Gå til innhold

Unger og fremmede hunder


The Kitten

Anbefalte innlegg

@la Flaca

Man lærer jo barn å passe på bilene, f.eks. barn bør også vite hvordan å oppføre seg med hunder og sånn..

Joda, ideelt sett. Men samtidig blir hund og hundehold mye mer spesielt sammenliknet med andre farer barna møter. Alle vet hva en bil er og hvilken skade den kan gjøre. Men folk som ikke har erfaring med hund kan egentlig ikke holdes ansvarlig for å lære barna sine om hunder og deres begrensninger. Jeg har alt for mange kjente som har null peil på hund til at jeg har tillit til at folk generelt bryr seg om hundevett.

Så selv om man kan bli oppgitt over folks uvitenhet mener jeg det uansett er vi som anskaffer oss hund som har 100% ansvar for at omgivelsene fungerer rundt den. Sånn er det bare.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har en rottweiler tispe. Å opplever at voksne kommer bort å begynner å klappe henne på hodet?! Bare smiler og klapper. Det er egentlig min samboers hund, så jeg vet liksom ikke helt hvordan hun kommer til å reagere, det er fra person til person. Ser bare at hun blir irritert å jeg tar henne unna. Rekker som regel ikke å reagere engang før de klapper henne. Å jeg blir usikker å det gjør jo ikke saken bedre det. For noen dager siden var jeg å gikk tur. Å da kom det ei trimmer dame med en løs hund. Å bikkja hennes kom rett bort til min hund, flaksen rundt henne. Før eieren hennes kom. Hun bare lo. Jeg holdt på å klikke. Iom at na jævla gjelder hunden var løs. Det går så bra shø sa hun dama å jogget forbi meg. Jeg sa til henne at det var båndtvang meeeeen det brydde hun seg fint lite om. Jeg er ikke glad i å møte løse hunder slik, så jeg ble rimelig irritert. Litt off topic ;)

Hun hadde rett, det er ikke båndtvang nå. Den opphørte 20. august.

Men selvsagt lar man ikke hunden gå bort til hunder i bånd.

Anonymous poster hash: 759ce...5c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Er det noe jeg er lei av som mor, så er det alle de voksne som tar på babyen min uten å spørre. Særlig liker de å ta borti hendene. Uten tanke på alle bakteriene ungen dermed stikker rett inn i munnen etterpå.

Å få barn -- det er måten vi bringer menneskeslekten videre på. Å holde seg med hunder som husdyr er i høyeste grad et kulturelt betinget prosjekt. Husk det.Anonymous poster hash: e754e...884

Egentlig er det for mange mennesker i verden. Husk det.

Anonymous poster hash: 759ce...5c3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe jeg har lært sønnene mine fra tidlig alder, så er det det at man løper ikke bort til et dyr. De kan bli redde, og bite/klore i forsvar. Er det en (ikke sovende) katt det gjelder, så har de lov til å gå forsiktig bort (da har katten all mulighet til å gå bort fra situasjonen). Når det gjelder hunder så må eieren gi sitt samtykke.

Alle har rett på en viss respekt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hva de tenker med igrunn!

Lar aldri toåringen her klappe fremmede hunder, kun hundene til folk vi kjenner-og da under veiledning/oppsyn nettop fordi unger kan bli barduse.

Jeg gjør også dette med katter. Forteller henne hvor katten liker å bli klappet og hvor den ikke liker-og at man alltid må møte katten sakte/forsiktig og helst vente til den oppsøker deg. Og toåringen har skjønt det og er alltid avventende ifht dyr og om dyret ønsker kontakt.

Anonymous poster hash: 69b03...032

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver med aktiv opplæring av mine barn: Vi SPØR om å få hilse på hunder. Og da først og fremst hunder vi "kjenner", eller hunder som tydelig viser interesse for å hilse. Andre hunder, som ignorerer oss, blir behørig ignorert tilbake.

Mulig vi burde gjøre ting annerledes, men vi synes det er litt viktig at barna får hilse på dyr om mulig, siden det bidrar til å lære dem å behandle dyr pent. 3-åringen min har for eksempel lært at man klapper hunder forsiktig på hodet, eller klør dem bak ørene.

Ingen av mine barn har noensinne løpt mot hunder med hoi og skrik, heldigvis. Så noe riktig har jeg da gjort i oppdragelsen av mine småtroll. =)

TS: Leit at du og spesielt hunden hadde den opplevelsen. Men heldigvis tror jeg ikke foreldre flest nå til dags er så ille når det gjelder hunder, og å spørre om avkommet kan få hilse på.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Veldig obs på dette selv. Jeg ser på ungene hva de har lært om hunder fra foreldre. Bor i et hundeområde, for å si det sånn.

Svært få unger har lært at de ikke går bort til fremmede hunder og klapper de på hodet.

Jeg har hatt unger inne på eiendommen, hvor hunden står i bånd. Det er inngjerdet, og unger har ikke lært at man går ikke inn på annenmannseiendom.

Hadde det i dette tilfellet skjedd at hunden beit fra seg inne på eiendommen, så hva tror du foreldre hadde gjort?



Anonymous poster hash: de01f...460
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om barn kommer hoiende i full fart til min nervøse hundefrøken så hoier jeg bare tilbake og sier høyt "Nei. Gå bort fra hunden."

Jeg har fått noen mugne kommentarer fra diverse foreldre men da ber jeg de bare å passe sine egne saker å kontrollere ungen sin. Kan ikke bry meg mindre om hva de tenker om meg. For meg er velværet til min hund viktigst og jeg levner ikke en tanke til de uoppdragne ungene som potensielt blir lei seg av meg. Er jeg heldig tenker de seg kanskje om to ganger før de løper rett mot en fremmed hund igjen.



Anonymous poster hash: 8c7b7...ac6
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt enig med øvrigheta om at foreldre må lære barn om hunder.

De er et viktig, lite kapittel i oppdragelsen.

Når det er sagt, så reagerer man ofte spontant, og mange foreldre bjeffer litt selv av frykt . Spontane reaksjoner er ofte litt uheldig.

Vi kan spandere på oss å løfte litt på taket når vi vet at det skyldes frykt og uvitenhet, håper jeg :)

Hilsen hundeeier og mamma.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passer alltid ekstra på når det er hunder i nærheten av 2-åringen min. Jeg var ganske redd for hunder som liten og ønsker ikke at sønnen min skal arve redselen. Dersom vi ser en hund,så ser jeg an eieren samtidig som jeg holder meg i nærheten av sønnen min. Dersom hundeeieren virker positiv,spør jeg om vi får lov å klappe. Det er foreldrenes ansvar å lære barna sine respekt for dyr.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en tankevekkende opplevelse for mange år siden mellom hund og barn. Hadde en snill kjempe gående i huset. Han var rolig og kunne vært håndtert av nær sagt alle, likevel var jeg alltid klar over at jeg hadde et stort rovdyr i hus.

Når vi gikk turer i nabolaget kom det ofte barn og spurte om å få klappe han. Jeg så ann reaksjonen til hunden, og når han sto fredelig og ventet på kos så sa jeg ja. Det var aldri noe problem, og jeg så aldri tegn til aggresiv adferd fra han.

Så kom det en dag når stuedøra gikk opp og der sto det en guttunge fra nabolaget (som bare tok seg friheten til å spasere rett inn). Hunden lå ved bena mine. Brått spratt han opp, knurrende og med stående nakkehår. Han var på vei mot guttungen. Jeg kastet meg over hunden og holdt han fast mens jeg ba gutten komme seg ut. Så fort døren slo igjen var hunden rolig.

Jeg var sjokkert og snakket med mamma om det, han brukte jo aldri å være aggresiv om noen kom inn ubedt, og aldri på barn! Og der kom historien frem: Akkurat denne guttungen hadde stått på andre siden av et gjerde og stukket hunden vår med pinner! Hunden aksepterte alle mennesker han møtte, men denne gutten hatet han inderlig. Hadde jeg ikke reagert så fort den dagen vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Så der hadde jeg den mest tolmodige hunden jeg noensinne har hatt, men han hadde en frykt og et raseri i seg knyttet mot et menneske, som jeg aldri kunne ha forutsett. Og hvordan (hvorfor...) skulle jeg ha trent han til å like og akseptere denne ungen? Han likte andre barn like godt i ettertid.

Hadde gutten blitt bitt den dagen, så skulle jammen ikke all skylden ha gått til hunden. Noen som hadde behandlet han stygt kom vandrene inn i hjemmet hans.

Prøv å forstå at det ikke er "bare" å trene en hund til å akseptere noe den er redd for. Og de kan ikke holdes inne 24/7 heller.

Tenk på deg selv: Har du en fobi? Er du redd edderkopper kanskje? Å, det er bare å trene seg over frykten. Pytt pytt.



Anonymous poster hash: 4046e...592
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten visste alle at vi måtte spørre pent om vi kunne klappe hunden før vi faktisk nærmet oss dyret. Trodde det var normalt å lære barn dette tidlig for å unngå uhell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...