Naver - begravelse... hjelp meg!

[AnonymBruker]

Ei jeg gikk på skolen med døde nå nettopp. Hun betydde mye for meg det året og vi som er de nærmeste skal kjøpe en krans å gi i begravelsen. + en personlig gave fra hele klassen, og en felles krans for alle i klassen + de fra andre linje på skolen som ønsker å være med. 

 

Jeg er naver og sliter med å få endene til å møtes fra før! Oppi alt dette så har jeg nå startet på medisiner, går til psykolog to ganger i uken, må ta buss til møter med fastlegen en gang i uken (og psykolog 2), nav møter her og der! 
Vaskemaskinen kollapset og en ekstrem høy strømregning kom i forrige måned. Ikke på grunn av mitt strømbruk, men hele blokken. Langt å forklare.

Jeg er så blakk at jeg må hoppe over middag to-tre ganger i uken, eller kun spise små porsjoner for å få vekk litt av sult følelsen. ét måltid må gjøres om til tre-fire for at jeg skal ha noe å spise vær dag. Ja, jeg kjøper det billigste og mest mettende maten som finnes! 

 

Ingen av de fra gamle klassen vet at jeg sliter økonomisk, eller at jeg er naver. Ikke vil jeg si det til dem heller. For vi har ikke noe kontakt lengre. 

Begravelsen kommer jeg meg ikke til på grunn av økonomien og fullt opp med psykolog, nav, fastlege ++++

Jeg vet at i en sånn stund så skal man ikke tenke på penger. Men jeg har rett og slett ikke nok penger til en krans på 2000 kr (som jeg da må betale 500 for), en gave som blir på 300 per pers og en felles krans på 100-200 kr, kanskje mer. 

Jeg har ikke nesten tusen kroner til overs! 

Har allerede lånt tre tusen fra foreldrene mine, og de har ikke stort mer enn meg heller, måtte få utsette husleien fordi jeg ikke kunne betale den med en gang, og ikke kunne jeg låne mer av foreldrene mine. Venner har jeg ikke! 
Jeg kan kanskje få lånt 300kr maks av halvøsteren min, sykt flaut å ta kontakt med henne, da vi har så å si ingen kontakt, pratet kanskje 4 ganger i løpet av de 10 siste årene! Ellers så kan jeg spørre tante. Kan ikke låne for mye, for jeg har ikke sjanse til å betale tilbake en høy sum. 

 

Jeg tenker.... gaven og felleskransen er det jeg kan være med på. 

Er det frekt gjort? Må jeg forklare meg for de andre? Kan jeg bare si "jeg er med på det og det, men ikke det".... uten å må gå innpå hvorfor? 

Anonymous poster hash: 96de4...e65

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare være ærlig,og si til de andre at du er blakk? Det må de jo bare godta.

Ellers får du høre med sosialkontoret, om de kan hjelpe deg.

Anonymous poster hash: b63a8...7d3

[AnonymBruker]

 

Kan du ikke bare være ærlig,og si til de andre at du er blakk? Det må de jo bare godta.

Ellers får du høre med sosialkontoret, om de kan hjelpe deg.

Anonymous poster hash: b63a8...7d3

 

har sagt ifra til han som organiserer det hele. Han forsto meg å sa vi kommer ikke til å ta de dyreste som koster opp til 3000-4000kr. 

De andre er studenter også. 

Så jeg skal være med på felleskransen og gaven.. krysser fingrene for at de andre ikke spør og graver. For de vet at jeg var en av de nærmeste. Surt at jeg ikke får mulighet til å være i begravelsen, men vi som bor i byen skal møtes ved folkehøgskolen og tenne lys den dagen. 

Skolen var her i den byen jeg bor i nå, mange har flyttet hit på grunn av studie, så vi får ihvertfall samles og minne henne sammen. 

 

ts

Anonymous poster hash: 96de4...e65

[lisebanan2]

Hvordan kan du nave hvis du er student? Anyway, er du student er det ikke flaut å være blakk, det er de fleste. Få som kan hoste opp 1000 spenn uten hjelp hjemmefra.  Du trenger vel ikke være med på 2 kranser? Har vært med på kranser selv, men ikke 2. Si til de andre at du bare blir med på den på fellesen pga. økonomi.

[AnonymBruker]

Hvordan kan du nave hvis du er student? Anyway, er du student er det ikke flaut å være blakk, det er de fleste. Få som kan hoste opp 1000 spenn uten hjelp hjemmefra.  Du trenger vel ikke være med på 2 kranser? Har vært med på kranser selv, men ikke 2. Si til de andre at du bare blir med på den på fellesen pga. økonomi.

De er studenter, jeg er naver på grunn av kronisk sykdom. 

 

Tror jeg bare må bite i det sure eplet og gjøre det. Selv om at en krans fra de nærmeste hadde vært mer personlig å være med på. Så meg jeg nok gå for den som flere er med å betale på. 

Dessuten så er jeg jo med i den personlige gaven kun et par er med på.

 

ts

Anonymous poster hash: 96de4...e65

[Sirah]

 

De er studenter, jeg er naver på grunn av kronisk sykdom. 

 

Tror jeg bare må bite i det sure eplet og gjøre det. Selv om at en krans fra de nærmeste hadde vært mer personlig å være med på. Så meg jeg nok gå for den som flere er med å betale på. 

Dessuten så er jeg jo med i den personlige gaven kun et par er med på.

 

ts

Anonymous poster hash: 96de4...e65

 

 

Det holder i massevis TS... Du trenger ikke være med på alt. Klem til deg

[AnonymBruker]

Gave??

 

Unnskyld at jeg spør, men skal dere kjøpe en dyr og personlig gave til nærmeste pårørende til avdøde??

Anonymous poster hash: a2d3e...dcd

[AnonymBruker]

Men føler liksom.. det blir helt feil og egoistisk å tenke økonomi i en slik situasjon! Forstår jo at jeg må jo ha nok til å spise etter begravelsen også, men samtidig så er en eller to dager uten normal måltid lite i forhold til ei ung venninne som er død. 

Hodet surrer! Usikker på om det er feil å ha det økonomiske i bakhodet eller om jeg bør legge mitt liv til side og gjøre det som er rett. 
Har snakket med tante nå, og om det er en til som blir med i begravelsen så kan hun legge ut for meg, slik at jeg får bli med.
Må få slengt meg rundt å få flytte avtaler og slikt. Vet ikke om begravelse utenom familien gjelds som en gyldig grunn? Har aldri avlyst eller flyttet en legetime eller psykologtime.. vet ikke om nav setter seg på bakbena. Selv om at det er snakk om en dag til eller fra. 

Så må ringe de å høre også. 

 

ts

Anonymous poster hash: 96de4...e65

[AnonymBruker]

Du er ikke naver om du mottar penger fra nav, du er naver om du utnytter systemet. HATER når folk sier at man er naver om man mottar penger. Du kan også høre med nav om du får dekket utgifter til du får ditt frikort. Det fikk jeg 

 

Jeg synes ikke du skal presse deg til å betale alt det. Jeg synes at du skal være med på felleskransen om du skal være med på noe. Det du også kan gjøre, er å kjøpe en blomsterbukett og legge på graven Da er det en mer personlig ting å gi. Jeg skjønner heller ikke hvorfor dere skal gi gave til den avdøde. Blomst og blomsterkrans holder massevis.

Anonymous poster hash: 41dc8...6de

[AnonymBruker]

Blomster og annet til graven kan du ordne senere når du får økonomi til det. Det er ikke blomster og gaver men tanken som teller i forhold til begravelser.

Anonymous poster hash: 24d87...424

[AnonymBruker]

 

Gave??

 

Unnskyld at jeg spør, men skal dere kjøpe en dyr og personlig gave til nærmeste pårørende til avdøde??

Anonymous poster hash: a2d3e...dcd

 

Det er ikke noe vi har kjøpt, men laget. Ei bok med minner, historier og ord om vår tid sammen med henne. De andre på skolen har skrevet en hilsen og sine minne og historier også. Noen av hennes nærmeste venner er også med på den. De kjenner ikke jeg eller de andre, for de er venner fra "utenfor skolen". 

Vi er fire stykker som har jobbet med den. Det er som en scrapbook. Vi bestemte oss for å legge litt mer tid og energi i den enn planlagt. Siden vi er splittet på to forskjellige plasser så har jeg og ei som bor i byen jobbet med en del, så sendt vår del i posten til de to andre, og de har da satt den sammen og sendt den i posten til foreldrene. 

Skulle egentlig bli sendt til hun på sykehuset, men hun ble brått dårligere og døde før vi rakk å bli ferdig. Vi snakket med hun på telefonen og fortalte vi hadde noe til henne, den dagen vi ble ferdig så fikk vi beskjed at hun var dø. Foreldrene ringte og sa de gjerne vil se den, selv om at hun ikke får se den, de ringte noen dager etter de først ringte for å fortelle at hun var dø.

Så vi fullførte det og den ble sendt i posten i dag. Så det er ikke noe dyrt, kun frakt på 200kr splittet på 4.

Vi startet da hun havnet på sykehus for to uker siden og ting var på vei nedover. De kunne ikke gi henne mer behandling så ja, vi viste hvor det endte. De trodde først hun hadde flere uker igjen, men det skjedde så fort på slutten. Hun døde av kreft, om det har noe med saken. 

 

Vi har ikke brukt mye penger på den. To som var med på å lage den holder på med scrapbooking. Så alt av utstyr og pynt hadde vi fra før. Det var kun frakten som da ble det økonomiske. 

 

ts

Anonymous poster hash: 96de4...e65

[skruf]

 

Det er ikke noe vi har kjøpt, men laget. Ei bok med minner, historier og ord om vår tid sammen med henne. De andre på skolen har skrevet en hilsen og sine minne og historier også. Noen av hennes nærmeste venner er også med på den. De kjenner ikke jeg eller de andre, for de er venner fra "utenfor skolen". 

Vi er fire stykker som har jobbet med den. Det er som en scrapbook. Vi bestemte oss for å legge litt mer tid og energi i den enn planlagt. Siden vi er splittet på to forskjellige plasser så har jeg og ei som bor i byen jobbet med en del, så sendt vår del i posten til de to andre, og de har da satt den sammen og sendt den i posten til foreldrene. 

Skulle egentlig bli sendt til hun på sykehuset, men hun ble brått dårligere og døde før vi rakk å bli ferdig. Vi snakket med hun på telefonen og fortalte vi hadde noe til henne, den dagen vi ble ferdig så fikk vi beskjed at hun var dø. Foreldrene ringte og sa de gjerne vil se den, selv om at hun ikke får se den, de ringte noen dager etter de først ringte for å fortelle at hun var dø.

Så vi fullførte det og den ble sendt i posten i dag. Så det er ikke noe dyrt, kun frakt på 200kr splittet på 4.

Vi startet da hun havnet på sykehus for to uker siden og ting var på vei nedover. De kunne ikke gi henne mer behandling så ja, vi viste hvor det endte. De trodde først hun hadde flere uker igjen, men det skjedde så fort på slutten. Hun døde av kreft, om det har noe med saken. 

 

Vi har ikke brukt mye penger på den. To som var med på å lage den holder på med scrapbooking. Så alt av utstyr og pynt hadde vi fra før. Det var kun frakten som da ble det økonomiske. 

 

ts

Anonymous poster hash: 96de4...e65

 

Det var veldig fint og omtenksomt av dere, og noe hennes pårørende kommer til å verdsette høyt 

 

Når det er sagt så tror jeg at jeg hadde valgt å blitt med på den ene kransen, den du nevnte fra dere nærmeste, og droppet ut av felleskransen/buketten. Du har allerede bidratt sterkt med den scrapboken/minneboken, så om du dropper å være med på den ene kransen tror jeg ingen vil reagere på. 

 

Ang å flytte legetimer/møter/psykologtimer så er det null problem når det er en så sterk grunn som begravelse som er årsaken til å melde avbud/flytte om på timen. Hvis du har et veldig sterkt ønske om å delta i begravelsen så går det jo an å høre om økonomisk støtte til akkurat den turen fra sosialkontoret. Det verste du risikerer er jo å få et nei, så du har ingenting på å tape ved å søke. 

[AnonymBruker]

 

Du er ikke naver om du mottar penger fra nav, du er naver om du utnytter systemet. HATER når folk sier at man er naver om man mottar penger. Du kan også høre med nav om du får dekket utgifter til du får ditt frikort. Det fikk jeg 

 

Jeg synes ikke du skal presse deg til å betale alt det. Jeg synes at du skal være med på felleskransen om du skal være med på noe. Det du også kan gjøre, er å kjøpe en blomsterbukett og legge på graven Da er det en mer personlig ting å gi. Jeg skjønner heller ikke hvorfor dere skal gi gave til den avdøde. Blomst og blomsterkrans holder massevis.

Anonymous poster hash: 41dc8...6de

 

Har ofte hørt at det å være under NAV gjør deg til en taper. Og jeg er ikke akkurat stolt over å være under systemet, så jo jeg ser på meg selv som en "Naver" for naver er et ord for en taper, samfunnets avskum, og det er det jeg føler meg. Jobber hardt for å komme meg ut i arbeid, samme hva, bare bort fra systemet. 

Jeg vet at ordet naver brukes for de som snylter på systemet. Jeg er ikke en av de, men skulle ønske jeg hadde det valget! For det betyr at jeg faktisk kan jobbe, men av en eller annen utenkelig grunn velger å være avhengig av NAV. 

Anonymous poster hash: 96de4...e65

[AnonymBruker]

 

Har ofte hørt at det å være under NAV gjør deg til en taper. Og jeg er ikke akkurat stolt over å være under systemet, så jo jeg ser på meg selv som en "Naver" for naver er et ord for en taper, samfunnets avskum, og det er det jeg føler meg. Jobber hardt for å komme meg ut i arbeid, samme hva, bare bort fra systemet. 

Jeg vet at ordet naver brukes for de som snylter på systemet. Jeg er ikke en av de, men skulle ønske jeg hadde det valget! For det betyr at jeg faktisk kan jobbe, men av en eller annen utenkelig grunn velger å være avhengig av NAV. 

Anonymous poster hash: 96de4...e65

 

Jeg mottar også penger fra nav, og jeg føler meg også som en slags taper. Men vet du hva? Jeg er syk, og har ikke mulighet til å jobbe. Ikke er jeg en naver heller!! Selv om du anser deg selv som taper, betyr det ikke at du er en naver. Du misbruker ordet!

Anonymous poster hash: 41dc8...6de

[AnonymBruker]

Det var veldig fint og omtenksomt av dere, og noe hennes pårørende kommer til å verdsette høyt 

 

Når det er sagt så tror jeg at jeg hadde valgt å blitt med på den ene kransen, den du nevnte fra dere nærmeste, og droppet ut av felleskransen/buketten. Du har allerede bidratt sterkt med den scrapboken/minneboken, så om du dropper å være med på den ene kransen tror jeg ingen vil reagere på. 

 

Ang å flytte legetimer/møter/psykologtimer så er det null problem når det er en så sterk grunn som begravelse som er årsaken til å melde avbud/flytte om på timen. Hvis du har et veldig sterkt ønske om å delta i begravelsen så går det jo an å høre om økonomisk støtte til akkurat den turen fra sosialkontoret. Det verste du risikerer er jo å få et nei, så du har ingenting på å tape ved å søke. 

takk vi tror de kommer til å sette stor pris på den også. Hun ble syk bare uker etter året på folkehøgskolen var over. Livet hennes ble snudd opp ned og tviler på at hun fikk fortalt de om alle de morsomme påfunnene vi gjorde sammen, eller fortalt de om alt det som skjedd det året. 

 

Hun var også skolens solstråle, alle elsket hun, hun var venn med alle, tvers over linjene. Mange holdt seg til klassen, men ikke hun. 

Så tror foreldrene har godt av å høre hvor mye hun betydde for alle oss andre. Hvor stor del hun er av det skoleåret for 150 personer som er spredd over hele landet. 

Jeg overdriver ikke en gang! Hun var den som satte i gang alt! Hun var den som inviterte alle og fikk samlet hele skolen til å se film, spille fotball, ta en spontan campintur i hagen! 

Det var aldri snakk om kun "vennegjengen", vi hadde campingturer, film kvelder, spille kvelder, til og med flere overnattingskvelder alle sammen, på grunn av hun. Hun var med på alt, alt av komiteer, teater forestillings, klassestyrer, ja alt! 

Hun ble tilbudt stilling som stipendiat året etter, uten å ha søkt! men på grunn av sykdommen så kunne hun ikke. 

 

Så ja, jeg tror foreldrene og søsknene har godt av å få høre hvor fantastisk hun var. Hvor omsorgsfull og god hun var. herregud, nå kommer tårene. 

Men ja, derfor valgte vi å gjøre noe stort og spesielt. Synes det er viktig for familien å få høre hvor høyt elsket hun var, og hvor spesiell hun var. 

 

Må ringe å høre om det er mulig å få økonomisk hjelp. Jeg har så lyst til å dra i begravelsen. 

ts

Anonymous poster hash: 96de4...e65

[AnonymBruker]

At du har laget den minneboken sier langt mer enn ord og blomster/krans kan gjøre.

At dere har sendt den til foreldrene var og og biser at du er full av godhet. At du ikke har økonomi til å være med på blomster skal du være ærlig og si i fra om. Foreldrene og andre vil forstå det.

for din godhet.

Anonymous poster hash: 24d87...424

[AnonymBruker]

takk vi tror de kommer til å sette stor pris på den også. Hun ble syk bare uker etter året på folkehøgskolen var over. Livet hennes ble snudd opp ned og tviler på at hun fikk fortalt de om alle de morsomme påfunnene vi gjorde sammen, eller fortalt de om alt det som skjedd det året.

Hun var også skolens solstråle, alle elsket hun, hun var venn med alle, tvers over linjene. Mange holdt seg til klassen, men ikke hun.

Så tror foreldrene har godt av å høre hvor mye hun betydde for alle oss andre. Hvor stor del hun er av det skoleåret for 150 personer som er spredd over hele landet.

Jeg overdriver ikke en gang! Hun var den som satte i gang alt! Hun var den som inviterte alle og fikk samlet hele skolen til å se film, spille fotball, ta en spontan campintur i hagen!

Det var aldri snakk om kun "vennegjengen", vi hadde campingturer, film kvelder, spille kvelder, til og med flere overnattingskvelder alle sammen, på grunn av hun. Hun var med på alt, alt av komiteer, teater forestillings, klassestyrer, ja alt!

Hun ble tilbudt stilling som stipendiat året etter, uten å ha søkt! men på grunn av sykdommen så kunne hun ikke.

Så ja, jeg tror foreldrene og søsknene har godt av å få høre hvor fantastisk hun var. Hvor omsorgsfull og god hun var. herregud, nå kommer tårene.

Men ja, derfor valgte vi å gjøre noe stort og spesielt. Synes det er viktig for familien å få høre hvor høyt elsket hun var, og hvor spesiell hun var.

Må ringe å høre om det er mulig å få økonomisk hjelp. Jeg har så lyst til å dra i begravelsen.

ts

Anonymous poster hash: 96de4...e65

Gråt en skvett jeg og når jeg leste dette

Håper du får deltatt i begravelsen, jeg tror det hadde vært viktig for deg.

Anonymous poster hash: f7682...32a