Hvorfor gikk dere fra hverandre?

[AnonymBruker]

Ja, hvorfor funket det ikke mellom dere? Skriv gjerne alder, hvor lenge dere hadde vært sammen, om dere var samboere/gift og evt barn

Anonymous poster hash: 0ce97...816

[Lalunaa]

Vi var 25 når vi gikk fra hverandre. Det var bare vennskapelige følelser igjen i forholdet. Vi hadde vert sammen i 7,5år og har 3 barn.

[AnonymBruker]

Vi var 25 og 19 (meg) når vi gikk fra hverandre. Jeg orket ikke mer og ville være mer fri. Ikke samboere, avstandsforhold.

Anonymous poster hash: 6acbd...721

[AnonymBruker]

Var sammen i 7 år! To unger! 28 år.. Han 37!

Gikk fra hverandre fordi vi var kun venner , overhodet ikke kjærester det siste året ..

Er bestevenner nå ❤️

Anonymous poster hash: b0afb...84a

[Maximillian Cohen]

Mitt forrige forhold ble avsluttet etter 2,5 år da hun bestemte seg for å flytte til andre siden av kloden.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner bare ikke at folk går fra hverandre fordi de er blitt bestevenner i stedet for kjærester, når de har barn. Jeg har sønnen min 80% av tida, og det er så vondt at jeg går glipp av annenhver helg, annenhver jul osv. Hadde eks-mannen og jeg vært venner, hadde ingen av oss engang vurdert å gå fra hverandre. Da setter man sine egne egoistiske behov langt over ungene sine altså.

Vi gikk fra hverandre fordi vi ikke var venner mer. Det viste seg etter at vi fikk barn at all enigheten om hvordan vi ville ha det med fordeling av husarbeid, matlaging osv. ikke var verdt noe som helst. Eks-mannen min begynte å gjøre mye mindre husarbeid etter at vi fikk barn. I tillegg ville han bruke fritiden sin på alt mulig annet enn å være sammen med familien, f.eks. å ha elskerinner.

Anonymous poster hash: 306fa...b21

[oslojente1980]

Jeg traff min eks da jeg var 24år og han var 29år. Han var deltidspappa til en jente på 15mnd annenhver uke. Vi flyttet sammen etter 1 år og jeg deltok i hans datter.

Jeg ble kjempe glad i henne. 3 år etter ble vi foreldre sammen til en jente.

Jeg var følte meg så ensom gjennom hele svangerskapet. Han deltok lite og snakket sjeldent om det å skulle bli pappa igjen. Jeg gledet meg veldig til å bli mamma. Han tok lite intinativ i vår felles datter, så¨jeg var nesten alenemamma. Noen ganger til to barn annenhver uke.
Så viste det seg at jenta vår hadde særskilte behov, og tror ikke han taklet det så godt.

Da jenta vår var 9mnd, så flyttet jeg fra han. Flyttet med datteren vår til en annen by for å studere til førskolelærer. Flyttet tilbake til byen som vi bodde i før.

Så jeg har vært alene siden 2007 med datteren vår. I 2012 møtte jeg min samboer. Han er også deltidspappa til 2 barn annenhver uke. Vi flyttet sammen etter 2år.

Jeg har aldri hatt det så bra som jeg har nå :-) Endelig var det min tur også!! :-)

[Gjest krokodillen]

Jeg skjønner bare ikke at folk går fra hverandre fordi de er blitt bestevenner i stedet for kjærester, når de har barn. Jeg har sønnen min 80% av tida, og det er så vondt at jeg går glipp av annenhver helg, annenhver jul osv. Hadde eks-mannen og jeg vært venner, hadde ingen av oss engang vurdert å gå fra hverandre. Da setter man sine egne egoistiske behov langt over ungene sine altså. Vi gikk fra hverandre fordi vi ikke var venner mer. Det viste seg etter at vi fikk barn at all enigheten om hvordan vi ville ha det med fordeling av husarbeid, matlaging osv. ikke var verdt noe som helst. Eks-mannen min begynte å gjøre mye mindre husarbeid etter at vi fikk barn. I tillegg ville han bruke fritiden sin på alt mulig annet enn å være sammen med familien, f.eks. å ha elskerinner. Anonymous poster hash: 306fa...b21

Fordi det trengs mer enn bare et vennskap i et kjærlighetsforhold.

Jeg kunne aldri vært sammen med noen jeg ikke var fysisk tiltrukket av, og jeg er ikke tiltrukket av bestevenner

[AnonymBruker]

Jeg skjønner bare ikke at folk går fra hverandre fordi de er blitt bestevenner i stedet for kjærester, når de har barn. Jeg har sønnen min 80% av tida, og det er så vondt at jeg går glipp av annenhver helg, annenhver jul osv. Hadde eks-mannen og jeg vært venner, hadde ingen av oss engang vurdert å gå fra hverandre. Da setter man sine egne egoistiske behov langt over ungene sine altså.

Vi gikk fra hverandre fordi vi ikke var venner mer. Det viste seg etter at vi fikk barn at all enigheten om hvordan vi ville ha det med fordeling av husarbeid, matlaging osv. ikke var verdt noe som helst. Eks-mannen min begynte å gjøre mye mindre husarbeid etter at vi fikk barn. I tillegg ville han bruke fritiden sin på alt mulig annet enn å være sammen med familien, f.eks. å ha elskerinner.

Anonymous poster hash: 306fa...b21

Vel. Jeg skjønner ikke hvordan et par med barn ikke klarer å komme til enighet om noe så banalt som husarbeid.

Lett å dømme andre, eller hva?

Anonymous poster hash: 58fe8...855

[Gjest Riskjeks]

Hovedgrunnen var hans alkoholforbruk og påfølgende bedritne oppførsel.

Vi var gift og har to barn sammen.

[AnonymBruker]

Ja, hvorfor funket det ikke mellom dere? Skriv gjerne alder, hvor lenge dere hadde vært sammen, om dere var samboere/gift og evt barn

Anonymous poster hash: 0ce97...816

13 år sammen. 2 unger 8 og 13

Kona fikk ny jobb og trengte mere fritid og finne seg selv. Så fant ho seg en arbeids kollega og ga f'n i familien.

Blei busta for utroskap men forsatte og nekte. Selv etter jeg hadde lest sms på telefonen og sett bilder. Så da var det på hode ut. Så nå møter vi snart i retten, fordi hun ikke kan ta seg av ungene. Skal ikke være lett og finne seg selv gitt, når man må ha ungene 50%.

Ja, jeg er forsatt bitterhet sint. På meg selv

Anonymous poster hash: 0d2e5...159

[AnonymBruker]

Vel. Jeg skjønner ikke hvordan et par med barn ikke klarer å komme til enighet om noe så banalt som husarbeid.

Lett å dømme andre, eller hva?

Anonymous poster hash: 58fe8...855

Jeg er helt enig med deg. Det er helt idiotisk å gå fra hverandre på grunn av noe sånt, men det var ikke mitt valg. Dog er vi enige om at hvis vi i det minste hadde klart å være venner, hadde vi holdt ut.

Anonymous poster hash: 306fa...b21

[AnonymBruker]

min x var alkoholiker og hun var manisk depresiv. umulig kombo

Anonymous poster hash: 28e02...820

[Sapree]

Jeg var 28 og han var 37, vi hadde vært sammen i 9 år..Han slo opp pga flere års sykdom (ME) og trengte å bli bedre.

Jeg er glad jeg ikke ønsker barn..

[AnonymBruker]

Det ble slutt etter nesten fem år som kjærester (samboere det siste året) fordi jeg innså at han ikke var mannen jeg ville gifte meg med. Han hadde ikke gjort noe galt. Jeg bare innså at han ikke var rett for meg lengre.

Anonymous poster hash: 253b1...93e

[AnonymBruker]

Første forholdet varte i 10 år, ble slutt fordi vi skled helt fra hverandre.

Andre var et usunt forhold, vi gjorde hverandre ikke lykkelige

Anonymous poster hash: af539...c7f

[AnonymBruker]

Vi var 25 og 27, gift. Jeg ønsket meg barn, men ikke han. Han gikk fra meg uten advarsel.

Anonymous poster hash: 42c24...f5d

[Inwe]

Vi var 25 og 27, samboere. Hadde vært sammen i 5 år. Jeg gikk fordi han ikke ønsket jobb og levde på meg, spilte stort sett hele dagen og la så vidt merke til at jeg var hjemme. Etter nesten et år med det var alt av følelser for mannen borte.

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen i fem år. Begynte med at jeg sluttet å tenne på han, hadde ikke lyst på sex i det heletatt i flere mnd. I slutten kranglet vi en del. Vi hadde kjøpt enebolig, og det var mye som skulel fikses, og mye krangling pga dette.
Gikk heller ikke overens med familien hans, han kom fra østeuropa og de snakket ikke Engelsk, så så var mye gnisninger der. Når de kom på besøk var de gjerne 5-6 stk og de tok over hele huset, og i tillegg fikk jeg høre fra typen om ting hun hadde klaget om. F.eks at jeg lagde maten på en annen måte enn henne, og at det var feil (...)

Vi hadde veldig forskjellige hobbier også, og jeg gikk ikke så bra overens med hans venner: de likte å drikke, jeg gikk heller tur på fjellet.

Jeg var 25 og han var 28 når jeg valgte å gå fra han

Anonymous poster hash: bbcdb...fd9

[AnonymBruker]

Unge, vært sammen lenge. Han ville ha andre jenter, jeg ville prøve meg på egenhånd.

Anonymous poster hash: f92ec...63b