Gå til innhold

Jeg skal dø - sånn er det bare.


Mementovivi

Anbefalte innlegg

Jeg er ikke der du er nå og har ingen forutsetninger for å vite hvordan det er. Men for meg har det alltid vært godt å kunne skrive - også det som kan være så vanskelig å si. Da jeg fikk en brystkreftdiagnose og så for meg worst case, begynte jeg å skrive. Mye for min egen del - men også fordi jeg plutselig begynte å kjenne på angsten for å bli glemt og angsten for å ikke få fortalt historien om meg selv. Det har gått bra med meg men jeg fortsatte å skrive.

Jeg har skrevet min familiehistorie, slik jeg husker den og jeg har skrevet mye om min kjærlighet til mine to barn og mannen min. Alle som betyr så mye for meg har fått plass i denne "boken".

Mannen min og sønnene mine vet at denne "boken" finnes både fysisk og elektronisk, og den vil være ett av mange spor etter meg. Min egen sykdom ble virkelig en påminnelse om at vi ikke har hverandre for alltid, at vi skal være rause og kjærlige og ikke minst velge våre kriger med omhu.

Ja, ingen er garantert livet. Det viser jo også denne flykatastrofen som skjedde i dag. Å skrive en bok er en herlig sak. Der man kan skrive om opplevelser i livet, og om hva folk betydde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ønsker deg og dine alt godt! Takk for at du delte dette med oss.



Anonymous poster hash: 27bd3...da0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig rørende og sterk lesing. Ta vare på deg selv og dine nærmeste <3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

God påske, og takk igjen. Jeg har enda ikke vist det til noen av dem det gjelder, men de vet det og har fått vite det på andre måter.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å lese, men samtidig så fint! Takk for at du delte dette, gjorde virkelig inntrykk. Livet er urettferdig, du er altfor ung og skulle egentlig levd mye lenger, men til tross for det, er du så positiv og takknemlig! Blir skikkelig rørt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Må si jeg fikk en enorm respekt for deg og dette innlegget, og beundrer deg, Mementovivi. Utrolig sterkt innlegg som traff meg rett i hjerterota.

Dette må være en veldig tøff tid, både for deg og de som står deg nær. Men at du velger å leve det du har igjen av livet til fulle, og ikke grave deg ned i sorg og depresjon (som hadde vært fullt forståelig, og dagene går vel opp og ned vil jeg tro), står det veldig respekt av. Og vi burde egentlig alle gjort det, vi skal alle dø en dag, du har 'bare' fått en tidsbegrensning. For alt man vet, kan man godt gå ut døra i morgen, å bli påkjørt av en bil.

Jeg syns du fremstår som meget sterk. Og jeg håper du klarer å beholde den gode tankegangen og holdningen du har nå, så du kan få så mye som mulig ut av resten av tiden din.

Jeg ønsker deg alt godt Mementovivi, og sender deg en stor klem! Takk for refleksjonen på livet!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Veldig rørende innlegg..... Nyt tiden du har igjen, og gjør ting du alltid har drømt om (ihvertfall noen av dem..)... Dine kjære er stolte av deg og de vil for evig huske deg som det gode hjertet du er... :hug::kghjerte:

Av ren nysgjerrighet, har du tatt noen store avgjørelser i livet etter at du fikk vite diagnosen....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Wow, det gjorde inntrykk. All mulig hell og lykke på reisen!



Anonymous poster hash: 4927d...19c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 2 måneder senere...

Annonse

  • 1 måned senere...

*opp* for de som ikke har sett det, noe av det mest rørende og gripende jeg har lest i mitt liv.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Annonse

[1] Category widget

Den ‎10‎.‎04‎.‎2015 at 4.47, Namine skrev:

Må si jeg fikk en enorm respekt for deg og dette innlegget, og beundrer deg, Mementovivi. Utrolig sterkt innlegg som traff meg rett i hjerterota.

 

Dette må være en veldig tøff tid, både for deg og de som står deg nær. Men at du velger å leve det du har igjen av livet til fulle, og ikke grave deg ned i sorg og depresjon (som hadde vært fullt forståelig, og dagene går vel opp og ned vil jeg tro), står det veldig respekt av. Og vi burde egentlig alle gjort det, vi skal alle dø en dag, du har 'bare' fått en tidsbegrensning. For alt man vet, kan man godt gå ut døra i morgen, å bli påkjørt av en bil.

 

Jeg syns du fremstår som meget sterk. Og jeg håper du klarer å beholde den gode tankegangen og holdningen du har nå, så du kan få så mye som mulig ut av resten av tiden din.

 

Jeg ønsker deg alt godt Mementovivi, og sender deg en stor klem! Takk for refleksjonen på livet!

Bra skrevet. Jeg tror det kan hjelpe for noen å skrive, og reflektere i en sånn fase.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Den kjærligheten du legger for dagen er inngripende! Jeg skulle ønske jeg hadde møtt deg! En jeg kjenner skrev: "Nå hjertet mitt stopper, skal det ikke være en millimeter til overs. Alt skal være brukt opp" Det er en god tanke! ❤️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...