Jeg vil så gjerne, men kommer ikke over det.

[AnonymBruker]

Min kjæreste har truffet en annen bak ryggen min i noen uker mens forholdet hadde en dårlig periode med mye uenigheter. Han påstår at de aldri lå sammen, men sa i fylla at hun var deiligere i senga enn meg. Jeg klarer ikke glemme det, uansett hvordan han er nå og hva han gjør, så glemmer jeg det ikke. Hun han traff, er en helt annen type enn meg, og forskjellig på alle måter. Kropp, utseende, interesser og livsstil, hun mørk, jeg blond, hun tykk, jeg tynn. Han påstår at ingenting skjedde, og at han sa det han sa til meg i sinne. Men jeg klarer ikke å tro på han og klarer ikke å glemme. Føler meg som søppel når jeg tenker på det. Vi har fortsatt forholdet, og han gjør alt for at ting skal fungere, mens jeg har blitt deprimert, usikker (selvtilliten har sunket til bånn) og sjalu. Jeg klarer ikke å stole på han, så når han er ute på byen eller drar på hytten alene, tror jeg alltid at nå treffer han en annen eller er på hytten med noen andre. Når han trykker liker på bilder av andre pene jenter, føler jeg meg elendig. Er det noen der ute som har kommet seg over noe sånt, og fått det fint i forholdet sammen igjen? Jeg føler meg annenrangs, ikke bra nok, og at han kanskje satser fullt med meg først nå fordi det ikke ble noe med henne siden det kom frem i lyset da jeg konfronterte henne på melding på Facebook da jeg fant ut hva som foregikk. (Han ville ikke være i et forhold på Facebook, og har vært på sukker.no og trykket på tinder mens han satt i stuen sammen med meg, og vi var et par) Hva skal jeg gjøre for å føle meg bra nok igjen, for å komme over dette? Finnes det noen løsning, for jeg ønsker virkelig å komme over dette. Han sier han aldri hadde følelser for henne. Hvorfor måtte han treffe henne da? Han mente at det var henne som ville treffes mens det var bare for vennskaps skyld fra hans side, men han skjulte likevel for meg at de drev og traff hverandre. Jeg vil ha tilbake den tiden som var før dette skjedde, men det vil alltid være et sår og aldri bli bra igjen. Overreagerte jeg, er det mulig å komme over dette på noe vis? Jeg vil så gjerne at dette skal fungere, han gjør alt han kan nå for at det skal fungere. Jeg føler at det er for sent, men vil ha tilbake det som en gang var. Jeg er veldig glad i han, derfor jeg ikke vil gi helt opp, men er det noe jeg kan gjøre med meg selv for å føle meg bra nok igjen? Selvtilliten fikk en enorm knekk. Han gjør alt for å være snill med meg nå. Sier han ikke vil miste meg, at han er glad i meg, han har plutselig blitt så romantisk og gjør søte små ting, og vasker huset og lager mat, gir meg massasje og spatimer og shopper klær til meg og tar meg med på ting jeg liker. Men jeg forstår ikke hvorfor han ikke kunne være sånn fra begynnelsen av, gjort meg trygg. Jeg vil så gjerne være trygg med han, men føler ikke den tryggheten, venter bare på at han skal gjøre det slutt med meg igjen. Han har gjort det slutt utallige ganger, og kommet tilbake to dager etter. Så har jeg bare tatt han tilbake da, gitt han nye sjanser hele tiden, mens jeg har blitt mer og mer utrygg. Jeg vil så gjerne tro på han igjen og kunne stole på han. Kanskje må jeg bygge opp meg selv igjen, men jeg aner ikke hvordan. Jeg vet vi kan ha det fint, men det han har gjort ligger i bakhodet hele tida, og jeg blir ofte veldig lei meg Pga det. Han er verdens søteste kjæreste nå, prøver så godt han kan å veie opp for feilene han har gjort og å få meg til å glemme og noen dager er fantastiske mens jeg kan ligge og gråte andre dager. Hvordan kan jeg på best mulig måte få tilbake selvtilliten min igjen, og følelsen av glede og trygghet igjen? Hva gjør man i sånne situasjoner? Jeg vil så gjerne ha tilbake det som en gang var... Jeg vet jeg er attraktiv, det har aldri manglet oppmerksomhet fra menn, men jeg føler meg ikke attraktiv nok for kjæresten min slik som han har holdt på, selv om han kaller meg vakker. Jeg kjenner at jeg er misunnelig på venninnene mine som har stabile menn som aldri driver på sånn, og verdsetter de og gir de trygghet og ekte kjærlighet, og ikke vegrer seg for å vise vennene på Facebook at de er i forhold. Jeg vil også ha det sånn. Jeg vil også føle meg verdt noe... Er det tid som trengs? Eller er det noe annet? Vil bare at det skal fungere og føle meg bra igjen.

Anonymous poster hash: 203b0...e47

[Mrs Smith]

Dump han

[Kolibrii]

Han der bør du droppe. Bygg opp selvtilliten din også kan jeg banne på at du møter en fyr som vil behandle deg med respekt og kjærlighet. Men husk, om du ikke respekterer deg selv er det vanskelig å bli respektert av andre

Gjør deg selv en tjeneste og dropp den fyren der, han vil ikke greie å gjøre deg lykkelig

[AnonymBruker]

Hvis du tar tilbake en utro mann lærer du han bare at denne oppførselen er ok og da har du ikke mye respekt for deg selv spør du meg.

Sånn som du beskriver forholdet nå så må det være mye mer slitsomt å gå rundt med denne usikkerheten. Jeg mener at en gang utro, alltid utro. Og så og si alle menn er utro dessverre.

Er det ikke bedre å være alene istedet for å ha det vondt som du har det nå?

Anonymous poster hash: 76947...236

[AnonymBruker]

Det er slitsomt, for han nekter meg å snakke om det og bearbeide det, istedet truer han med å gå rett i fra meg om jeg nevner henne han drev og traff. Han bar også sagt at det er noe galt i hodet hennes, som innbilte seg at det var et forhold de to hadde. Men, ingen innbiller seg forhold. Jeg vil komme over det, men er redd jeg for resten av livet vil føle meg annenrangs etter det der, og være ulykkelig. Føler meg ikke bra nok. Pen nok. For han. Jeg er mye sint og lei. Noen dager kan være veldig fine, han bar tilført mye fint I livet mitt... Men det virker ikke som hverken de nærmeste vennene hans eller familie liker meg heller, selv om jeg ikke har gjort noe. Han har snakket mye dårlig om meg de gsngene han har gjort det slutt med meg, da har vennene fått høre gudene-vet-hva om meg, sånn at de har gjort narr av meg på Internett etc. Det er veldig sårende. Og selvtilliten min er på bunn. Av og til går det en faen gjennom meg som sier at jeg må gi tilbake med samme mynt. Treff noen nye. Men, er glad i han utrolig nok. Vi kan ha det fantastisk sammen. På gode dager. De dagene jeg er ulykkelig fordi jeg tenker på det han har gjort og alt det dårlige som har vært, er elendige da han ikke ønsker å støtte og trøste meg, fordi han mener jeg bare må gå videre og glemme. Altså, ikke gå fra han, men bare glemme det og fokusere på det som er bra i forholdet. Tro meg, jeg prøver. Hardt. Men det er så mye grums, og jeg hadde mer selvtillit før jeg møtte han enn etter.

Anonymous poster hash: 203b0...e47

[AnonymBruker]

Dette er en hekt - en fyr du har blitt avhengig av, som du egentlig ikke burde like.

Lykke til med å komme deg ut av det når du er klar for det, enten det er om 1 måned, eller om 7 år.

Anonymous poster hash: b08c4...212

[AnonymBruker]

Avsnitt!

Anonymous poster hash: c3c19...f53

[mara2012]

Han ville jeg dumpet. Det er sjelden man klarer å legge bak seg utroskap, enten på den ene eller andre måten. Og jo lenger du er sammen med han og tenker på det han gjorde, vil du få enda dårligere selvtillit, helt til du en dag når bunnen og lengef vet hva du skal gjøre uten han.. Ond sirkel.

[AnonymBruker]

Avsnitt! Anonymous poster hash: c3c19...f53

Beklager, jeg var litt for rask til å ta meg tid til å lage avsnitt.

Men er det ingen der ute som har kommet seg gjennom det, sammen med kjæresten sin? Klart å komme over det og følt seg bra igjen? Kan tid lege slike sår?

Anonymous poster hash: 203b0...e47

[Gjest Whitestripes]

Beklager, jeg var litt for rask til å ta meg tid til å lage avsnitt.

Men er det ingen der ute som har kommet seg gjennom det, sammen med kjæresten sin? Klart å komme over det og følt seg bra igjen? Kan tid lege slike sår?

Anonymous poster hash: 203b0...e47

Hvis man skal komme seg gjennom det, krever det jo at begge gjør en innsats, ikke bare den ene parten. Hva gjør kjæresten din for at såret skal leges?

[bergen2]

Klassetulling. Fin deg en som fortjener deg og din kjærlighet istedet er mitt råd.

[Gjest]

Så hver gang du ikke gjør som han sier truer han med å gå fra deg, og du blir mer og mer hekta på han?

Det er ikke kjærlighet du opplever, det er en syk avhengighetsfølelse som man forveksler med kjærlighet.

Han har ikke respekt for deg.

Da ville han for det første ikke vært utro, for det andre latt deg prate igjennom det hele og bearbeide alt.

Han har dumpet deg før, og du har tatt han tilbake enda han snakker dritt om deg når det er slutt?

Jente, du trenger hjelp fra noen til å se skriften på veggen og komme over denne mannen.

Vil du fortsette å la han ødelegge livet ditt?
Og tenk hva han kan smitte deg med i samme slengen!

[AnonymBruker]

DUMP HAN FØR HAN ØDELEGGER ALL SELVTILLITEN DIN. du fortjener bedre.

Anonymous poster hash: 1fe8b...74a

[AnonymBruker]

Da har jeg dumpet han. Etter en langweekend som skulle være romantisk... Katastrofe.

Det startet med at jeg ikke tenner lengre på han, så han ble lei seg og grein over det.

Dagen etter dro han og tok massasje på hotellet, som skulle vare i en time mens jeg shoppet imens. Den ene timen ble til to timer, og han oppførte seg helt merkelig da jeg møtte han i lobbyen. Ville ikke gi meg kyss, og virka sur... Han dro for å shoppe, jeg dro på hotellrommet og fant en rotete seng som lukta blomster, lange rødbrune hår i sluken i dusjen, bokseren hans full av flekker, og et papir fullt av sperm og gudene vet hva, i søppelbøtta...

Jeg ringte han og ba han komme med en gang på hotellrommet, noe han nektet å gjøre. Det endte med at han kom på rommet, jeg anklagde han for utroskap, og det svartnet ( han har et enormt sinne) for han sånn at han slengte meg på senga, slo i ryggen min, holdt meg fast og stappa papiret som var vått av sperm, i munnen min.

Etter det, har jeg prøvd å late som om ting er ok, siden vi hadde flere dager igjen sv turen. Da vi endelig kom hjem, og jeg endelig fikk litt tid alene og til å tenke over hva han faktisk har gjort, ble jeg så sinna at jeg jaget han ut da han skulle komme til meg på kvelden. Han mente det var rett og rimelig å gjøre sånt mot meg, når jeg gjorde det sånn at det svartnet sånn for han.

Dette er ikke noe jeg ønsker, kan aldri stole på han, aldri være lykkelig, og aldri være trygg på at han ikke er brutal mot meg igjen. Jeg har prøvd å snakke med han om det, men da begynner han bare med løgner og unnskyldninger som at papiret var tørt (nei, det var gjennomvått av sperm) og at det var min egen feil.

TS.

Anonymous poster hash: 203b0...e47

[AnonymBruker]

Kjempebra, ts. Nå kan du få tilbake ditt eget liv og etterhvert finne en ekte mann.

Hilsen en som brukte maaange år på å komme meg ut av et slikt destruktivt og skadelig "forhold".

Stå på!

Anonymous poster hash: 9d38d...a2a

[AnonymBruker]

troll

Anonymous poster hash: 1a21a...426

[AnonymBruker]

troll Anonymous poster hash: 1a21a...426

Hvorfor kaller du meg troll? Nei, dette er ikke troll. Hva er det som gjør det siste innlegget mitt til at du tror det er et trolleinnlegg? Tror du ikke sånt kan skje på ordentlig? Jo, det gjorde dessverre det.

Anonymous poster hash: 203b0...e47

[Gjest brutal_mann]

Hvordan, virkelig HVORDAN, klarer slike menn å få seg dame til å begynne med?

[AnonymBruker]

Kjempebra, ts. Nå kan du få tilbake ditt eget liv og etterhvert finne en ekte mann.

Hilsen en som brukte maaange år på å komme meg ut av et slikt destruktivt og skadelig "forhold".

Stå på!Anonymous poster hash: 9d38d...a2a

Ja, jeg må bare stadig minne meg selv på hva han faktisk har gjort og ikke fokusere på de "gode" sidene, som faktisk ikke er ekte men tilgjorte.

Jeg trodde det begynte å ordne seg mellom oss. Han ville endelig være offisielt sammen da han innså at ikke bare han, men jeg også kan holde mulighetene åpne ved å ikke være offisielt sammen.

Jeg har hatt en del depresjoner og vært mye lei meg og stresset de siste ukene. Så har han trøstet meg, og jeg tenkte: han har virkelig forandret seg, han støtter meg virkelig, er på min side, er der for meg. Han har faktisk empati, noe jeg trodde han ikke hadde. Sånn tenkte jeg, før han plutselig sendte meg en sms om at han var lei av å måtte trøste meg annenhver dag og støtte meg og at jeg var lei meg og at jeg må forstå at det drar menneskene rundt meg ned og at jeg er slitsom osv.... Jeg ble så skuffet. Det var et ork å være der for meg, virka det som.

Men nå er det over uansett. Trenger bare å være sterk nok til å ikke ta han tilbake, er tusen grunner til å ikke ta han tilbake nå.

Anonymous poster hash: 203b0...e47

[AnonymBruker]

Hvordan, virkelig HVORDAN, klarer slike menn å få seg dame til å begynne med?

Utseende, sjarm, "snill" i begynnelsen...

Anonymous poster hash: 203b0...e47