far til besvær

[alenemamma]

Hei jeg lurer litt på noen ting, og håper på svar. Jeg har en sønn på 3 1/2 år. Hans far har stort sett ikke brydd seg om ham eller har villet vite av ham. Tidligere har jeg forsøkt å oppnå kontakt mellom far og sønn uten å lyktes ( har vart i perioder på 1-2 mnd) . Men nå i sommer klarte barnefar å krangle til seg samvær med sin sønn, og jeg begynte å tro mer og mer at han mente alvor, tilslutt slapp jeg han til, og det første han da gjorde var å sitte seg ned på huk foran sin sønn og si "hei, jeg er pappaen din". Etter hvert gikk det bedre og bedre og de to fikk være mye sammen, min sønn var svært glad for å Endelig ha noen å si pappa til.. Jeg slappet etter hvert mer av, og lot dem få alene tid sammen uten meg til stede, min sønn ble veldig i faren sin og knyttet seg sterkt til ham. Men nå hører vi ikkje mer! Far e ikke lenger intr. I å være pappa.. Så det jeg lurer på : hvordan e rettighetene hans ovenfor sin sønn?, kan jeg gjøre noe for å forhindre at dette skjer igjen? Kan jeg saksøke han på noe vis? Og kan han virkelig bare slippe unna uten konsekvenser etter en slik handling? Min sønn spør hver dag etter pappaen sin og jeg vet ikke hva jeg kan svare....

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med advokat som kan forme et brev som gir deg 100% foreldreansvar. Når han har skrevet under på dette, vil det være "umulig" for han å få kontakt med barnet igjen uten at du samtykker.

Anonymous poster hash: df58b...f5e

[AnonymBruker]

Dessverre er det ingenting å gjøre. Du kan verken tvinge ham til samvær eller saksøke ham.

Anonymous poster hash: 93cf7...1da

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med advokat som kan forme et brev som gir deg 100% foreldreansvar. Når han har skrevet under på dette, vil det være "umulig" for han å få kontakt med barnet igjen uten at du samtykker. Anonymous poster hash: df58b...f5e

Det er helt feil. Fedre og mødre uten foreldreansvar har fortsatt samværsrett så lenge de står oppført som far / mor til barnet og ikke er fradømt omsorgen / samværsretten.

Anonymous poster hash: 93cf7...1da

[alenemamma]

Han har verken foreldreansvar eller noe samvær, det har han aldri hatt, men jeg vet han har sine rettigheter, og det kan jo føre til at han kan komme og gå som han vil?? Det kan ikke være sån. Det er urettferdig!

[AnonymBruker]

Han har verken foreldreansvar eller noe samvær, det har han aldri hatt, men jeg vet han har sine rettigheter, og det kan jo føre til at han kan komme og gå som han vil?? Det kan ikke være sån. Det er urettferdig!

Da kan du egentlig si nei om han skulle ta kontakt. Dersom han skulle ønske samvær, får han gå rettens vei, hvor han vil tape med tanke på hvordan han har vært.

Anonymous poster hash: df58b...f5e

[AnonymBruker]

Det er urettferdig, men lite du kan gjøre. Dessverre.

Anonymous poster hash: 93cf7...1da

[AnonymBruker]

Da kan du egentlig si nei om han skulle ta kontakt. Dersom han skulle ønske samvær, får han gå rettens vei, hvor han vil tape med tanke på hvordan han har vært. Anonymous poster hash: df58b...f5e

Hvorfor svarer du når du egentlig ikke vet?

Saken er at det skal MYE til for at far eller en mor som ikke har foreldreansvar blir nektet det i retten. Går far til retten vil han mest sannynlig få både foreldreansvar og samværsrett.

Anonymous poster hash: 93cf7...1da

[AnonymBruker]

Du kan ikke tvinge en far til å være en ansvarlig far som stiller opp for barn. Like greit at du innser det først som sist.

Jeg gjorde ikke det og utsatte unger for opplevelser de skulle ha vært foruten.

Skap ditt eget liv, vit at du har det fulle ansvaret og la far seile sin egen sjø.

Anonymous poster hash: 058e2...bbe

[AnonymBruker]

Hvorfor svarer du når du egentlig ikke vet?

Saken er at det skal MYE til for at far eller en mor som ikke har foreldreansvar blir nektet det i retten. Går far til retten vil han mest sannynlig få både foreldreansvar og samværsrett.

Av erfaring. Si det til barnet i denne situasjonen. Det var ingen problem for mor å få 100% ansvar for barnet. Men som far...? Far taper alltid.

Anonymous poster hash: df58b...f5e

[AnonymBruker]

Av erfaring. Si det til barnet i denne situasjonen. Det var ingen problem for mor å få 100% ansvar for barnet. Men som far...? Far taper alltid. Anonymous poster hash: df58b...f5e

Nå er det vel barna som taper, men om du ser på statistikkene så er det å få delt foreldreansvar nesten bare en formalitet.

Snakker du om omsorg så er det en annen sak, men samværsrett vil man få så lenge man er skikket som mor / far. Det skal mye til for å bli regnet som uskikket.

Anonymous poster hash: 93cf7...1da

[AnonymBruker]

Nå er det vel barna som taper, men om du ser på statistikkene så er det å få delt foreldreansvar nesten bare en formalitet.

Snakker du om omsorg så er det en annen sak, men samværsrett vil man få så lenge man er skikket som mor / far. Det skal mye til for å bli regnet som uskikket.

Klart det er barna som taper, men hvem kjemper for barnets beste? Ikke alle mødre, ikke meklingskontoret, ingen andre enn far som ser barnet som gråter fordi det vil ha samvær med (skikket) far. Ifølge Norges samfunn har ikke en far noen rett på noe. Skal en ha barn med noen, pass på at dette er noen du virkelig kan skape en fremtid med, for barnets skyld! Ikke en "drittsekk" som kvinner kan klage over og skape stigmatisering av alle fedre. Det er en grunn til at en far ikke har noe de skulle ha sagt.

Beklager sinne...

I denne sammenhengen mener jeg hun burde leve livet sitt med barnet, håpe på at han holder seg unna. Og at den neste hun eventuelt skulle få barn med er en mann.

Anonymous poster hash: df58b...f5e

[AnonymBruker]

Du kan ikke tvinge en far til å være en ansvarlig far som stiller opp for barn. Like greit at du innser det først som sist.

Jeg gjorde ikke det og utsatte unger for opplevelser de skulle ha vært foruten.

Skap ditt eget liv, vit at du har det fulle ansvaret og la far seile sin egen sjø.

Anonymous poster hash: 058e2...bbe

Jeg er faktisk helt enig i denne. Det at du hele tiden forsøker og tidvis klarer å få til samvær som varer i korte perioder til far plutselig forsvinner igjen vil gjøre barnet bare mer vondt enn godt. Da er det mye bedre at du skaper et liv for deg og din sønn uten fars tilstedeværelse. Jeg er selv et slik barn og hadde det mye bedre med enn helt fraværende far enn en som tidvis hadde droppet innom fordi han følte for det sånn dann og vann. Moren min fant en ny mann som har vært min far i over 30 år nå og jeg har hatt en mye bedre oppvekst enn det min biologiske far noen gang kunne gitt meg. Jeg skjønner at det er vondt både for deg og sønnen din, men de sårene han skaper med en tidvis tilstedeværelse vil være mye større enn et fullstendig fravær som etter hvert blir normen for sønnen din.

Anonymous poster hash: 4ea18...1d1

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med advokat som kan forme et brev som gir deg 100% foreldreansvar. Når han har skrevet under på dette, vil det være "umulig" for han å få kontakt med barnet igjen uten at du samtykker.

Anonymous poster hash: df58b...f5e

samværsrett vil en registrert far alltid ha (med mindre retten har fradømt han besøksrett) uansett om mor har fulle foreldreansvar

Anonymous poster hash: 84a2d...98b

[AnonymBruker]

Da kan du egentlig si nei om han skulle ta kontakt. Dersom han skulle ønske samvær, får han gå rettens vei, hvor han vil tape med tanke på hvordan han har vært.

Anonymous poster hash: df58b...f5e

dette er også feil. han vil ikke tape retten til samvær pga han har vært en drittsekk. men hadde vært fint om det var så enkelt ja:) en far kan holde på sånn i mange år han og fortsatt ha rett på samvær, eller i mitt tilfelle. far er narkoman og voldelig men har fortsatt rett på samvær! jeg har fått ordnet at noen er der og passer på og retten var enig. men faren har besøksrett/samværsrett nesten til en hver pris. fordi barnet har rett på å kjenne begge forelder. og tydeligvis går det ikke utover barnets beste å ha en drittsekk til far som alltid vil skuffe det ifølge retten her til lands yey

Anonymous poster hash: 84a2d...98b

[AnonymBruker]

Klart det er barna som taper, men hvem kjemper for barnets beste? Ikke alle mødre, ikke meklingskontoret, ingen andre enn far som ser barnet som gråter fordi det vil ha samvær med (skikket) far. Ifølge Norges samfunn har ikke en far noen rett på noe. Skal en ha barn med noen, pass på at dette er noen du virkelig kan skape en fremtid med, for barnets skyld! Ikke en "drittsekk" som kvinner kan klage over og skape stigmatisering av alle fedre. Det er en grunn til at en far ikke har noe de skulle ha sagt.

Beklager sinne...

I denne sammenhengen mener jeg hun burde leve livet sitt med barnet, håpe på at han holder seg unna. Og at den neste hun eventuelt skulle få barn med er en mann.

Anonymous poster hash: df58b...f5e

vær så snill gode gud spar meg for dette gnålet !! hvis du går inn og leser nyere statistikker så ER DET IKKE EN ENORM forskjell på mor og far ift omsorgsfordelingsaker lenger . så fedre som faktisk er uskikket burde slutte å klage over sånt, det er en grunn til at de ikke får omsorgen! jeg vet selv om flere fedre som har vunnet slike saker og har lest om enda flere. dessuten har jeg en advokat som jobber mest med omsorgsfordelingsaker og hun sier det samme som nyere statistikk forøvrig viser. er ikke noe papparasisme lenge ffs . ja noen mødre er hurper , samme med fedre. derfor har vi familievernkontoret og retten. er så lei av at systemet skal få skylda for at folk ikke er oppegående nok. sorry, sinne andre veien

Anonymous poster hash: 84a2d...98b

[AnonymBruker]

vær så snill gode gud spar meg for dette gnålet !! hvis du går inn og leser nyere statistikker så ER DET IKKE EN ENORM forskjell på mor og far ift omsorgsfordelingsaker lenger . så fedre som faktisk er uskikket burde slutte å klage over sånt, det er en grunn til at de ikke får omsorgen! jeg vet selv om flere fedre som har vunnet slike saker og har lest om enda flere. dessuten har jeg en advokat som jobber mest med omsorgsfordelingsaker og hun sier det samme som nyere statistikk forøvrig viser. er ikke noe papparasisme lenge ffs . ja noen mødre er hurper , samme med fedre. derfor har vi familievernkontoret og retten. er så lei av at systemet skal få skylda for at folk ikke er oppegående nok. sorry, sinne andre veien

Anonymous poster hash: 84a2d...98b

Vel, den ene mekleren mistet jobben, og hvorfor? Inhabil og kjøpt og betalt av mors foreldre... Ulike forståelseshorisonter, kanskje jeg bare har vært j**** uheldig da...

Anonymous poster hash: df58b...f5e

[AnonymBruker]

Vel, den ene mekleren mistet jobben, og hvorfor? Inhabil og kjøpt og betalt av mors foreldre... Ulike forståelseshorisonter, kanskje jeg bare har vært j**** uheldig da...

Anonymous poster hash: df58b...f5e

Tror du dermed at alle meklere er korrupte?

Jeg opplevde en mekler som syntes synd på far som fikk så lite samvær. Hørte på gnålet til mekler gjennom tre timer. Stakkars far som ikke fikk sett barna sine mer, stakkars far som savnet barna, stakkars far som måtte leie leilighet etter bruddet, stakkars far som [sett inn hva som helst]. Helt til siste time hørte jeg dette!

Men at jeg satt der og sa flere ganger at barna ønsket å se far mer, at de ønsket han deltok på hverdagsaktiviteter, i skolesammenheng, mm - det ble ikke hørt av mekler. Ikke før far nektet å skrive under på samværsavtale mekler kom med som förslag, for han fikk for mye (!!!) samvær. Han måtte jo ha ferie for seg selv, jobbet jo tross alt så kunne ikke gjøre noe i hverdagen, høst- og vinterferie var ikke hans problem, overnatting mer enn 4 netter i måneden var aaaaaltfor mye og det kunne han ikke godta. Han hadde jo ikke råd til noenting, måtte leie leilighet og ha gammel bil. Ikke betalte (betaler) han bidrag, for han valgte å jobbe minst mulig.

Og hva med oss da, jeg og barna? Jo vi bodde i leid leilighet med ett soverom som barna delte, en gutt og jente i skolealder. Noe annet hadde jeg ikke råd til. Jeg jobbet 100 % og mer til, samt studerte ved siden av. Alle kostnader rundt barna var det jeg som tok meg av. Fikk en ekstra barnetrygd, alt annet tjente jeg litt for mye til å motta. Bil kunne jeg bare drømme om. Økonomi og tid til ferie alene? Ha ha ha!!

Midt i dette flyttet far 2 timer vekk fra barnas (og eget hjemsted) kun fordi. Mye høyere ledighet i nye kommunen enn i hovedstadsområdet. Og siden far slapp bidrag, så endte det med at jeg måtte betale alle reisekostnader også. Han ville i tillegg at jeg skulle levere og hente, jeg som var uten bil og jobbet døgnet rundt for å få økonomien til å gå rundt. Som knapt hadde to minutter alene utenom de få timene de var hos sin far annenhver helg.

Var jeg som måtte trøste barn knuste barnehjerter når far nok en gang ikke dukket opp på en forestilling, fotballkamp eller skoleavslutning. Jeg som fikk all aggresjonen fra barna som savnet far.

Hva sa mekler da? Jo, stakkars far!

Takke meg til for en ensidig mekler. Men jeg går da ikke rundt å tror at alle er like idiotiske av den grunn!

Nå høster forsåvidt både far og jeg av det vi sådde den gang for få år siden. Jeg og ungene bor i egen eid og gjeldsfri leilighet og har nettopp kjøpt ny bil kontant. Vi reiser og koser oss sammen.

Far sitter fortsatt i den samme kjellerleiligheten, fått ett barn til han knapt ser og synes fortsatt synd på seg selv. Jobber like lite og betaler heller ikke bidrag. Og eneste grunnen til at tenåringene gidder å besøke ham er for å treffe sin lillesøster. Snart er det slutt også, i følge dem selv. Jeg oppmuntrer til samvær så lenge som mulig, men kan ikke tvinge så store barn.

Sorry TS for langt innlegg utenfor det du spør om, men måtte bare.

For din egen del bør du slutte å løpe etter far. La ham ta initiativ til samvær og krev da at det skal ligge en skikkelig avtale i bunn. La barnet slippe å bli skuffet gang på gang.

Anonymous poster hash: db096...773