Hund som glefser

[AnonymBruker]

Jeg har en hund på seks, snart syv år (i januar) som plutselig har begynt å glefse etter oss hvis han har leker, tyggebein etc. Han har tidligere ikke gjort dette.
Han virker ikke aggressiv ellers. Til nå har vi fjernet alt av leker og heller fokusert mer på trening, både fysisk og psykisk. Men, det hender jo at han får tak på ting. Senest i dag hadde han funnet seg et tyggeben og hvis jeg ikke hadde brukt genseren min til å fjerne tyggebenet hadde han faktisk bitt meg i hånden.

Hvordan skal jeg gå frem med dette? Og kan dette være tegn på at andre ting kan være galt, selvom han ikke viser tegn til å være aggressiv ellers?

Vanligvis hadde jeg bare latt han tygge seg ferdig med tyggebenet uten å ta det fra han, men han er blitt så ille at han faktisk knurrer og viser tenner hvis vi går i samme rom som han ligger med leke / tyggeben.

Begynner og bli ganske forvilet.

Anonymous poster hash: 0173b...8e0

[AnonymBruker]

Kontakt veterinær. Kan være svulst på hjernen.

Anonymous poster hash: 813c7...11b

[h/k]

Ved endret atferd på hund må du kontakte veterinær. Det kan være at hunden har smerter, kreft etc.

[Gjest C'est la vie:)]

Enig med de to over. Ta med hunden til veterinær og få sjekket hva det kan være så snart du kan.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Har tenkt tanken, men var litt usikker med tanke på at denne atferden kun kommer frem når han har ting. Men da skal jeg ta kontakt med vet. i morgen

Anonymous poster hash: 0173b...8e0

[Rinta90]

Lykke til hos veterinær

[Gjest Gaea]

Veterinær er sikkert lurt, men siden det virker som om det begrenser seg til mat (eller ressurser) høres det jo ut som ressursforsvar, ikke som en reaksjon på smerte (som kan skje når som helst). Hvorfor det først kommer nå og ikke tidligere kan være vanskelig å vite, men folk flest legger ikke merke til små signaler eller tenker over at en enkelt hendelse kan fremprosovosere noe slikt.

Sikkert greit med en sjekk hos vet., men jeg hadde forberedt meg på å måtte få hjelp av en atferdsterapeut.

[Leini]

Jeg ville nok først hørt med en hundetrener, men veterinær skader heller ikke.

[Sugerøret]

Når det kommer til adferd som forandrer seg rimelig raskt,er vel vetrinær første sted

Samt selv om hunden er "gammel" kan den alltid lære noe nytt

Lær inn "slipp" eller Bytte kommando.. Den slipper ,og får noe veldig godt (pølsebit, skinke....)

[la Flaca]

Det er absolutt ikke uvanlig at hunder i den alderen endrer atferd, blir tøffere og får mer selvtillit. De har blitt voksne og lar seg ikke pille på nesa lenger.

Så selv om du bør ta hunden med til veterinær for sikkerhets skyld er det mer sannsynlig at den "bare" har utviklet ressursforsvar.

Uansett bør du trene inn positive rutiner for å håndtere det. Bytteleken er fin å jobbe inn, så hunden vender seg til at den kan gi fra seg ting i bytte mot noe annet. Og selvfølgelig er det veldig viktig å rydde bort alt av leker og tyggebein som du har gjort allerede, så du har full kontroll på alt av ressurser.

Lykke til da!

Vil nevne at to av mine hannhunder har blitt mye skarpere og nesten fått en siste pubertet i den alderen din er nå. Den ene har jeg kastrert med veldig godt resultat. Aggresjon og en mer konge-på-haugen-innstilling til verden er ofte en del av å bli eldre for hunden.

[Tabris]

Er enig med veterinærsjekk først. Men det høres ut som ressursforsvar, ja. Jeg ville gjort følgende:

1. La hunden være i fred når den har mat/tyggebein/leker. Vær nøye på å rydde bort det hunden ikke kan tygge på, og når du først har gitt hunden noe, la hunden spise/tygge i fred. Når hunden over tid får erfaring med at den får ha slikt i fred, så kan det føre til at den roer seg ned litt (ressursforsvar kan ofte være fordi hunden ikke er helt trygg på at den får ha ting i fred).

2. Over tid kan du, gradvis, kaste noen ordentlig gode godbiter til hunden når den tygger. Ikke gjør noe nummer ut av det, bare gå forbi når den har tyggebein, kast ned noen godbiter og gå videre. Det kan være en fordel å gjennomføre punkt 1 en periode først, slik at dette blir kos og ikke stress. Hensikten er at den skal forbinde det med noe positivt når du er nær og den har mat/tyggebein.

3. Når du kan komme ganske nær, og kanskje til og med sitte ved siden av, og gi godbiter uten at hunden stivner eller på noen måte viser tegn til at den vil være i fred (husk at dette må gjøres sakte og gradvis, ellers kan det føre til mer stress i stedet for), så kan du begynne med byttelek. Gi hunden et tyggebein den synes er ok, og ha noen godbiter du vet hunden synes er ENDA bedre. Når hunden har tyggebeinet, vis den godbitene. Når den slipper tyggebeinet, gi den godbitene mens du tar tyggebeinet. Når hunden har spist opp godbitene, gir du tyggebeinet tilbake. Dvs du bytter noe hunden synes er ok med noe hunden synes er enda bedre. Da vil det å ta fra den noe assosieres med noe positivt.

Det kan være en fordel å gjennomføre dette i samråd med en atferdsspesialist, men skygg unna de som hører til den "gamle skolen" og snakker om dominans og "ta hunden". Du kan se om du finner noen nær deg her: http://nafs.no/atferdskonsulenter

[Anciol]

Har du sjekket tennene?? Det kan være tannråte. Vår hund ble et glefsende beist en periode før vi fikk han til dyrlegen og fjernet 2 stygge råtne tenner på han (de forrige eierne mishandlet og pinte den og pusset aldri tenner på den) Men etter de to tennene ble trekt ble han helt normal og bamsete igjen (det er hunden på profilbildet mitt)=!

[AnonymBruker]

Takk for mye fine tips fra alle sammen. Har nå vært i kontakt med vet. og fått time i morgen formiddag for full helsesjekk.
Har som sagt tenkt tanken selv, men vært usikker. Han har alltid vært litt.. "pystete"? Når det gjelder det meste, uten at det har vært noe spesielt, så derfor har jeg nølt litt. Men når jeg har fulgt med litt ekstra på han det siste døgnet nå så merker jeg at han på en måte brått har blitt "gammel" i oppførselen, hvis jeg kan si det sånn.

Ang. tenner så er det ikke det. Han er jevnlig hos vet. for å tømme analkjertlene som han har problemer med og da tar de alltid en tannsjekk i samme slengen Fin hun du har.

Bør kanskje nevne at hunden min er omplasseringshund. Har hatt han i 3 og et halvt år nå. Når han kom til oss hadde han veldig mye rart for seg og vi trente bort veldig mye. Han turte blant annet ikke å spise fra matskåler, men måtte mates etc. Så han er alt i alt blitt en veldig fin hund.

Anonymous poster hash: 0173b...8e0

[Portvinpiken]

Takk for mye fine tips fra alle sammen. Har nå vært i kontakt med vet. og fått time i morgen formiddag for full helsesjekk.

Har som sagt tenkt tanken selv, men vært usikker. Han har alltid vært litt.. "pystete"? Når det gjelder det meste, uten at det har vært noe spesielt, så derfor har jeg nølt litt. Men når jeg har fulgt med litt ekstra på han det siste døgnet nå så merker jeg at han på en måte brått har blitt "gammel" i oppførselen, hvis jeg kan si det sånn.

Ang. tenner så er det ikke det. Han er jevnlig hos vet. for å tømme analkjertlene som han har problemer med og da tar de alltid en tannsjekk i samme slengen Fin hun du har.

Bør kanskje nevne at hunden min er omplasseringshund. Har hatt han i 3 og et halvt år nå. Når han kom til oss hadde han veldig mye rart for seg og vi trente bort veldig mye. Han turte blant annet ikke å spise fra matskåler, men måtte mates etc. Så han er alt i alt blitt en veldig fin hund.

Anonymous poster hash: 0173b...8e0

Jeg legger merke til at du skriver "pysete" og ser ordet glefsing i HI. Uten å ha noen som helst forutsetninger for annet enn kvalifisert gjetning, så tenker jeg usikkerhet. Usikre hunder, som i tillegg ikke har blitt "hørt" når de prøver å bruke språket sitt, har ofte denne type oppførsel.

Saken er at vi tobeinte er generelt mye dårligere på å forstå hundespråk, enn hund er på menneskespråk (de leser oss som en åpen bok). Og når de har prøvd å "snakke" til oss gjentatte ganger uten å ha blitt hørt, så føler mange at de må snakke i s t o r e bokstaver.

En helt typisk situasjon er som følger:

Hunden har noe hos seg (mat, tyggebein osv.). I hundeverden er det sånn at det hunden legger labbene sine på - er hundens. Valper kan prøve å ta dette fra en annen hund, men vil raskt bli satt på plass.

Når hunden ligger/sitter/står der med noe som den anser som sitt, så kommer vi gående mot hunden for å ta dette fra den. Hunden vil da bruke en hel drøss avstandsøkende signaler/dempende signaler for å fortelle oss at dette ikke er ok. (det kan være mange årsaker til at det ikke er ok). Men i hvertfall så prøver hunden å "snakke" til oss med følgende signaler - og gjerne i denne rekkefølgen:

- senke blikket/se en annen vei (noe vi kan tolke som å overse)

- snu hodet litt til siden (evt. mye til siden)

- kan legge ørene litt bakover

- slikke seg på snuten (dette kan skje veldig fort og vanskelig å se i starten)

Når vi overser alle disse signalene som hunden desperat prøver å vise oss at "gå bort, dette liker jeg ikke". Eller "hold litt avstand fra meg nå er du grei, jeg føler at jeg er i en truet og/eller usikker situasjon", så vil hunden snakke men litt "høyere stemme" og typisk begynne å:

- løfte på leppen (vise tenner)

- knurre vagt, for så å knurre høyrere

- til slutt knurre og løfte på tennene samtidig

Når man har kommet så langt, så er det grunn til å revurdere situasjonen skikkelig. For etter denne atferden er det å glefse som kommer som neste varselsignal, og deretter evt. nappe etter - eller bite etter/bite.

Nå ønsket jeg bare å forklare hvordan dette skjer i praksis. Og en hund som føler at den "aldri" blir hørt med de første signalene, vil raskt lære/tro at den må snakke med store bokstaver - dvs. i noen tilfeller gå veldig raskt over på glefse/knurre/løfte på leppa stadiet.

Enden på den triste visa er at vi tror vi har aggressive hunder, og i mange tilfeller blir hundene omplassert eller avlivet. Nå snakker jeg i generelle termer og ikke om TS sin hund altså.

Med en omplasseringshund kan det være vanskelig å forutse type atferd i ulike situasjoner. Hunder lærer ved assiossasjon og vi vet ikke hva slags assiossasjoner de bærer med seg på godt og vondt.

Smerte kan ofte være en årsak til relativt rask atferdsendring, så det er alltid lurt å oppsøke veterinær, men det er jo vanskelig å vite hvor man skal begynne å undersøke hunden om man ikke har noen anelse om hva som kan være galt. For alt vi vet har hunden hodepine, og det finner vi jo ikke ut av.

Når jeg har hatt/vært bort i sånne tilfeller har jeg alltid brukt mye tid på å observere hunden får å prøve å få tak i hvilke situasjoner dette skjer (hva har skjedd i forkant osv), i tillegg til å se om det kan være noe type smerte jeg kan se/ta tak i. Har man mistanke om at det er smerte, så har jeg også satt hunden (i samråd med veterinær), på smertestillende en liten periode for å se om atferden endrer seg. Mindre vondt, mindre aggressiv/utagerende.

Ellers så kom Tabris med veldig mange gode råd på hvordan man kan trene på dette, så de ville jeg absolutt har fulgt til punkt og prikke. Desto mer konsekvente vi er i opplæringen, desto raskere går den.

[AnonymBruker]

Vanskelig å si. Vi skulle ta over en hund nå i sommer, men den begynte plutselig å glefse og bite eier , så med tanke på at vi hadde 2 hunder fra før. Kunne vi ikke ta den imot. Ba eier om å kontakte meg igjen etter den hadde vært hos dyrlegen og der fant de ingenting feil. den var i 6 års alderen og hadde plutselig begynt sånn..

Kan være så mye. Håper det går bra hos dyrlegen!

Anonymous poster hash: 7e477...b91

[AnonymBruker]

Jeg legger merke til at du skriver "pysete" og ser ordet glefsing i HI. Uten å ha noen som helst forutsetninger for annet enn kvalifisert gjetning, så tenker jeg usikkerhet. Usikre hunder, som i tillegg ikke har blitt "hørt" når de prøver å bruke språket sitt, har ofte denne type oppførsel.

Saken er at vi tobeinte er generelt mye dårligere på å forstå hundespråk, enn hund er på menneskespråk (de leser oss som en åpen bok). Og når de har prøvd å "snakke" til oss gjentatte ganger uten å ha blitt hørt, så føler mange at de må snakke i s t o r e bokstaver.

En helt typisk situasjon er som følger:

Hunden har noe hos seg (mat, tyggebein osv.). I hundeverden er det sånn at det hunden legger labbene sine på - er hundens. Valper kan prøve å ta dette fra en annen hund, men vil raskt bli satt på plass.

Når hunden ligger/sitter/står der med noe som den anser som sitt, så kommer vi gående mot hunden for å ta dette fra den. Hunden vil da bruke en hel drøss avstandsøkende signaler/dempende signaler for å fortelle oss at dette ikke er ok. (det kan være mange årsaker til at det ikke er ok). Men i hvertfall så prøver hunden å "snakke" til oss med følgende signaler - og gjerne i denne rekkefølgen:

- senke blikket/se en annen vei (noe vi kan tolke som å overse)

- snu hodet litt til siden (evt. mye til siden)

- kan legge ørene litt bakover

- slikke seg på snuten (dette kan skje veldig fort og vanskelig å se i starten)

Når vi overser alle disse signalene som hunden desperat prøver å vise oss at "gå bort, dette liker jeg ikke". Eller "hold litt avstand fra meg nå er du grei, jeg føler at jeg er i en truet og/eller usikker situasjon", så vil hunden snakke men litt "høyere stemme" og typisk begynne å:

- løfte på leppen (vise tenner)

- knurre vagt, for så å knurre høyrere

- til slutt knurre og løfte på tennene samtidig

Når man har kommet så langt, så er det grunn til å revurdere situasjonen skikkelig. For etter denne atferden er det å glefse som kommer som neste varselsignal, og deretter evt. nappe etter - eller bite etter/bite.

Nå ønsket jeg bare å forklare hvordan dette skjer i praksis. Og en hund som føler at den "aldri" blir hørt med de første signalene, vil raskt lære/tro at den må snakke med store bokstaver - dvs. i noen tilfeller gå veldig raskt over på glefse/knurre/løfte på leppa stadiet.

Enden på den triste visa er at vi tror vi har aggressive hunder, og i mange tilfeller blir hundene omplassert eller avlivet. Nå snakker jeg i generelle termer og ikke om TS sin hund altså.

Med en omplasseringshund kan det være vanskelig å forutse type atferd i ulike situasjoner. Hunder lærer ved assiossasjon og vi vet ikke hva slags assiossasjoner de bærer med seg på godt og vondt.

Smerte kan ofte være en årsak til relativt rask atferdsendring, så det er alltid lurt å oppsøke veterinær, men det er jo vanskelig å vite hvor man skal begynne å undersøke hunden om man ikke har noen anelse om hva som kan være galt. For alt vi vet har hunden hodepine, og det finner vi jo ikke ut av.

Når jeg har hatt/vært bort i sånne tilfeller har jeg alltid brukt mye tid på å observere hunden får å prøve å få tak i hvilke situasjoner dette skjer (hva har skjedd i forkant osv), i tillegg til å se om det kan være noe type smerte jeg kan se/ta tak i. Har man mistanke om at det er smerte, så har jeg også satt hunden (i samråd med veterinær), på smertestillende en liten periode for å se om atferden endrer seg. Mindre vondt, mindre aggressiv/utagerende.

Ellers så kom Tabris med veldig mange gode råd på hvordan man kan trene på dette, så de ville jeg absolutt har fulgt til punkt og prikke. Desto mer konsekvente vi er i opplæringen, desto raskere går den.

Tusen takk for langt og utfyllende svar. Det kan sikkert flere her få nytte av!

Når det gjelder at jeg beskriver han som "pysete" er det bare en måte og beskrive at ja, han har mye usikkerhet, men jeg ser også at han er en veldig forsiktig hund i alle settinger. Også de settingene han ikke viser dempede signaler eller særlig usikkerhet i. Ente det er lek, matsituasjoner, tur og så videre. Eneste settingen han ikke viser forsiktighet i er kos. Han er blitt en veldig hengiven hund, men dette tok også tid.

Dette med glefsingen har som sagt kommet veldig plutselig, nesten litt over natten. Han har aldri behøvd (les: mens han har vært hos meg) å ha noe ressursforsvar, da han her for ha tingene sine i fred. Det er derfor jeg i første omgang blir bekymret.

Han er en ganske sykelig hund som har hatt sitt med småplager og han får lett betennelser i kroppen. Han har som sagt også slitt mye med analkjertler, men etter tett oppfølging hos vet. har vi nå fått det meste i sjakk. Derfor er jeg også redd for nå at det kan ligge noe mer bak. Det er nesten så det ikke skulle overraske meg om han har noe enda mer galt, når han allerede har vært så mye hos vet.

Omplassering kommer aldri til å være et tema her, bare så det er sagt. Her skal han være helt til han dør av alderdom, eller evt. blir avlivd pga. sykdom. Jeg er blitt veldig glad i denne hunden og har brukt mye tid (og penger) for å få han dit han er i dag.

Jeg vet nesten ikke om jeg håper på at de finner noe eller ikke i morgen, for det er vondt å gå å bekymre seg for om hunden har det vondt.

Anonymous poster hash: 0173b...8e0

[AnonymBruker]

Du har allerede fått mye gode råd her. Så jeg vil bare rose deg for din omtanke og tålmodighet med hunden din! Jeg er sikker på at han har det helt topp hos deg :-) oppdater oss gjerne hvordan det gikk hos vet, og lykke til!

Anonymous poster hash: 4f1ee...439

[AnonymBruker]

TS her for å oppdatere. Har ikke orket å oppdatere før nå, men det endte altså med avlivning av den elskede hunden min når vi var hos vet.

Den plutselige utageringen skyldtes smerter i hofteledd og kne. Valget var oprasjon av begge eller å la han slippe. Jeg valgte det siste, nettopp fordi han hele livet har hatt nok av både oprasjoner, dyrlegebesøk, smerter etc. og jeg syntes ikke han fortjente å gå gjennom alt enda en gang når ikke resultatet er 100% sikkert. Det er trist her i heimen nå, men på samme tid føles det godt at gutten min ikke har det vondt lenger.

Anonymous poster hash: 0173b...8e0

[Sugerøret]

Uff kondolerer så mye.

Må si det høres ut som du valgte rett for din venn.

[Frk.K]

Kondolerer

Endret 4. oktober 2014 av Frk.K