AnonymBruker Skrevet 29. juli 2015 #1 Del Skrevet 29. juli 2015 Hei! Jeg fant nettopp ut at en venninne av meg har mistet faren sin. Han har ikke hatt så mye kontant med henne pga. alvorlige problemer på hans side. Nå har alle fått vite at han er død, og jeg aner ikke hva jeg skal si. Skal jeg trøste eller ikke si noe? Hun er en av mine beste venninner, men akkurat nå aner jeg ikke hva jeg skal si til henne. Til nå har vi bare snakket over meldinger siden jeg er på ferie. Kan noen hjelpe med hvordan jeg best kan støtte henne? TakkAnonymous poster hash: 4d683...705 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vampen Skrevet 29. juli 2015 #2 Del Skrevet 29. juli 2015 Det blir vel litt rart å ikke si noe? Det er ofte slik at det enkle er det beste. Hva med å si noe slikt som at du har hørt at faren hennes er død, og at du er der om hun trenger noe? Det er også lov å si at man ikke helt vet man skal si, men at man føler med vedkommende og ønsker å støtte. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fireflies Skrevet 29. juli 2015 #3 Del Skrevet 29. juli 2015 Hvis du sliter med å si noe til henne, så si det. Si at du ikke kan forstå hvordan hun har det, men at du vil være der for henne, men ikke finner ordene. Og la henne få prate om faren sin når hun er klar for det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2015 #4 Del Skrevet 29. juli 2015 Det blir vel litt rart å ikke si noe? Det er ofte slik at det enkle er det beste. Hva med å si noe slikt som at du har hørt at faren hennes er død, og at du er der om hun trenger noe? Det er også lov å si at man ikke helt vet man skal si, men at man føler med vedkommende og ønsker å støtte. Takk for svar! Jeg har sagt at jeg er lei meg og at hun må si ifra hvis hun vil snakke med meg. Hun fortalte nyheten gjennom å avlyse en avtale "vi kan ikke møtes fordi jeg må tilbringe tid med pappas familie, han døde i går"-stil, så jeg sa at hun ikke måtte bekymre seg for det og at hun måtte ta sin tid. Jeg føler bare ikke det er tilstrekkelig. Hvor lenge burde jeg vente før jeg tar kontakt på nytt?Anonymous poster hash: 4d683...705 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2015 #5 Del Skrevet 29. juli 2015 Hvis du sliter med å si noe til henne, så si det. Si at du ikke kan forstå hvordan hun har det, men at du vil være der for henne, men ikke finner ordene. Og la henne få prate om faren sin når hun er klar for det. Takk for svar. Jeg vurderer frem og tilbake om jeg bare skal la henne komme til meg og snakke, eller om jeg skal "presse" henne til å snakke og komme seg ut osv. etter en stund TS, også meg overAnonymous poster hash: 4d683...705 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vampen Skrevet 29. juli 2015 #6 Del Skrevet 29. juli 2015 Takk for svar! Jeg har sagt at jeg er lei meg og at hun må si ifra hvis hun vil snakke med meg. Hun fortalte nyheten gjennom å avlyse en avtale "vi kan ikke møtes fordi jeg må tilbringe tid med pappas familie, han døde i går"-stil, så jeg sa at hun ikke måtte bekymre seg for det og at hun måtte ta sin tid. Jeg føler bare ikke det er tilstrekkelig. Hvor lenge burde jeg vente før jeg tar kontakt på nytt?Anonymous poster hash: 4d683...705 Ikke press henne, men vis henne at du er der. Du kan feks sende henne en melding om at du tenker på henne eller lurer på hvordan det går? Da viser du at du er der om hun vil prate, uten at det blir et press. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fireflies Skrevet 29. juli 2015 #7 Del Skrevet 29. juli 2015 Takk for svar. Jeg vurderer frem og tilbake om jeg bare skal la henne komme til meg og snakke, eller om jeg skal "presse" henne til å snakke og komme seg ut osv. etter en stund TS, også meg overAnonymous poster hash: 4d683...705 Først og fremst, ikke press henne til å si noe, og ikke trekk deg unna. Ville du selv kommet til noen som hadde gjort det mot deg? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2015 #8 Del Skrevet 29. juli 2015 Skal jeg være ærlig husker jeg lite av det som ble sagt til meg i tiden rett etter. Jeg husker de som var rundt meg og stilte opp med enten selskap eller andre ting. Men hva de sa vet jeg ikke. En venninne spurte om jeg ville hun skulle komme i begravelsen. Det satte jeg stor pris på. Hva du sier er ikke så veldig viktig men at hun vet at du er der for henne er veldig viktig. Veldig ofte når noen var der satt jeg egentlig bare å stirra i lufta, jeg hadde en ut av meg selv opplevelse. Når jeg ser tilbake på den tiden er minnene mine ikke som at jeg er inni meg selv ,men at jeg ser det fra taket. Anonymous poster hash: a9cd3...460 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2015 #9 Del Skrevet 29. juli 2015 Hør om hun trenger hjelp til å fikse noe, hente noen klær, hva som helst? Kanskje du har nummeret til noen i familien hennes? Når er begravelsen? Har hun noen andre venner du kan kjøpe krans med? Jeg tenker at det ikke er så viktig å snakke om noe i det hele tatt. Nå er det mest praktiske ting du kan hjelpe til med. Det tar gjerne litt tid før man begynner å snakke om sorgen. Anonymous poster hash: 74cad...157 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2015 #10 Del Skrevet 29. juli 2015 Først og fremst, ikke press henne til å si noe, og ikke trekk deg unna. Ville du selv kommet til noen som hadde gjort det mot deg? Skal jeg være ærlig husker jeg lite av det som ble sagt til meg i tiden rett etter. Jeg husker de som var rundt meg og stilte opp med enten selskap eller andre ting. Men hva de sa vet jeg ikke. En venninne spurte om jeg ville hun skulle komme i begravelsen. Det satte jeg stor pris på. Hva du sier er ikke så veldig viktig men at hun vet at du er der for henne er veldig viktig. Veldig ofte når noen var der satt jeg egentlig bare å stirra i lufta, jeg hadde en ut av meg selv opplevelse. Når jeg ser tilbake på den tiden er minnene mine ikke som at jeg er inni meg selv ,men at jeg ser det fra taket. Anonymous poster hash: a9cd3...460 Ikke press henne, men vis henne at du er der. Du kan feks sende henne en melding om at du tenker på henne eller lurer på hvordan det går? Da viser du at du er der om hun vil prate, uten at det blir et press. Takk for svar, alle! Jeg tror jeg skal sende henne en melding om et par dager og en førespørsel om jeg skal komme over til henne til uken og at jeg tenker på henne og gjerne vil hjelpe henne på best mulig måte TsAnonymous poster hash: 4d683...705 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2015 #11 Del Skrevet 29. juli 2015 Hør om hun trenger hjelp til å fikse noe, hente noen klær, hva som helst? Kanskje du har nummeret til noen i familien hennes? Når er begravelsen? Har hun noen andre venner du kan kjøpe krans med? Jeg tenker at det ikke er så viktig å snakke om noe i det hele tatt. Nå er det mest praktiske ting du kan hjelpe til med. Det tar gjerne litt tid før man begynner å snakke om sorgen. Anonymous poster hash: 74cad...157 Jeg har litt kontakt med moren, jeg tenkte å snakke med henne hvis jeg føler jeg ikke kommer igjennom til datteren. Begravelse er nok ikke planlagt enda, det skjedde i går, men jeg vil absolutt hjelpe til med den når det nærmer seg. Tusen takk for svar! TsAnonymous poster hash: 4d683...705 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vampen Skrevet 29. juli 2015 #12 Del Skrevet 29. juli 2015 Du er en god venninne. Husk at sorg er overveldende. Jeg fikk mange tilbud, gode ord og støtte i den første fasen, og det var mange av dem jeg verken klarte å svare på eller benytte meg av. Men selv om jeg da var for lamslått til å ta det inn, så setter jeg pris på at de kom. Det har betydd mye å vite at folk brydde seg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2015 #13 Del Skrevet 29. juli 2015 Hvor gamle er dere? Tenk deg at dere bytter situasjon. Hennes far lever og din far er død. I en slik setting, hva ville du ønsket at venninnen di sa til deg? Mange sier veldig mye dumt når noen er døde fordi de mener det godt, og ønsker å være til hjelp og trøst. Vi er slle forskjellige, noen ønsker å være i fred for andre, og noen trenger at andre tar de med ut eller noen å snakke med eller noen å være stille sammen med. Send henne en melding og si at du tenker på henne, og er der om hun ønsker å snakke eller gjøre noe sammen med deg. At du synes det er vanskelig å vite hva du skal si eller gjøre for henne. Da vet hun at du bryr deg, men samtidig ikke vil trenge deg på. Samtidig så får hun styre litt hvordan hun ønsker kontakt. Anonymous poster hash: 80c90...0ff Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
solitary shell Skrevet 30. juli 2015 #14 Del Skrevet 30. juli 2015 Takk for svar, alle! Jeg tror jeg skal sende henne en melding om et par dager og en førespørsel om jeg skal komme over til henne til uken og at jeg tenker på henne og gjerne vil hjelpe henne på best mulig måte TsAnonymous poster hash: 4d683...705 Det er lurt gjort av deg. Når man mister noen er det sjelden man tar kontakt selv, så å sende en melding innimellom er veldig lurt av deg. Når hun trenger det, er det tvilsomt hun gjør det. Men alle er forskjellige, selvfølgelig. Hjelp med det praktiske, si ting rett ut, si at du ikke vet hva du skal si og at du ikke har ord, gi henne en klem. Hør på henne når hun prater, la sorgen ta sin tid, ikke forvent at hun blir den samme med det første. Det er vel det beste tipsene jeg kan komme med. Vil legge til at du høres ut som en veldig god venn som bryr deg om hvordan andre har det Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2015 #15 Del Skrevet 30. juli 2015 Du er en god venninne. Husk at sorg er overveldende. Jeg fikk mange tilbud, gode ord og støtte i den første fasen, og det var mange av dem jeg verken klarte å svare på eller benytte meg av. Men selv om jeg da var for lamslått til å ta det inn, så setter jeg pris på at de kom. Det har betydd mye å vite at folk brydde seg. Hvor gamle er dere? Tenk deg at dere bytter situasjon. Hennes far lever og din far er død. I en slik setting, hva ville du ønsket at venninnen di sa til deg? Mange sier veldig mye dumt når noen er døde fordi de mener det godt, og ønsker å være til hjelp og trøst. Vi er slle forskjellige, noen ønsker å være i fred for andre, og noen trenger at andre tar de med ut eller noen å snakke med eller noen å være stille sammen med. Send henne en melding og si at du tenker på henne, og er der om hun ønsker å snakke eller gjøre noe sammen med deg. At du synes det er vanskelig å vite hva du skal si eller gjøre for henne. Da vet hun at du bryr deg, men samtidig ikke vil trenge deg på. Samtidig så får hun styre litt hvordan hun ønsker kontakt. Anonymous poster hash: 80c90...0ff Det er lurt gjort av deg. Når man mister noen er det sjelden man tar kontakt selv, så å sende en melding innimellom er veldig lurt av deg. Når hun trenger det, er det tvilsomt hun gjør det. Men alle er forskjellige, selvfølgelig. Hjelp med det praktiske, si ting rett ut, si at du ikke vet hva du skal si og at du ikke har ord, gi henne en klem. Hør på henne når hun prater, la sorgen ta sin tid, ikke forvent at hun blir den samme med det første. Det er vel det beste tipsene jeg kan komme med. Vil legge til at du høres ut som en veldig god venn som bryr deg om hvordan andre har det Tusen takk for svar, dere! Jeg har snakket med en annen venninne og vi har begge hatt kontakt med henne i dag. Vi skal tilby oss å komme innom på søndag og snakke litt med henne hvis hun har lyst til det. Jeg setter pris på alle svar, dere har vært til stor hjelp! TsAnonymous poster hash: 4d683...705 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå