Nå er det nok! Jeg klarer ikke svigers...

[AnonymBruker]

Noen andre som sliter med at typen ikke har kuttet navlestrengen til moren sin?

Jeg og min kjære har vært sammen nå i 3 år, og flyttet inn i leilighet sammen veldig tidlig i forholdet. Det tok tid før jeg fikk treffe moren og stefaren hans, og jeg forstod med en gang hvorfor. Begge er uføretrygdet og sitter på rumpa og røyker hele dagene, sprer sladder om folk i slekta og er begge konflikt mennesker uten folkeskikk, som veldig fort får folk nærme i slekta og venner utenfor imot seg.

Jeg føler og at jeg alltid blir spurt ut om personlige ting, og de er veldig nysjerrig på hva mine meninger er i tillegg til at de har ikke begrep på hva høflighet er og jeg har aldri hørt noen som kan banne så mye i løpet av en setning.... Jeg fant ut fort at dette brukte de imot meg og fikk høre personlige ting om meg fra andre i slekta…

De har ikke barn sammen, men moren har 4 voksne barn og stefaren har 4 voksne barn. Her er det utrolig forskjellsbehandling hvor stesøskena alltid kommer først og utnytter de grovt økonomisk (skylder på at de ikke har råd til mat til ungen sin og får penger til røyk)…. Faren til kjæresten min døde da han var liten, så dette er dessverre den eneste familien han har igjen. Og uansett hvordan moren oppfører seg så er hun i hans øyne evig enke og et offer. Problemet er at alle problem hun har er hun skyld i selv og fremstiller seg selv som et offer, jeg blir kvalm!!! Hun ringer nesten hver dag og gråter eller er lei seg for stefaren har brukt opp alle pengene de har fått av nav til røyk og goder til barna hans, mens barna hennes får ingenting. Typen min har prøvd å få henne til å skille seg lenge, men hun nekter for hun tørr ikke være alene.

Det har gått så langt at jeg ikke takler å være på besøk der lenger pga alt dramaet at jeg har sagt typen min får dra alene. Dette er vanskelig for han siden det er eneste familie han har igjen, men et frekkere og utnyttende folkeslag har jeg aldri vært borti. Jeg er livredd for at mine foreldre skal treffe de og enda verre om vi hadde fått barn sammen som binder meg og min familie til dem fremover….

Jeg er kjempeglad i kjæresten min, men jeg begynner å lure om kjærlighet ikke er nok.

Anonymous poster hash: 9a255...84f

[AnonymBruker]

Så lenge typen din vil ha kontakt med familien sin så kommer du nok og til å bli innblandet i dette styret.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg funnet meg en annen, å få barn i en så konfliktfullt familie høres ikke kjekkt ut.

Anonymous poster hash: 77b87...c92

[AnonymBruker]

Foreldre er foreldre, uansett hvordan de er. Tydelig at damen sliter. Ja, hun har sikkert sitt å stri med. Å bli enke, sitter nok i henne ennå. Økonomien er ikke enkel.

Jeg begynner å bli lei slike tråder om svigers her inne. Ser aldri noen svigers..klager på sine svigerdøtre.

Uansett din mann forblir sønn av sin mor.

Det å bli voksen er også og akseptere andre mennesker, uansett hvordan de er.

Svigers vil være i familien så lenge de lever.

Anonymous poster hash: 3b9a4...e5e

[ekkoet]

Du kan ikke få din samboer til å hjelpe henne med egen økonomi?

Jeg snakker da selvsagt ikke om at han skal spytte penger inn.

Om hun gråter over at andre bruker pengene hennes må hun få tatt kontroll over pengene selv. Hvis hun ikke er villig til å gjøre det som er nødvendig så er det egentlig hennes egen feil (som du sier, hennes problemer er stort sett hennes egen feil).

Svigersøsknene dine, hvor er de i bildet?

[AnonymBruker]

Jeg, jeg er enig i at det beste for begge hadde gjerne å gjort det slutt. Han fortjener å finne en jente som godtar familien hans, som også gjør det lettere for han å leve med. Det er bare så utrolig vanskelig da jeg føler at vi har det så fantastisk bra alene… Han er mer eller mindre drømmemannen, gir meg et blikk som får meg til å le uansett hvor nedfor jeg kan føle meg, veldig omtenksom, og vi ler veldig mye generelt - det er så mye glede ved andre ting ved han.

Men jeg er drittlei av at hver gang det skjer noe kommer moren løpende til han og søker trøst akkurat som foreldrerollen er snudd - vi er de som er nødt å gå inn som "voksne" å ordne situasjonen, kjefte på svigerfaren (hvor han blir truende mot oss), jeg gidder det ikke mer! Aldri opplevd noe lignende, hadde foreldrene mine visst hvor gale det er hadde de ledd av dem og begynt å lure finnes det virkelig folk med slik oppførsel i dag… Hun har til og med sagt til meg at hun og kjæresten min har et helt spesielt forhold og han kommer alltid til å velge henne foran alt annet, og han tok over farsrollen som 10 åring da faren døde (også for henne høres det ut som….)

Svigersøskna har tatt avstand og flyttet til andre siden av landet, det er sjelden de er hjemme og har gjort det klart at moren har valgt stefamilien foran sin egen, de er bare nr 2 og er kun hjemme kanskje i julen. Derfor føler kjæresten min enda mer ansvar til å trøste moren, da hun ikke har mye å gå på. Dette begynner å bli veldig slitende, for det er ikke verre enn at hun hadde skillt seg og komt seg ut i frisk luft - så hadde nok det andre kommet seg også! Det verste er at jeg klarer ikke å syns synd på henne en gang, hun snakker så nedlatende om folk, mangel på respekt og sladder bare for å fremme seg selv…..

Anonymous poster hash: 9a255...84f

[AnonymBruker]

Noen andre som sliter med at typen ikke har kuttet navlestrengen til moren sin?

Jeg og min kjære har vært sammen nå i 3 år, og flyttet inn i leilighet sammen veldig tidlig i forholdet. Det tok tid før jeg fikk treffe moren og stefaren hans, og jeg forstod med en gang hvorfor. Begge er uføretrygdet og sitter på rumpa og røyker hele dagene, sprer sladder om folk i slekta og er begge konflikt mennesker uten folkeskikk, som veldig fort får folk nærme i slekta og venner utenfor imot seg.

Jeg føler og at jeg alltid blir spurt ut om personlige ting, og de er veldig nysjerrig på hva mine meninger er i tillegg til at de har ikke begrep på hva høflighet er og jeg har aldri hørt noen som kan banne så mye i løpet av en setning.... Jeg fant ut fort at dette brukte de imot meg og fikk høre personlige ting om meg fra andre i slekta…

De har ikke barn sammen, men moren har 4 voksne barn og stefaren har 4 voksne barn. Her er det utrolig forskjellsbehandling hvor stesøskena alltid kommer først og utnytter de grovt økonomisk (skylder på at de ikke har råd til mat til ungen sin og får penger til røyk)…. Faren til kjæresten min døde da han var liten, så dette er dessverre den eneste familien han har igjen. Og uansett hvordan moren oppfører seg så er hun i hans øyne evig enke og et offer. Problemet er at alle problem hun har er hun skyld i selv og fremstiller seg selv som et offer, jeg blir kvalm!!! Hun ringer nesten hver dag og gråter eller er lei seg for stefaren har brukt opp alle pengene de har fått av nav til røyk og goder til barna hans, mens barna hennes får ingenting. Typen min har prøvd å få henne til å skille seg lenge, men hun nekter for hun tørr ikke være alene.

Det har gått så langt at jeg ikke takler å være på besøk der lenger pga alt dramaet at jeg har sagt typen min får dra alene. Dette er vanskelig for han siden det er eneste familie han har igjen, men et frekkere og utnyttende folkeslag har jeg aldri vært borti. Jeg er livredd for at mine foreldre skal treffe de og enda verre om vi hadde fått barn sammen som binder meg og min familie til dem fremover….

Jeg er kjempeglad i kjæresten min, men jeg begynner å lure om kjærlighet ikke er nok.

Anonymous poster hash: 9a255...84f

Folkeslag? Hvor er de fra?

Anonymous poster hash: 62cb5...201

[AnonymBruker]

Folkeslag? Hvor er de fra?

Anonymous poster hash: 62cb5...201

De er norske og fra Norge. Men jeg opplever at folk flest er høflige av seg og sitter ikke på den måten.

Anonymous poster hash: 9a255...84f

[Katniss]

Jeg ville ikke ønsket å hatt de manipulerende og "buhu stakkars meg" menneske som besteforeldre til barnet mitt.

Og de blir ikke yngre med tiden. Hvordan tror du de kommer til å være 20 år fremover i tid? Du kan ta den innbilte stakkarsligheten * 20.

Jeg ville funnet meg noen som A, hadde stabil familie eller B, hvis personen har manipulerende, kontrolllerende foreldre faktisk hadde brutt all kontakt med familien.

Jeg ville aldri orket å leve under de forholdene, og latt livet mitt ble diktert av de to skapningene der. Og jeg ville heller ikke ønsket å vært sammen med noen som lot livet sitt diktere på den måten der.

[AnonymBruker]

Jeg, jeg er enig i at det beste for begge hadde gjerne å gjort det slutt. Han fortjener å finne en jente som godtar familien hans, som også gjør det lettere for han å leve med. Det er bare så utrolig vanskelig da jeg føler at vi har det så fantastisk bra alene Han er mer eller mindre drømmemannen, gir meg et blikk som får meg til å le uansett hvor nedfor jeg kan føle meg, veldig omtenksom, og vi ler veldig mye generelt - det er så mye glede ved andre ting ved han.

Men jeg er drittlei av at hver gang det skjer noe kommer moren løpende til han og søker trøst akkurat som foreldrerollen er snudd - vi er de som er nødt å gå inn som "voksne" å ordne situasjonen, kjefte på svigerfaren (hvor han blir truende mot oss), jeg gidder det ikke mer! Aldri opplevd noe lignende, hadde foreldrene mine visst hvor gale det er hadde de ledd av dem og begynt å lure finnes det virkelig folk med slik oppførsel i dag Hun har til og med sagt til meg at hun og kjæresten min har et helt spesielt forhold og han kommer alltid til å velge henne foran alt annet, og han tok over farsrollen som 10 åring da faren døde (også for henne høres det ut som.)

Svigersøskna har tatt avstand og flyttet til andre siden av landet, det er sjelden de er hjemme og har gjort det klart at moren har valgt stefamilien foran sin egen, de er bare nr 2 og er kun hjemme kanskje i julen. Derfor føler kjæresten min enda mer ansvar til å trøste moren, da hun ikke har mye å gå på. Dette begynner å bli veldig slitende, for det er ikke verre enn at hun hadde skillt seg og komt seg ut i frisk luft - så hadde nok det andre kommet seg også! Det verste er at jeg klarer ikke å syns synd på henne en gang, hun snakker så nedlatende om folk, mangel på respekt og sladder bare for å fremme seg selv..

Anonymous poster hash: 9a255...84f

Jeg har et ganske likt forhold til moren min, eller, jeg hjelper henne aldri økonomisk, men jeg hjelper henne alltid med andre ting. Hvis kjæresten min hadde et problem med dette, ville jeg foretrukket at han tok det opp ordentlig, slik at vi kunne diskutere det oss imellom, og kom frem til noe som begge var fornøyd med. Hvis det hadde vært viktig for han hadde jeg tatt opp med min mor at hun ba om for mye, og tatt det derfra.

Anonymous poster hash: a769a...9dc

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli lei slike tråder om svigers her inne. Ser aldri noen svigers..klager på sine svigerdøtre.

Uansett din mann forblir sønn av sin mor.

Det å bli voksen er også og akseptere andre mennesker, uansett hvordan de er.

Svigers vil være i familien så lenge de lever.

Anonymous poster hash: 3b9a4...e5e

Huff, ja stakkars deg som må lese om dette. Hvorfor klikker du deg inn og kommenterer her da?

Ordne opp i dine egne problemer først. Tror ikke TS trenger sånne troll som deg til å gi råd.

Anonymous poster hash: 77ca5...bdb

[IdaKristin]

Endret 5. november 2014 av IdaKristin

[AnonymBruker]

Jeg har et ganske likt forhold til moren min, eller, jeg hjelper henne aldri økonomisk, men jeg hjelper henne alltid med andre ting. Hvis kjæresten min hadde et problem med dette, ville jeg foretrukket at han tok det opp ordentlig, slik at vi kunne diskutere det oss imellom, og kom frem til noe som begge var fornøyd med. Hvis det hadde vært viktig for han hadde jeg tatt opp med min mor at hun ba om for mye, og tatt det derfra.

Anonymous poster hash: a769a...9dc

Det skjønner jeg. Jeg og kjæresten min er åpne om dette hvor han sier om det var jeg som hadde slike foreldre hadde han gjort det slutt med en gang og kommet seg ut av det, for hvorfor skal jeg få ekstra ulemper og bekymringer inn i livet mitt som jeg ellers ikke hadde hatt. Dette er han veldig forståelsesfull for, men samtidig setter det han i en vond/vanskelig situasjon. Han er vokst opp med dette og vandt med det, så han klarer fint å "jatte med" de og leve med det. Det er i tillegg en del andre ting som blir for langt å skrive her, at stefaren har fyllekjørt osv.

Hver gang kjæresten min har tatt det opp med sin mor (Ja, de er fullt klar over hva jeg tenker om de siden jeg aldri er på besøk lenger), så sier hun at hun forstår det, men at de ikke kommer til å forandre seg. Det gikk til og med så langt at typen min ga moren sin et valg om å velge mellom han og stefaren - hvor hun valgte stefaren foran sin egen sønn.

Anonymous poster hash: 9a255...84f