Mest mulig avlasting med babyen...

[LindaM]

Du vet at våkenetter ikke nødvendigvis forsvinner etter permisjonstiden? Hvis dere må ha avlastning på natten pga det, bør dere være forberedt på at det blir et langvarig behov.

Mange barn er urolige på natten, og trenger omsorg på den tiden av døgnet langt opp i 2-3 års alder. Kanskje til og med lenger. Selvfølgelig blir det slutt på amming osv, men behovene forandrer seg, og man aner ikke hva slags personlighet barnet får. Noen sover godt fra dag 1, andre sover ikke en eneste natt før etter flere år!

[AnonymBruker]

Hvis det blir mange våkenetter ( noe vi tegner med) trenger vi avlasting om natten. Vi kan ikke fungere i jobbene våre og som foreldre i måned etter måned uten søvn. Da trenger vi en som kan ta over og bysse, trøste, mate, skifte etc... Tenkte på en slik hvilende nattevakt stilling, en som kan trå til hvis det trengs... Det er jo nettopp det at jeg skal bli helt utslitt og nedkjørt vi vil unngå med denne løsningen, skal jeg gjøre alt selv ( 100% i jobben og 100% mamma) skal jeg love deg jeg blir utslitt.

TS

Anonymous poster hash: c6a90...098

Regner dere med å ha en slik stilling i 2-3 år da?

Anonymous poster hash: f0881...8e5

[AnonymBruker]

http://www.onskebarn.no/adopsjon/

Her kan du lese om hvordan du går frem for å finne noen som har tid og lyst til å ta seg av både våkenetter, byssing, mating, bleieskift, sykdom som følger med barn, barn i trassalder osv :-)

Anonymous poster hash: cb48c...0c2

[Lou Salome]

Bare en kommentar til alle som sier dere må ha en fornuftig innstilling til slitenhet og søvnmangel, kolikkbarn og våkenetter i spedn\barnsperioden. Jeg har to barn, og kan telle antall våkenetter på en hånd. De sov begge om natten som babyer, og i den grad jeg måtte amme eller skifte på dem om natten, gikk det ikke ut over min søvnkvalitet i noen særlig grad, det var å plukke opp i sengen, amme liggende og putte ned igjen, om morgenen husket jeg det ofte ikke, og jeg kunne fint gått på jobb mht søvn. Dere behøver ikke planlegge mer konkret (ansette nattevakt) før behovet er der, det er ikke sikkert nettene blir ille, det er ikke sikkert formen din blir dårlig.

Det er mye annet med barn, og det som har gått mest ut over jobbene våre er sykdom hos barna som har kommet etter to-tre års-alder, pluss at det blir liten tid til noe ekstra generelt, kveldene går med til mat, aktiviteter, lekser, lek, kos, masse styr med legging, stell osv, det er en logistisk utfordring/evig facilitering der det er lite rom (bokstavelig talt) eller tid for hjemmekontorjobbing på ettermiddag/kveld, men det har dere jo allverdens tid til å tilpasse dere/finne løsninger som passer for dere.

[AnonymBruker]

Hvorfor ta sorgene på forskudd? For noen år siden, da jeg hadde fødselspermisjon med fjerdemann studerte jeg nettbasert 100% uten ekstra hjelp. Det var et it-studie med mange obligatoriske innleveringer og gruppearbeider som krevde møtevirksomhet online, så jeg ville ikke hatt noen som helst problemer med å jobbe fulltid hjemmefra i stedet.

Du vet jo ikke på forhånd om du vil trenge mye avlastning.

Anonymous poster hash: 43d7d...1b7

[Gjest O.G.]

Fordi vi ønsker oss barn selvsagt. Et ønske om barn ligger vel bak de fleste planlagte graviditeter tenker jeg?

TS

Anonymous poster hash: c6a90...098

Hvorfor planlegge graviditet når du skal jobbe så mye?

[Arianna]

Jeg blir faktisk litt trist av å lese dette, og håper inderlig at dette bare er trolling. Jeg har selv vokst opp på den måten barnet ditt vil, og helt ærlig? Det var helt jævlig. Verken mamma eller pappa hadde tid til oss, og vi har i alle år følt at jobben kom før oss. Det er en vond følelse. Vi hadde aldri foreldre å snakke med om det skulle være noe, vi hadde en russer, en polakk, ei fra Bulgaria. Og da hadde vi au pair som hadde maks grense på arbeidstid i tillegg. Seks ulike damer hadde vi boende hos oss, fra jeg var fem år gammel til jeg var 12. Joda, vi har fått et par ekstra storesøstre som vi er blitt veldig glad i, men familien, den ble ødelagt.

Det å føle seg mindre viktig enn en jobb, det er vondt for et barn. Og jeg ber så inderlig at dere tenker dere godt om her. Er jobben så innmari viktig at dere ikke kan trøste barnet når det er redd på nattetid, for eksempel?

Jeg har aldri kunne betrodd meg til hverken mamma eller pappa. Ikke før nå, og nå er jeg voksen. Så fra en som har vært der barnet ditt kommer til å være; tenk deg GODT om.

[Ciara]

Hvis ts ser ungen sin tre timer om dagen er det like mye som dere som har dem i barnehage.

Anonymous poster hash: b7798...f00

Det er veldig stor forskjell på barns behov som nyfødte og deres behov ett år senere. Jeg synes det er underlig at du ikke forstår det, og regner med at du ikke har opplevd å ha en nyfødt selv.

[Gjest Solstråla88]

Jeg blir faktisk litt trist av å lese dette, og håper inderlig at dette bare er trolling. Jeg har selv vokst opp på den måten barnet ditt vil, og helt ærlig? Det var helt jævlig. Verken mamma eller pappa hadde tid til oss, og vi har i alle år følt at jobben kom før oss. Det er en vond følelse. Vi hadde aldri foreldre å snakke med om det skulle være noe, vi hadde en russer, en polakk, ei fra Bulgaria. Og da hadde vi au pair som hadde maks grense på arbeidstid i tillegg. Seks ulike damer hadde vi boende hos oss, fra jeg var fem år gammel til jeg var 12. Joda, vi har fått et par ekstra storesøstre som vi er blitt veldig glad i, men familien, den ble ødelagt.

Det å føle seg mindre viktig enn en jobb, det er vondt for et barn. Og jeg ber så inderlig at dere tenker dere godt om her. Er jobben så innmari viktig at dere ikke kan trøste barnet når det er redd på nattetid, for eksempel?

Jeg har aldri kunne betrodd meg til hverken mamma eller pappa. Ikke før nå, og nå er jeg voksen. Så fra en som har vært der barnet ditt kommer til å være; tenk deg GODT om.

Dette! Synes du skal tenke deg veldig godt om, for barnets skyld, og deres forhold i senere alder.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på en baby og et større barn. Det første året er viktigst for å skape en trygg tilknytning.

Anonymous poster hash: d607b...cbb

Signerer denne litt!

Jeg ser ikke noe galt i at dere skaffer dere avlastning. Og om denne avlastningen går til å lage middag, husarbeid, handle, ect, så ser jeg ikke noe galt i det.

Det er heller ikke noe galt i at vedkommende tar baby innimellom. Men jeg tror ikke jeg ville ha anbefalt at "eksterne" personer tar seg alt for mye av babyen når den er spedbarn. Det er veldig, veldig viktig at babyen har sine foreldre første leveåret, slik at babyen får knyttet god kontakt med disse. Den jobben som gjøres første år, vil baby få igjen for resten av livet.

Så, ja, dere kan skaffe avlastning, men prøv å begrense det så mye dere klarer:-) Det er mitt råd.

Anonymous poster hash: 7bac9...406

[AnonymBruker]

Bare en kommentar til alle som sier dere må ha en fornuftig innstilling til slitenhet og søvnmangel, kolikkbarn og våkenetter i spedn\barnsperioden. Jeg har to barn, og kan telle antall våkenetter på en hånd. De sov begge om natten som babyer, og i den grad jeg måtte amme eller skifte på dem om natten, gikk det ikke ut over min søvnkvalitet i noen særlig grad, det var å plukke opp i sengen, amme liggende og putte ned igjen, om morgenen husket jeg det ofte ikke, og jeg kunne fint gått på jobb mht søvn. Dere behøver ikke planlegge mer konkret (ansette nattevakt) før behovet er der, det er ikke sikkert nettene blir ille, det er ikke sikkert formen din blir dårlig.

Det er mye annet med barn, og det som har gått mest ut over jobbene våre er sykdom hos barna som har kommet etter to-tre års-alder, pluss at det blir liten tid til noe ekstra generelt, kveldene går med til mat, aktiviteter, lekser, lek, kos, masse styr med legging, stell osv, det er en logistisk utfordring/evig facilitering der det er lite rom (bokstavelig talt) eller tid for hjemmekontorjobbing på ettermiddag/kveld, men det har dere jo allverdens tid til å tilpasse dere/finne løsninger som passer for dere.

Signerer denne!

Vår baby har sovet om natten fra dag 1!! Han har kun våknet om natten når han skulle ha mat. Ellers aldri noe skriking eller behov for byssing, trøsting, ect. Drømmebaby:-)

Anonymous poster hash: 7bac9...406

[Gjest AryaKillie]

Burde du ikke få denne bedriften til å gå godt og komme igang FØR du får barn? Dette var da en merkelig holdning å gå inn i foreldreskap med.

[AnonymBruker]

Noe av det sykeste jeg har lest her inne. Omsorgssvikt, rett og slett.

Anonymous poster hash: f40e0...158

[got2go]

Noe av det sykeste jeg har lest her inne. Omsorgssvikt, rett og slett.

Anonymous poster hash: f40e0...158

Nåja. Så ille er det ikke. Mange som gjør som ts.

[_Malene]

Selvfølgelig kan vi få hjelp om natten også, man får det man betaler for. Vi har ikke tenkt å utnytte slektninger nei, da får man gjøre det skikkelig og heller ansette og betale noen for det. Vi kan selvsagt ikke ha samme person som jobber dag og natt, hvis det var det du mente?

TS

Anonymous poster hash: c6a90...098

Hvor mange forskjellige mennesker skal den lille babyen måtte forholde seg til? Har du tenkt på konsekvensene ift tilknytning? Ville lest meg opp på temaet hvis jeg var deg..

Og hvis du skal amme, hva skal natthjelpen bidra med egentlig?