opplever folk som altfor nysgjerrige

[AnonymBruker]

merker det i det daglige, og i selskaper og lignende, folk spør og graver om alt ting. Selv har jeg ingen interesse av å bli kjent, jeg er rett og slett ikke nysgjerrig på folk i det hele tatt. Har et par gode venner som jeg har hatt i 20 år og vi treffes jevnlig, noe annet har jeg ikke behov for. Men synes folk er så utrolig nysgjerrige, innen 5 minutter skal de ha greie på sivilstand, hva du jobber med, alder, interesser osv osv

Anonymous poster hash: 3c4b6...0cc

[Gjest Faerunpedia]

Dette er normal smalltalk, og ikke overdreven nysgjerrighet.

[AnonymBruker]

Du får bare si det som det er "jeg har ingen interesse for å bli kjent med deg, så det vil jeg ikke svare på", så skal du se du hvertfall ikke får noen nye venner eller bekjente. Selskapeligheter blir nok også kuttet ned til et minimum.

Anonymous poster hash: 2a20e...324

[AnonymBruker]

forventet ingen forståelse for det, det er greit, dette er noe som provoserer folk har jeg merket

Anonymous poster hash: 3c4b6...0cc

[NumberSix]

Det er jo bare vanlig smalltalk for å skape god stemning, ikke overdreven nysgjerrighet. Kanskje de synes du virker som en spennende person også, og ønsker å bli bedre kjent med deg. Gud forby at noen skulle ønske å knytte nye vennskap, liksom.

[AnonymBruker]

"Hva jobber du som?" er normal smalltalk

"Hva tjener du?" er frekt

Folk flest synes at det er hyggelig at folk er interessert i livene deres, så dette er som regel ikke "nysgjerrighet", bare vennlighet.

Slutt å dra i selskaper om det plager deg. Dersom du ikke vil bli kjent med nye mennesker, hvorfor blir du med?

Anonymous poster hash: fa5f5...66a

[AnonymBruker]

ofte opplever jeg det ikke som hyggelig, folk er ute etter å sette deg i en bås og får ikke roen på seg før de får gjort det. Etter å ha fått greie på ting, synes de det er helt greit å kritisere, ha meninger om yrket ditt, om utdannelsen din var lur eller ikke, eller om det ikke er på tide å gifte seg snart eller få barn. Dette synes mange det er helt ok å de skal mene noe om i forhold til deg. Jeg er ikke interessert i det

Anonymous poster hash: 3c4b6...0cc

[AnonymBruker]

ofte opplever jeg det ikke som hyggelig, folk er ute etter å sette deg i en bås og får ikke roen på seg før de får gjort det. Etter å ha fått greie på ting, synes de det er helt greit å kritisere, ha meninger om yrket ditt, om utdannelsen din var lur eller ikke, eller om det ikke er på tide å gifte seg snart eller få barn. Dette synes mange det er helt ok å de skal mene noe om i forhold til deg. Jeg er ikke interessert i det

Anonymous poster hash: 3c4b6...0cc

Da omgås du feil mennesker. Folk flest sier ikke til noen de har kjent i 5 min, "det var en dum utdannelse å ta".

Anonymous poster hash: fa5f5...66a

[melatonin]

"Hva jobber du som?" er normal smalltalk

"Hva tjener du?" er frekt

Folk flest synes at det er hyggelig at folk er interessert i livene deres, så dette er som regel ikke "nysgjerrighet", bare vennlighet.

Slutt å dra i selskaper om det plager deg. Dersom du ikke vil bli kjent med nye mennesker, hvorfor blir du med?

Anonymous poster hash: fa5f5...66a

Enig i dette! Kan godt snakke litt om jobben min, men når folk spør om lønn synes jeg det er privat av en eller allen grunn.. Kan og godt fortelle om fritidsinteresser, litt om familie, men om noen spør om vi skal ha barn/hvorfor ikke og så spinne vidrere på det synes jeg og er frekt, men tror ikke folk mener noe vondt med det. Noen er veldig nyskjerrige, men får jeg et spørsmål jeg ikke vil svare på sier jeg at det er privat..

[Gjest Faerunpedia]

ofte opplever jeg det ikke som hyggelig, folk er ute etter å sette deg i en bås og får ikke roen på seg før de får gjort det. Etter å ha fått greie på ting, synes de det er helt greit å kritisere, ha meninger om yrket ditt, om utdannelsen din var lur eller ikke, eller om det ikke er på tide å gifte seg snart eller få barn. Dette synes mange det er helt ok å de skal mene noe om i forhold til deg. Jeg er ikke interessert i det

Anonymous poster hash: 3c4b6...0cc

Dette er frekt. Men de fleste man treffer er vel ikke slik? Har sjelden truffet slike mennesker, og da er det jo ok å si fra.

[Gjest incognita]

Den der "Hva jobber du med?" har jeg aldri skjønt kan være av så stor interesse i det øyeblikket man møter et ukjent menneske. Jeg synes det er mange ting man kan spørre om som vil fortelle langt mer om hvem man er. Hva liker du å gjøre på fritiden, hva slags bøker leser du, hva slags musikk hører du på, hvilket parti stemmer du...... synes generelt folk er altfor opptatt av status.

Spørs selvsagt hvilke situasjoner det er snakk om, men generelt synes jeg det er trist at "vi" er så opptatt av hva du er, ikke hvem du er.

Endret 31. oktober 2014 av incognita

[AnonymBruker]

Enig, jeg opplever det ikke som geniun interesse, folk er mye mer opptatt av å få deg plassert i en bås, enn å bli kjent med deg som person

Anonymous poster hash: 3c4b6...0cc

[AnonymBruker]

Det mange sier i denne tråden er jo bare sludder!

Når første spørsmål dr "Hva jobber du med?" Er det oftere enn ikke for å sjekke hva du liksom er verd, om du er godkjent. Så folk kan sette en status på deg.

Dette gjelder ikke for alle som buser ut med spørsmålet, men et stort flertall. Det er jo bare å se på utrykket og høre tonefallet. Når den kommer vet jeg at dette er en person jeg skal styre unna.

Jeg skjønner meg virkelig ikke på folk som er så inn i helvete besatt av jobb og status. Det sier meg INGENTING om deg som person hva du jobber med. Mastergrad og høyt betalt jobb er ikke noe gratispass til å bli høyt verdsatt selv om mange ser ut til å tro det. Jeg gir faktisk faen i det. Er interessert i hvem du er først og fremst, ikke hva...og folk som prøver å bygge hele sin verdi og selvtilitt på det får jeg og avsmak av. Opplever de som tomme personer.

Anonymous poster hash: ad2ca...46e

[AnonymBruker]

Den der "Hva jobber du med?" har jeg aldri skjønt kan være av så stor interesse i det øyeblikket man møter et ukjent menneske. Jeg synes det er mange ting man kan spørre om som vil fortelle langt mer om hvem man er. Hva liker du å gjøre på fritiden, hva slags bøker leser du, hva slags musikk hører du på, hvilket parti stemmer du...... synes generelt folk er altfor opptatt av status.

Jobb handler om hva du har dedikert ditt liv til. Valg av jobb er et viktigere valg enn mye annet og det sier masse om en person interesser. Du tilbringer langt mer tid på jobb enn du tilbringer med en bok, foran tven eller noe annet.

Det virker som flere her er ekstremt hårsåre når det gjelder jobb og status.

Ja, noen mennesker stempler andre utifra jobb og potensiell inntekt, men det er jo nettopp mennesker som dere selv, som hekter status til jobb mer enn noen andre.

Jobben du har er som regel en indikasjon på hvor dine evner, interesser og verdier ligger. Enten du jobber innen kunst, musikk, utdannelse, helse eller hva.

Dersom man er 24 år har man kanskje ikke jobben man vil ha helt enda, men det er da ikke noe stress. Du tillegger andre altfor mange meninger utifra et veldig enkelt, basic spm. Og samtalen går jo videre etter det, og du har NOK av muligheter til å fortelle om hva slags musikk du liker eller hva du driver med på fritiden.

Anonymous poster hash: fa5f5...66a

[Jacinta]

Dette er jo bare spørsmål man stiller fordi det er høflig å prate med folk. Hvorfor drar du i selskaper om du ikke er interessert i å snakke eller bli kjent med folk?

[AnonymBruker]

Det mange sier i denne tråden er jo bare sludder!

Når første spørsmål dr "Hva jobber du med?" Er det oftere enn ikke for å sjekke hva du liksom er verd, om du er godkjent. Så folk kan sette en status på deg.

Dette gjelder ikke for alle som buser ut med spørsmålet, men et stort flertall. Det er jo bare å se på utrykket og høre tonefallet. Når den kommer vet jeg at dette er en person jeg skal styre unna.

Jeg skjønner meg virkelig ikke på folk som er så inn i helvete besatt av jobb og status. Det sier meg INGENTING om deg som person hva du jobber med. Mastergrad og høyt betalt jobb er ikke noe gratispass til å bli høyt verdsatt selv om mange ser ut til å tro det. Jeg gir faktisk faen i det. Er interessert i hvem du er først og fremst, ikke hva...og folk som prøver å bygge hele sin verdi og selvtilitt på det får jeg og avsmak av. Opplever de som tomme personer.

Anonymous poster hash: ad2ca...46e

Det sier meg ganske mye om hvem du er som person når du forteller meg hva du jobber med. Akkurat som det sier meg ganske mye om deg når du forteller hva du gjør på fritiden.

Om du er sykepleier forteller det meg at du er et medmenneske med mye omsorg f.eks, om du er selger forteller det meg at du er en som er vant til å omgås mange og sannsynligvis er lett å prate med osv..

At du på fritiden "trener og er sammen med venner" sier meg egentlig ikkeno.

Anonymous poster hash: 2a20e...324

[Gjest incognita]

Jobb handler om hva du har dedikert ditt liv til. Valg av jobb er et viktigere valg enn mye annet og det sier masse om en person interesser. Du tilbringer langt mer tid på jobb enn du tilbringer med en bok, foran tven eller noe annet.

Det virker som flere her er ekstremt hårsåre når det gjelder jobb og status.

Ja, noen mennesker stempler andre utifra jobb og potensiell inntekt, men det er jo nettopp mennesker som dere selv, som hekter status til jobb mer enn noen andre.

Jobben du har er som regel en indikasjon på hvor dine evner, interesser og verdier ligger. Enten du jobber innen kunst, musikk, utdannelse, helse eller hva.

Dersom man er 24 år har man kanskje ikke jobben man vil ha helt enda, men det er da ikke noe stress. Du tillegger andre altfor mange meninger utifra et veldig enkelt, basic spm. Og samtalen går jo videre etter det, og du har NOK av muligheter til å fortelle om hva slags musikk du liker eller hva du driver med på fritiden.

Anonymous poster hash: fa5f5...66a

Poenget er at innenfor hvert eneste yrke finnes alle typer mennesker. Jeg har selv et såkalt "statusyrke", og dessverre har mennesker generelt en forutinntatt holdning til min yrkesgruppe. I det øyeblikket jeg nevner for noen hva jeg jobber med endrer stemningen seg. Det forventes at jeg er full av meg selv, narsissist, kynisk og opptatt av penger og status. Dette er karaktertrekk jeg ikke føler representerer meg i det minste.

Så det går faktisk begge veier.

[AnonymBruker]

Poenget er at innenfor hvert eneste yrke finnes alle typer mennesker. Jeg har selv et såkalt "statusyrke", og dessverre har mennesker generelt en forutinntatt holdning til min yrkesgruppe. I det øyeblikket jeg nevner for noen hva jeg jobber med endrer stemningen seg. Det forventes at jeg er full av meg selv, narsissist, kynisk og opptatt av penger og status. Dette er karaktertrekk jeg ikke føler representerer meg i det minste.

At det finnes ulike typer mennesker innenfor enhver yrkesgruppe er jo åpenbart. Og det finnes stereotyper. Stereotyper eksisterer av en grunn, da det er årsaker til at mennesker velger seg visse leveveier. Likevel er det alltid unntak, og folk kan oppleve at de blir kjent med en person som ikke er typisk for sin yrkesgruppe overhodet.

Poenget her var at du stiller deg uforstående til "hvorfor det er interessant", når det egentlig er ganske åpenbart. En kokk er over snittet interessert i mat, og en snekker er praktisk anlagt. Folk kan mye om sitt fag, og dersom noen er interessert kan de få svar på ting de lurer på. Den enkleste måten å bli kjent med noen på er å ta utgangspunktet i deres hverdag - for de har valgt seg en hverdag som er tilfredsstillende og interessant for dem selv (som regel).

Det er et helt naturlig samtaletema.

Anonymous poster hash: fa5f5...66a

[AnonymBruker]

Dette er jo bare spørsmål man stiller fordi det er høflig å prate med folk. Hvorfor drar du i selskaper om du ikke er interessert i å snakke eller bli kjent med folk?

man må jo være med på julebord, brylluper, konfirmasjoner og lignende

Anonymous poster hash: 3c4b6...0cc

[Vaffel]

Poenget er at innenfor hvert eneste yrke finnes alle typer mennesker. Jeg har selv et såkalt "statusyrke", og dessverre har mennesker generelt en forutinntatt holdning til min yrkesgruppe. I det øyeblikket jeg nevner for noen hva jeg jobber med endrer stemningen seg. Det forventes at jeg er full av meg selv, narsissist, kynisk og opptatt av penger og status. Dette er karaktertrekk jeg ikke føler representerer meg i det minste.

Så det går faktisk begge veier.

Advokat? Spøk til side så skjønner jeg hva du snakker om, er siviløkonom selv og det er ikke alltid et pluss i sosiale sammenhenger.