.

[Gjest Trinesofie]

.

Endret 7. mai 2016 av Trinesofie

[Kriz]

For å være ærlig så skjønner jeg ikke hva du klager for. Du har jobb og du har venner, venner som du kan reise på byen med, dra på ferie med osv. Det er mer enn hva jeg og mange andre har. Jeg forstår at man kan bli depressiv, men jeg tror du bare må ta deg sammen hvis det du skriver er det eneste som plager deg.    Ensomhet er hvis du skulle ønske at du kunne reist på byen og ferie eller funnet på noe med venner. At man blir sittende hjemme dag og kveld og helg og ferier og helligdager, mens man ser andre som har det gøy og er sammen. Du kan tenke på den fine ferien, flørten, helgene med venner osv. Så skjønner jeg ikke hvorfor du skal være nedfor etter det. Sorry men ingen sympati fra meg med mindre du har hatt en vanskelig oppvekst osv. 

[Gjest Trinesofie]

Kriz:

så om man har venner så får man ikke lov til å klage på noe? Skrev dessuten at ting hadde forandra seg i vennekretsen min. Selv om jeg har noen å drikke med i helgene så betyr ikke det at jeg kan ringe de om det er noe og at de vil stille opp for meg. Bare det i seg selv er nok til at en person kan ha det dårlig med seg selv. I mitt tilfelle så er det flere faktorer som spiller inn, blant annet mistrivsel i jobb. Ja, jeg har en jobb. Fantastisk. Vet at mange ikke har det og ønsker seg det så inderlig, men skal det bety at jeg er nødt til å være fornøyd hvis jeg ikke trives? Det blir det samme som om vi skulle hatt dårlig samvittighet hver dag fordi vi har mat på bordet når fattige barn i Afrika ikke har det. Jeg vet at det er folk der ute som har det mye verre enn meg. Men det her er ingen konkurranse. Målet mitt her er heller ikke å få sympati.

[Kriz]

den sammenligningen din var ekstremt dårlig. Men ja det er ingen konkurranse og jeg skjønner at du kan føle det kjipt noen ganger. Beklager å høre at du ikke trives i jobben, det er faktisk en stor faktor for å bli nedfor. Jeg vet det ikke er lett å skifte jobb, men om du klarer det så ville jeg anbefalt deg det dersom du ikke har mulighet til å endre på situasjonen, nå vet ikke jeg grunnen ennå. Det er viktig å trives der siden man tross alt tilbringer store deler av livet på jobb om du jobber fulltid. Når det gjelder vennene dine så virker det som om forholdet ikke er det samme som da du flytta i fra dem. Det er klart at de vil endre seg litt (spørs hvor lenge du bodde og om du klarte å holde kontakten med dem fra Oslo). Jeg har ingen råd å komme med så lenge jeg ikke vet situasjonen bedre. Det er leit å høre at du ikke føler at vennekretsen ikke er som før, men hva kan du bidra med for at det blir bedre? Dere reiste jo på ferie sammen og vil nå jeg tro at vennskapet er ganske bra. Håper du finner ut av det, jente. 

[Gjest Bossa Nova]

Du er ennå ung og kan fint flytte tilbake til Oslo uten at noen reagerer. Det er vanlig å være litt søkende, prøve å finne seg til rette. Håper du får kontakt med han sommerflørten igjen, da