Dere med barn på 14-16 år....

[AnonymBruker]

....hva gjør barna deres når de ikke er på skolen?

Har en datter på 15 (går i 10.). Jeg er i ferd med å bli bekymra/ fortvila. Hun går på skolen og rett hjem etter at skolen er ferdig. Hele uka!! Hjemme gjør hun lekser, og ser MYE på blogger og YouTube osv. Vanskelig å kontrollere bruken.

Hun trener ikke, er ikke med på noen fritidsaktiviteter. Ikke er hun sammen med venninner heller. Hun har venninner, men de er aldri sammen i uka. Ikke hver helg heller. Noen lørdager drar de på shopping.

Må bare spørre....er dette vanlig for dagens tenåringer?? Jeg er redd hun 'kaster' bort ungdomstida si... Vil selvsagt ikke at hun skal fly ute og reke rundt, men rart at disse ungdommene ikke samles eller noe.

Hun sier at hun har nok med lekser og er sliten. Jeg vet at hun ikke gjør så mye skolearbeid som hun påstår. Merker jo det på karakterene. Det går i 2,3 og noen 4'ere.

Hun sier hun skal begynne å trene, men det skjer ikke. Har spurt om vi skal ta en løpetur eller gåtur eller noe, men det vil hun ikke. Har lekser...

Hun er ikke overvektig eller noe, men jeg ser på kroppen hennes OG holdningen at hun burde styrket muskulaturen endel. Er nesten blitt litt lut i ryggen og 'slapp' i holdningen...

Har dere noen råd?

Anonymous poster hash: 6525a...b95

[AnonymBruker]

Min på 16 har startet på VGS. Hun er litt på samme måte. Veldig mye sliten når hun er hjemme fra skolen og er lite med venner fordi hun er sliten. Hun bruker mye tid foran skjerm og i skolearbeid til langt på kveld... I helgene drar vi henne gjerne med på ulike aktiviteter, slik at hun får noe annet å gjøre. Gjerne med minste på fem, hvor vi er ute og fisker, bytur, spiller spill og gå turer eller reiser bort.

Vet ikke om dette er normalt for en 16åring, men det er leit å se.

En begynner gjerne å tenke på egen ungdomstid, hvor mye en var med venner og alt en gjorde... Blir litt lei meg selv over å se hvor lite av dette hun gjør eller får gjort. Gjør så godt vi kan her i huset, men prioriteringen hennes er skole og slappe av :/ Hun er veldig flink på skolen, og har høye ambisjoner, men sosiallivet blir borte....

Anonymous poster hash: ccbd9...562

[AnonymBruker]

Har også en jente på 15 og der går ukedagene til skole, trening og lekselesing. Veldig sjelden ute med venner eller finner på andre ting. Hjemme sitter hun med mobilen eller leser lekser. Hun er en oppegående jente og har mange venner og bekjente. Klager ofte over at hun er sliten.

På skolen ligger snittet på rundt 5. Jeg har sagt til henne at man trenger ikke yte maksimalt på skolen hele tiden, det holder å yte "godt nok". Det er mer en bra nok å levere 80 %. Prøver å oppmuntre henne til å være ute med venner og innimellom gi litt blaffen i skolearbeid. Hun er i kategorien flink-jente og jeg prøver å gjøre henne bevisst på det, ikke så enkelt. Men jeg kjenner meg jo igjen i henne.

I helgene prøver vi å lokke med andre ting å finne på, men det meste utenom shopping er et slit å få henne med på.

Anonymous poster hash: e0a66...710

[AnonymBruker]

Er ikke dette ganske vanlig i den alderen da? De er nok endel dere ikke vet. Jeg hadde iallfall mange venner på nett i den alderen som jeg traff endel uten at de hjemme visste det.

Anonymous poster hash: 3ddc2...848

[AnonymBruker]

Tror dette er veldig vanlig, de lever i en tid hvor ungdom er "sosiale" gjennom sosiale medier og derfor tror ungdommen at de har et sosialt liv fra et gutte eller pikerom.

Jeg har en jente som nå er 17 og har vært i gjennom akkurat det samme som sikkert alle dere andre. Karakterene falt, gidder ikke avtale ting med venner, kommunikasjon foregikk gjennom data eller sms, chat eller sosiale medier på mobiltelefon, ingen trening eller bevegelse osv. Ingenting vi kunne si eller gjøre påvirket en annen oppførsel. For oss løste deg seg at hun fikk en deltidsjobb og på et punkt traff noen nye venner på første år på vgs. Nå har hun til og med fått kjæreste. Virker som om hun har kommet ut av en usosial "boble".

Hjemme hos oss har vi "åpent hus" for ungdommen. Her får de mat og prat og de trives veldig med det, noen ganger kommer de innom selv om jenten vår ikke er hjemme. På nyttårsaften hadde vi huset fullt av kjekke ungdommer til nyttårsmiddag og alkoholfri fest som var en stor sukseess. Vi prøver å tilrettelegge for at de skal være sosiale med hverandre.

Hva man kan gjøre i din situasjon ts ? Vanskelig å si, man må vel bare prøve å motivere, begrense skjermtid og være tydelig på at man ikke bare får lov til å sitte inne foran en skjerm eller mobil. Tror også at ikke alltid at de skal få lov til å sitte inne. Send dem ut dersom de ikke finner på noe av fri vilje.

Tror dette fenomenet med lat og usosial ungdom som du beskriver er veldig vanlig. Da trenger de voksne som tar styringen, ihvertfall litt.

Anonymous poster hash: 6248b...f1a

[AnonymBruker]

I den alderen hadde mine barn fritidsaktivitet(er) to dager i uken.

Den yngste jobbet også 2 ettermiddager i uken, mens den eldste hadde nok med skolen (store lærevansker, måtte jobbe mye med fagene for å oppnå de resultatene han ønsket).

Ingen av dem trente ut over fritidsaktivitetene, men de syklet og gikk i forbindelse med dem.

Vennesamvær etter skolen begrenset seg til helgene, de orket ikke mer enn dette.

Det du beskriver høres (dessverre) vanlig ut i mine ører.

Jeg synes det er trist at våre barn skal føle et så stort press at de føler seg utslitte allerede før de kommer ut i arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 88c45...51a

[skruf]

Tror det er veldig vanlig i en viss alder jeg.

Tenåringsjenta mi hadde også en sånn periode der hun var på skolen, kom hjem, gjorde lekser, satt på dataen. Hun kuttet også ut koret hun har vært med i lenge i den perioden der. Skolekarakterene holdt seg heldigvis der det vanligvis ligger i den perioden der, hun har alltid vært skolesterk.

Men, etter ca halve året på VGS1 så løsnet det. Hun kom inn i en flott venninnegjeng, tok opp igjen koret, ble mere sosial på ettermiddag/kveld/helg. Kjæreste fikk hun seg også.

Vi har "åpent" hus her, så venninnegjengen okkuperer ofte tvstua. Av og til så spanderer jeg pizza på lørdagskvelden, eller jeg baker noe til de.

Jeg tror det er ei brytningstid mange går igjennom i den alderen der.

[AnonymBruker]

Jeg er selv 17 og kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har nå flyttet ut hjemmefra og det er litt greiere å ha besøk og bare "henge" her, se litt på tv, gjøre lekser, skravle osv.. Men da jeg bodde hjemme og gikk i tiende klasse var jeg veldig sliten og mest av fokuset mitt var å gå på skolen og å gjøre det bra på det planet. Jeg var veldig sliten og det var mye "press" på skolen med eksamenssnakk fra lærere osv og mye forberedelser til VGS. Det er en slitsom tid og vil ikke si det er "unormalt", men jeg var litt smådeprimert på den tiden og var ikke særlig interessert i å være så sosial bortsett fra i helger osv. Vil ikke tro det hjelper å snakke med henne om det, jeg hadde iallefall blitt irritert hvis det innerst inne plaget meg, og mamma maste om det i tillegg. Men hvis det er mangel på energi som er problemet så kan det hjelpe mye å f.eks gå ett par turer i uka, kanskje med en venninne? Det gjorde jeg en del. Det er nok ganske normalt, så lenge det ikke eskalerer. I den alderen så blir det mer og mer festing og lignende og det er som regel på fest i helgene det sosiale skjer.

Anonymous poster hash: 3f7c5...591

[AnonymBruker]

Det er slik her også!

Det er nok helt, helt vanlig..

Anonymous poster hash: 89e06...38e

[Gjest Gjest]

Dagens ungdoms ungdomsopprør er å ikke ha noe ungdomsopprør.

[Ulrikke]

Kjenner det igjen her også fra stebarna....

Her har det ihvertfall snudd igjen i 17-18-årsalderen! 18-åringen er aldri hjemme lenger

[AndreasBR]

Jeg må spørre dere, siden jeg ikke forstår..

Når jeg var 15, kunne noen prøvd å kalle meg barn skulle man virkelig fått høre hvor landet lå hen.

Greit, jeg var ikke myndig (Voksen er noe helt annet), men ikke f*** om jeg var barn heller.

Hvorfor er det greit å kalle en tenåring for "et barn" ?

Jeg besvarte en annen tråd her isted, hvor det var spørsmål om hva man syntes om barn. Jeg tenkte med en gang at de spurte om under 11-12 år, men forstod etterhvert at noen også tenkte på barn som opp til 18.

Ja, klart at de er noens barn, men i mine øyne er de ikke "et barn", men "en tenåring" eventuelt ungdom.

Er det slik at mange foreldre ikke klarer/vil/takler/forstår at sønnen/datteren ikke lenger er 8 år?

[Kittykat]

Jeg vil si at dette er individuelt. Min 14-åring kommer hjem rett etter skolen hver dag og gjør lekser. Etter leksene sitter hun gjerne og surfer på nettet (facebook, youtube o.l.), spiller med venner, og er med venner. Hun har vært med på fritidsaktiviter, men ikke pr i dag. For noen er det helt normalt å sitte hjemme på rommet sitt etter skolen. Det er nok sikkert bare en fase. Jeg var også sånn når jeg var på den alderen.

[AnonymBruker]

Vær glad hun er på skolen. Det var ikke jeg i den alderen. Nå henger jeg etter. Jeg orker stort sett ikke mer enn det, og er veldig sliten i hverdager. I gjennomsnitt finner jeg på ting med andre ca 1 gang i måneden. Synes det er mye til å være meg. Kanskje det bedrer seg om et par år eller noe.

Så lenge hun trives med situasjonen og hun faktisk er på skolen er det ingen grunn til å prøve å handle raskt. Dette kan løsne seg senere (eller ikke), og ikke alle orker å finne på noe hver dag etter skolen uansett. Man er sosial i den mengden man er komfortabel med

Anonymous poster hash: 56864...482

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke bekymret meg så mye her.

I den alderen(start av vgs) var også jeg kjempelei av å delta på idretter med stort prestasjonspress og nærmest tvangspreg(gikk på svømming endel ganger i uka) - og fikk helt allergi mot alt som hette trening.

Istedetfor brukte jeg veldig mye tid på musikk, og var stort sett bare interessert i det de neste årene.

Nå var jeg veldig sosial, men uansett så synes jeg du skal respektere at hun føler seg sliten. Fysisk aktivitet kan hjelpe på det - så jeg ville tilbudt å betale for noe hun liker å gjøre alene(kanskje dere to kan gjøre noe sammen som ikke er jogging), passet på godt kosthold og ikke "tvunget" henne tidlig opp om morningen.

Selv gikk jeg ut av vgs med magekatarr som følge av stress(begynte også å engasjere meg i organisasjonsliv i tillegg til mye arbeid ifbm musikklinje), så enkelte overdriver faktisk ikke når de sier de er slitne og overarbeidede.

Anonymous poster hash: 07970...9f2

[AnonymBruker]

Hei alle sammen, og takk for svar. Dere har faktisk beroliget meg veldig👍

Jeg skal prøve å være litt mer tålmodig og tenke at det er jo faktisk positivt at hun er hjemme og ikke reker rundt i gatene

Hun er ei flott jente og det er veldig bra at hun satser på lekser og skole. Vi er faktisk veldig stolte av henne. Er bare så redd for at hun skal være ensom.

I kveld er hun sammen med venner

Hilsen ts

Anonymous poster hash: 6525a...b95