Hvordan skal jeg si det?

[AnonymBruker]

Kort fortalt:

"Stefar", altså min mors kjæreste, er ikke til å stole på. Han har blant annet gjort ting som å gå inn på min søsters soverom mens hun sov, hvorpå hun våknet av at han befølte puppene hennes, under tøyet. Min mor er heller ikke til å stole på. Hun har et alkoholproblem, og mens stefar klådde på min søster lå min mor full og sov i rommet ved siden av. Min søster var på daværende tidspunkt 14 år.

Det er bare toppen av isfjellet, og jeg har gitt min mor beskjed om at jeg verken stoler på ham eller henne, og at det ikke kommer på tale at jeg noen gang lar min datter være alene hos dem.

Nå skal jeg opereres, og jeg har fått min bestevenninne til å passe datteren min mens jeg er på sykehuset.

Min mor vet at venninnen min skal passe henne, og lager nå leven. Hun forteller fpr elsempel min bestemor at jeg er urimelig, nekter henne kontakt med barnebarnet sitt, at hun har "gjort alt" for meg men at jeg bare skyver henne bort.

Min bestemor tar kontakt med meg, og øirer på hva som skjer, og hvorfor jeg "oppfører meg sånn". Bestemor vet ikke hva min mor og stefar har gjort opp igjennom, og jeg tror heller ikke hun vil tåle å høre sannheten.

Hvordan kan jeg på en pen måte, som gjør at det ikke blir mer mas om at min mor bør få passe barnet, forklare dette for bestemor? Jeg ønsker ikke å fortelle henne detaljer, men jeg ønsker at hun skal forstå at jeg tar dette valget slik at min datter skal være trygg, og ikke for å være slem mot min mor.

Anonymous poster hash: f7283...bfe

[noelia]

Si til bestmoren din at du har dine egne alvorlige grunner til dette, men at du vil hun skal ha et godt forhold til dattera si (moren din) å derfor velger du å ikke fortelle detaljene;)

Var uansett ikke kjekt å hørre...uuff... Lykke til uansett!