Mamma

[AnonymBruker]

Til mamma,

Vi har ikke hatt verdens beste forhold. Jeg har vært mye sint på deg. Du har tatt flere valg som ikke har vært bra for meg. Du har skuffet meg, valgt kjæreste framfor meg. Du har ikke klart å vise at du er glad i meg...

men jeg har alltid prøvd å få et normalt forhold til deg, jeg har alltid vært glad i deg, selv om du ikke er glad i meg. Jeg har alltid ville hatt et forhold hvor vi kan prate om alt og ikke krangle.

Jeg klarte det aldri, det var for vanskelig å prøve og prøve uten å føle at man er elsket. Jeg føler ikke at du er glad i meg. Jeg føler ofte du har sett på meg som en belastning. Det har vært vondt for meg.

Så jeg prøvde å holde deg på avstand. Jeg prøvde å kutte kontakten med deg, selv om min største drøm har vært å ha et bra forhold til deg... Jeg har så lyst til at du skal være glad i meg og stolt av meg..

Men jeg har ikke orket flere skuffelser.
Vi har så mye uoppgjort. -

og nå skal du kanskje dø... Du er kjempesyk, og det er snart ikke flere muligheter igjen, du er altfor ung til å dø. Jeg har så mye jeg skulle ha sagt, vi har så mye vi skulle ha ordnet opp i at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, du kan dø i dag. Du kan dø i morgen og jeg kommer aldri til å få ordnet opp eller fortalt deg at jeg er kjempe glad i deg til tross for hva du syntes om meg.

Så hva gjør jeg nå.. ?

Jeg kommer til å gå gjennom livet uten deg. Du kommer aldri til å se at jeg får meg familie, du kommer aldri til å se at jeg er ute og leker med mine barn, at de betyr hele verden for meg. Eller at jeg får meg kjæreste. Jeg kommer ikke til å ha noe mamma som er med i bryllupet mitt. Eller noen å introdusere potensielle kjærester for.. Barna mine kommer aldri til å ha noe bestemor..

Det er så jævlig. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. For kreften har nesten drept deg allerede.. Det er snart ikke mer håp igjen, og jeg får aldri ordnet opp.

Anonymous poster hash: 51f35...771

[AnonymBruker]

Kjære deg.

Kan du gi moren din en klem? En klem kan si mer enn tusen ord.

Sender deg varme tanker og en klem fra meg

Anonymous poster hash: 8e458...686

[AuroraBorealis_75]

Jeg mistet min far for et par år siden. Han var alkoholiker og vi hadde et vanskelig forhold. I mitt voksne liv hadde vi sporadisk kontakt. Mitt valg. 6 måneder før han døde fikk han kreft. Kreften ble oppdaget veldig sent og han var allerede veldig dårlig. Selv om forholdet vårt var dårlig så valgte jeg å slippe alt jeg hadde i hendene og gi ham støtte og hjelp resten av livet hans. Fordi det var viktig for meg. På et vis klarte vi å komme nærmere hverandre i disse månedene. Jeg er fryktelig glad for at jeg tok dette valget. Han har aldri beklaget alt det vonde jeg opplevde som barn og det kan fortsatt komme dager hvor jeg føler at det er noe uoppgjort i fortiden min, men jeg tror det hadde vært vanskligere for meg om vi ikke hadde hatt så god kontakt de siste måneden.

Jeg har aldri tidligere sagt at jeg er glad i faren min, men passet på at han fikk vite det. Jeg ga ham klemmer og var nær på en måte vi aldri har vært før. Han sluttet å drikke da han ble syk og alkoholen sto ikke lenger imellom oss. Pappa var faktisk en fin mann og jeg er glad og takknemlig for at jeg fikk lov til å bli kjent med ham.

Som deg, TS, så fikk jeg aldri ordnet opp helt, men delvis er bedre enn ingenting. Føler masse med deg og håper du får orden på noe. Varme klemmer