Abort: Menns bestemmelsesrett.

[AnonymBruker]

Til dere, menn som kvinner, som mener at menn bør ha lik bestemmelsesrett over abort som kvinner: Hvordan foreslår dere at dette løses i praksis?

Jeg tenker ikke på spørsmålet om juridisk abort her nå, jeg tenker på fysisk abort. Enten medisinsk eller kirurgisk selvbestemt abort. Hvordan skal man løse det å gi mannen lik bestemmelsesrett som kvinnen? Og hvordan skal det løses ved uengihet? Hvilket organ skal overprøve og skjære gjennom ved uenighet?

Sånn for at tråden ikke skal ta av, jeg går her ut fra at vi har blitt enige om å gi menn lik bestemmelsesrett, og ønsker derfor ikke debatt om hvorvidt kvinner eier sin egen kropp - det vil ende med 17 sider krangling som er i mine litt på siden av dette emnet. For hver gang jeg ser en mannlig bruker komme med et surt opptrinn i en tråd om at menn ikke får bestemme abort, så lurer jeg på nettopp dette.

Hvordan har dere tenkt å løse det i praksis?

For slik jeg ser det, finnes få praktiske gode løsninger, og da er det egentlig fåfengt for menn å kjempe for den retten. Gi meg gode argumenter på at dette kan løses rettferdig, så skal jeg lytte bedre til deres side i fremtidige diskusjoner.

Anonymous poster hash: d126e...63b

[Gjest KrissyHart]

dette er vel en problemstilling du ikke får gjort noe med, dessverre.. iom du ikke går gravid

[FrkHumle]

Skulle den blitt løst på et vis hadde det måtte vært ved forhåndsbestemt kontrakt. Men problemet er jo at en kvinne som på forhånd sier hun skal ta abort ved uønsket graviditet kan endre mening fullstendig etter å ha blitt gravid, på grunn av hormoner og plutselig morsinstinkt. Vi skal jo biologisk sett beskytte barna våre helt fra de er i magen, så det er ganske naturlig at en kvinne kan endre standpunkt etter at en graviditet er faktum.

Jeg ser ingen løsning på noe sånt, men diskuterer det gjerne. Først og fremst må kravet om bestemmelsesrett gjelde begge veier, både på å bringe frem og å avbryte svangerskapet. Og for å kunne bestemme abort for kvinnen må mannen også ha brukt prevensjon, sånn at ansvar, forebyggende tiltak og risiko er lik. Bruker både kvinnen p-piller og mannen i tillegg kondom så har begge gjort sitt for å forhindre graviditet. Om det kun er kvinnen som har brukt p-piller burde bestemmelsesretten falle bort, siden mannen ikke har gjort sitt for å forhindre det.

[Gjest Badebuksa]

Det lurer jeg også på, hvordan kan han FÅ rett til å bestemme over et annet voksent menneske? Det vil jo bryte med norske lover.

Jeg mener, kvinnen har jo tydeligvis retten (iflg norske lover) til å bestemme over sin egen kropp, og et annet menneske sin kropp (babyen), det er lov å ta abort, men det at faren til barnet skulle få bestemme over kvinnens og barnets kropp han også er vel egentlig ikke en feil tanke - når man først skal tenke i de baner. Det er jo hans barn? Like mye som det er hennes barn. To må man være.

Personlig er jeg imot abort, men å løse det praktisk dersom mor ønsker, og far ikke ønsker abort er vanskelig. Fedrene vil nok alltid bli oversett. Sånn er det å være mann.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke svaret ditt, KrissyHart. Jeg er TS og jeg er en kvinne. Jeg bare lurer på hvordan de som ber om menns bestemmelsesrett akter å utføre denne retten i praksis.

Anonymous poster hash: d126e...63b

[Fraggzy]

Du kan ikke gi mannen en rett til å bestemme om kvinnen skal ta abort. Det man derimot kan gi mannen retten til er å si fra seg alt ansvar for barnet og med det slippe rettslig ansvar, inklusive barnebidrag og alt det der.

[FrkHumle]

Du kan ikke gi mannen en rett til å bestemme om kvinnen skal ta abort. Det man derimot kan gi mannen retten til er å si fra seg alt ansvar for barnet og med det slippe rettslig ansvar, inklusive barnebidrag og alt det der.

Hvis han skal det må begge ha brukt prevensjon. Man kan ikke sitte og si at kvinnen har brukt p-piller og at det er nok. Om en mann skal kunne si fra seg alt økonomisk ansvar må han ha gjort det han kunne for å forhindre en graviditet også.

Redigert: Det ville kun gått utover en person forresten. Barnet. Og i alle diskusjoner vedrørende dette kan man vel være enige om at barnet i alle fall ikke skal bli skadelidende. Skulle det være to personer hvor begge har brukt prevensjon som blir gravide, og mannen kan fraskrive seg økonomisk ansvar så må det være en løsning i stønad fra det offentlige som går på sviktende prevensjon for å sikre penger tilsvarende bidrag til barnet.

Endret 2. mai 2014 av FrkHumle

[Spaghetti]

Så lenge menn kan velge å ikke måtte ha noe med barnet å gjøre, og ikke trenger å betale barnebidrag og sånn så er det greit for meg. Da kan damen ha barnet hvis hun vil.

[Erazor]

Hvis han skal det må begge ha brukt prevensjon. Man kan ikke sitte og si at kvinnen har brukt p-piller og at det er nok. Om en mann skal kunne si fra seg alt økonomisk ansvar må han ha gjort det han kunne for å forhindre en graviditet også.

Ifølge denne logikken må har da kvinnen ikke gjort det hun kunne for å forhindre graviditet dersom det ikke brukes annen type prevensjon enn kondom.

[FrkHumle]

Ifølge denne logikken må har da kvinnen ikke gjort det hun kunne for å forhindre graviditet dersom det ikke brukes annen type prevensjon enn kondom.

Eh, hæ? Jeg skriver at det må ha blitt brukt prevensjon av begge parter.

[FrkHumle]

Så lenge menn kan velge å ikke måtte ha noe med barnet å gjøre, og ikke trenger å betale barnebidrag og sånn så er det greit for meg. Da kan damen ha barnet hvis hun vil.

Hva med barnet? Hvordan skal det dekkes inn manglende bidrag? Uten bidrag er det barnet som lider for det. Når skal mannen kunne si fra seg rettigheter og plikter? Hvor er grensen?

[Fraggzy]

Hva med barnet? Hvordan skal det dekkes inn manglende bidrag? Uten bidrag er det barnet som lider for det. Når skal mannen kunne si fra seg rettigheter og plikter? Hvor er grensen?

Dersom kvinnen ikke greier å holde seg og barnet med sin økonomiske situasjon så kan hun ikke få barnet. Dette med å si fra seg barnet må selvsagt gjøres før barnet er satt til verden og man fortsatt kan ta abort.

Dersom det feks. fremkommer at kvinnen har skjult at hun har vært gravid eller lignende er det en grunn til å få si fra seg barnet etter abort-tiden er over

[Gjest constance90]

Hvis han skal det må begge ha brukt prevensjon. Man kan ikke sitte og si at kvinnen har brukt p-piller og at det er nok. Om en mann skal kunne si fra seg alt økonomisk ansvar må han ha gjort det han kunne for å forhindre en graviditet også.

Redigert: Det ville kun gått utover en person forresten. Barnet. Og i alle diskusjoner vedrørende dette kan man vel være enige om at barnet i alle fall ikke skal bli skadelidende. Skulle det være to personer hvor begge har brukt prevensjon som blir gravide, og mannen kan fraskrive seg økonomisk ansvar så må det være en løsning i stønad fra det offentlige som går på sviktende prevensjon for å sikre penger tilsvarende bidrag til barnet.

Det er jo nettopp det som er diskusjonen. Hvorfor skal kvinner få bære fram et barn som er uønsket av barnefar i tillegg bli pålag å betale store summer til mor og barn i 18 år. Ønsker ikke gutten å ha barn burde han få muligheten til å fraskrive seg ansvaret, dog gjennom rettsaker osv. Det må ikke bli en enkel affære. Jeg personlig syns kvinner har altfor stor og unødvendig makt i slike situasjoner. Ja "det er min kropp" men det går faktisk ut over hans livssituasjon og livskvalitet å ikke ha en mulighet til å endre utfallet.

[Erazor]

Eh, hæ? Jeg skriver at det må ha blitt brukt prevensjon av begge parter.

Du skriver at «man kan ikke sitte og si at kvinnen har brukt p-piller og at det er nok». Om ikke en type prevensjon er nok, så betyr det at man heller ikke kan sitte og si at mannen har brukt kondom og at det er nok, etter den logikken bør tydeligvis kvinnen bruke en ekstra prevensjonsmetode i tillegg. For kondomet må jo da regnes som mannens prevensjonsmetode, ettersom dette er den eneste han kan bruke (sett bort fra sterilisering).

Dersom det ikke er dette du mener, så sier du indirekte at menn ikke skal stole på kvinner som sier at de bruker prevensjon og at de derfor må bruke kondom dersom de skal ha muligheten til å si fra seg ansvar (noe som i og for seg er smart, men ikke nødvendigvis ønskelig verken av kvinnen eller mannen når man er i et fast forhold).

[FrkHumle]

Du skriver at «man kan ikke sitte og si at kvinnen har brukt p-piller og at det er nok». Om ikke en type prevensjon er nok, så betyr det at man heller ikke kan sitte og si at mannen har brukt kondom og at det er nok, etter den logikken bør tydeligvis kvinnen bruke en ekstra prevensjonsmetode i tillegg. For kondomet må jo da regnes som mannens prevensjonsmetode, ettersom dette er den eneste han kan bruke (sett bort fra sterilisering).

Dersom det ikke er dette du mener, så sier du indirekte at menn ikke skal stole på kvinner som sier at de bruker prevensjon og at de derfor må bruke kondom dersom de skal ha muligheten til å si fra seg ansvar (noe som i og for seg er smart, men ikke nødvendigvis ønskelig verken av kvinnen eller mannen når man er i et fast forhold).

Jeg mener at begge skal bruke prevensjon, samtidig. At både kvinnen bruker p-piller og mannen kondom. Er man så redd for svangerskap så skal man beskytte det man kan, og da må hver person bruke sin mulighet. Ikke fordi man ikke stoler på kvinnen, men alle vet at p-piller kan svikte, og har en mann sex med en kvinne uten kondom (fordi hun bruker prevensjon) og vet at han ikke vil ha barn, da får han sørge for dobbel beskyttelse om han skal ha rett til å si noe i etterkant.

[FrkHumle]

Det er jo nettopp det som er diskusjonen. Hvorfor skal kvinner få bære fram et barn som er uønsket av barnefar i tillegg bli pålag å betale store summer til mor og barn i 18 år. Ønsker ikke gutten å ha barn burde han få muligheten til å fraskrive seg ansvaret, dog gjennom rettsaker osv. Det må ikke bli en enkel affære. Jeg personlig syns kvinner har altfor stor og unødvendig makt i slike situasjoner. Ja "det er min kropp" men det går faktisk ut over hans livssituasjon og livskvalitet å ikke ha en mulighet til å endre utfallet.

Nei, det er ikke diskusjonen. Diskusjonen er hvordan det skulle blitt løst i praksis.

Hva skal være grunnlaget for å fraskrive seg ansvar? At begge har gjort sitt ved hver sin prevensjon? Uansett må det da finnes en ekstra stønad for der far får lov til å fraskrive seg ansvar, sånn at det ikke går utover barnet. Det er barnets hensyn som skal tas*, ikke fars eller mors.

Og hva med situasjoner der kvinnen vil ta abort og mannen ønsker barnet? Det må gå begge veier om far skal ha bestemmelsesrett.

*Barnets hensyn mtp det økonomiske etter fødsel.

Endret 2. mai 2014 av FrkHumle

[Gjest constance90]

Nei, det er ikke diskusjonen. Diskusjonen er hvordan det skulle blitt løst i praksis.

Hva skal være grunnlaget for å fraskrive seg ansvar? At begge har gjort sitt ved hver sin prevensjon? Uansett må det da finnes en ekstra stønad for der far får lov til å fraskrive seg ansvar, sånn at det ikke går utover barnet. Det er barnets hensyn som skal tas*, ikke fars eller mors.

Og hva med situasjoner der kvinnen vil ta abort og mannen ønsker barnet? Det må gå begge veier om far skal ha bestemmelsesrett.

*Barnets hensyn mtp det økonomiske etter fødsel.

I en sak hvor mor vil beholde barnet syns jeg det ikke er overhode for barnets beste men for kvinnen selv. Hun velger da å bringe frem et uønsket barn av far og bør derfor være uavhengig av hans økonomi. Her syns jeg ene og alene at kvinnen er egoistisk og tenker på seg selv

[Erazor]

Jeg mener at begge skal bruke prevensjon, samtidig. At både kvinnen bruker p-piller og mannen kondom. Er man så redd for svangerskap så skal man beskytte det man kan, og da må hver person bruke sin mulighet. Ikke fordi man ikke stoler på kvinnen, men alle vet at p-piller kan svikte, og har en mann sex med en kvinne uten kondom (fordi hun bruker prevensjon) og vet at han ikke vil ha barn, da får han sørge for dobbel beskyttelse om han skal ha rett til å si noe i etterkant.

Så om jeg forstår deg riktig, så mener du da også at om en kvinne skal ha rett til å si noe i etterkant, så må hun bruke en annen form for prevensjon enn kondomer?

[NoFuss]

Nei, det er ikke diskusjonen. Diskusjonen er hvordan det skulle blitt løst i praksis.

Hva skal være grunnlaget for å fraskrive seg ansvar? At begge har gjort sitt ved hver sin prevensjon? Uansett må det da finnes en ekstra stønad for der far får lov til å fraskrive seg ansvar, sånn at det ikke går utover barnet. Det er barnets hensyn som skal tas*, ikke fars eller mors.

Og hva med situasjoner der kvinnen vil ta abort og mannen ønsker barnet? Det må gå begge veier om far skal ha bestemmelsesrett.

*Barnets hensyn mtp det økonomiske etter fødsel.

Ja, jeg lurer også på hvordan det skal løses i praksis.

Begge må ha brukt prevensjon, det er jo så mange som føler seg "lurt" og derfor skjønner jeg ikke at menn tør å la være å bruke kondom ved tilfeldig sex. Antall svangerskap vil nok gå ned hvis begge bruker. Er man i forhold så bør man ha snakket om dette på forhånd og kanskje ha en skriftlig kontrakt på det, på lik linje med en samboeravtale.

Og ja, hva hvis mannen ønsker barnet? Vil kvinnen da være fortrolig med å fullføre svangerskapet og føde barnet for at mannen skal hente det og ta seg av det? Kanskje det hadde ført til færre svangerskap, jeg personlig hadde sørget for skikkelig prevensjon hvis jeg måtte bære fram et barn som jeg ikke skulle beholde selv. Vanskelig tanke for meg å gi fra meg barnet kjenner jeg, har jo vært gjennom tre svangerskap og blitt forelsket i knøttene med en gang de var født. Vanskelig tanke fordi jeg har født selv, ikke for at en mann hadde vært en dårligere forelder for det tror jeg ikke.

Vi snakker mest om kvinnens og mannens rettigheter og plikter her, mens det egentlig er barnet som er hovedsaken. Økonomi er en ting, man klarer seg alltid men at barnet ikke skal få ha kontakt med sin far fordi det er uønsket er noe helt annet og mer alvorlig for barnet. Det er nok av barn som føler på savnet av sin biologiske far, de er nysgjerrige på sin egentlige far selv om de kan ha hatt en flott stefar i oppveksten. Det gjør noe med en person å føle seg uønsket. Det vil jo også gjelde hvis det er far som beholder barnet fordi mor ikke ønsker barn.

En avtale og en nemnd hvor begge møtes på nøytral grunn med rådgivere tilstede og med barnet som hovedfokus, er mine tanker.

Endret 2. mai 2014 av NoFuss

[FrkHumle]

Så om jeg forstår deg riktig, så mener du da også at om en kvinne skal ha rett til å si noe i etterkant, så må hun bruke en annen form for prevensjon enn kondomer?

Hvis man skal bestemme lik rettighet for å avgjøre abort eller beholde ved uønsket graviditet så må den parten som krever abort ha gjort sitt for å forhindre den. Om begge i forkant ikke ønsker barn må derfor begge bruke prevensjon.

Husk at en kvinne blir fylt med hormoner ved graviditet. Hun kan ikke stå fullstendig ansvarlig for det hun har sagt i forkant, da hormoner og instinkt kan overprøve dette til de grader, og hun kan endre fullstendig mening. Om mannen skal kunne påtvinge en kvinne abort når hun ikke ønsker det selv må han jo har gjort det han kan for å ikke la henne bli gravid, dvs bruke kondom, uavhengig av om hun bruker prevensjon eller ikke. Om mannen ikke bruker kondom, og er fast bestemt på at han ikke vil ha barn, er han stokk dum. P-piller kan svikte, selv med korrekt bruk er det noen som blir gravide på pillen. Mannen kan da selvfølgelig ikke påføre kvinnen en abort da om han selv ikke har brukt kondom for å minke svikt-prosenten enda mer.

Og til spørsmålet ditt, ja, hvis en mann ønsker å beholde barnet, men kvinnen ønsker abort, så får ikke hun eneavgjørelsen på abortspørsmålet om hun ikke har brukt prevensjon.

Altså:

1. Begge har brukt prevensjon, begge ønsker abort, enkelt.

2. Begge har brukt prevensjon, kvinnen ønsker abort, sak.

3. Begge har brukt prevensjon, mannen ønsker abort, sak.

4. Kvinnen har brukt prevensjon, mannen ønsker abort, mannen kan ikke si noe på abort i heller fraskrive seg ansvar.

5. Kvinnen har brukt prevensjon, mannen ønsker å beholde, kvinnen kan ta abort.

6. Mannen har brukt prevensjon, mannen ønsker abort, mannen kan fraskrive seg alt av rettigheter/plikter mot at staten kommer med en tilsvarende stønad. Antakelig vil de fleste her ønske at mannen da kan bestemme abort, men det er umulig ift norsk lovverk og vil aldri kunne endres til å tillate inngrep på kvinnen for å fjerne foster.

7. Mannen har brukt prevensjon, mannen ønsker å beholde, null problem stort sett, men mannen vil kunne fraskrive seg rettigheter og plikter, og kvinnen kan velge sak.

Så lenge det er kvinnen som går gravid, og kvinnen som bestemmer over sin egen kropp vil det naturligvis bli en skjevdeling. Men uansett skal ikke barnet straffes for hverken mors ellers fars avgjørelser. Mors avgjørelse er egoistisk siden barnet ikke er ønsket av far, fars avgjørelse er egoistisk siden han fraskriver seg ansvar og lar mors avgjørelse gå utover barnet.