikke opplevde jeg forrige fødsel som spesielt forferdelig eller traumatisk heller, så jeg tar akkurat det med stoisk ro. For now ;) Skal se at panikken melder seg om en 17 ukers tid ...

Her i huset hostes det over en lav sko. Først begynte Liten (sammen med alle barna i barnehagen, høres det ut som ved henting ...). Så begynte jeg. Og nå har mannen begynt også. Liten har en sånn slimhoste-hoste. Jeg har skikkelig tørrhoste. Mannen, som alltid blir dårligere enn resten av oss, har samme hosten som Liten, men antydning til feber og vond hals i tillegg. At den mannen tar tran hver dag, skulle man søren ikke tro -han får "alt" som går av forkjølelser, og blir steindårlig hver gang. I fjor hadde han en runde bronkitt og en runde lungebetennelse i løpet av et halvt år. Nå er det litt halvkrise at han begynner å bli dårlig, da, for han skal spille i band på et arrangement på lørdag. Saxofon ... er litt kjipt å hoste da, gitt. Eller være tett i nesen, for den del. Og han har melodistemmen på alt de skal spille :ohmy: Jeg skal kjøpe c-vitamin og ingefær til ham, og gi ham en real hestekur i ettermiddag. Selv skal jeg til legen på fredag (pga sykmeldingen). Da skal jeg be om tips mot denne hosten. Er jo knapt en hostesaft man kan ta som gravid/ammende, i alle fall ikke  mot tørrhoste, men hun har kanskje noen andre tips enn de som er respeptfritt på apoteket. Må også høre om dette med influensavaksine. Jeg er jo definert i risikogruppe, i og med at jeg er gravid. Og jeg jobber jo med masse unger rundt meg, så risikoen for å faktisk bli smittet hvis det kommer influensa hit, er relativt høy (selv om jeg, etter 11 år i skolen fortsatt ikke har blitt smittet av influensa når den har gått!), så jeg får høre hva hun mener.

Jeg har pledd og serier på Netflix. Tror jeg skal tippe over og se litt lett underholdning, jeg. Og kanskje sove litt :sFun_sleeping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro med oppdatering på livet ditt igjen- og så utrolig gøy at du er gravid med nr to! Gratulerer så mye :strix: Men desto kjedeligere at du er så kvalm og dårlig da- og at du er det fortsatt nå i uke 17?18? Med Tulla var jo jeg også vanvittig kvalm og dårlig (noe jeg overhode ikke var med Plutt), men det ga seg heldigvis i uke 13. Tror jeg hadde tørnet fullstendig hvis det skulle ha vedvart sånn hele svangerskapet :sjokkert: 

Nå er det jo kanskje ikke så lenge til dere skal på OUL heller? Vil dere vite kjønn denne gangen, eller? Og har du noen følelse for kjønn selv?

Og så kjipt og slitsomt med hosten- men nå har det kanskje forhåpentligvis gitt seg litt, siden det er nesten en uke siden du skrev sist? Håper det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro med oppdatering på livet ditt igjen- og så utrolig gøy at du er gravid med nr to! Gratulerer så mye :strix: Men desto kjedeligere at du er så kvalm og dårlig da- og at du er det fortsatt nå i uke 17?18? Med Tulla var jo jeg også vanvittig kvalm og dårlig (noe jeg overhode ikke var med Plutt), men det ga seg heldigvis i uke 13. Tror jeg hadde tørnet fullstendig hvis det skulle ha vedvart sånn hele svangerskapet :sjokkert: 

Nå er det jo kanskje ikke så lenge til dere skal på OUL heller? Vil dere vite kjønn denne gangen, eller? Og har du noen følelse for kjønn selv?

Og så kjipt og slitsomt med hosten- men nå har det kanskje forhåpentligvis gitt seg litt, siden det er nesten en uke siden du skrev sist? Håper det :)

Hurra for besøk her også! :) Så koselig å høre fra deg igjen!

Jauda, en uke siden jeg skrev sist, og hosten har nå gått fra tørrhoste, til slimhoste og tilbake til tørrhoste igjen(!), for så  å ta med seg resten av det som hører til en forkjølelse ... Det var ikke helt planen, men hoste, vond hals og tett nese bekrefter vel det. Knasker halspastiller og drikker kokt vann med ingefær og sitron i et håp om at de skal ta knekken på det meste snart. Foreløpig uten hell ...

Kvalmen er for så vidt også fortsatt til stedet, selv om jeg nå er i uke 18 (altså 17 fullgåtte). Dvs, jeg er kvalm hver dag, men ikke lenger konstant, og ikke sånn at jeg kaster opp -med mindre jeg blir sliten. Og det blir jeg jo av latterlige ingenting! Så lenge jeg bare jobber 50% og har to hele dager i uken der jeg bare kan slappe av og hente meg inn, ser det ut til å gå fint. 

OUL er faktisk neste uke, og jeg er spent. Vi ønsker å vite kjønn denne gangen også, er alt for nysgjerrig til å la være, pluss at det hele føles hakket mer virkelig da. Som forrige gang (med Liten) sliter jeg litt med å liksom tro på at jeg er gravid, tro på at det er en liten en der inne, så alt som kan gjøre det litt mer virkelig er velkomment. Når det gjelder hva jeg tror det er, så bommet jeg totalt sist, så nå tør jeg ikke gjette i det hele tatt. Haha! Neida, men jeg har ikke egentlig noen følelse. En del av meg håper kanskje på jente, siden det ble gutt sist, men samtidig er det liksom "guttemamma" jeg kan være -og vi har jo så sykt mye guttetøy (jada, jenter kan jo gå med blått og ting med traktor på, de også)! Vi får ta den vi får, tenker jeg ;) Håper bare alt er bra med den lille larven som tærer sånn på mamma'n sin!

---------------------------------------------------------------

Her har mor slengt seg på sofaen og switcher mellom kanalene i håp om å finne noe halvveis anstendig å se på. Mannen er på jobbreise til i morgen, får sove på hotell, den sniken! Liten hadde bare sovet en kort lur i barnehagen i dag, så jeg har et ørlite håp om at han skal sove helt til ... tja, la oss si "lenger enn 5.30", og drømme om "helt til 7". Jeg jobber for tiden ikke på fredager, så vi har god tid på morgenen i morgen. Jeg tviler vel på at han vil utnytte muligheten, og frykter at jeg vil ha en indre trang til å skrape på døren til barnehagen allerede fra før de åpner 7.30. Sikter mot Årets Mønstermamma-prisen i år også, ja :engel:

Ellers er det lite nytt under solen. Jeg merker små bevegelser i magen hver dag nå, og det er ganske koselig. Blir litt mer virkelig av det. Jeg er så spent på hvem som er der inne! Og jeg er litt gryende bekymret for å få en lik start som sist, med mye styr. Eller, det var jo lite styr, sammenliknet med hva andre som får prematurbarn må gjennom, men nok styr allikevel. Jeg håper virkelig at vi får en litt roligere start denne gangen, samtidig som jeg ikke vet hva man gjør når man ikke tilbringer de første snaue to ukene på sykehuset etter å ha fått baby ... Har heldigvis en fantastisk jordmor som tar meg og mine bekymringer på alvor, så jeg får nok ristet av meg disse før termin 

Herlighet, jeg ser jo nesten aldri tv (mer Netflix og sånn). Når jeg ser nå hvor mye ræl som er på, skjønner jeg jo hvorfor ... Tror jeg skal skru av og heller se lutt Unge Lovende på nrk.no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...