Gå til innhold

Hvorfor droppet dere ut?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei! Jeg skal begynne på universitetet snart. Jeg får alltid høre om den høye prosenten som dropper ut av universitetet. Nesten som om de prøver å skremme meg. Jeg lurer litt på dere som har droppet ut. Hvorfor gjorde dere det?



Anonymous poster hash: 405a3...b27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har ikke droppet ut, men har vurdert det flere ganger. For min del var det fordi friheten man får på universitetet rett og slett ble for stor (luksusproblem, kanskje?). Og dette har jeg hørt flere kommentere, at de savner å få oppfølging og gode/konstruktive tilbakemeldinger.

På universitetet kan man også fort bli veldig ensom da man ikke har noen faste klasser slik som man har på høgskole (hvertfall ikke på mitt universitet og fag). Jeg har vært heldig og har kommet i seminar med mange av de samme personene flere ganger på rad, så dette har jo hjulpet. I tillegg er det sjeldent obligatorisk oppmøte (som igjen går på frihet), og slik er det veeeldig lett å droppe en forelesning/et seminar... Dessverre.

Man må rett og slett være flink til å strukturere seg selv og ha motivasjonen på plass, slik at du klarer å følge med på undervisningen og kan jobbe selvstendig. Om du klarer det, så kommer det til å gå helt fint :-)



Anonymous poster hash: ca515...73e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er masse oblig på universitets-studiet jeg går, men det er realfag. Skal slutte og begynne på ingeniør på høgskole, for å være ferdig etter tre år og slippe å ta master. Bacheloren jeg går nå er nemlig ganske verdiløs og interesserer meg ikke så mye som jeg trodde.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å doppe ut, fullfører 2. året nå til sommeren.. Rett og slett fordi det NÅ har gått opp for meg at jeg kanskje ikke vil jobbe med dette i fremtiden likevel. Det er liksom en så stor beslutning, skal man slå seg til ro med noe som bare er.. greit? Ok? Man bruker jo flere år og mye penger og krefter på en utdanning, og man tar den jo med tanke på å jobbe innenfor feltet resten av livet! Dumt at jeg ikke har funnet det ut før, veldig kjipt og hoppe av nå.. Hvis jeg bestemmer meg for å fullføre senere så må jeg jo inn i ny klasse/nytt miljø, sikkert også ny skole. Nå merker jeg at motivasjonen er borte, jeg er lei og klarer ikke tvinge meg selv til å gjøre en god innsats. Jeg går på et studie der man har praksis, og forrige praksisperiode gikk jeg rundt å gledet meg til den var over, det er jo ikke det beste tegnet. Jeg kan heller ikke tenke meg en deltidsjobb innenfor feltet, så jeg begynner å tenke at jeg bør droppe ut.. Prøve noe annet. Ta et pauseår fra studiene å jobbe, tenke meg om. Vanskelig å si om jeg er lei av studiet eller bare skolelei. Jeg har jo ikke noe annet jeg heller kunne tenke meg å studere. Er jeg bare lat? En kjempevanskelig beslutning å ta :(



Anonymous poster hash: c30c5...c5a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er masse oblig på universitets-studiet jeg går, men det er realfag. Skal slutte og begynne på ingeniør på høgskole, for å være ferdig etter tre år og slippe å ta master. Bacheloren jeg går nå er nemlig ganske verdiløs og interesserer meg ikke så mye som jeg trodde.

Jeg skulle ønske jeg tenkte det samme da jeg studerte! Men nei, altfor stolt til å "gi opp", og trodde på det jeg ble fortalt om at alle realfagstudier teller positivt i jobbmarkedet :klaske: (neeeeeei, for det gjør det nemlig ikke!). Ingeniør er mye mer matnyttig. Med Master fra Universitetet blir man i beste fall lærer, evt forsker (og man skal være rimelig dedikert til faget sitt for å ta doktorgrad)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Droppet ikke ut på samme måte, for ble sykemeldt, men dro aldri tilbake. Var ikke interessert i den retningen lenger. Ikke på samme måte iallfall. Hadde jeg kunnet velge på nytt, ville jeg jobbet noen år til jeg ble eldre, ev. tatt noen basisfag som er nyttig i arbeidslivet uansett, og begynt på skolen senere. Tror mange bommer totalt fordi de er ikke den samme personen når de er 19 år gamle, som når de blir eldre, da de faktisk skal jobbe med det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg droppet ut fra høyskole pga det ikke var forenlig med sosial angst. (Masse tvungent gruppearbeid og fremføringer). Hadde nok passet bedre på et universitet.



Anonymous poster hash: 823e7...422
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har droppet ut av studier tidligere pga at jeg valgte det av helt feil grunner (har skjønt det i ettertid). Jeg kom aldri ordentlig i gang, ble hengende etter, og hadde dårlig selbilde. Det var rett og slett den klassiske selvoppfyllende profetien. Om du innerst inne ikke tror du er god nok eller at du kan få det til, så klarer du det ikke. Hadde jeg trodd at jeg klarte det, hadde det nok gått helt fint. Men jeg hadde ikke den kunnskapen og selvfølelsen bygget nok opp på det tidspunktet.

En annen gang droppet jeg ut pga ekstremt dårlig skolemiljø og trøbbel privat som ikke ble gjort noe med. Begynte å få fravær og så var løpet kjørt da det var et studie med oppmøteplikt. Ble sykemeldt, og fullførte på senere tidspunkt. Den gangen ba jeg om hjelp fra ledelsen, men fikk ingenting da de var relativt inkompetente på veiledning og støtte.

Så moralen er, møter du på problemer, si ifra og søk hjelp med en gang! Ikke gå med det alene, det baller på seg altfor fort, og så er det for sent før du vet ordet av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg droppet ut av studiet på grunn av læreren og læremetodene hans i bedriftsøkonomi og regnskap. Dette er slettes ikke noen av mine favorittfag, men når han stod med overhead med utregninger og svar skriblet med over gjennomsnittet rotete skrift på ruteark og fikk beskjeden om at "sann gjøres det! FERDIG!" da funket ikke det noe særlig for min del.

Veldig mange slet med denne læreren og strøk eller fikk så lavt som D eller E til eksamen fikk jeg vite i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har droppet ut to ganger. Den første gangen fordi jeg hadde valgt helt feil fag. I tillegg hadde jeg med meg veldig dårlige studieteknikker fra vgs og var ikke forberedt på at jeg faktisk måtte arbeide ganske mye selv. I kombinasjon førte det til at jeg bestod kun én eksamen til jul, reiste hjem til foreldrene mine tidlig i andre semester og jobbet.

Andre gangen jeg droppet ut var det også fordi jeg hadde valgt feil, men det var ikke like ille som første gangen. Jeg trivdes veldig godt med det faglige og det sosiale, men det var en profesjonsutdanning hvor jeg ikke ønsket å arbeide som det jeg ble utdannet som. Jeg fullførte det første året og tok meg et jobbeår for å samle meg og finne ut hva jeg hadde lyst til å gjøre.

Nå er jeg snart ferdig med mitt fjerde år på "riktig" studium. Har revurdert valget mange ganger i løpet av disse fire årene, men endt opp med å godta at jeg ikke kan like alle fag og alle forelesere.



Anonymous poster hash: 10a70...116
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg strøk i ex. Phil hele to ganger og det var horribelt. Hatet det faget mer enn noe annet i verden. Også hadde jeg noen problemer med et annet fag som jeg også hatet men var obligatorisk, kan ikke huske akkurat hva det var utrolig nok, tror det var innføring i noe eller ex fac. Husker jeg satt og skrev siste oppgaven og kastet fra meg bøkene og gråt. Jeg fikk folk som sa at det var kanskje på tide å finne meg en jobb som kunne betale bra, sånn at jeg slapp å måtte studere. Men jeg ga meg ikke, dette skulle jeg fullføre og jeg er helt ærlig når jeg sier at enkelte ganger var det bare en ren helvete, og ja, mye at det var min skyld fordi jeg var kanskje for lat og tok lite initiativ med å lese på egenhånd uten å ha tidsfrister og slik som på skolen... MEN, jeg klarte å fullføre. Målet mitt var alltid å fullføre uansett hva, kanskje jeg ikke hadde de beste karakterene og fikk kun C i snitt (noe som var nok for å ta master videre btw), men jeg klarte meg og fikk jobb rett etter.

Jeg vet ikke hva det var som fikk meg til å fullføre, noen ganger tenkte jeg på ferien som alltid var rett rundt hjørnet siden studieårene er så korte. Andre ganger tenkte jeg på studielånet, bedre å bli ferdig for at det ikke blir bortkastet. Men generell sett tenkte jeg på at jeg hadde vært deilig å bli ferdig for å så etterpå huske hvor vanskelig det var og kunne kjenne at dette klarte jeg, det er en tilfredsstillende følelse. Og selvfølgelig gir det deg en helt annen trygghet videre i livet når du skal søke jobb, nå tenker jeg ikke på pengene man tjener, men mest på mulighetene for å få jobb når man er høyere utdannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har droppet ut to ganger. Den første gangen fordi jeg hadde valgt helt feil fag. I tillegg hadde jeg med meg veldig dårlige studieteknikker fra vgs og var ikke forberedt på at jeg faktisk måtte arbeide ganske mye selv. I kombinasjon førte det til at jeg bestod kun én eksamen til jul, reiste hjem til foreldrene mine tidlig i andre semester og jobbet.

Andre gangen jeg droppet ut var det også fordi jeg hadde valgt feil, men det var ikke like ille som første gangen. Jeg trivdes veldig godt med det faglige og det sosiale, men det var en profesjonsutdanning hvor jeg ikke ønsket å arbeide som det jeg ble utdannet som. Jeg fullførte det første året og tok meg et jobbeår for å samle meg og finne ut hva jeg hadde lyst til å gjøre.

Nå er jeg snart ferdig med mitt fjerde år på "riktig" studium. Har revurdert valget mange ganger i løpet av disse fire årene, men endt opp med å godta at jeg ikke kan like alle fag og alle forelesere.

Anonymous poster hash: 10a70...116

Vil du fortelle hvilken profesjonsutdannelse det var?

Veldig interessant lesing forresten. :) Det er vel da slik at de fleste dropper ut på grunn av at en valgte feil studie? Jeg er veldig sikker på hva jeg skal bli og er generelt sett veldig skoleflink og strukturert. Likevel kan jeg ta en del skippertak rett før vurderinger. Jeg er litt redd for at jeg plutselig skal henge etter på grunn av all den friheten mange snakker om er på universitetet. Har dere noen tanker om det?

Anonymous poster hash: 405a3...b27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du fortelle hvilken profesjonsutdannelse det var?

Veldig interessant lesing forresten. :) Det er vel da slik at de fleste dropper ut på grunn av at en valgte feil studie? Jeg er veldig sikker på hva jeg skal bli og er generelt sett veldig skoleflink og strukturert. Likevel kan jeg ta en del skippertak rett før vurderinger. Jeg er litt redd for at jeg plutselig skal henge etter på grunn av all den friheten mange snakker om er på universitetet. Har dere noen tanker om det?

Anonymous poster hash: 405a3...b27

Det var bioingeniør.

Jeg har også inntrykk av de fleste som dropper ut gjør det fordi de finner ut at det de studerer ikke var for dem, ikke fordi de ikke får til. Jeg var som nevnt en av de som sleit med friheten på universitetet. På vgs måtte jeg knapt åpne en bok og gjorde alle innleveringer dagen før de skulle inn og kom meg gjennom med et snitt på nærmere 5 enn 6. Det sier seg selv at jeg gikk på en smell på universitetet, jeg lærte meg ikke å studere før jeg var nærmere 23 og i andre semester på min tredje utdanning.

Hvis du har gode studievaner og er vant med å arbeide på egenhånd kommer det nok helt sikkert til å gå fint. Hvis du tenker at skolen er "jobben" og sett av fast tid du skal bruke på skole, f.eks. 9-15 mandag til fredag, har du kommet langt på vei. Mange tenker at de har fri utenom forelesning tar skippertak når det nærmer seg eksamen, det kan fungere det også, men de fleste lærer best (og får kunnskapen til å sitte) av å arbeide jevnt gjennom semesteret.

Anonymous poster hash: 10a70...116

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forsto at faget jeg studerte (sosialantropologi) ikke akkurat var noe sikkerstikk mtp fast jobb i fremtiden, i tillegg ble friheten for mye for meg. Begynte i stedet på vernepleie, studiet var bra, men innså etterpå at jeg ikke ønsket å jobbe innenfor helse og velferd. Begynte på universitetet igjen. Så da ble det til slutt samfunnsviter av meg,med et skyhøyt studielån og usikre jobbmuligheter.



Anonymous poster hash: 49b96...82c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble syk og måtte avbryte men det var i grunn like greit fordi jeg mistrives sterkt både med studiet og studieplassen så jeg hadde nok sluttet før eller senere uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Slet psykisk, ble veldig deprimert og måtte avbryte.

Dumt for jeg liker egentlig å studere.

Anonymous poster hash: 0f1c6...746

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske jeg tenkte det samme da jeg studerte! Men nei, altfor stolt til å "gi opp", og trodde på det jeg ble fortalt om at alle realfagstudier teller positivt i jobbmarkedet :klaske: (neeeeeei, for det gjør det nemlig ikke!). Ingeniør er mye mer matnyttig. Med Master fra Universitetet blir man i beste fall lærer, evt forsker (og man skal være rimelig dedikert til faget sitt for å ta doktorgrad)

Med en master i teknologi og/eller realfag skal du vel ha gjort det ganske dårlig for å "kun" kunne bli lærer!

Du vil jo være attraktiv for de aller fleste industribedrifter og konsulentselskaper. Sliter litt med å tro på det der altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerte farmasi og droppet ut til slutt.

Har helt fra starten av slitt med realfagene, men "nådestøtet" kom da jeg var ute i praksis på apotek og innså hvor kjedelig det var.

Å ta en såpass vanskelig utdanning for så å ende opp med apotekjobb der mange av de mest krevende fagene aldri kommer til bruk i jobbhverdagen var veldig demotiverende for meg. Sure kunder og mye mas og stress er det også.

Ja det finnes selvsagt andre jobbmuligheter enn apotek, f.eks.innen forskning.Men for å havne der må man være faglig sterk med gode karakterer.Jeg lå sånn midt på treet.Det finnes også svært lite legemiddelindustri her i landet.

Tror jeg gjorde det rette i å droppe ut.



Anonymous poster hash: 2cd0e...681
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant lesing forresten. :) Det er vel da slik at de fleste dropper ut på grunn av at en valgte feil studie? Jeg er veldig sikker på hva jeg skal bli og er generelt sett veldig skoleflink og strukturert. Likevel kan jeg ta en del skippertak rett før vurderinger. Jeg er litt redd for at jeg plutselig skal henge etter på grunn av all den friheten mange snakker om er på universitetet. Har dere noen tanker om det?

Anonymous poster hash: 405a3...b27

Veldig bra at du gjør deg opp noen tanker om dette nå og ikke senere!

Jeg tror mange gjør feilen at de velger fag utifra hva de liker å gjøre på fritiden. Eks hvis man liker dyr, er glad i barn, politikk eller foto. Det er jo ikke dermed sagt at det er det smarteste å utdanne seg til dyrepleier, barnevernspedagog, statsviter eller fotograf. For det første så er sjansen stor for at det er veldig mange andre som vil ta akkurat det samme (ergo stor kamp om jobbene, og/eller lave lønninger) , og for det andre er det lett å ødelegge "hobbyen" sin ved at man gjør det til et yrke. Da er det bedre å finne noe som man kjenner man kan fatte faglig interesse for, uten at det trenger å være noe man er lidenskaplig opptatt av 24/7.

Friheten er et tveegget sverd, jeg brant meg også på den og strøk i flere fag på Universitetet :dry:. Høyskolene er generelt flinkere på å "tvinge" studentene til å jobbe for studiepoengene, uten at jeg har noe statistikk på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...