Kjæresten min døde i går

[heihei123]

Håper du har det bra <3 Mange klemmer 

[Gjest Jacklost]

Du er en fantastisk bruker og du virker som ei klok og flott dame

[Perelandra]

Du er en fantastisk bruker og du virker som ei klok og flott dame

 

Tusen takk! Du er også en flott bruker.

[nuggets]

Sender deg mange varme tanker 💕 Du virker som en sterk og god person 💕🌻

[Gjest Jacklost]

Tusen takk! Du er også en flott bruker.

Vi bryr oss alle om deg, du er så hyggelig mot meg og alle de andre brukerne her på kvinneguiden

[Benz93]

kondolerer.. ;/

[SkjultBruker]

En av mine beste venninner mistet nylig mannen sin, og da kom jeg til å tenke på deg og hvor fint det har vært å lese dine gode ord når jeg selv har hatt det vanskelig tidligere. Hvordan går det med deg?

[Perelandra]

Takk igjen for alle gode ord og hilsener!

Det er ei stund siden sist jeg skrev i denne tråden. Jeg har ofte tenkt på å skrive, men inni mellom er det som jeg får en slags skrivesperre. Selv om jeg vet hva jeg vil skrive, får jeg ikke til å formulere meg, og det begynner å koke i hodet straks jeg prøver å skrive noe. Dette trenger ikke å bety at jeg sliter spesielt ille. Jeg kan like gjerne få skrivesperre når jeg har det bra.  Det skyldes nok heller at jeg sliter generelt med konsentrasjon og å holde oppmerksomheten over tid.

[Dr. A. Kula]

Hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker er kjente sorgreaksjoner. Selv falt mye på plass i egen sorg da jeg ble gjort oppmerksom på nettopp dette i en sorggruppe . Og  det kan ta tid før det normaliseres.

Gode tanker til deg, Perelandra 

[minister-mio]

...

Endret 1. november 2015 av mini-mio

[Perelandra]

En av mine beste venninner mistet nylig mannen sin, og da kom jeg til å tenke på deg og hvor fint det har vært å lese dine gode ord når jeg selv har hatt det vanskelig tidligere. Hvordan går det med deg?

Tusen takk! Det er fint om det jeg skriver kan være til nytte og trøst for andre. Sorg oppleves jo forskjellig fra person til person, men mye er også felles. 

Alt i alt går det i grunnen ganske bra med meg for tida. Det har vært en fin seinsommer og høst, og jeg håper det forsatt vil gå greit nå som vi går inn i mørketida. Jeg har begynt å delta på faste aktiviteter igjen. Det er et godt tegn! Blant annet har jeg begynt å synge i kor, noe jeg ikke klarte i fjor høst. Da gjorde jeg et tappert forsøk, men begynte bare å grine. 

Jeg finner også mer glede i hobbyer og interesser. Hvis jeg driver med noe jeg liker, kan jeg holde sorgen på avstand ei god stund  Plutselig kan jeg oppdage at det har gått flere timer siden sist jeg kjente på savnet.

Hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker er kjente sorgreaksjoner. Selv falt mye på plass i egen sorg da jeg ble gjort oppmerksom på nettopp dette i en sorggruppe . Og  det kan ta tid før det normaliseres.

Gode tanker til deg, Perelandra 

Tusen takk! Ja, problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet er så absolutt en følge av sorgen, men i tillegg har jeg en diagnose hvor dette er en del av symptomene. Vanskene har vært der så lenge jeg kan huske, og er såpass store at det er vanskelig å fungere i vanlig jobb. Samtidig er det viktig å ikke sykeliggjøre normale menneskelige følelser etter en vond opplevelse. Jeg går fast til psykolog og vi har snakka mye om det.

...

Ser du har fjernet det du skrev. Hvis du vil, kan du gjerne sende meg en PM.

[Gjest Sunflower-Delight]

Ville bare sende deg en Klem!

[Perelandra]

Ville bare sende deg en Klem!

Takk for det!

[Perelandra]

Som jeg skrev i tråden om alle helgens dag, besøkte moren hans og jeg grava sammen. Hver gang jeg er på grava, tar jeg bilde. Jeg tror det er god terapi å kunne gjøre grava vakker.

Endret 15. januar 2016 av Perelandra
Bildet er fjernet

[Perelandra]

Her er bilde av en liten engel på grava. Bildet ble tatt i sommer

 

Endret 15. januar 2016 av Perelandra
Bildet er fjernet

[Gjest Sunflower-Delight]

Så fin grav. Det virker som om du har et godt forhold til hans mor? Dere er nok begge til god støtte for hverandre.

[minister-mio]

graven er nydelig

[Perelandra]

Takk begge to!

Ja, jeg har et nært forhold til moren hans. Vi var begge til stede da kjæresten døde, og det har skapt en tett kontakt mellom oss. Det er godt å ha noen å være sammen med som ikke blir lei av å snakke om han. Vi sørger jo over den samme personen. Jeg tror kanskje sorgen er enda verre for familien hans enn for meg. De har vært der hele livet hans, og sett han vokse opp, mens jeg har bare vært en del av livet hans de siste årene.

Endret 3. november 2015 av Perelandra

[Gjest Sunflower-Delight]

Takk begge to!

Ja, jeg har et nært forhold til moren hans. Vi var begge til stede da kjæresten døde, og det har skapt en tett kontakt mellom oss. Det er godt å ha noen å være sammen med som ikke blir lei av å snakke om han. Vi sørger jo over den samme personen. Jeg tror kanskje sorgen er enda verre for familien hans enn for meg. De har vært der hele livet hans, og sett han vokse opp, mens jeg har bare vært en del av livet hans de siste årene.

Jeg tror sorgen er like ille for både deg og familien hans, dere ble kjent med han på litt forskjellige måter. Ja det er sant at de var med han gjennom livet og oppveksten hans, men du ble kjent med han som en venn og kjæreste, og dette blir da litt annerldes enn den rollen familien hans har. Noen kan få et nærere forhold og bånd til en venn eller sin kjære enn det de har til sin familie.

Alt vil da komme an på hvor nære dere ble i forholdet, og hvordan hans forhold til familien sin var. Dere begge sørger mye, og det er klart flott at dere har fått ett så mye nærere forhold til hverandre. At dere kan finne trøst og støtte gjennom sorgen i sammen, det hjelper mye, tror jeg.

[Perelandra]

Takk igjen Sunflower-Delight. Du har alltid kloke og trøstene svar. Sorgen er ulik, men vi kjenner alle på det vonde savnet av han som er borte. Forholdet mellom kjæresten og jeg var tett og nært. Flere ganger sa han "det er visst bare du som forstår meg ordentlig.

I går kveld var det ganske tungt igjen. Jeg hadde vært på et kurs hele dagen og gledet meg til å komme hjem og slappe av i fred og ro. I stedet for var det bare tomt og stille. Jeg tror rett til kirkegården og tente nye lys. De vi tente for ei uke siden var brent ned. Hjemme var det ingen som ventet på meg, og jeg følte meg fryktelig aleine.Typisk lørsdagskveld, det er alltid da savnet er sterkest! I mangel av en kjæreste ble kvelden tilbrakt sammen med Netflix, Pepsi Max og et mykt pledd.

Dum som jeg var, begynte jeg å se på Gjengangerne-serien. Jeg har sett den flere ganger, og hver gang lurer jeg på hvordan det hadde vært hvis det samme skjedde meg. Hva om det totalt umulige skjedde og døde personer kom tilbake?  Ikke som spøkelser og gjenferd, men tilsynelatende som den samme personen de var da de levde. Selv om det er fysisk mulig, er det et interessant tankeeksperiment. Ville vi egentlig likt det? Livet for oss som blir etterlatt går jo videre.

I dag går det bedre igjen. Jeg våknet med ømme muskler og hodepine etter å ha sovet urolig, men etter frokost og en god dusj, føler jeg meg ganske ok nå. Sola skinner, og jeg vil ut og gå tur.