Har ingen bestevenninne -savner det....

[Petunia2]

Dette er noe jeg ikke tør si til noen jeg kjenner -at jeg føler meg ensom fordi jeg ikke har noen bestevenninne....

Føler alle andre har det....?

Jeg har grei sjøl-innsikt (mener jeg sjøl i hvertfall.... ), og tror jeg oppfattes som et hyggelig menneske. Er ikke veldig sosial, og ville nok ikke vært på besøk hos en evt. bestevenninne til enhver tid. Men savner den ene som man kan fortelle alt til, og som man sender en melding daglig om alt og ingenting. Blir kjent med nye innimellom og har venner som vi omgås med regelmessig, men har ennå tilgode å treffe den jeg har skikkelig god kjemi med.

Er det fler som har det sånn? Er jeg for kresen, tru...? Finnes det noen måte å komme i kontakt med likesinnede på? Gruppe på Facebook...?

Blir glad for å høre om andre også har det sånn og evt. tanker de har om det...

[AnonymBruker]

jeg prøver å egle meg tett innpå ca 2 stk så jeg kan få den beste bestevenninnen et av mine hovedmål i livet. er en jeg er mest ivrig på, igår forsøkte jeg å sende et hemmelig innpakket brev med bilde av en klubb så hun skal like meg bedre enn alle de andre 110 vennene hennes. ( 450 da) jeg lyktes ikke med å sende den hemmelige koden gjennom eteren eller vaieren eller hva det nå heter.

Anonymous poster hash: 3191f...d0a

[Rosa Sitron]

Jeg har heller ingen bestevennine, og har vel bare funnet ut at jeg ikke får det .

[AnonymBruker]

derimot har jeg samlet begge yndlingene min på fase vi har sammenfallende interresser håper jeg. litt trist at det hemmelige kodebrevet ikke gikk igjennom. men jeg trøster meg med fase imens.

Anonymous poster hash: 3191f...d0a

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg ikke tør si til noen jeg kjenner -at jeg føler meg ensom fordi jeg ikke har noen bestevenninne....

Føler alle andre har det....?

Jeg har grei sjøl-innsikt (mener jeg sjøl i hvertfall.... ), og tror jeg oppfattes som et hyggelig menneske. Er ikke veldig sosial, og ville nok ikke vært på besøk hos en evt. bestevenninne til enhver tid. Men savner den ene som man kan fortelle alt til, og som man sender en melding daglig om alt og ingenting. Blir kjent med nye innimellom og har venner som vi omgås med regelmessig, men har ennå tilgode å treffe den jeg har skikkelig god kjemi med.

Er det fler som har det sånn? Er jeg for kresen, tru...? Finnes det noen måte å komme i kontakt med likesinnede på? Gruppe på Facebook...?

Blir glad for å høre om andre også har det sånn og evt. tanker de har om det...

Hei, jeg ville bare si at jeg forstår hvordan du har det. Jeg har heller ingen venner, nesten ikke familie, iallfall ikke som orker/ vil være sammen med meg.

Jeg tåler ikke parfyme, selv i små mengder, og alle har forsvunnet en etter en. Det er ingen som tåler parfyme som vil forsake det, så jeg blir valgt bort.

Jeg har på en måte innfunnet meg med det, men jeg savner mennesker og jeg føler det sårt av og til når jeg ser og hører om andre som skal ditt og datt. Men sånn er det.

Håper du finner en bestevenn.

Anonymous poster hash: 96853...635

[CMHuser]

Jeg har det på samme måte, men min situasjon er kanskje litt annerledes, da jeg fikk hodeskader i ei stygg trafikkulykke når jeg var 17, og det fjerna egentlig alt jeg hadde av vennskap. Har kontakt med ett par stykk, men vi snakkes sjeldent, møtes vel en gang i året, kanskje også mindre. I dag er jeg 23 år, og jeg har vel bare innsett at vennskap ikke er noe jeg kommer til å få. Det har blitt ganske mye prøv og feil for meg, og jeg har vel kommet frem til at det å være venn med en annerledes person, er noe folk takler dårligg generelt. Det jeg savner aller mest, er støtte. Det er ikke så lett å sitte der alene med alle vonde opplevelser og inntrykk, men jeg har en annerledes gange og tale, så det må nesten bare bli sånn, har jeg funnet ut. Får uansett ikke gjort noe med det Og det jeg ikke kan gjøre noe med, gidder jeg ikke bruke tiden min på!

Det som hjelper meg mye, er å skrive. Lese blogger, kose med hundene mine, prate litt med kjæresten. Jeg har heller ikke særlig mye kontakt med familie, kun pappa. Jeg er vant til dette nå, så så lenge de har det bra, klarer jeg meg Enten så må en jobbe litt for det, og hvis det da allikevel ikke går, må en bare lære seg til å finne seg i det. Veien dit er lang og hard, men det vil føles bedre etterhvert Jeg har ett veldig sterkt bånd til fysioen jeg fikk fast etter ulykka, og selvom jeg i dag har flyttet og fått en annen, søker jeg fortsatt til han for råd hvis ting er vondt. Han kom også i begravelsen til mammaen min, så det gjelder å finne seg en man kan stole på, først og fremst. En man tør å vise vonde sider til.

[Rediscover]

Du er absolutt ikke alene.
Det verste er ensomheten, å føle at man ikke har noen.
Jeg har heller ingen venner, og har knapt kontakt med familie, derfor valgte jeg å skrive ett innlegg her inne for å komme i kontakt med andre.
Har fått respons fra to hyggelige jenter/damer Håper på flere, kanskje noen i nærheten som man faktisk kan bli kjent med utenfor pcskjermen.
Håper du finner det du leter etter!

( Bare å ta kontakt, forresten )

Endret 30. oktober 2014 av Rediscover

[AnonymBruker]

Jeg hadde det i mange år, men ikke nå lenger. Det føles veldig rart å ikke ha det lenger. Ønsker meg helt klart en ny.

Anonymous poster hash: e19f2...eaa

[AnonymBruker]

Hva slags interesser har du, Petunia2?

Anonymous poster hash: b18fc...115

[heihei123]

Jeg skjønner at det er vanskelig å ikke ha en bestevenninne. Jeg har verdens beste og vet ikke hva jeg skulle gjort uten. Hva med å kontakte noen gjennom internett? Studerer du? Da er det ofte enklere siden man har en del felles interesser. Du kan også finne deg en hobby/dra på kurs der du har mulighet til å møte nye mennesker

[WubWub]

Jeg stiller meg til disposisjon som venn for de som måtte ønske det

[Gjest alegria]

jeg prøver å egle meg tett innpå ca 2 stk så jeg kan få den beste bestevenninnen et av mine hovedmål i livet. er en jeg er mest ivrig på, igår forsøkte jeg å sende et hemmelig innpakket brev med bilde av en klubb så hun skal like meg bedre enn alle de andre 110 vennene hennes. ( 450 da) jeg lyktes ikke med å sende den hemmelige koden gjennom eteren eller vaieren eller hva det nå heter.

Anonymous poster hash: 3191f...d0a

Hæ???

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du?

Anonymous poster hash: 3f8e3...df3

[Maleficenta]

Dette er noe jeg ikke tør si til noen jeg kjenner -at jeg føler meg ensom fordi jeg ikke har noen bestevenninne....

Føler alle andre har det....?

Jeg har grei sjøl-innsikt (mener jeg sjøl i hvertfall.... ), og tror jeg oppfattes som et hyggelig menneske. Er ikke veldig sosial, og ville nok ikke vært på besøk hos en evt. bestevenninne til enhver tid. Men savner den ene som man kan fortelle alt til, og som man sender en melding daglig om alt og ingenting. Blir kjent med nye innimellom og har venner som vi omgås med regelmessig, men har ennå tilgode å treffe den jeg har skikkelig god kjemi med.

Er det fler som har det sånn? Er jeg for kresen, tru...? Finnes det noen måte å komme i kontakt med likesinnede på? Gruppe på Facebook...?

Blir glad for å høre om andre også har det sånn og evt. tanker de har om det...

Jeg har nære venninner men ikke en bestevenninne. Føler ikke jeg trenger det heller.

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg ikke tør si til noen jeg kjenner -at jeg føler meg ensom fordi jeg ikke har noen bestevenninne....

Føler alle andre har det....?

Jeg har grei sjøl-innsikt (mener jeg sjøl i hvertfall.... ), og tror jeg oppfattes som et hyggelig menneske. Er ikke veldig sosial, og ville nok ikke vært på besøk hos en evt. bestevenninne til enhver tid. Men savner den ene som man kan fortelle alt til, og som man sender en melding daglig om alt og ingenting. Blir kjent med nye innimellom og har venner som vi omgås med regelmessig, men har ennå tilgode å treffe den jeg har skikkelig god kjemi med.

Er det fler som har det sånn? Er jeg for kresen, tru...? Finnes det noen måte å komme i kontakt med likesinnede på? Gruppe på Facebook...?

Blir glad for å høre om andre også har det sånn og evt. tanker de har om det...

du er ikke alene! hadde en besteveninne men mistet kontakt og hun flyttet. når jeg var yngre så hadde jeg kjempe mange venner, sitter nå med 0... men har heldigvis samboer som holder meg gående

Anonymous poster hash: 5d077...893

[AnonymBruker]

Hvor bor du, wubwub?

Anonymous poster hash: b18fc...115

[Gjest Gjest]

Der jeg er i dag har jeg ingen bestevenninne, men kun gode venner. Slitsomt med voksne mennesker som klamrer seg til en bestevenninne.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt nære venner overhode og har ikke kontakt med familien min heller av ulike grunner. Må innrømme at det føles ensomt iblant, spesielt etter at jeg ble enke. Det tristeste er å ikke ha noen jeg kan dele smått og stort om barna med.

Anonymous poster hash: b4df0...965

[Petunia2]

Tusen takk for mange gode tanker og forslag. Det er jo mange som har det mye verre enn meg, dessverre.... Jeg bor nær Larvik. Interessene er litt sære, ikke som damer flest -hage, mat og baking er det jeg koser meg mest med. Litt rolig og ikke hypersosial. Veldig empatisk, noe som gjør at jeg litt tiltrekker meg dem som "trenger mye", men som sliter meg ut... Hyggelig med litt prat rundt dette temaet. 😊

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du petunia2? :-)

Anonymous poster hash: c49fc...572