Jeg overtenker alt

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skulle poste dette men... Jeg sliter litt. Jeg overtenker alt. Og da mener jeg ALT. Tankegangen min er helt utrolig negativ, og jeg er livredd alt.

Dette er utrolig slitsomt, og jeg blir forvirret. Vet nesten ikke hva jeg føler eller tenker mer fordi alt er bare et eneste stort kaos. Jeg tenker over hver minste feil jeg gjør, eller kommer til å gjøre. Hva venner, kjæreste, familie osv tenker om meg. Alt!

Hvordan kan jeg slutte med dette??

Anonymous poster hash: dd1c4...a8e

[AnonymBruker]

Er sånn selv, så har ingen gode råd å komme med, men du er hvertfall ikke alene om det.

Slitsomt

Anonymous poster hash: 9b647...447

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med noen om dette? Mannen min er nøyaktig slik du beskriver, og han gjør livet forferdelig vanskelig for seg selv. Den minste kommentar fra noen, en spøk eller påpekning, kan han bære med seg i dagesvis, og analysere i alle retninger selv om den som kommenterte forlengst har glemt det. Han er enormt fokusert på hva alle andre måtte mene om han og ting han gjør. Alt som er nytt er kjempeskummelt, og da er det tryggest å la være. Det tærer på forholdet også, det er veldig vanskelig å forholde seg til en slik person. I gode perioder kan han innse at tankegangen er negativ, og jeg kan greie å snu en del av det, men når han er låst fast i en situasjon som utløser angst hos han glemmer han alt jeg har sagt og kryper inn i skallet sitt. Det fører til at vi ikke kan utvikle forholdet vårt, f.eks. kjøpe felles bolig, fordi han ikke vet om han vil trives der og da tør han ikke. Når det ikke er noen aktuelle boliger på markedet kan vi snakke om det, og da er han helt med, men med en gang jeg har lyst til å dra på en visning har han førti unnskyldninger og alt faller i fisk.

Nå er bolig bare et eksempel her, det gjelder så mye, mye mer. Det er vondt å se at noen legger en så stor demper på sitt eget liv, og rett og slett ikke tør å leve livet fullt ut.

Du er kommet langt som kan sette fingeren på problemet. Det eneste jeg kan anbefale er hjelp til å snu tankegangen din, for det er svært vanskelig å få til alene. Snakk med fastlegen din og få henvisning til psykolog, de har mange tips til hvordan du kan jobbe med det. Det er ingen nedtur å gå til psykolog, og tenk på hvor bra det kan bli når du får snudd det! Lykke til!

Anonymous poster hash: 3850f...b04

[TrueNorth]

Dette er et vanlig problem, og noe psykologer kan hjelpe deg å jobbe med, spesielt ved hjelp av metakognitiv terapi. Lurt å ta tak i det siden som det blir beskrevet av andre her, ikke bare er slitsomt i seg selv, men også bidrar til depresjon og angst. Lykke til!

[AnonymBruker]

Håper du kan finne en flink psykolog som kan hjelpe deg med dette, for slik kan du ikke ha det. Lykke til videre..

Anonymous poster hash: 9d38e...930

[AnonymBruker]

Hei!

Tusen takk for svar. Men jeg vet ikke om jeg har lyst å gå til psykolog, føler nesten det bare blir mer tenking utav det. Også er det jo så lange ventelister!

Anonymous poster hash: dd1c4...a8e

[Pippi92]

Jeg vet akkurat hva du mener, og det er kjempe slitsomt å holde på sånn. Det jeg har gjort er at hver gang jeg tar meg selv i å overanalysere så stopper jeg meg selv. Jeg sier rett og slett stopp! og tankene kan komme tilbake fort, men da må du bare fortsette å si stopp.

Positiv psykologi er også noe som er verdt å lese seg opp på. Ved å fokusere på de gode tingene, og være takknemlig for det man har, så snur man vekk fra den negative spiralen som overanalysering er. Et tips er å skrive tre ting ved deg selv som har vært bra i dag. Feks. 1) omtenksom - hjalp en kollega med et problem. For det å overanalysere handler om dårlig selvbilde. Du overanalyserer fordi du er ikke trygg på at du er god nok og at det du gjør er bra. Derfor er det viktig å finne gode teknikker for å bygge opp dette, da vil problemet ditt forsvinne mer eller mindre.

En annen teknikk - når du overanalyserer, prøv å tenk om det er noen grunn til å overanalysere, hjelper det deg på noen måte? Som regel hjelper det ikke mot noe som helst, og det eneste du ender opp med å gjøre er å slite deg selv ut.

Håper dette hjalp deg Anbefaler værtfall å ta tak i problemet, kanskje snakke med en psykolog hvis du synes det er vanskelig å ta tak i selv.

[AnonymBruker]

Husker ikke helt, men mener at noe sånt som 90% av våre negative tanker har vi tenkt før, kanskje dagen før til og med. Vi kverner på den samme møkka om igjen og om igjen. Det er helt naturlig. Når jeg tenker slike tanker har jeg begynt å si til meg selv "Dette tenkte du på i går, glem det", funker ofte for meg.

Anonymous poster hash: d348d...46a

[Miss Ava.]

Jeg var sånn før, redd for absolutt alt og negativ hele tiden! Hadde det rett og slett så dårlig med meg selv at jeg bare satt inne og deppa. Så ble det slutt med min samboer og etter det har jeg virkelig tatt tak i livet mitt og snudd helt om .Sluttet å være redd og tenker stort sett aldri negativt. Jeg tok rett og slett et valg om å begynne å være mer positiv og gladere innstilt til livet. Det ødelegger så mye å være negativ og redd! Det er jo ingenting å være redd for egentlig;) Det tok litt tid før jeg fikk det til men nå går det så bra. Etter jeg ble positiv og glad har det så skjedd så mye fint i livet mitt og jeg er overbevist om at det er fordi jeg har endret meg så mye:) Så prøv å endre tankene dine,så skal du se at litt etter litt så blir alt så mye bedre! Lykke til