Tror dere jeg har blitt utsatt for overgrep som barn? Hjelp, det er viktig for meg

[AnonymBruker]

Først av alt, historien er lett gjenkjennelig, og ikke mange vet om det, men de som vet om det, om dere eventuelt kjenner igjen historien, så er det helt greit, derfor detaljert. 

 

Jeg tror jeg ble misbrukt som barn i to års alderen. Kort fortalt kunne jeg ikke bo hos min mor lenger grunnet forskjellige årsaker, og ble plassert på barnehjem. Jeg viste en svært seksualisert adferd (Tok på meg selv, tok på andre, sa forskjellige ting). Viste blandt annet om oralsex da jeg fortalte hva som var best å gjøre med ei dukke (Oralsex). Dette er bare smått av det jeg gjore og sa, kort fortalt altså. Jeg var MYE værre. I en alder av 5, hvor har jeg liksom fått alt dette fra? Viste liten til ingen sjeanse og ville at de skulle se meg dusje osv. En gang snakket jeg med fostermor og vet ikke hva samtalen dreide seg om, men jeg var klar over hvordan voksne laget barn, og da hadde jeg sakt at "en ting skal jeg fortelle deg, når voksne gjør slikt med barn så gjør det vondt". 

 

Jeg snakket ofte om tisselurer og var bare veldig, veldig opptatt av slike ting. Dette er jo bare hvorfor det ble antatt at jeg var misbrukt eller noe. (Var svært vanskelig som ung, og var veldig skadet ifølge barnevernet) Var diagnotisert med ADHD og manisk depresjon eller biopolar, hva man kaller det idag. 

 

Så er spørstmålet om det jeg husker fra min tid med den personen min mor (inkl jeg, nå) tror har misbrukt meg. Jeg har to episder som jeg husker, og etter det husker jeg generelt oppførselen til han mot meg. Dette gjelder også ett familiemedlem, så vet dere det. 

 

Episode 1. Hadde fått ett rødt utslett på rumpa, og gikk i badekaret. Han måtte ta bilder av rumpa mi "for å vise mamma". Da tenkte jeg jo selvfølgelig ikke mye på det, men i ettertid har det jo ringt ett par bjeller. Hvorfor ta bilder av rumpa mi, om han er så "redd" at det er farlig kan han vel heller ta meg med til legen? Jeg synes hvertfall det skurrer. Dette var også på 90-tallet så det tar jo sin tid for å få ut bildene.. det er jo ikke bare å trykke på en knapp og så kan du se bildene? Hadde det kameraer på den tiden som viste bildet også på kameraet? 

 

Vel, uansett så synes jeg dette er rart. 

 

Episode 2. Jeg spør om å få bli med på do, (som jeg husker hvertfall) og det er jo ingen problem. Han lar meg stå rett ved siden av med utstyret rett foran trynet mitt. Jeg husker ennå hvordan utstyret hans så ut. Er dette virkekelig greit? Er jo ikke snakk om å tabugjøre nakenhet eller noe, men det det er vel å gå over grensa til hva som er ok? Jeg spurte også om å få se papiret etter han hadde tørket seg i rumpa, og det viste han til meg også. 

 

Sånn helt seriøst, er dette bekymringsfult? Jeg vet at dere ikke kan vite mer en meg, men jeg trenger å vite om jeg faktisk kan beskylte denne personen for noe, basert på dette her. Jeg husker også at når jeg gjorde noe galt, så brukte han å slå meg på hodet (det gjorde litt vondt, men ikke helt grusomt fælt). Han mente også jeg skulle spise, så drikke. Altså ikke drikke under måltidet, vente il man er ferdig. 

 

Vet ikke om det har noe å si, men nå spør jeg dere: Hva tenker du om dette her? 

Anonymous poster hash: f6474...244

[AnonymBruker]

Dette her må du nesten spørre en psykolog om. De er de eneste som har kompetanse til å kunne gi deg et ordentlig svar på dette, er jeg redd. Men hvis barnevernet antok at du ble misbrukt, var det kanskje noe i dette og denne mannlige omsorgspersonen virker det som har gjort noen grove feil i omsorgen, ja.

 

Du kan kanskje også høre med barnevernet hva det står i papirer.

Anonymous poster hash: 974f2...57c

[AnonymBruker]

 

Dette her må du nesten spørre en psykolog om. De er de eneste som har kompetanse til å kunne gi deg et ordentlig svar på dette, er jeg redd. Men hvis barnevernet antok at du ble misbrukt, var det kanskje noe i dette og denne mannlige omsorgspersonen virker det som har gjort noen grove feil i omsorgen, ja.

 

Du kan kanskje også høre med barnevernet hva det står i papirer.

Anonymous poster hash: 974f2...57c

 

Det er akkurat det jeg har gjort. Lest igjennon papirer. Sak ble henlagt da det ikke fantes bevis.. er først nå jeg husker disse tingene, og jeg synes det skurrer litt

Anonymous poster hash: f6474...244

[AnonymBruker]

Det virker sannsynlig at han misbrukte deg seksuelt ja, men jeg tviler på at det vil være til noen nytte å snakke med ham om det, jeg tenker du heller bør kutte all kontakt med ham og ta vare på deg selv som best du kan.

Anonymous poster hash: 476ec...075

[AnonymBruker]

Min opplevelse med slike tankespinnerier er at en trekker seg selv ned i avgrunnen.

Du var så liten at dette kan du ikke hente opp minner ifra. Jeg sier ikke at du ikke er utsatt for overgrep, men vi mennesker er engang skrudd sammen slik at vi kan lage falske minner.

Det beste for deg selv er at du tenker gjennom dette, og så bestemmer deg for å la det ligge. Hold deg unna denne personen for din egen del og hent deg opp igjen.

Diskuter det med Psykolog og legg det bort. Du må komme deg videre, livet ditt blir bedre, det tar tid og vil ta lengre tid om du forsøker å grave deg inn i noe du ikke kan få svar på.

Anonymous poster hash: 7058b...d57

[AnonymBruker]

Det her kan ikke vi svare på, og kanskje får du aldri svaret på det.

 

Jeg hadde selv ganske gale foreldre, og fra jeg var veldig liten så pratet de om sex og overgrep. De pratet om hvor deilig sex var, da vanlig sex og oralsex. Så pratet de om grusomme overgrep, og virkelig helt ville ting. Og hvor smertefullt og vondt det ville være. Så jeg var jo redd for menn. Samtidig så lekte jeg mye sex leker med nabobarna. Og pratet mye om sex.

Så kan jo være noe sånt du har opplevd og.

 

Men vil anbefale deg og kontakte en psykolog, som kan hjelpe deg med tankene.

Anonymous poster hash: 9d766...24f

[Mann 42]

Det vil antakelig være ganske vanskelig å få klarhet i hva som faktisk skjedde da du var barn. Det er ikke sikkert at du kan stole 100% på minnene dine, heller. Falske minner er et vanlig problem i sånne saker, og jo mer man er overbevist om at man har vært utsatt for et overgrep, jo tydeligere blir noen ganger minnene om dette, også i saker der man vet at det ikke kan ha skjedd på den måten, eller i det hele tatt.

Men du virker plaget, og dette gjør noe med deg i dag, så du burde antakelig oppsøke terapi og forsøke å få et grep om tingene.

[AnonymBruker]

Det vil antakelig være ganske vanskelig å få klarhet i hva som faktisk skjedde da du var barn. Det er ikke sikkert at du kan stole 100% på minnene dine, heller. Falske minner er et vanlig problem i sånne saker, og jo mer man er overbevist om at man har vært utsatt for et overgrep, jo tydeligere blir noen ganger minnene om dette, også i saker der man vet at det ikke kan ha skjedd på den måten, eller i det hele tatt.

Men du virker plaget, og dette gjør noe med deg i dag, så du burde antakelig oppsøke terapi og forsøke å få et grep om tingene.

Jeg har husket disse tingene fra jeg var barn..Jeg fant først ut dette at jeg muligens var misbrukt da jeg var 17 år. (Er 20 nå) Og måten jeg oppførte meg på, sier noe helt motsatt. Jeg mener, hvordan kan en fem åring vite om oralsex? Jeg prøvde å få ansiktet til en mannlig ansatt mot magen og underlivet mitt (Utifra det jeg har lest) og snakket mye om det. Sa at jeg var den eneste som bestemte over mitt underliv, akkurat som jeg ville forsikre meg om at noe mer ikke skulle skje. Det er rett og slett for mange ting som sier imot, til at dette er falske minner. Sa også at jeg hadde puttet ting opp i underlivet osv. 

 

Dette er di to tingene jeg husker. Jeg husker utslettet på rumpa, og hvorfor jeg måtte i badekaret den gangen, som altså lot til at han så utslettet. Falske minner kan godt være, men tingen rundt disse minnene er mer en til at jeg kan ha laget de selv. Jeg var også så ung, så sjansen er stor for at jeg har fortrengt det som eventuelt har skjedd. 

 

 

Anonymous poster hash: f6474...244

[AnonymBruker]

Dette er ikke for å avvise dine minner, men vil bare gjøre oppmerksom på at mange barn leker "doktor." Uten at de har fått det demonstrert, så utforsker de kjønnsorganene til hverandre. 4/5-års alder er ikke unormalt for dette.

 

Men, det viktigste er at du får behandling og delt tankene med en terapeut. 

 

Ps: Skjønte etter å ha lest innlegget over på nytt, at du "viste" oralsex til en mannlig ansatt på barnevernet da du var fem. 

 

Eneste du kan bruke kg til, er å eventuelt få luftet tankene dine og forberedt deg til samtale med psykolog. Ellers tror jeg det er lite eksperthjelp å få.

Anonymous poster hash: 974f2...57c

[Mann 42]

 

Jeg har husket disse tingene fra jeg var barn..Jeg fant først ut dette at jeg muligens var misbrukt da jeg var 17 år. (Er 20 nå) Og måten jeg oppførte meg på, sier noe helt motsatt. Jeg mener, hvordan kan en fem åring vite om oralsex? Jeg prøvde å få ansiktet til en mannlig ansatt mot magen og underlivet mitt (Utifra det jeg har lest) og snakket mye om det. Sa at jeg var den eneste som bestemte over mitt underliv, akkurat som jeg ville forsikre meg om at noe mer ikke skulle skje. Det er rett og slett for mange ting som sier imot, til at dette er falske minner. Sa også at jeg hadde puttet ting opp i underlivet osv. 

 

Dette er di to tingene jeg husker. Jeg husker utslettet på rumpa, og hvorfor jeg måtte i badekaret den gangen, som altså lot til at han så utslettet. Falske minner kan godt være, men tingen rundt disse minnene er mer en til at jeg kan ha laget de selv. Jeg var også så ung, så sjansen er stor for at jeg har fortrengt det som eventuelt har skjedd. 

 

 

Anonymous poster hash: f6474...244

 

Jeg tror muligens du misforstår meg litt.

Min anbefaling ville være å oppsøke en terapeut for å få en mulighet til å bearbeide det som gjør livet ditt problematisk i dag.

Du startet tråden med å stille et spørsmål om hvorvidt det er mulig at du ble seksuelt misbrukt som barn, men nå virker det som om du har bestemt deg for at det var det som skjedde.

Jeg kan selvsagt ikke vite noe om det. Kanskje var det sånn, kanskje var det ikke sånn.

Men det er fullt mulig å tenke seg alternative forklaringer til mye av det du beretter, så kanskje er det ikke den eneste forklaringen.

"Hvordan kan barn vite om oralsex?" Jeg lærte om oralsex en fin dag etter skolen da jeg var 8 år gammel og min kompis inviterte meg hjem og fant frem en bunke pornoblader som faren hans hadde i en reisebag. Faren hans var ukependler. Og det var skikkelig hard core dansk porno. Min venn var nok grundig informert om oralsex lenge før jeg ble det.

Men jeg vet at jeg hadde visse formeninger om hva sex var lenge før det. Det var ikke så veldig praktiske oppfatninger, og hverken jeg eller nabojenta visste helt HVORDAN man hadde sex, bare at man skulle ligge oppå hverandre. Da var jeg omtrent 6 år gammel.

Og jeg ble aldri seksuelt misbrukt.

Barn har en innebygd seksualitet, og den kan trigges litt for tidlig, f.eks ved at de blir vitne til seksuelle handlinger. ELLER ved at de blir seksuelt misbrukt.

Jeg forstår ikke helt hvorfor du er så sikker på at du har en misbrukshistorie hvis du ikke husker noe av det. Din stefar høres ganske tvilsom ut slik du beskriver ham, men når alt kommer til alt, så husker du jo ikke annet enn dette med at han tok bilder av deg og at han blottet seg. 

Ellers så høres det mest ut som om du er mest redd for at det skal ha skjedd noe, og at du konstruerer historier for deg selv for å forklare hendelser som er beskrevet av en tredjeperson. Det er per def et konstruert minne, og det er ikke på noen som helst måte sikkert at det er i overensstemmelse med virkeligheten.

Så mitt råd igjen ville være å oppsøke en terapeut og utforske det på en skikkelig måte. Dette forumet er neppe egnet til å gi deg sjelefred eller hjelpe deg til å avdekke hva som egentlig skjedde.

[AnonymBruker]

Jeg tror muligens du misforstår meg litt.

Min anbefaling ville være å oppsøke en terapeut for å få en mulighet til å bearbeide det som gjør livet ditt problematisk i dag.

Du startet tråden med å stille et spørsmål om hvorvidt det er mulig at du ble seksuelt misbrukt som barn, men nå virker det som om du har bestemt deg for at det var det som skjedde.

Jeg kan selvsagt ikke vite noe om det. Kanskje var det sånn, kanskje var det ikke sånn.

Men det er fullt mulig å tenke seg alternative forklaringer til mye av det du beretter, så kanskje er det ikke den eneste forklaringen.

"Hvordan kan barn vite om oralsex?" Jeg lærte om oralsex en fin dag etter skolen da jeg var 8 år gammel og min kompis inviterte meg hjem og fant frem en bunke pornoblader som faren hans hadde i en reisebag. Faren hans var ukependler. Og det var skikkelig hard core dansk porno. Min venn var nok grundig informert om oralsex lenge før jeg ble det.

Men jeg vet at jeg hadde visse formeninger om hva sex var lenge før det. Det var ikke så veldig praktiske oppfatninger, og hverken jeg eller nabojenta visste helt HVORDAN man hadde sex, bare at man skulle ligge oppå hverandre. Da var jeg omtrent 6 år gammel.

Og jeg ble aldri seksuelt misbrukt.

Barn har en innebygd seksualitet, og den kan trigges litt for tidlig, f.eks ved at de blir vitne til seksuelle handlinger. ELLER ved at de blir seksuelt misbrukt.

Jeg forstår ikke helt hvorfor du er så sikker på at du har en misbrukshistorie hvis du ikke husker noe av det. Din stefar høres ganske tvilsom ut slik du beskriver ham, men når alt kommer til alt, så husker du jo ikke annet enn dette med at han tok bilder av deg og at han blottet seg. 

Ellers så høres det mest ut som om du er mest redd for at det skal ha skjedd noe, og at du konstruerer historier for deg selv for å forklare hendelser som er beskrevet av en tredjeperson. Det er per def et konstruert minne, og det er ikke på noen som helst måte sikkert at det er i overensstemmelse med virkeligheten.

Så mitt råd igjen ville være å oppsøke en terapeut og utforske det på en skikkelig måte. Dette forumet er neppe egnet til å gi deg sjelefred eller hjelpe deg til å avdekke hva som egentlig skjedde.

Ja, men jeg har oppført meg sånn fra 4-5 års alder. (Eller tidligere, det vet jeg ikke)  Det er ikke normalt. Og barnevernet var heller ikke i tvil på at jeg hadde blitt misbrukt. Når det er sakt, så har du rett, motsier deg ikke, men tror ikke man kan sammenligne det å vite litt om sex, og det å faktisk vite så mye, si så mye som jeg sa osv. Jeg spurte bare her på forumet om det var grunn til å mistenke den personen det gjelder, men ellers takk for svar. 

Anonymous poster hash: f6474...244

[Mann 42]

 

Ja, men jeg har oppført meg sånn fra 4-5 års alder. (Eller tidligere, det vet jeg ikke)  Det er ikke normalt. Og barnevernet var heller ikke i tvil på at jeg hadde blitt misbrukt. Når det er sakt, så har du rett, motsier deg ikke, men tror ikke man kan sammenligne det å vite litt om sex, og det å faktisk vite så mye, si så mye som jeg sa osv. Jeg spurte bare her på forumet om det var grunn til å mistenke den personen det gjelder, men ellers takk for svar. 

Anonymous poster hash: f6474...244

 

Jeg tror at det du først og fremst trenger er hjelp til å rydde i dette, ellers tror jeg det kommer til å forgifte livet ditt fremover. Når man først begynner å tenke i de banene, så har det en tendens til å balle på seg.

[AnonymBruker]

Huske fra du var to år?

Jo mer du spinner på dette,til slutt kan det bli en sannhet.

Hva med hypnose?

Tror ikke kg er rette plassen å spørre om dette.

Anonymous poster hash: 74a10...585

[AnonymBruker]

Huske fra du var to år?

Jo mer du spinner på dette,til slutt kan det bli en sannhet.

Hva med hypnose?

Tror ikke kg er rette plassen å spørre om dette.

Anonymous poster hash: 74a10...585

Husker disse to tingene og noen andre ting, men ikke mye. Faktisk når jeg tenker etter, så er alle minnene jeg husker bare negative eller rundt en negativ situasjon for meg.  

 

Og jeg mente bare om det va mistenksomt, det jeg allerede har skrevet opp. Jeg skjønner at jeg ikke kan få svar her. 

Anonymous poster hash: f6474...244

[AnonymBruker]

Hvilke følelser hadde du overfor denne personen? Husker du om du følte ubehag av at han var tilstede eller om du var redd han?

Anonymous poster hash: 2c181...e3f

[AnonymBruker]

Hvilke følelser hadde du overfor denne personen? Husker du om du følte ubehag av at han var tilstede eller om du var redd han?

Anonymous poster hash: 2c181...e3f

 

Det husker jeg ikke så godt. Han var skummel når han ble sint, fordi han slo meg. Men jeg har vært redd fremmede menn, eller vanskeligheter med å stole på de som barn, og har i mitt tenåringsliv kjent på følelsen at jeg har vært redd de skal ta på meg, eller vise ubehag på den måten mot meg 

Anonymous poster hash: f6474...244

[SiMa]

 

Husker disse to tingene og noen andre ting, men ikke mye. Faktisk når jeg tenker etter, så er alle minnene jeg husker bare negative eller rundt en negativ situasjon for meg.  

 

Og jeg mente bare om det va mistenksomt, det jeg allerede har skrevet opp. Jeg skjønner at jeg ikke kan få svar her. 

Anonymous poster hash: f6474...244

 

Det du beskriver er i mine øyne mistenkelig. Hadde et barn jeg kjenner fortalt meg om sånne opplevelser ville jeg vært veldig på vakt, og kanskje underrettet barnevernet.

 

At du bare har negative minner skal du ikke legge for mye vekt på. I perioder av livet hvor du sliter (som du tydeligvis gjør nå) vil de negative minnene trenge seg på, eventuelle positive minner kan komme frem når du har fått sortert tingene mer.

 

Forøvrig støtter jeg de som anbefaler deg å slutte å lete etter minner om hva som kan ha skjedd, og heller konsentrere deg om hvordan du kan ha det best mulig nå og i fremtiden.