Om x-antall år

[Gjest Chrizzy]

Har du noe tanker omkring det? Jeg ser for meg at vi en en dag vil anerkjenne den delen av den menneskelige natur som faktisk tror på at det finnes noe mer enn det vårt øye kan se, og det vitenskapen kan fortelle oss. Husker at jeg så et program om monsterbølger, i følge vitenskapen fantes det ikke monsterbølger. Alle de menneskene som påsto at de hadde sett det, de var kanskje ikke helt beregnelig, fordi de var under press og ekstremt subjektive. Etter mange år fant en forsker det matematiske svaret på at det faktisk kan finnes monsterbølger. I dag er det anerkjent. Det er vel ut av dato og gammeldags å nevne humlen, som ikke kunne fly, i følge vitenskapen. Nå er det et vitenskaplig faktum. Hvor naturlig forklaringen enn er i dag, så skapte det en god del hodebry da det ble reist.

Jeg tror ikke det er så stor avstand mellom vitenskap og en del overnaturlige fenomener, jeg tror det overnaturlige er en del av det naturlige. Vi er bare ikke kommet så langt enda. Vi er så unge, her. Da Gud døde ( teknologi, vitenskap, Nietsche) for endel år siden, skjedde kanskje det som måtte skje, vi løsrev oss. Nesten som barn må løsrive seg fra foreldrene sine. Kanskje vi er i vår ungdom i forhold til hva vi kan få vite, hva vi kan finne utav. Tro hva vi har funnet ut om x-antall år? Det synes jeg er spennende!!!

Må legge til at jeg egentlig ikke er en særlig overnaturlig person, jeg føler meg både kritisk og skeptisk til masse nymotens alternative greier. Jeg har bare en tro på at det finnes noe mer der. At det er derfor vi har så mange religioner og livssyn, om det ikke hadde vært en del av vår natur, hvorfor bry oss?

[Gjest Gjesten]

Om x-antall år, hva er religion da?

HISTORIE....

[Gjest Chrizzy]

Om x-antall år, hva er religion da?

HISTORIE....

←

Kanskje det... Jeg tror jeg sliter litt med definisjonene egentli?

[Gjest gjesta]

Jeg håper fornuften seirer. Men jeg har ikke tro på det.

[Gjest Chrizzy]

Jeg håper fornuften seirer. Men jeg har ikke tro på det.

←

Men hva er egentlig fornuft? Er det fornuftig å si at så mange mennesker tar feil? At de er dumme? At de trenger en sutteklut? Å fornekte at det er en genetisk legitim grunn til at vi (noen) er slik? Tenker slik?

Kan hende denne tråden blir helt misforstått, eller for den delen er helt feil. For jeg mener/mente ikke at å være religiøs, eller det å tro på noe betyr det vi legger i det begrepet i dag, år 2006. Jeg tenker hva det kan forandre seg til? Om det ikke finnes en plass der dette kan møtes, på et fornuftig grunnlag. Der alle har rett og alle har feil...

Edit: skriveleif

Endret 2. desember 2006 av Chrizzy

[Gjest Vilja :-)]

Tja, problemstillingen du reiser er vel omtrent like gammel som menneskeheten er gammel Mennesket som intuitive hypotese-testere, hvor vi strør om oss med antagelser og spekulasjoner, har jo vist seg, i forskningsøyemed, å være nokså lite pålitelig. Forskningen/vitenskapen har vært vår kilde til sann kunnskap. I enkelte tilfeller har riktignok helt vanlige mennesker kommet med påstander som "alle andre" har ledd av og kalt naivt/usannsynlig. Men så har vitenskapen etter noen år kommet frem til at den naive personen faktisk hadde rett. Galilei derimot, var jo allerede vitenskapsmann da han fremla påstanden om at jorden ikke er universets sentrum.

Poenget mitt er; jeg tror ikke vi har kapasitet til å fatte alt. Våre begrensninger legges primært av forskningen. Men i all hovedsak er det da også snakk om begrensninger, ikke uante muligheter. Vi har våre begrensninger fra naturens side. Vi er levende organismer som i all hovedsak får input fra sanseorganene. Vi kan grave i fortida, kanskje litt lenger tilbake i tid for hver menneskegenerasjon; men visse innsikter er kanskje tapt for alltid? Tiden sletter jo spor, og sanseapparatene våre, vår organiske fundament/hjernen vil neppe utvikle seg i vår favør ala. i retning større muligheter til å ta inn over oss universets største gåter, bare fordi vi så gjerne har behov for å vite

Jeg tror nok fortsatt vi er på spedbarnsstadiet ihht. vår totale utvikling, dog kan dommedag komme i morgen for alt vi vet. Men som biologiske skapninger, pustende på jorden, vil det være begrenset hva slags innsikter vi kan komme frem til som gir mening for oss. Vi er kanskje ikke konstruert til å forstå andre virkeligheter enn den fysiske virkeligheten vi lever i. Husk at tankevirksomhet igrunnen bare dreier seg om kjemiske prosesser i hjernen Veldig materialistisk synspunkt, men det er jo sant!

[Lestat]

Om x-antall år, hva er religion da?

HISTORIE....

←

Sannsynligvis.

Etter hvert som vår forståelse for mennesket/eksistens øker forsvinner grunnlag for (over)tro og religion sakte men sikkert. Det har i alle fall vært tilfellet så langt, og det er ingen grunn til å tro at det skal endre seg.

Hvis vi hopper 1000år frem i tid vil jeg tro at "evig liv" i en eller annen form allerede er et faktum for lenge siden. Mest sannsynligvis i form av ikke-kroppslig eksistens der hjernen/"jeget" får leve videre som en form for datakopi når kroppen dør (eventuelt får en ny kropp og "leve" videre i). Gud og tro som vi kjenner det pr. i dag er borte. Det nærmeste vi kommer "Gud" vil være tankediktatoren(e) i "Zombie Nation". Grunnen til at jeg bruker begrepet "Zombie Nation" er at jeg tror noen kommer til å falle for fristelsen til å programmere tankene til mennesker. Dette vil bli mulig når man har dekodet hvordan hjerne og signalering rundt denne fungerer. Den frie tanke vil opphøre å eksistere fra det punktet (hvis den noen gang har eksistert). Eventuell religion/gudtro vil være en del av praktisk programmering av "slavene", og et storpolitisk virkemiddel. Sånn sett ikke så veldig ulikt det vi har i dag egentlig, bare mye mer effektivt.

Endret 4. desember 2006 av Lestat

[Gjest Valiant Thor]

Det samme som i dag.....Egentlig helt unødvenidg men sammtidig nøvendig.

[Gjest runehera]

då er det ikkje lenger religion, men jorda brenner opp!

Himmel og jord skal forgå men Guds Ord skal aldri forgå.

Endret 30. desember 2006 av runehera