Kjæresten min er ikke sjalu og har aldri vært det heller. Er han ikke glad i meg ?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann i 1, 5 år. Han sier han elsker meg og vil dele livet sammen og alt det der, men jeg har mine tvil. Han er aldri sjalu. jeg har aldri gjort han sjalu heller(vil ikke gjøre det heller, for føler det er å synke veldig lavt) Det var for eksempel helt greit for han at jeg dro på telttur med exen min hvis jeg ville. Han vil heller ikke vite det om jeg hadde vært utro. Altså jeg behøver ikke å si det til han sier han. Han spør aldri om noe om jeg har vært borte/ute.

En drømmesituasjon vil vel noen si, men det er det ikkk heller. Jeg føler at en mann som ikke viser noen som helst sjalusi, heller ikke kan elske partneren sin.

Jeg på den andre siden har vært endel sjalu. Han har ikke vært noe ok i starten på forholdet. Kommentert andre jenter osv. Han sluttet med det når jeg sa det ikke var ok. Likevel er jeg litt sjalu . Jeg vet jeg ikke kan holde på han og jeg vet jeg ikke kan gjøre noe med det om han finner noen andre, men jeg er likevel litt sjalu. Trodde det var normalt når man er i forhold.

Andre som har lignende erfaringer? Og er han virkelig glad i meg? Jeg tror nemlig ikke det lengre.

Anonymous poster hash: 79c77...4a5

[AnonymBruker]

Jeg føler heller ikke sjalusi, men det forhindrer ikke meg i å kunne bli svært glad i andre. Synd om det skal være ødeleggende at man ikke er sjalu.

Anonymous poster hash: 309bf...cef

[AnonymBruker]

Jeg finnes ikke sjalu. Men jeg elsker mannen min og velger å stole 100 % på han.

Han elsker deg, han stoler på deg! Det må da være bra?

Anonymous poster hash: 3bd3c...122

[Gjest brutal_mann]

Jeg kan fint bli småsjalu uten å ha et fnugg av følelser for noen. Handler bare om å ha lyst på oppmerksomhet/konkurranseinstinkt og vinne over en tredjepart.

Hvis du måler partnerens affeksjon for deg via graden av sjalusi så har du tapt før noe som helst har startet.

[Gjest Heartbeat]

Min er heller ikke sjalu og det er så deilig. Etter å ha levd med en sykelig sjalu og kontrollerende partner, er det såå deilig å kunne være seg selv uten og bli mistenkeliggjort for hver ting man gjør

Vær glad for at han er slik du

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som han, det betyr ikke at jeg ikke elsker partneren min.

Jeg kan bli sjalu altså, det har bl.a. skjedd når jeg var vitne til at en mann jeg var forelsket i, forelsket seg i en annen. Men kan vel nesten telle på en hånd de gangene jeg har kjent på den ekle, vonde følelsen. All sympati til dere som er sjalu ofte, det er jo helt grusomt å kjenne på.

Det er nærmest et krav for meg at det skal være sånn at man kan ha kontakt med eksen, dra på tur med venner av begge kjønn, bedrive litt uskyldig flørting på byn etc. Jeg ønsker også et åpent forhold seksuelt, men her er det litt vanskeligere å finne min match og jeg skjønner godt at alle menn ikke vil det. Men jeg har funnet flere menn som er avslappet på alt det andre.

Hadde en romanse med en mann som jeg tror følte som deg, at jeg var for lite sjalu (selv om han ikke var sjalu selv, ikke som jeg merket iallefall). En barndomsvenninne av han skulle komme på besøk, han la veldig vekt på at det var en eks (de var kjærester på barneskolen..) og at hun skulle sove hos han. Helt greit det. Så var det akkurat som han ble sur når jeg ikke reagerte, og sa litt overdrevet nonchalant at de måtte dele seng fordi hun kunne jo ikke sove i sofaen eller noe. Jeg syntes det også var greit, og han fortsatte å gjenta dette og jeg ante jo at han ville ha en reaksjon eller at det var noe jeg "burde" sagt, men jeg ante ikke hva det liksom var. Det er jo dumt hvis vi som enten stoler på kjæresten eller bare ikke blir sjalu skal oppfattes som vi er kalde eller mindre forelsket eller noe.. vi er ikke det altså, jeg har aldri vært så forelsket som jeg var i akkurat denne mannen.

Anonymous poster hash: aad33...afe

[AnonymBruker]

Gratulerer, du har funnet en mann som er trygg på seg selv og som stoler på deg.

Sjalusi har ingen ting med kjærlighet å gjøre. Sjalusi bunner i utrygghet, eietrang og smålighet ( når den ikke er velbegrunnet).

Anonymous poster hash: 6fe9b...28d

[globalagogo]

Telttur med eksen..? Hvorfor det?

[Gjest Stining]

Mannen min er heller ikke sjalu. Han hadde nok ikke likt at jeg dro på hyttetur med exen. Men han har ingen problemer med at jeg av og til snakker med han. Så lenge jeg er ærlig om det.

I begynnelsen plaget det meg at han ikke var sjalu. Vi har snakket om det og jeg forstår nå at han bare stoler veldig på meg. Og jeg stoler veldig på han også nå, selv om jeg egentlig er litt sjalu av natur.

Å snakke om det hjalp meg i hvertfall

[AnonymBruker]

Jeg trur forhold blir mye bedre hvis man finner noen som har noenlunde lik grad av sjalusi, samme gjelder synet på sex. Jeg trur egentlig disse to tingene overlapper hverandre litt.

Folk burde generelt være mer fornuftige når det gjelder valg av partner, og ikke blindt følge følelsene.

Ikke at man bare skal følge fornuften, men en god blanding av fornuft og følelser

Anonymous poster hash: 47d29...f95

[AnonymBruker]

Han er trygg på seg selv, og forholdet. Alle er litt sjalu. I en gitt situasjon ville han også vist det

Anonymous poster hash: 16252...992

[Maximillian Cohen]

Jeg blir svært sjeldent sjalu, og de få gangene det har skjedd så har jeg holdt det for meg selv. Noen ganger må en tenke rasjonelt, selv om det kan være vanskelig.

[Gjest Lille-pus]

Jeg har vært sammen med en mann i 1, 5 år. Han sier han elsker meg og vil dele livet sammen og alt det der, men jeg har mine tvil. Han er aldri sjalu. jeg har aldri gjort han sjalu heller(vil ikke gjøre det heller, for føler det er å synke veldig lavt) Det var for eksempel helt greit for han at jeg dro på telttur med exen min hvis jeg ville. Han vil heller ikke vite det om jeg hadde vært utro. Altså jeg behøver ikke å si det til han sier han. Han spør aldri om noe om jeg har vært borte/ute.

En drømmesituasjon vil vel noen si, men det er det ikkk heller. Jeg føler at en mann som ikke viser noen som helst sjalusi, heller ikke kan elske partneren sin.

Jeg på den andre siden har vært endel sjalu. Han har ikke vært noe ok i starten på forholdet. Kommentert andre jenter osv. Han sluttet med det når jeg sa det ikke var ok. Likevel er jeg litt sjalu . Jeg vet jeg ikke kan holde på han og jeg vet jeg ikke kan gjøre noe med det om han finner noen andre, men jeg er likevel litt sjalu. Trodde det var normalt når man er i forhold.

Andre som har lignende erfaringer? Og er han virkelig glad i meg? Jeg tror nemlig ikke det lengre.

Anonymous poster hash: 79c77...4a5

Han er trygg i seg selv.

Han vet hvem han er.

Han vet hva han står for.

Han tør å stole på, - fordi han eier trygghet i seg selv.

Om du skulle komme til å tro at den som ikke er sjalu, den elsker ikke, så er det svært, svært mye igjen å lære og du har mye igjen å vokse mentalt.

Du sier du er med en mann.

- ja, utifra hva du forteller om ham så er han en Mann.

Men, mener du at kjærlighet kan måles i mengde med grad av sjalusi som måleskala så er løpet ditt med enne mannen kjørt før det kommer skikkelig igang og du vil høyst sannsynlig såre ham brutalt med din egen usikkerhet og kanskje med dine stadige antydninger om at 'Du elsker meg ikke fordi...".