Likestilling og stakkarsliggjøring av norske menn

[AnonymBruker]

Gjennom de siste årene har hele tiden media stakkarsliggjort den norske mann. Selv om det egentlig er disse samlet som har skapt et slik godt land å bo i. I lag med likestilling, der menn skal bli gjort bløte og respektere til det ekstreme kvinner. Der det i alle fall i romantiske sammenhenger ikke er særlig velkommen.

Alt dette har kanskje gjort noe med de ungene som har vokst opp og kanskje gjort at de har fått mindre selvtillit og oppførsel som kvinner liker? De blir for kjedelige? Eller hva tenker dere? Hvorfor driver de på slik (om dere syns det stemmer)?

Anonymous poster hash: e8673...aa7

[AnonymBruker]

Eller det har vel vert litt mindre av dette med stakkarsliggjøringen i det siste, men jeg har lest en del gamle kommentarer som handler om det.

Anonymous poster hash: e8673...aa7

[Gjest Gjest]

Menn klarer å stakkarsliggjøre seg selv de.

[Deer]

Skal kvinner få skylda for dette også?

[anerikkjehva]

Skal kvinner få skylda for dette også?

Ja så klart, er vel dere som har skreket høyest om dette vel ??

[anerikkjehva]

Menn klarer å stakkarsliggjøre seg selv de.

åå, fortell ? :D

[Teethgrinding]

Du får ikke nødvendigvis stående applaus for formuleringsevnen TS, men jeg mener du har noen poenger. La meg utdype:

Det er selvsagt individuelt hva en finner sexy, men helt generelt tror jeg vi alle kan være enige om at forskjell mellom kjønnene skaper en gnist. Tenk 50 tallets dollete cheerleader møter en oljete mann med skinnjakke og motorsykkel. Det er ikke det samme når to studenter med like converse, like stramme bukser, nesten samme genser og nesten samme hårfrisyre treffer hverandre. Det er... kjedelig. Grease, Dirty Dancing, you name it, ulikheten mellom kjønnene er der.

Jeg mener likestilling er en feilslått politisk 70-talls idé. Hvis kvinner og menn hadde vært like hadde vi sett like ut. Jeg er tilhenger av en darwinistisk biologisk forklaringsmodell. Lik lønn for likt arbeid er en selvsagt logisk politikk, men radikalfeministenes brenning av BH'en er så langt bak mål som det kan komme. Det er totalt bomskudd. Et ofte brukt argument for 70-talls sosialist-feministen var arbeidet for en egalitær kjønnsmessig maktbalanse, men "makt" er ikke så enkelt. Makt kan være så mangt. Kvinner har kanskje andre typer makt enn menn i en tradisjonell setting, men at det er fordeling av makt kan du banne på. Problemet er at man har undervurdert tradisjonell maktdeling og forsøkt å jevne ut forskjeller i så stor grad at man nesten har ødelagt den naturlige private familiestrukturen. Jeg tror ikke kvinner eller menn blir lykkeligere av at man kveler de tradisjonelle rollene vekk fra samfunnet. Da ender vi opp som skilte, bitre, alene, ensomme, materialistiske ego-pamper uten så mye som en flau bris av altruisme. (Men jøss, er det ikke der vi er, da? Jovisst faen er vi der.)

Menn har havnet i bakleksa. Vi har blitt fortalt at vi skal gi roser og diamanter til våre prinsesser som aldri lukter vondt. Gjør dette riktig og din prinsesse skal elske deg slik bare et perfekt vesen kan! Vi får selvfølgelig sjokk når de slår eller bruker mental vold mot oss. Når de glor olmt på deg mens de kalkulerer risikoen for at du skal knekke. Når de bruker en halv dag på å finne det mest ondskapsfulle utsagnet du kan tenke deg. Utsagn som sitter i ryggmargen resten av livet. Du er ikke verdt noe. Du er en taper. Du får ikke til noenting.

Hvor er feministen da? Jubler hun? "Hurra, vi har mannen i knestående"? Vi menn har nikket anerkjennende til likestillingskampen som gode skandinaver. Rasjonelle argumenter, likhet for alle. Samtidig har vi fått teppet dratt vekk under oss. Den mannlige seksualitet er redusert til noe ekkelt. I det absolutt minste som et egnet middel for å please den sterke feministen.

Balansen har tippet fullstendig. Det er uholdbart at vi har en økende andel av befolkningen, sinte unge menn, som aldri får seg kjæreste. Nei, det er ikke kvinners ansvar å ligge med sinte unge menn. Problemet tilhører oss alle. Breivik'er og radikale islamister som aldri opplever nærhet og kjærlighet er skadelig for samfunnet, for oss alle. I gamle dager holdt det med en god nok jobb for å få seg kone og unger. Idag er vi selvrealiserende fjellklatrere og singel-monogam-sjonglerende individer som ikke ofrer en tanke for noen andre med mindre det gagner oss selv. Den rause nordmann er borte.

Alt er likevel ikke den feilslåtte radikale likestillingskampens feil. Utraderingen av mannen handler vel så mye om at man har manglet en likestillingskamp blant menn. Ingen vil ha et samfunn der 50% av arbeidsstokken sitter hjemme og triller barnevogner. Jeg tror alle menn egentlig ønsker seg sterke kvinner som tjener egne penger, tenker selv, kan stille med like mye som en mann i kjøp av bolig og bil. Whats not to like? Problemet er at man har glemt mannen.

/rant over.

[absinthia]

Det er vel ikke akkurat stakkarsliggjøring i forhold til det som foregikk før:

Bare tenk på at i gamle dager, regnet man med at menn måtte ha noen som kunne lage mat og helst vaske for seg, man regnet med at menn ikke var egnet til å ta seg av barn på egenhånd, man regnet med at en mann ikke kunne klare seg særlig godt alene og at han burde gifte seg for å få hjelp. Menn kunne ikke regne med å velge fritt hvilke yrker de skulle ham uten å bli til latter om de valgte noe utradisjonelt. Menn som var dårlige eller klønete til praktisk arbeid, ble stort sett sett litt ned på og til dels utledd ( om de da ikke hørte til de øvre klassene, slik at de slapp unna slikt)

Det er stakkarsliggjøring å se på det som en sannhet at noen ikke får til ting eller er egnet på bakgrunn av sitt kjønn.

Endret 1. september 2014 av absinthia

[AnonymBruker]

Balansen har tippet fullstendig. Det er uholdbart at vi har en økende andel av befolkningen, sinte unge menn, som aldri får seg kjæreste. Nei, det er ikke kvinners ansvar å ligge med sinte unge menn. Problemet tilhører oss alle. Breivik'er og radikale islamister som aldri opplever nærhet og kjærlighet er skadelig for samfunnet, for oss alle. I gamle dager holdt det med en god nok jobb for å få seg kone og unger. Idag er vi selvrealiserende fjellklatrere og singel-monogam-sjonglerende individer som ikke ofrer en tanke for noen andre med mindre det gagner oss selv. Den rause nordmann er borte.

Akkurat slike ting som dette vil vel være den mest negative delen.

Anonymous poster hash: e8673...aa7

[AnonymBruker]

Skal kvinner få skylda for dette også?

Jeg har ikke gitt skylden på kvinner. Skrev bare det jeg tenkte om saken.

Anonymous poster hash: e8673...aa7

[AnonymBruker]

Du får ikke nødvendigvis stående applaus for formuleringsevnen TS, men jeg mener du har noen poenger. La meg utdype:

Det er selvsagt individuelt hva en finner sexy, men helt generelt tror jeg vi alle kan være enige om at forskjell mellom kjønnene skaper en gnist. Tenk 50 tallets dollete cheerleader møter en oljete mann med skinnjakke og motorsykkel. Det er ikke det samme når to studenter med like converse, like stramme bukser, nesten samme genser og nesten samme hårfrisyre treffer hverandre. Det er... kjedelig. Grease, Dirty Dancing, you name it, ulikheten mellom kjønnene er der.

Jeg mener likestilling er en feilslått politisk 70-talls idé. Hvis kvinner og menn hadde vært like hadde vi sett like ut. Jeg er tilhenger av en darwinistisk biologisk forklaringsmodell. Lik lønn for likt arbeid er en selvsagt logisk politikk, men radikalfeministenes brenning av BH'en er så langt bak mål som det kan komme. Det er totalt bomskudd. Et ofte brukt argument for 70-talls sosialist-feministen var arbeidet for en egalitær kjønnsmessig maktbalanse, men "makt" er ikke så enkelt. Makt kan være så mangt. Kvinner har kanskje andre typer makt enn menn i en tradisjonell setting, men at det er fordeling av makt kan du banne på. Problemet er at man har undervurdert tradisjonell maktdeling og forsøkt å jevne ut forskjeller i så stor grad at man nesten har ødelagt den naturlige private familiestrukturen. Jeg tror ikke kvinner eller menn blir lykkeligere av at man kveler de tradisjonelle rollene vekk fra samfunnet. Da ender vi opp som skilte, bitre, alene, ensomme, materialistiske ego-pamper uten så mye som en flau bris av altruisme. (Men jøss, er det ikke der vi er, da? Jovisst faen er vi der.)

Menn har havnet i bakleksa. Vi har blitt fortalt at vi skal gi roser og diamanter til våre prinsesser som aldri lukter vondt. Gjør dette riktig og din prinsesse skal elske deg slik bare et perfekt vesen kan! Vi får selvfølgelig sjokk når de slår eller bruker mental vold mot oss. Når de glor olmt på deg mens de kalkulerer risikoen for at du skal knekke. Når de bruker en halv dag på å finne det mest ondskapsfulle utsagnet du kan tenke deg. Utsagn som sitter i ryggmargen resten av livet. Du er ikke verdt noe. Du er en taper. Du får ikke til noenting.

Hvor er feministen da? Jubler hun? "Hurra, vi har mannen i knestående"? Vi menn har nikket anerkjennende til likestillingskampen som gode skandinaver. Rasjonelle argumenter, likhet for alle. Samtidig har vi fått teppet dratt vekk under oss. Den mannlige seksualitet er redusert til noe ekkelt. I det absolutt minste som et egnet middel for å please den sterke feministen.

Balansen har tippet fullstendig. Det er uholdbart at vi har en økende andel av befolkningen, sinte unge menn, som aldri får seg kjæreste. Nei, det er ikke kvinners ansvar å ligge med sinte unge menn. Problemet tilhører oss alle. Breivik'er og radikale islamister som aldri opplever nærhet og kjærlighet er skadelig for samfunnet, for oss alle. I gamle dager holdt det med en god nok jobb for å få seg kone og unger. Idag er vi selvrealiserende fjellklatrere og singel-monogam-sjonglerende individer som ikke ofrer en tanke for noen andre med mindre det gagner oss selv. Den rause nordmann er borte.

Alt er likevel ikke den feilslåtte radikale likestillingskampens feil. Utraderingen av mannen handler vel så mye om at man har manglet en likestillingskamp blant menn. Ingen vil ha et samfunn der 50% av arbeidsstokken sitter hjemme og triller barnevogner. Jeg tror alle menn egentlig ønsker seg sterke kvinner som tjener egne penger, tenker selv, kan stille med like mye som en mann i kjøp av bolig og bil. Whats not to like? Problemet er at man har glemt mannen.

/rant over.

Mye bra tanker her faktisk. Men det har ikke noe med klesstil å gjøre, hva man går i uttrykker "klikktilhørighet" gjerne mer enn hvor macho eller lite mach man er. Jeg kjenner noen menn som er mann med stor "M" som går i klær som nok tidligere ville blitt tolket ganske feminint og "bikermenn" som er femipuser. Det handler mer om mentalitet og oppdragelse.

Å blande inn Darwinisme blir også litt malplassert, det er faktisk svært vanskelig å si noe om hva som er "darwinistisk" formålstjenlig gitt at evolusjon ikke har noe endelig mål og at det skal gå veldig lang tid før man i retrospekt kan si noe om hvilke egenskaper som var nyttige på et gitt tidspunkt. Og rent biologisk viser det seg ikke sjelden at passive egenskaper og det å ikke stikke seg frem kan være vel så nyttige som rene "macho" primalegenskaper blant flere arter. Problemet i dag er at mange menn ikke har guts nok til å prøve å få kvinnen han ønsker. Det handler om mental innstilling og oppdragelse og du kan sprade rundt på Oslo Vest med håndveska over skulderen om du ønsker så lenge den mentale innstillingen er der.

Er ellers enig i at familiestrukturen på mange måter er ødelagt, men det handler også om økonomiske insentiver. Så lenge par kan bryte opp og utsette familien for splittelse med statens velsignelse og på skattebetalernes regning (Ja, man får faktisk en del støtte som aleneforsørger eller skilt med ansvar for barn) så går det åt skogen med kjernefamilien. Du har rett i at det har manglet en likestillingskamp for menn, den generelle oppfatningen om hva som er maskuline verdier er en sterk indikator for det.

Anonymous poster hash: 0934e...4ce

[AnonymBruker]

Det er vel ikke akkurat stakkarsliggjøring i forhold til det som foregikk før:

Bare tenk på at i gamle dager, regnet man med at menn måtte ha noen som kunne lage mat og helst vaske for seg, man regnet med at menn ikke var egnet til å ta seg av barn på egenhånd, man regnet med at en mann ikke kunne klare seg særlig godt alene og at han burde gifte seg for å få hjelp. Menn kunne ikke regne med å velge fritt hvilke yrker de skulle ham uten å bli til latter om de valgte noe utradisjonelt. Menn som var dårlige eller klønete til praktisk arbeid, ble stort sett sett litt ned på og til dels utledd ( om de da ikke hørte til de øvre klassene, slik at de slapp unna slikt)

Det er stakkarsliggjøring å se på det som en sannhet at noen ikke får til ting eller er egnet på bakgrunn av sitt kjønn.

Ja, men da var det jo en slags symmetri i stakkarsliggjøringen siden kvinner også ble oppfattet som at de heller ikke klarte seg uten en mann. Begge kjønn hadde sine kjønnsstereotyper å slite med og kjernefamiliene ble i mange tilfeller dannet på grunnlag av disse - at man skulle kompensere vekk bakdelene med å være alene gjennom å stifte familie.

At mange av disse stereotypene har forsvunnet for kvinner er jo bra det, men man har ikke oppnådd det samme for menn hvilket fjerne en del av den førstnevnte symmetrien.

Anonymous poster hash: 0934e...4ce

[AnonymBruker]

At andre menn er feige pingler kan de takke seg selv for. Det eneste de gjør med det er å overanalysere, syte og klage på forum. At disse ender opp alene og deprimerte er ikke akkurat overraskende.

Anonymous poster hash: cad28...504

[AnonymBruker]

Og rent biologisk viser det seg ikke sjelden at passive egenskaper og det å ikke stikke seg frem kan være vel så nyttige som rene "macho" primalegenskaper blant flere arter. Problemet i dag er at mange menn ikke har guts nok til å prøve å få kvinnen han ønsker. Det handler om mental innstilling og oppdragelse og du kan sprade rundt på Oslo Vest med håndveska over skulderen om du ønsker så lenge den mentale innstillingen er der.

Anonymous poster hash: 0934e...4ce

Isåfall burde vi ikke hindre de på noen måte, gjennom slosskamp og spesielt det å stå opp for seg selv. Det å fortelle dem å være menn, la dem gjøre det som trengst. Det blir det selvtillit av. Isteden for å ha en gjeng med sinte, testosteronfylte menn på 20-40 som er så sinte og irriterte som få er.

Anonymous poster hash: e8673...aa7

[AnonymBruker]

Isåfall burde vi ikke hindre de på noen måte, gjennom slosskamp og spesielt det å stå opp for seg selv. Det å fortelle dem å være menn, la dem gjøre det som trengst. Det blir det selvtillit av. Isteden for å ha en gjeng med sinte, testosteronfylte menn på 20-40 som er så sinte og irriterte som få er.

Anonymous poster hash: e8673...aa7

Og mental innstilling og det å stå opp for seg selv handler jo nettopp om mental innstilling og oppdragelse.

Anonymous poster hash: 0934e...4ce

[AnonymBruker]

En av grunnene til høye skilsmissetall i Norge er likestillingen.

Kjønnsrollene blir mer utydelige, begge skal sjonglere samme oppgavene og det er uklart hvem som bør gjøre hva.

Det er faktisk lettere å pleie et forhold der kjønnsrollene er mer tydelig.

Mannen jobber, ordner praktiske ting, kvinnen lager mat, passer barna og vasker huset.

Ingen krangler om hvem som skal gjøre hva.

Anonymous poster hash: b0993...9b0

[Teethgrinding]

At andre menn er feige pingler kan de takke seg selv for. Det eneste de gjør med det er å overanalysere, syte og klage på forum. At disse ender opp alene og deprimerte er ikke akkurat overraskende.

Anonymous poster hash: cad28...504

Det er jo en veldig passiv holdning. Løfte hendene i været, "du kan takke'ræ sjæl asss".

Jeg tror ting er generelt sett vanskeligere idag enn det var for før i tiden. Det er mange koder man skal knekke, mange riktigheter man skal ha på plass før man kan tråkke over dørstokken og inn i rollen som eligible bachelor. Man skal ha fin sveis (eller hår, punktum), man skal ikke gå med for gammel mote, man skal ha sosial kapital med en rik og spennende vennekrets, man skal ha fjong jobb og sterk personlig økonomi, ingen fysiske skavanker, osv osv. At en viss prosentandel faller fra i de store kravene som idag gjelder er jo bare ren sannsynlighetsberegning. Problemet er jo ikke at de sinte unge mennene ikke vil, men at de faktisk ikke klarer. De forstår ikke. De vet ikke hvordan. Den ene listen er høyere enn den andre.

Så hva gjør vi? Kan de takke seg sjæl? Er det et samfunn vi ønsker å leve i? Det høres isåfall... harmonisk ut (Ironi).

[absinthia]

En av grunnene til høye skilsmissetall i Norge er likestillingen.Kjønnsrollene blir mer utydelige, begge skal sjonglere samme oppgavene og det er uklart hvem som bør gjøre hva. Det er faktisk lettere å pleie et forhold der kjønnsrollene er mer tydelig.Mannen jobber, ordner praktiske ting, kvinnen lager mat, passer barna og vasker huset.Ingen krangler om hvem som skal gjøre hva. Anonymous poster hash: b0993...9b0

Folk før i tiden holdt ikke sammen fordi de var så fornøyde, de holdt sammen fordi det å ikke holde sammen medførte stigmatisering, utestengelse av samfunnet, skam, skjennepreken hos presten, besøk av lensmannen osv..

[Teethgrinding]

Folk før i tiden holdt ikke sammen fordi de var så fornøyde, de holdt sammen fordi det å ikke holde sammen medførte stigmatisering, utestengelse av samfunnet, skam, skjennepreken hos presten, besøk av lensmannen osv..

Du har nok mye rett i dét, men det neste spørsmålet er hvorvidt vi er lykkeligere med raskere partnerskifte, høye skilsmisserater og dine-mine-og-våre barn.

[AnonymBruker]

Det er jo en veldig passiv holdning. Løfte hendene i været, "du kan takke'ræ sjæl asss".

Jeg tror ting er generelt sett vanskeligere idag enn det var for før i tiden. Det er mange koder man skal knekke, mange riktigheter man skal ha på plass før man kan tråkke over dørstokken og inn i rollen som eligible bachelor. Man skal ha fin sveis (eller hår, punktum), man skal ikke gå med for gammel mote, man skal ha sosial kapital med en rik og spennende vennekrets, man skal ha fjong jobb og sterk personlig økonomi, ingen fysiske skavanker, osv osv. At en viss prosentandel faller fra i de store kravene som idag gjelder er jo bare ren sannsynlighetsberegning. Problemet er jo ikke at de sinte unge mennene ikke vil, men at de faktisk ikke klarer. De forstår ikke. De vet ikke hvordan. Den ene listen er høyere enn den andre.

Så hva gjør vi? Kan de takke seg sjæl? Er det et samfunn vi ønsker å leve i? Det høres isåfall... harmonisk ut (Ironi).

Men dette gjelder jo like mye for kvinner. Hvorfor tror du ikke disse kommer i kontakt med hverandre?

Anonymous poster hash: e8673...aa7