Gå til innhold

Kjæresten min døde i går


Perelandra

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Tusen takk til dere alle!

Selv om jeg ikke kjenner dere personlig, betyr det mye med gode hilsener og trøstende ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjorde meg vondt å lese kjære ts! Ønsket å dele denne med deg.

Henrik Wergeland, "Til min gyldenlakk"

Gyllenlakk, før du din glans har tapt, da er jeg det hvorav alt er skapt; ja,før du mister din krones gull,da er jeg muld.

Idet jeg roper; med vinduet opp! mitt siste blikk får din gyllentopp.

Min sjel deg kysser idet forbi den flyver fri.

To ganger jeg kysser din søte munn.

Ditt er det første med rettens grunn.

Det annet give du - kjære, husk! -min rosenbusk!

Utsprungen får jeg den ei å se;

ti bring min hilsen når det vil skje; og si jeg ønsker at på min grav den blomstrer av.

Ja, si jeg ønsker at på mitt bryst den rose lå du fra meg har kyst; og, gyllenlakk, vær i dødens hus dens brudebluss

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at han skulle dø så ung, og trist at du ikke fikk oppleve et langt samliv med ham

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så utrolig leit å høre. Kondolerer.

Vet at det er vondt å miste noen. Jeg pleier å tenke sånn at de andre jeg har kjær, som også er i himmelen, tar godt imot den nye, siden de vet hvor mye vedkommende betydde for meg. Nå er de flere sammen der oppe, og jeg vet at de har det bra.

Håper du klarer å leve med sorgen på en god måte. Ta vare på minnene.



Anonymous poster hash: 8aa0e...2cc
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min skjønne flotte kjæreste døde i går formiddag. Han ble brått alvorlig syk og døde på Rikshospitalet mens jeg satt hos han. Det ble en fin og verdig avskjed. Jeg holdt han i handa, sang for han og fortalte hvor høyt jeg elsker han. Vi er/var begge kristne, så jeg sa til han at nå skal du hjem til Gud og aldri mer ha det vondt.

Det er så forferdelig å tenke på at han er borte! Vi har vært sammen i over seks år, og jeg har aldri tvilt på hans kjærlighet til meg. Vi bodde ikke sammen, men møttes stort sett daglig. I natt sov jeg i senga hans i huset hvor han bodde. Det var fredfullt og godt. Jeg følte en sterk nærhet til han. Samtidig tror jeg også det er lettere å forstå at han er død når jeg ser det tomme rommet hans.

Eg veit i himmelrik ei borg,

ho skin som soli klåre,

der er kje synder eller sorg,

der er kje gråt og tåre.

Kondolerer. Føler med deg :(:hug::hug:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig leit, jeg er lei meg for at du har mistet noen som stod deg nær, og at han ikke rakk å oppleve mer i livet. Han var så heldig å få ha deg ved hans side på det siste, jeg håper du også har noen hos deg nå i denne tunge tiden. Ta godt vare på deg selv!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk, du må finne deg ny kjæreste så blir det bedre etterhvert.

Vet hvordan du har det, uten kjæresten din.



Anonymous poster hash: d031a...284
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer.

Var han syk lenge, eller kom det som et sjokk? Begge deler er vanskelig. Forferdelig trist at du måtte oppleve dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kondolerer. Det var skikkelig leit å høre.

Vær obs på at det kanskje kan komme sterkere følelser etterhvert.

Sørg for å ha venner og familie i nærheten, de er gode å ha når slikt melder seg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist og lese dette. Føler med deg.

Kondolerer så mye :dagens-rose:



Anonymous poster hash: ddc14...1d9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest SoccerPlayer

Huff så trist :( Kondolerer :dagens-rose::hjerte: Håper det går bra med deg og at du får mye støtte fra familien og venner :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen alle sammen!

Nå har dødsannonsen kommet i avisen, og vi nærmeste er i gang med planleggingen av begravelsen. Jeg skal både synge og holde en minnetale. Det blir krevende å klare det, men jeg tror det kan bli en fin måte å bearbeide sorgen. Hvis jeg ikke klarer å det, tror jeg alle som er i begravelsen vil forstå meg. I morgen skal jeg være med og hente båren hans som nå er plassert på Ullevål sykehus. Det blir tøft å se kisten og vite at inni der ligger kroppen til han som jeg elsker og savner så inderlig. Likevel tror jeg det er bedre å se kista før den er på plass i kirka. Det er noe av det jeg gruer mest for.

Min kjære døde etter kort tids sykdom. Det gikk to uker fra han brått kjente seg syk og til han døde. Den første uka ville han ikke gå til lege. Han har alltid hatt en stor angst for leger, og fant på allverdens unnskyldinger for hvorfor han kjente seg dårlig. Til slutt sa jeg ganske bestemt at nå må vi dra på legevakta. Han hadde blitt tydelig dårligere i løpet av de siste dagene, og hadde verken spist eller fått sove ordentlig. Dessverre kom han aldri mer hjem etter den kvelden. Legevakta sendte han videre til sykehuset for nærmere undersøkelser.

På sykehuset ble det påvist at han hadde fått hjerteinfarkt med påfølgene hjertesvikt. Dette hadde igjen ført til væske i lungene som gjorde det tungt å puste. Selv om hjertesykdommen var alvorlig nok, var han ved full bevissthet de nærmeste dagene. Jeg besøkte han to dager etter at vi dro til legevakta, og da gikk det forholdsvis greit. Han var sliten og orket ikke for mye besøk, men vi kunne snakke som vanlig og han klarte å spøke med hvordan han så ut full av slanger og ledninger.

Dagen etter at jeg besøkte kjæresten, skjedde det en dramatisk endring. Sykepleieren som skulle gi han kveldsmat, fant han skeiv i ansiktet og med utydelig tale. Med andre ord, typiske tegn på hjerneslag. Det ble slått full alarm og han ble sendt videre til Rikshospitalet i håp om at de kunne gi han den rette behandlingen. Da han kom fram til Rikshospitalet hadde han allerede blitt mye verre og fikk problemer med å puste. Han ble derfor lagt i respirator. Etter dette kom han aldri til full bevisthet igjen, og døde etter tre dager.

I dagene mens han lå i respirator viste han små tegn til forbedring. Han viste tegn til kontakt og kunne klemme med handa på den sida som ikke var lammet. Det virket som han kjente meg igjen. Hjertet hans slo også jevnt selv om pulsen var rask. Likevel var det ikke mulig å redde livet hans. Den aller siste dagen fikk han problemer med hjerterytmen og hadde flere hjertestans. Legene skjønte at det ikke var mulig å redde han. Både skaden på hjertet og på hjernen var for alvorlige til at han kunne overleve.

Legene og sykepleierne på Rikshospitalet var fantastiske mot oss. De gjorde virkelig det de kunne for å redde kjæresten min. Da de skjønte at de ikke var noe håp, fikk moren hans og jeg sitte hos han til det var slutt. Jeg er glad for at jeg fikk være hos han helt til det siste.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt forferdelig å lese. :( <3



Anonymous poster hash: 2111f...7b4
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...