Vanskelig valg.. Barn eller min drømmemann?

[AnonymBruker]

For mange av dere er dette ett enkelt valg, men for meg veldig vanskelig....

Er ei jente eller kanskje nå ei dame på 36 år og uten barn. Og klokka mi tikker...

For snart 1 1/2 år siden ble jeg ilag med den jeg tror er min "drømmemann". Har vært veldig uheldig med tidligere forhold å kjente fort at han ikke var som di andre. For godt til å være sant har jeg mange ganger tenkt. Har det perfekt på alt å kunne ikke hatt det bedre, bortsett ifra at jeg kanskje må VELGE BORT ET BARN om jeg skal gå videre med han. Har ikke stilt han det ultimate spørsmålet. Vet at vi betyr veldig mye for hverandre og at ingen av oss har hatt det så bra og godt i tidligere forhold.

Min "prins" er 51 år, har vært gift 2 ganger og er far til 3 gutter: 14-16 & 24 år og for 1 uke siden ble han også farfar. Reagerte med å gråte gjorde jeg.. Kjenner veldig ofte at det er noe som mangler hos meg, og at faktisk jeg kunne tenkt et barn selv pluss at jeg senere også kan få den gleden av å bli bestemor.

Er heldig og har en storesøster som har 3 nydelige barn som jeg har gleden av å være tante til. Men di er ikke mine..

I starten i forholdet sa han ganske klart ifra om at han egentlig var ferdig med å få barn, der jeg også skjønte han og at det kanskje ikke var noe jeg måtte ha.. Fant på alt negative med å få barn osv.... Vi har begge turnusarbeid (14 dager på og 1 mnd fri) så i friperiodene kan vi oppleve masse å være litt "livsnytere", så om det hadde blitt et baby hadde mye forandret seg, men til det positive for meg.

Må også fortelle at jeg fikk diagnosen BIPOLAR LIDELSE for ca 15 år siden, noe jeg var åpen med ifra starten. Ca 13 år siden jeg sist plagdes så den har vel remidert el at jeg hadde/har en liten grad av den.

Han er redd for at han er for gammel å ikke klarer å stille opp til et nytt barn, redd for at jeg forandrer meg mye og at han blir tilsidesatt slik eksene hans gjorde. Sammenligner seg med andre og hvilke problem di har osv, men man skal ikke ta sorgene på forskudd.. Har også tenkt på hva om jeg blir psykisk syk igjen.. Jeg har mange ganger grått over tanken på å ikke få oppleve det som er det største i livet som alle snakker om, nettopp d å bli foreldre. Har fortalt han flere ganger nå at jeg vet hva jeg vil og det er et barn. Snakket mye ilag. Jeg er villig til å gjøre så mye om jeg får den gleden. Flytte til han, skifte jobb å vil med glede ta på meg mere for at det blir enklere for han.

Hadde nesten vært enkelt om jeg hadde vært steril, men nå står jeg med et vanskelig valg. Velger jeg han får jeg et fint opplevelsesrikt, trygt og godt liv der jeg blir verdtsatt, får masse omsorg, hjelp og kjærlighet, men da kanskje uten barn.. Eller skal jeg gå videre på jakt etter en ny mann som kanskje vil ha barn med meg, men som aldri blir som han? Barn eller drømmemann??

Spurte han i går om han ville være min kjærest om jeg dro til Danmark å betalte for å bli gravid med en ukjent mann/far (donor), og det ville han... Har tenkt i ettertid og blir egentlig forbannet for svaret... Vil ikke ha mere ansvar i livet annet enn di barna han har.. Hvem er egoistiskher tro?

Livet er ikke enkelt i alle fall.. Men vet med hånda på hjertet hvordan reaksjon jeg vil få etter passert 40 år og tok et forferdelig feil valg.. Bli gammel uten barn og barnebarn.

Ble et veldig langt og kjedelig innlegg dette , men om du tok deg tid til å lese det blir jeg veldig glad om du vil skrive eller har noen synspunkter rundt mitt problem.

Anonymous poster hash: 6197f...b6b

Anonymous poster hash: 66862...8aa

[AnonymBruker]

Mann over barn, ingen tvil.

Anonymous poster hash: 5a51a...881

[Gjest Gjest]

Du finner deg en ny drømmemann.

[AnonymBruker]

Barn over mann. Ingen tvil

Anonymous poster hash: ca4bc...53e

[Livetikkeenkelt]

Mann over barn, ingen tvil.

Anonymous poster hash: 5a51a...881

Du mente motsatt el? Heller barn enn mann ja? :-)

[Livetikkeenkelt]

Du finner deg en ny drømmemann.

Ja jeg gjør kanskje det. Man kan vel aldri være foruten barn heller..

Takk for at du svarte :-)

[AnonymBruker]

Jeg valgte mannen

Anonymous poster hash: ec2da...459

[Livetikkeenkelt]

Barn over mann. Ingen tvil

Anonymous poster hash: ca4bc...53e

Takk for svaret

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt barn.

Anonymous poster hash: 6941e...0b5

[Gjest Solsmil]

Jeg er litt delt egentlig. Jeg skjønner behovet ditt for å få barn. Samtidig: det er jo ikke alle som kan få barn, og sjansen blir jo ikke akkurat større med årene. Om du velger han bort for å prøve å få barn, men ikke klarer det - da sitter du jo uten både mann og barn?

[AnonymBruker]

Barn kan du få kun nå, ikke senere. Menn kan dukke opp resten av livet ditt.

Fortell ham at du vil ha barn, og at han kan velge om du gjør det med han eller uten. Kanskje velger han å bli, kanskje får han.

Anonymous poster hash: ca4bc...53e

[AnonymBruker]

Tror du faktisk at du nødvendigvis finner deg noen ny god partner som er klar for barn i din alder?

Du står overfor et vanskelig valg og tøff risiko.

Hvis du er villig til å dra til Danmark og fremdeles kan beholde mannen du har, hvorfor ikke?

Det er ikke bare bare å finne seg en ny drømmemann!!

Anonymous poster hash: 0d87c...96b

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt barn.

Anonymous poster hash: d17ab...10d

[AnonymBruker]

Om du velger han bort for å prøve å få barn, men ikke klarer det - da sitter du jo uten både mann og barn?

Hun klan like gjerne sitte igjen uten noen om hun velger mannen. Forholdet ryker eller mannen dør, f.eks.

Anonymous poster hash: ca4bc...53e

[Livetikkeenkelt]

Jeg valgte mannen

Anonymous poster hash: ec2da...459

Kan jeg spørre hvorfor du ville tatt det valget?

[Livetikkeenkelt]

Jeg hadde valgt barn.

Anonymous poster hash: 6941e...0b5

Takk for svaret

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvorfor du ville tatt det valget?

Jeg har allerede tatt det valget.

Valget er gjort etter en totalvurdering som har foregått over flere år. Når man står overfor et valg betyr det jo at man takker nei til noe som kunne vært et godt liv, så ukomplisert har det på ingen måte vært.

I dag har jeg et liv sammen med han som utfyller meg og omvendt, og er tilfreds med valget vi har tatt.

Anonymous poster hash: ec2da...459

[Livetikkeenkelt]

Hun klan like gjerne sitte igjen uten noen om hun velger mannen. Forholdet ryker eller mannen dør, f.eks.

Anonymous poster hash: ca4bc...53e

Har faktisk tenkt tanken selv... Hvor lenge er han med meg?? Skal ikke tenke slik, men man må faktisk se den også. Hmmm... vanskelig.

[AnonymBruker]

Ingen av delen hadde vært mitt klare valg om jeg skulle fått sjansen til å velge på nytt.
Men så passer vel jeg best alene også, uten alt det kragel, drama, våkenetter, furting, og mas.

Anonymous poster hash: 8aaba...07c

[Zzyzx]

Du mente motsatt el? Heller barn enn mann ja? :-)

Det er tydelig at du egentlig er ute etter svar som legitimerer og rettferdiggjør et brudd.

Du må bestemme deg for dette selv. Hva andre har valgt er i bunn og grunn ikke interessant for deg, det har ingen relevans. Det er du som skal leve med valget, ikke alle andre.