Fionel prøver igjen

[CathrineMic]

Oi, håper ikke det er noe alvorlig, å at det går bra med dere

Hva skal de verdiene ligge på da?

[Gjest Doh]

Håper det går bra med deg, fionel

[fionel]

De skal ligge på mellom 3 og 60. Jo høyre jo bedre

[CathrineMic]

Da var jo ditt kjempebra, så det er jo greit å vite det hvertfall

[fionel]

Da var jo ditt kjempebra, så det er jo greit å vite det hvertfall

ja det er godt å vite mtp senere ja! :D

[fionel]

Vet jg ikke er prøver lenger, men dette er alikevel min dagbok og noen ganger trenger man ett sted å blåse ut litt "anonymt" jeg forventer ingen svar på dette, da dette ikke er prøverelatert og de fleste som leser/leste min dagbok gjorde det pga prøving =)

Så traff den "beryktede" 7 års krisen oss også ja.. Det var natt til en lørdag og mannen vekker meg plutselig.. klokken var såvidt passert 02.14 og jeg var DØDS trøtt.... Han gråter og snufser og prøver å si noe... Jeg våkner mer og blir redd, bekymret og helt kald inni meg. Hva i alle dager har skjedd? Han klarer å få frem at han ikke vet om han orker bli værende i dette forholdet lenger.... Det går noen minutter uten at jeg sier noe. Jeg er helt satt ut, mistenker ett øyeblikk at jeg fortsatt sover og bare har en fæl drøm.. Men så må jeg innse det jeg også, at joda.. Ting var ikke som de skulle, vi så ikke lenger på hverandre slik vi gjorde, vi hadde ikke samme gleden oss i mellom slik vi gjorde, og sex? Ja det hadde vi omtrent kun når det var reele sjanser for at det skulle resultere i baby.... Vi hadde egentlig bare glemt oss selv helt, midt oppi dette prøverhelvete... 2 år er gått og resultatet er ingem baby, og en samboer som står mellom å bli eller gå.

Han sier han savner den jeg var, den personen han kjente før vi hadde den første spontanaborten... Etter det ble jeg visst borte. Joda kroppen min er her, men hun som er inni? Ja hvem er egentlig hun?

Vi har delt nesten 7 år av livet vårt sammen, vi har vokst opp sammen.. Jeg og han, han og meg. Oss to mot verden skulle det jo være?

Han sier han virkelig ikke ønsker å miste meg, vil ikke dele livet med noen andre en meg.. Han bare savnet så inderlig den personen han kjente før alt dette skjedde... Og han er redd han aldri vil finne henne igjen.. Han føler prøvingen er en viktigere del av hverdagen min en det han og jeg er.. Og han har kanskje rett?? Desverre...

Men når alt kom til alt ønsker han ikke å avslutte forholdet, han vil bare ha det tilbake.. Så vi tok en skippertak for å redde oss denne gangen! Vi la babyplaner på hylla, vi kontaktet samlisterapaut og vi skal jobbe.. vi skal gi alt vi har for å komme tilbake på rett spor.. For akkurat nå er vi på en blindvei, og det kan jeg love dere ikke er noe koselig!

Men jeg vet vi kommer dit vi vil! Før vi startet med prøvingen hadde vi ett helt ekstremt sterkt forhold, så vi har en skikkelig sterk og stabil grunnmur, vi må bare bygge opp huset igjen

Og babyplaner? Joda vi snakker fortsatt om det, men vi kan ikke hoppe inn i IVF når ting er som de er nå. Forholdet vårt er viktigere for oss en å få barn akkurat nå =) Men savnet, og lengselen har vi begge to. Men vi kommer i mål vi også. I mål kommer vi hånd i hånd. Det er jeg sikker på

Nå har vi gått til terapaut en gang, og det virker veldig positivt. Da vi var ferdig dro vi ut og spiste og koste oss skikkelig bare vi to! Vi lo og smilte og flørtet Terpauten forklarte det så fint ved å si at vi har ett veldig fint og sterkt forhold, vi har bare glemt av litt hvordan vi skal leve i det. Så vi lever på utsiden begge to for tiden. Men vi møtes nok i midten igjen snart

Sånn, dette ble veldig langt! Men føler jeg skylder noen av dere litt ærlighet. For jeg er ikke så sterk som mange av dere sier og tror... Det er ikke det at v har avsluttet prøvingen fordi vi er så sterke eller fordi vi ønsker å leve livet vårt først.. Det er rett og slett fordi denne prøvingen nesten tok knekken på oss, og det skal vi ikke la den gjøre =)

Edit: jeg har ikke lest igjen om redigert.. Så overse skrivefeil =)

Endret 22. mai 2014 av fionel

[Gjest Oubliette]

Vil bare gi deg en klem Dette klarer dere, det er jeg sikker på!

[boks]

Sitter med tårer i øynene og verk i hjertet Fionel Det er så leit å lese om den tunge tiden og alle de vonde følelsene og tankene. MEN du er virkelig sterk; uendelig sterk og jeg beundrer deg mer enn du aner. Bare det at dere tar et valg, dere velger DERE i stede for å gi opp. Vet du hvor fort folk gir opp fordi det er lettere enn å jobbe seg gjennom og komme ut om mulig enda sterkere enn man gikk inn? Jeg heier på dere og vet at dere kommer til å klare dette. Masse masse varme tanker og klemmer fra meg

[Mus-Katt]

Kjære Fionel,

Så bra at dere beggg to var positive til å søke hjelp, har valgt å satse på dere og at dere hadde en fin opplevelse fra første terapeuttime.

Nå er det ofte sånn at miljø kan påvirke sinnsstemning, har dere tenkt på å dra på en lang og god ferietur med gode opplevelser og strandliv dere sent vil glemme? en liten oppfriskning til sinns?

Nå er det dere som er fokus. Alt annet? Glem det. Dere skal le dere ihjel, dere skal knekke en flaske vin eller to når dere vil i løpet av et varm sommerdag og alt dette i nuet uten tanke på morgendagen og bekymringer.

[missdior]

dere er ment for hverandre! er veldig glad for at dere får hjelp bå, for samhold er det viktigste i denne fæle prosessen

[Spiremor]

Så godt å høre at dere får rettet opp kursen på forholdet igjen, det høres ut som om dere er veldig klare på at dere ønsker å være sammen! Og som noen andre her skrev: sørg for gode opplevelser dere imellom, det har så mye å si å få et avbrekk fra hverdagen iblant. Håper dere klarer å virkelig nyte hverandres selskap som det er. Da blir det enda bedre når dere igjen er klare for å bli to

[Skyblue]

Husker ikke om jeg har kommentert her før, men fikk vondt inni meg når jeg leste om dere to nå. Håper virkelig dere fortsatt er sammen og kjemper for hverandre. Dere hørtes så gode ut! Har troa på dere! Håper alt er bra og at dere nyter sommeren.

[fionel]

Hei alle sammen Håper alle har hatt en fin sommer! Lenge siden jeg har logget meg inn her nå, men følte for at det var på tide igjen Jeg og sambo er fortsatt sammen ja, og vi har det bra. Vi jobber fortsatt med forholdet vårt, og har gode og "dårlige" dager. Men vi har ett felles mål Vi har bestemt oss for å ta det med barn litt som det kommer nå, skjer det så blir vi så klart veldig glade. Men det haster ikke helt enda. ( missforstå meg rett, jeg skulle gjerne blitt mamma i går jeg altså )

Nå er jeg på syklusdag 44 og ingen tegn til tanta.. Ekstremt vonde pupper, stikkinger, kvalme og hodepine.. Men negative tester så langt øyet kan se.. Så er nok bare kroppen som hadde lyst til å tulle litt med meg igjen

Ønsker dere en god start på en ny uke.

[boks]

Åh, så kos med en oppdatering fra deg

Tenker masse på deg og det gjør vondt langt inni hjertet mitt for at det ble sånn her.

Men vet du, du er så tøff og sterk at jeg blir helt imponert.

Så "godt" at dere har lagt det litt til siden og at det fortsatt er dere.

Håper det snart er deres tur og at det enten kommer tante eller to streker asap

Håper dere har hatt en fin sommer og at uken blir grei

[fionel]

Åh, så kos med en oppdatering fra deg

Tenker masse på deg og det gjør vondt langt inni hjertet mitt for at det ble sånn her.

Men vet du, du er så tøff og sterk at jeg blir helt imponert.

Så "godt" at dere har lagt det litt til siden og at det fortsatt er dere.

Håper det snart er deres tur og at det enten kommer tante eller to streker asap

Håper dere har hatt en fin sommer og at uken blir grei

Tidligere i sommer kom jeg faktik over det "brevet" du skrev til til meg , da jeg fikk testene dine. husker du det? Og du kan tro tårene rant nedover da Du er utrolig god du og de ordene varmer meg fortsatt, og gir meg

mot til å ikke gi opp håpet enda

Sommeren har vært en egen stor berg og dalbane egentlig. Hatt mange gode stunder som har vært magiske. Men 3 uker ferie sammen har også gitt oss tid til mye tanker og refleksjoner også. Vi har gravd langt nede i den mørke bunnen sammen, men vi har også vært på toppen av fjellet sammen og sett det gode i oss sammen Det nærmeste venneparret våres fikk barn i midten av juli, og det var vondt.. Det var vondere en jeg hadde trodd.. De er også naboene våres så jeg følte en viss plikt til å gå over å besøke de med en gang også, før jeg fikk fordøyet det skikkelig.. og da kjente jeg at lengselen og savnet etter min egen lille skatt fortsatt lå der som en stor og vond klump inni meg.. Men nå går det litt bedre, livet skal ikke være rettferdig har jeg lært.. Sånn er det bare.. Mannen har ett ønske om å begynne på utdannelse igjen, og ønsker derfor å utsette eventuelle IVF til etter deette.. Dvs bortimot 3-4 år.. Ikke akkurat det som var planen vår men...

Du kan tro dette er grunnlag for mange uenigheter her i hjemmet..

Håper alt er bra med deg og den lille Boks <3 Du vil alltid være med meg i tankene både i opp og nedturene

Endret 3. august 2014 av fionel

[boks]

Tidligere i sommer kom jeg faktik over det "brevet" du skrev til til meg , da jeg fikk testene dine. husker du det? Og du kan tro tårene rant nedover da Du er utrolig god du og de ordene varmer meg fortsatt, og gir meg

mot til å ikke gi opp håpet enda

Sommeren har vært en egen stor berg og dalbane egentlig. Hatt mange gode stunder som har vært magiske. Men 3 uker ferie sammen har også gitt oss tid til mye tanker og refleksjoner også. Vi har gravd langt nede i den mørke bunnen sammen, men vi har også vært på toppen av fjellet sammen og sett det gode i oss sammen Det nærmeste venneparret våres fikk barn i midten av juli, og det var vondt.. Det var vondere en jeg hadde trodd.. De er også naboene våres så jeg følte en viss plikt til å gå over å besøke de med en gang også, før jeg fikk fordøyet det skikkelig.. og da kjente jeg at lengselen og savnet etter min egen lille skatt fortsatt lå der som en stor og vond klump inni meg.. Men nå går det litt bedre, livet skal ikke være rettferdig har jeg lært.. Sånn er det bare.. Mannen har ett ønske om å begynne på utdannelse igjen, og ønsker derfor å utsette eventuelle IVF til etter deette.. Dvs bortimot 3-4 år.. Ikke akkurat det som var planen vår men...

Du kan tro dette er grunnlag for mange uenigheter her i hjemmet..

Håper alt er bra med deg og den lille Boks <3 Du vil alltid være med meg i tankene både i opp og nedturene

Der kom tårene fine, gode, tøffe Fionel.

Klart jeg husker det og jeg håpte så inderlig at det jeg skrev skulle være sant nå. Men jeg VET det skjer en dag og det er en dag som skal feires, skikkelig

Kan ikke en gang forsøke å sette meg inn i hvordan det er å være dere som par om dagen, jeg tar virkelig av meg hatten for alt dere får til, sammen

Godt dere har hatt noen fine ordentlig gode stunder sammen i sommer som lagres i minnebanken i hjertet Og det er ikke rart det blir noen harde og vonde nedturer når man får et sånt kort som dere. Sier det igjen; jeg tar av meg hatten og heier på dere

Og at det gjør vondt langt inni de gode, men mørke plassene når venneparet fikk sin lille er ikke noe å si på; så klart! Det ville nesten vært mer rart om du ikke kjente på det. Det savnet vil nok være med deg i en eller annen grad gjennom livet på tross av at dere skaper deres eget lille mirakel, dessverre. Noen sorger er for tunge til å legge igjen på veien, men det er også de som legger en ekstra sten til i sekken som vi senere kan ta frem og være stolte over. Hvis du skjønner hva jeg prøver å kludre ned.

Og nei; du har helt rett. Livet er dessverre alt annet enn rettferdig. Noen får alle de gode kortene, mens andre får veldig mange tunge og vonde. Men igjen; de gjør noe med oss hvis vi kommer oss gjennom de og gjør at ryggen blir litt rakere enn de andres.

Og kjedelig at mannen har funnet ut av dette med utdannelse som utsetter IVF´en, men på den annen side godt å få overstått så dere kanskje sitter litt bedre i det på sikt.

Vi har det fint kjære deg, men jeg skal innrømme at jeg av og til stopper opp og tenker over hvor urettferdig det er at jeg sitter her med det jeg har. Du er ofte i tankene mine og jeg sender deg ofte noen gode tanker

Stå på videre Fionel (jada, lett å si og alt det der ), jeg gleder meg til den dagen jeg kan gratulere deg skikkelig (for jeg vet den kommer )

[fionel]

Der kom tårene fine, gode, tøffe Fionel.

Klart jeg husker det og jeg håpte så inderlig at det jeg skrev skulle være sant nå. Men jeg VET det skjer en dag og det er en dag som skal feires, skikkelig

Kan ikke en gang forsøke å sette meg inn i hvordan det er å være dere som par om dagen, jeg tar virkelig av meg hatten for alt dere får til, sammen

Godt dere har hatt noen fine ordentlig gode stunder sammen i sommer som lagres i minnebanken i hjertet Og det er ikke rart det blir noen harde og vonde nedturer når man får et sånt kort som dere. Sier det igjen; jeg tar av meg hatten og heier på dere

Og at det gjør vondt langt inni de gode, men mørke plassene når venneparet fikk sin lille er ikke noe å si på; så klart! Det ville nesten vært mer rart om du ikke kjente på det. Det savnet vil nok være med deg i en eller annen grad gjennom livet på tross av at dere skaper deres eget lille mirakel, dessverre. Noen sorger er for tunge til å legge igjen på veien, men det er også de som legger en ekstra sten til i sekken som vi senere kan ta frem og være stolte over. Hvis du skjønner hva jeg prøver å kludre ned.

Og nei; du har helt rett. Livet er dessverre alt annet enn rettferdig. Noen får alle de gode kortene, mens andre får veldig mange tunge og vonde. Men igjen; de gjør noe med oss hvis vi kommer oss gjennom de og gjør at ryggen blir litt rakere enn de andres.

Og kjedelig at mannen har funnet ut av dette med utdannelse som utsetter IVF´en, men på den annen side godt å få overstått så dere kanskje sitter litt bedre i det på sikt.

Vi har det fint kjære deg, men jeg skal innrømme at jeg av og til stopper opp og tenker over hvor urettferdig det er at jeg sitter her med det jeg har. Du er ofte i tankene mine og jeg sender deg ofte noen gode tanker

Stå på videre Fionel (jada, lett å si og alt det der ), jeg gleder meg til den dagen jeg kan gratulere deg skikkelig (for jeg vet den kommer )

Du er så god du! jeg har ikke nok ord engang. Og ja den sorgen sitter veldig tungt i meg.. Leste en reportasje for en stund siden, om en som hadde mistet en spire i uke 7 og hun skrev at sånn hun så på det så hadde hun en liten baby i himmelen, men som hun desverre ikke rakk å bli kjent med. Og da gikk det nesten litt opp for meg at det er greit å sørge over det som aldri ble, jeg har faktisk "lov" til å savne det som var i magen.. tiltross for at det var så tidlig og at legene mente at det var "ingen ting".. Og jeg tror det hjalp meg mye, jeg fikk liksom litt mer "rett" til å være lei meg... og ja det er sårt, og det er frustrerende at det har gått en og en halv gang, men at det liksom ikke skal gå igjen.. og frykten er der og blir bare større og større om at det ikke kommer til å gå.. det var kanskje aldri ment å skulle gå, det er en annen plan for oss.. Men når man er sammen med en man som er veldig klar på at han ikke ønsker å adoptere, dersom vi ikke får det til så er det meningen at han skal leve uten barn, han ønsker ikke at vi skal bli fosterhjem ( noe jeg har luftet tidligere) Og jeg må respektere det, han har rett på egne meninger.

Jeg for min del kunne like så gjerne adoptert, altså så klart jeg virkelig VIRKELIG ønsker å gå gravid, føde, kjenner på den enorme gleden der. Men dersom det viser seg å ikke ligge i mine kort, så ønsker jeg virkelig å adoptere/ bli fosterhjem E.L.. Det jeg ønsker i livet, og vet jeg er her for er å gi trygghet til barn, jeg ønsker å gi de noe stabilt, minner, kjærlighet dele den livsgleden jeg har.. ha noen å si god natt til hver dag, ha noen jeg ønsker å gi hele verden til om det var mulig.. Men hvem vet, det ligger kanskje ikke i mine kort... Og det må man kanskje bare innse at er greit...?

Og du skal ikke tenke at det er urettferdig at du sitter der du gjør, det gjør du kun av grunn og det er fordi det var meningen! Det var meningen at den lille jenta di skulle vokse opp sammen med deg, lære seg å se livet igjennom dine øyne og at akkurat du skal være hennes mamma Og det FORTJENER DU! Og jeg VET at du er og alltid vil være en fantastisk mamma/støtteperson/rollemodell for henne

Edit: håper ikke det virket som om jeg ikke støttet mannens utdannelse ønsker altså. Jeg bare syns det er litt sånn dårlig timing å blo fulltidstudent nå, med huslån, billån, motorsykkel osv.. Spesielt når dette er en utdannelse han bare fant på nettet en kveld og fikk lyst til å gjøre.. Mens han har en annen utdannelse og trives godt med den.. Men for al del, jeg er alt for utdannelser, skolegang og nye mål i livet altså

Endret 3. august 2014 av fionel

[fionel]

Nå er ihvertfall svingende mensen smerter på plass... Kom igjen nå tanta!! 45 dagers syklus. Ringte til legen min tidligere bAre før å høre, og hun mente det ikke var noe poeng å gjøre noe/få time før det hadde gått 6 mnd?! Haha! DET skal vi bli to om! 😝

[boks]

6 mnd uten mensen eller ytterligere 6 mnd før ny kontroll?

uansett...

[Sprinkles]

Jeg fikk komme inn etter tre måneder uten mens, så du burde mase litt på dem! De kan vel ikke vente at du skal gå et halvt år først? :o