Føler meg lite verdt

[bølla]

Kjære trådstarter,

Jeg skjønner hvor du kommer fra, tror alle føler litt innimellom at andre har så mye mer. Selv er jeg 42 og har etter skilsmisse måttet starte pånytt. Er ikke hus på 400 kvadrat, med siste nytt overalt her. Vinduer skulle sikkert vært bytta snart og parketten har sett bedre dager. Men jeg eier et hus. Og syns selv jeg har det koselig og fint. Jeg har gjort det aller beste med de midlene jeg har. Og jeg eeeeelsker interiør og oppussingsprogram. Men jeg finner min stil oppi alt det dyre og siste mote. Liker jeg den lysestaken på Nille eller Europris så kjøper jeg den. Billig er akkurat like greit. Tror da ikke lyset brenner noe lysere eller nbedre i en lysestake til 4 ganger prisen. Har også blitt en kløpper til å lakke potter, lysestaker og annet. Ser jo kjøpenytt ut. Vi må se på gjenbruk som noe posetivt. Og du som jeg ønsker meg en ny bil....det hadde vært gøy det. Men den gamle Toyotaen får da meg fra A til B. Jeg får da også til en ferie med mine jenter hvert år. Riktignok ikke cruise til 70000,- som mange av mine venner tar. Men en ferietur får jeg alltid til. Må bare planlegge. Så det jeg gjør og jeg anbefaler deg å gjøre når de mørke tankene kommer. Tenk på alt du har, ikke alt du ikke har:) Vi klarer oss. Det finnes mer enn nok av de som såvidt kommer seg gjennom hverdagen av en eller annen grunn. De får kanskje aldri mulightene å eie verken bil eller hus. Iallefall så faller jeg mer til ro når jeg klarer å vinkle tankene over på det. Så trådstarter, vær stolt av hjemmet ditt og sett pris på det du har.

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for fint svar, Bølla, og gode råd :-)

Skal ta de med meg hvis de "mørke" tankene kommer snikende tilbake :-)

Anonymous poster hash: 67e96...ef6

[AnonymBruker]

Ok, hvordan skal jeg starte...

Jeg har ett hus. Har hatt det i ca. 6 år. Vi har pusset opp mye og er fornøyd med det....

MEN... Når jeg ser andre på min alder, blogger og/eller folk jeg kjenner.. Så har de det så perfekt..

ALT er ny oppussa og bare 100% perfekt gjort. Jeg har det ikke sånn. Det er fint her og koslig men det er ett gammelt hus så ting er skeivt og det må til med noen "fikse" løsninger av og til.

Det er nok bare meg som legger merke til dette. Men det som er trist er at jeg ikke er stolt over huset mitt og jeg skjemmes lissom på en måte. Noe som er latterlig....

Men jeg kan ikke unngå å føle sånn..

Jeg ser åssen hun i Villa Paprika har det. Jeg kommer da aldri til å få råd eller ha tid til å ha det sånn.

Mennesker jeg kjenner kjøper hus til 2-3 millioner, pusser det opp og alt er perfekt.

Noen bygger hus til flere millioner. Jeg har ikke råd til slikt og får sikkert aldri råd til det heller

Jeg skriver ikke dette pga jeg er sjalu eller bitter. Høres kanskje sånn ut. Men jeg føler meg vel bare litt utenfor.

Huset vårt var under 1 mill. Det var en del å gjøre her, og vi er nesten ferdig.

Huset er heller ikke sånn KJEMPE fantastisk som mange andre har

.

Vi har en stue som ikke er så stor, kjøkken, 1 bad, 1 rom i første etasje som vi bruker til å ha klær i og 3 soverom + 1 kott.

Vi har heller ikke spisestue. Den eneste plassen vi har er kjøkkenet..

Når jeg ser på forum (der folk som skal bygge hus skriver feks) eller hjemme hos andre så er det mange som har/skal ha 2 stuer, 4-5 store soverom, 2 bad og 1 dorom, vaskerom osv. Men det har jeg ikke.

Har mange ganger tenkt på å flytte. Men har ikke så kjempe lyst da jeg trives her og huset er varmt, tett og...... mitt hjem. Men jeg føler liksom på det.. Huset er ikke noe sånn WOW..

Hva er deres tanker?

Når man er ungdom så er det konkurranse med hvem som har kulest klær, veske, sko.. Men når man blir ung voksen så er det hus og hjem

Det jeg kan trøste meg med da, er at jeg har lite lån.. Hehe.

Jeg tenker kanskje at grunnen til at jeg føler sånn er pga huset jeg vokste opp i.

Det var kjempe stort. Vi hadde to store stuer. Tre STORE soverom (2 med ved ovn og 1 med vask (mitt), og ett mindre soverom.

Stort kjøkken... Mye plass for oss 4.

Jeg har fått mange komplimenter for huset og det vi har gjort. "Å så koslig det har blitt". "Jeg ville heller bodd her enn [....]".

Men jeg tror bare folk sier det for de syns de må

Har dere noen oppløftende ord til meg? Beklager dette ble rotete...

Anonymous poster hash: 67e96...ef6

Dere har ett hus dere har pusset opp, da har det nok øket i verdi så dere kan selge det og flytte inn i noe større? Men ikke gjør det fordi det er noe "alle andre gjør", da vil du aldri bli fornøyd. Skal jammen ikke se bort ifra at det er grunnen til at alle andre skal ha så flotte hus også, men da har man bare kjøpt deg en fasade av lykke.

Anonymous poster hash: 76de0...d7d

[AnonymBruker]

Ja, det er verdt en del mer enn lånet er.

Det er bare ikke så lett å flytte når man har gjort så mye og alt er liksom oppdatert i huset (nesten). hehe.

Liker også godt beligenheten på huset da vi har mye sol her og ikke naboer så nærme.

Men vi får se

Anonymous poster hash: 67e96...ef6

[Tbag]

Ja, det er verdt en del mer enn lånet er.

Det er bare ikke så lett å flytte når man har gjort så mye og alt er liksom oppdatert i huset (nesten). hehe.

Liker også godt beligenheten på huset da vi har mye sol her og ikke naboer så nærme.

Men vi får se

Anonymous poster hash: 67e96...ef6

Vet du hva, beliggenhet,sol og naboer som ikke er for nærme er virkelig noe du skal verdsette! Jeg ville mye heller hatt et hus med sjel og de tingene,fremfor moderne og kanskje litt dårligere beliggenhet etc.

[AnonymBruker]

Vet du hva, beliggenhet,sol og naboer som ikke er for nærme er virkelig noe du skal verdsette! Jeg ville mye heller hatt et hus med sjel og de tingene,fremfor moderne og kanskje litt dårligere beliggenhet etc.

TS her.

Sant det du sier der Har også fin utsikt da det ligger på toppen av ett "felt". Har utsikt over fjellene og bygda..

Anonymous poster hash: 67e96...ef6