Har ingen bestevenninne -savner det....

[frøkenfranzen]

Hei, du er ikke alene! Jeg har heller ingen bestevenninne, og det gjør meg litt trist til tider. Hadde ei bestevenninne på barneskolen, men har ikke vært noen andre etter det. Har noen nære venninner, men jeg savner den ene personen som jeg kan dele _alt_ med (har jo kjæreste, men det blir ikke helt det samme, føler jeg). Savner den gode kjemien og følelsen av fortrolighet. Håper i alle fall at du finner noen

[Petunia2]

Jeg er 36.😊

[Petunia2]

Jeg er 36.😊

[Blåklokke]

På en måte synes jeg det høres koselig å ha en bestevenninne, en man kan dele alt med og som man stoler på.

Imidlertid har jeg ingen bestevenninne selv og vet at jeg nå i voksen alder nok ikke hadde orket den nærheten og "forpliktelsen" det medfører. Jeg hadde følt det slitsomt å motta/sende sms flere ganger daglig, hadde følt det masete og invaderende å ha meldeplikt for hver ting jeg foretok meg og hadde ikke vært bekvem med å fortelle så veldig mye fra mitt aller innerste.

Har også en egen evne til å tiltrekke meg problemsjeler som alltid klarer å utnytte meg til siste trevl, det gjør også sitt til at jeg har blitt forbeholden til nye bekjentskap.

Endret 31. oktober 2014 av Blåklokke

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg vet veldig godt hvordan du har det.

Anonymous poster hash: a5d64...ad4

[AnonymBruker]

Tviler på du er alene om det TS.

Selv har jeg to bestevenninner og vi treffes heller ikke hele tiden(hvertfall ikke nå somvi bor litt spredt pga studier osv), så det er helt normalt.

Folk har forskjellig behov for sosial omgang. Det viktigste for meg er vissheten om at dersom det skulle være noe kan jeg alltid ta en telefon eller sende ei melding og jeg vet at de vil være der for meg. Og selv om vi ikke treffes så ofte, så føler jeg aldri vi har sklidd fra hverandre når vi treffes.

Om du savner et vennskap tror jeg du kommer langt med å være åpen for nye mennesker og søke sosial kontakt.

Dersom du stikker hodet fram er det helt sikkert noen som har det på samme måte og er glad for at du tok intinativ.

Finnes det noen slags vennegruppe der du bor? Kan sosiale arenaer som røde kors, kor, turistforeningen være noe for deg?

Anonymous poster hash: 46aed...24e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det Blåklokke skriver... Jeg har to besteveninner, men føler jeg ikke orker/ klarer å gi dem det de ønsker av treff, telefonsamtaler osv. Jeg trenger ikke dem slik jeg opplever de trenger meg. Det kan være litt vanskelig. Noen ganger blir jeg irritert fordi jeg opplever at de "innvaderer" meg. Dette er venninner jeg har hatt i over 20 år. Jeg er glad i å være alene og sammen med mann og barn. Når vi reiser på ferie liker jeg at det bare er familien, vet ikke hvorfor jeg er sånn. Jeg liker ikke å reise med venninnene og deres menn. Jeg får ofte høre at jeg er en god lytter og det setter de fleste pris på, men det kan være energitappende.

Jeg tiltrekker meg også problemsjeler og andre litt spesielle mennersker. Jeg merker at andre ønsker å være sammen med meg, men jeg trekker meg unna.

Anonymous poster hash: 43522...3c3

[Petunia2]

Jeg føler også at de "trengende" blir altfor innvaderende, men tenker at en bestevenn går på kjemi akkurat som med kjæreste og derfor ikke blir slitsomt, kun givende? Det virker til å være mange som meg og det er en trøst. Hvis en skal finne en så må man nok søke ut i grupper som har like interesser, men det er ikke alltid lett å finne på små steder....

[Aryamili]

Hei, jeg ville bare si at jeg forstår hvordan du har det. Jeg har heller ingen venner, nesten ikke familie, iallfall ikke som orker/ vil være sammen med meg.

Jeg tåler ikke parfyme, selv i små mengder, og alle har forsvunnet en etter en. Det er ingen som tåler parfyme som vil forsake det, så jeg blir valgt bort.

Jeg har på en måte innfunnet meg med det, men jeg savner mennesker og jeg føler det sårt av og til når jeg ser og hører om andre som skal ditt og datt. Men sånn er det.

Håper du finner en bestevenn.

Anonymous poster hash: 96853...635

Jeg tåler heller ikke parfyme, men omgangskretsen min tar hensyn til det. Synes det er hårreisende at dette skal være en grunn til at du ikke kan være med på ting. Kanskje du har det bedre uten sånne mennesker

[gjest 321]

Hei!

Jeg har bestevenninner, men jeg elsker å bli kjent med nye folk Så hvis noen er interessert i noen å snakke med, eller henge med! Send meg en PM da vel :D

[AnonymBruker]

Ikke jeg heller er midten av 20 åra. Aldri hatt det heller pga en nomade flyttesituasjon ...... Flytta til en grei plass nå, men fortsatt ingen... Hakke nære venner heller. Alle får hakeslep når de hører jeg er ensom. Då slutta jeg å si det til noen. Men plager meg, har prøvd men det er vabskelig synes jeg... Alle rundt meg har jo venner og er mette på det

Anonymous poster hash: 7ce24...47b

[Maleficenta]

På en måte synes jeg det høres koselig å ha en bestevenninne, en man kan dele alt med og som man stoler på.

Imidlertid har jeg ingen bestevenninne selv og vet at jeg nå i voksen alder nok ikke hadde orket den nærheten og "forpliktelsen" det medfører. Jeg hadde følt det slitsomt å motta/sende sms flere ganger daglig, hadde følt det masete og invaderende å ha meldeplikt for hver ting jeg foretok meg og hadde ikke vært bekvem med å fortelle så veldig mye fra mitt aller innerste.

Har også en egen evne til å tiltrekke meg problemsjeler som alltid klarer å utnytte meg til siste trevl, det gjør også sitt til at jeg har blitt forbeholden til nye bekjentskap.

Man må jo ikke det selv om man har bestevenninner.

Problemsjeler som utnytter deg er ikke ekte venner forresten

Endret 31. oktober 2014 av Maleficenta

[Maleficenta]

Ikke jeg heller er midten av 20 åra. Aldri hatt det heller pga en nomade flyttesituasjon ...... Flytta til en grei plass nå, men fortsatt ingen... Hakke nære venner heller. Alle får hakeslep når de hører jeg er ensom. Då slutta jeg å si det til noen. Men plager meg, har prøvd men det er vabskelig synes jeg... Alle rundt meg har jo venner og er mette på det

Anonymous poster hash: 7ce24...47b

Er tabu å være ensom

[Petunia2]

Ikke sant -det er tabu å være ensom... En føler seg jo temmelig rar og merkelig... Så vil ikke si det til noen... Og så er det jo nettopp det -at de fleste rundt har et nettverk som de har mer enn nok med å pleie.

[AnonymBruker]

Har heller ikke selv en besteveninne, men dette kommer av at jeg trives best rundt kompiser og ikke veninner. Men selvfølgelig ønsker jeg en besteveninne, men jeg har en veldig sterk personlighet og er ikke redd for å si mine meninger, noe gutter takler - jenter, not so much. (hvertfall de jeg har vært borti) ..

Anonymous poster hash: e4ff5...71e

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen bestevenn, men har venner.. Kunne ønske jeg hadde ei bestevenninne.. Hadde ei før, i 20 år som jeg savner ekstremt.

Hadde vært gøy hvis vi var en gjeng som kunne tatt et treff

Jeg bor ved Kristiansand.

Anonymous poster hash: f2dec...3bd

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen bestevenn, men har venner.. Kunne ønske jeg hadde ei bestevenninne.. Hadde ei før, i 20 år som jeg savner ekstremt.

Hadde vært gøy hvis vi var en gjeng som kunne tatt et treff

Jeg bor ved Kristiansand.

Anonymous poster hash: f2dec...3bd

Ps: er 27 år

Anonymous poster hash: f2dec...3bd

[Maleficenta]

Har heller ikke selv en besteveninne, men dette kommer av at jeg trives best rundt kompiser og ikke veninner. Men selvfølgelig ønsker jeg en besteveninne, men jeg har en veldig sterk personlighet og er ikke redd for å si mine meninger, noe gutter takler - jenter, not so much. (hvertfall de jeg har vært borti) ..

Anonymous poster hash: e4ff5...71e

En bestevenn er vel like bra som en bestevenninne

[Pysa]

Om noen vil ha venner i Indre Østfold, er jeg gjerne med på et treff. Jeg er 39. Har ikke bodd her så lenge, og har ikke egentlig blitt kjent med noen. Send meg en melding. :-)

[Sapree]

Har mange gode venninner selv om de ikke er bestevenninner, men det er ok synes jeg. Deler alt med min kjære, han er min bestevenn