Kan du beskrive personligheten til din katt?

[AnonymBruker]

Jeg er et ordentlig kattemenneske, og synes det er så utrolig fascinerende å se de ulike personlighetene katter har. Jeg synes det er veldig gøy å se på hvordan de oppfører seg og reagerer på ulike ting, og på hvilken måte de er i kontakt med individer rundt seg. 

 

Katten min for eksempel, er egentlig litt beskjeden og småskvetten når det kommer til nye mennesker, men lærer seg fort å stole på folk. Og når han gjør det, vil han veldig gjerne ligge helt inntil brystkassa til vedkommende, med potene og hodet oppå skuldra. Han gir gjerne kos, men er ofte litt sjenert så han "når" liksom ikke helt frem når han skal dunke hodet sitt inn i ditt. Han liker også godt å bli holdt i hendene og koset med samtidig. 

Det rare med han er at han er beskjeden på alle andre nye mennesker, men på meg ville han kose med en gang, den dagen jeg adopterte han. Jeg har et veldig tett bånd til han og han til meg. Han elsker bl.a å vekke meg om morgenen med kos!

Han klarer ikke å vente på å bli servert mat o.l., så han dytter hodet sitt inn i hånda di sånn at maten skvetter utover. Han er ikke så smart, siden han ikke skjønner at det da blir mindre mat på han som matmor må tørke opp. 

Mjauingen hans er noe sånt som "mj-e-e-e-e", som om han ikke klarer å holde vokalen, og sjelden hele "mjaau". 

 

Katten til mamma er helt annerledes, og er veldig skvetten generelt sett. Hun tåler ikke brå lyder o.l, da stikker hun av. Samtidig er hun enormt avhengig av nærhet og kosete, og klarer ikke ligge stille dersom hun blir koset med. Hun er også snill som et lam, og kan ikke finne på å klore eller bite. 

Hun mjauer sjelden med fullstendige "mjau", men mest korte, såre lyder.

 

Katten til noen andre i familien, er totalt annerledes enn begge de to igjen, med en mer komplisert personlighet, og det er veldig vanskelig å vite hvor man har henne. Hun kan være kosete en god stund og vise at hun setter pris på at du koser med henne. Men samtidig er man nødt til å lese signalene hennes veldig nøye, for hvis du gjør en ørliten bevegelse for mye, så blir du angrepet med både tenner og klør. Sist gang jeg var på besøk, koset jeg lenge med henne, før hun hoppet ned fra sofaen og gikk bort til døren. I det jeg skulle slippe henne ut, bøyde jeg meg ned for å snakke med kosestemme til henne, men da tok hun sats og hoppet opp for å klore meg i ansiktet! 

Ellers har hun en veldig spesiell personlighet, og snakker mye med eierne sine. Veldig konsise "mjau!", som om hun vil vise at hun er sjefen i huset. Hun er også herre over hunden i huset, noe hun viser tydelig med alle sine gester.

 

Dette ble litt langt, men som sagt, jeg synes dette er veldig morsomt og interessant. Jeg synes forøvrig det også er interessant å se hvordan noen katter elsker barn, og noen kan omgås de uten problemer, mens andre katter ikke takler å bo i samme hus som dem.

 

Så, hvordan er personligheten til din katt? 

Anonymous poster hash: 42d0b...086

[Christiania_Oslo]

Jeg er ikke noe "kattemenneske", men har 1 katt og 2 hunder.

Katta mi elsker å leke,har ofte raptus(flere ganger om dagen)og glad i å bare sitte i vinduskarmen å titte ut.

Kose vil hun 2-3 ganger per dag og da koser hun lenge. Vil jeg noe annet så gir hun seg ikke og følger etter meg for det er HUN som bestemmer når vi er ferdige med å kose....og når vi er ferdige med å kose får jeg vite det ved at hun angriper hånda mi. Hu lar meg ikke være, så jeg må dytte henne vekk, tilsutt gir hun seg og går og finner noe hun kan leke med....

Hu er veldig nysgjerrig men samtidig sjenert. Nye mennesker er spennende og hun kommer fort til dem, men tar lang tid før hun går for å få kos av dem eller ligger i fanget dems. Hu liker å klatre oppover deg og hver gang jeg åpner kjøleskapsdøra kommer hu for da tror hu at hu skal få mat:)

[hjertesukka]

Min katt har hatt en grusom fortid, visstnok, den er funnet forkommen i en snøfonn. Men hos meg har den fått et godt og nytt liv. Jeg ser stor forskjell fra den første dagen og til nå. Har hatt den snart et år. Den er nå veldig fortrolig med meg, kommer og vil ha kos. Men med en gang jeg løfter hånda impulsivt, så tror den at jeg skal slå den, stakkars pusen.

Den har også fått et normalt forhold til mat, noe den ikke hadde før. Hele fasongen er forandret. Før hadde den stor mage og tynne bein, nå er det mer jevnt fordelt og den har fått muskler fordi den er ute i hagen og leker. I starten lekte den ikke. Så jeg syns at det er så koselig når jeg ser at den leker med skolissene mine for eksempel. Den liker ikke støvsuger eller kantklipper, men da har hun mange fine gjemmeplasser.

 

Så denne pusen har endelig fått et godt liv!

[tussi84]

Har 3 katter.

Den ene er ganske sjefete på en måte. Hun er dronninga i huset. Ganske pratsom og skal helst ligge på fanget. Men hun liker ikke fremmede mennesker og kommer aldri fram når jeg har besøk.

Hun andre er ganske masete til tider. Har ofte behov for oppmerksomhet og kos selv om jeg akkurat har kost med henne en hel time. Virker litt fin av seg i oppførsel. Er forundret av seg.

Den tredje er en hannkatt. Han er den mest nysgjerrige. Liker kos sjeldent og må klappes der han ligger. Kommer sjeldent opp på fang etc. Veldig stille av seg og mjauer sjeldent. men han er den som kommer fram når jeg har besøk og gjerne hilser på. Av og til lopper i blod. Tålmodig. Kan omtrent gjøre hva man vil uten at han reagerer. Han gir på en måte f.

Ellers er de snille og er en surviver alle 3 da de har Vært utsatt for ting de kunne ha dødd av dessverre..feks som å rømme hjemme fra over lang tid midt på vinteren eller alvorlig sykdom.

[Drikkeflaska]

Katten min er ganske pysete av seg og blir for eksempel livredd bare ved synet av støvsugeren. Men han er ikke så pysete når det gjelder mennesker. Han er helt utrolig glad i kos og koser med alle. Han er også en veldig pratete katt som mjauer mye. Han er sånn at han følger deg alle plasser, også på do, hihi. 

[Wonderbitch]

Sur gammel feminin gubbe. Veldig kravstor, pysete, masete og snill. Bryr seg om andre og vil at alle skal ha det bra og ekstremkose. Blir sur med en gang ting ikke går akkurat som han hadde tenkt. Da setter han igang med høylytt klaging.

[Djungelvrål]

Har en semilanghåret huskatt på ca 7 år.  Hu er superkosete når hu selv vil og når hu er veldig avslappa, dvs har hvilt lenge. Hun lar seg også lokke til å komme opp i senga eller i sofaen for å kose.  Innimellom er hu ganske pratsom, spesielt nede i kjelleren.  Når jeg er i vaskekjelleren skal hun på død og liv inn i boden som er ved siden av. Slipper henne inn av og til, når jeg skal hente henne sitter hun bare på gulvet.  Hva skal hun inn der for????   Men hu har en stygg uvane med å bite når hun ikke blir koset med slik hun vil eller når hun er lei.  Matglad og kresen på foret. Hu er veldig sosial og går fra fang til fang når vi har besøk og skal hilse på alle.  Har sett at hun går bort til fremmede på gata også og lar seg ivrig kose meg og bli løftet opp.    Hun er en innbitt jeger og fanger og spiser mus og fugl med nebb og klør. Også veldig leken og vi kan holde henne opptatt med f.eks et garnnøste lenge.   

 

Hu er også stokk dum.  Hu insisterer på at vi åpner utgangsdøra for å slippe henne ut når verandadøra er vid åpen.  Har nektet å åpne utgangsdøra og kastet henne ut verandadøra men da kommer hu inn igjen og inisterer på nytt.  Hvorfor???   Hun er også ekstremt bortskjemt og vekker oss for at vi skal slippe henne inn og ut på natta. 

[AnonymBruker]

Har en veldig stor 8 år gammel hunkatt som har helt genial personlighet. Hun kom til oss som ung katt på døra i et bursdagsselskap. En uke senere hadde hun tatt turen inn i flere busser som stoppet ved bussholdeplassen og matbutikken. Det var tydelig at hun ikke hadde noe hjem, så da tok vi henne. Hengte opp lapper for å finne eier, men fikk ingen henvendelser.

Pga størrelsen, oppførselen og at hun rett og slett ser skummel ut er mange redd henne. Hun er ikke redd ting som bråker, og foretrekker at alle andre flytter seg istedenfor seg. Hvis jeg kommer med støvsugeren må jeg støvsuge rundt katta, eller flytte henne selv, mens hun vifter irritert med halen. Dette gjelder også gressklippere og biler (heldigvis bare våre biler og de som kommer på besøk, hun har bilvett ellers).

Koser man "feil" med henne blir hun irritert og biter (ikke til blods). Hun eeeelsker folk som prøver å ignorere henne og trykker seg opp i dem, særlig mannfolk og særlig folk som ikke er vandt med katter og kanskje er redde... Hun har lært flere triks, som hun kun gjør om hun vet hun får en godbit etterpå...

Da vi skiftet deler av taket hadde hun lagt seg oppå preseningen som var der midlertidig. Hun nektet å flytte seg da snekkerne kom og skulle jobbe... Og nei, det funker ikke å dytte/pirke/brøle på henne... Jeg måtte selv klatre opp på taket og bære henne ned. Har vanvittig høydeskrekk...Og hun knurret og murret hele veien ned.

Den tida var stressende. Hun er en utrolig nysgjerrig katt og lot ikke snekkerne være i fred. Og hun ble veeeeeldig gretten av å være innestengt i stua mens de var uteog jobbet. I tillegg er hun langsur, og knurrer og murrer flere dager etter slike hendelser.

Anonymous poster hash: 1a381...121

[AnonymBruker]

Har en veldig stor 8 år gammel hunkatt som har helt genial personlighet. Hun kom til oss som ung katt på døra i et bursdagsselskap. En uke senere hadde hun tatt turen inn i flere busser som stoppet ved bussholdeplassen og matbutikken. Det var tydelig at hun ikke hadde noe hjem, så da tok vi henne. Hengte opp lapper for å finne eier, men fikk ingen henvendelser.

Pga størrelsen, oppførselen og at hun rett og slett ser skummel ut er mange redd henne. Hun er ikke redd ting som bråker, og foretrekker at alle andre flytter seg istedenfor seg. Hvis jeg kommer med støvsugeren må jeg støvsuge rundt katta, eller flytte henne selv, mens hun vifter irritert med halen. Dette gjelder også gressklippere og biler (heldigvis bare våre biler og de som kommer på besøk, hun har bilvett ellers).

Koser man "feil" med henne blir hun irritert og biter (ikke til blods). Hun eeeelsker folk som prøver å ignorere henne og trykker seg opp i dem, særlig mannfolk og særlig folk som ikke er vandt med katter og kanskje er redde... Hun har lært flere triks, som hun kun gjør om hun vet hun får en godbit etterpå...

Da vi skiftet deler av taket hadde hun lagt seg oppå preseningen som var der midlertidig. Hun nektet å flytte seg da snekkerne kom og skulle jobbe... Og nei, det funker ikke å dytte/pirke/brøle på henne... Jeg måtte selv klatre opp på taket og bære henne ned. Har vanvittig høydeskrekk...Og hun knurret og murret hele veien ned.

Den tida var stressende. Hun er en utrolig nysgjerrig katt og lot ikke snekkerne være i fred. Og hun ble veeeeeldig gretten av å være innestengt i stua mens de var uteog jobbet. I tillegg er hun langsur, og knurrer og murrer flere dager etter slike hendelser.Anonymous poster hash: 1a381...121

Glemte å nevne at hun faktisk BAnker på noen av dørene i huset. Vet ikke hvordan hun får det til, men det er snakk om litt spinklere dører. Hun drar også i håntaket, men får ikke opp dørå med mindre den er på gløtt... Ellers så graver hun endeløst på døra om hun vil inn.

Anonymous poster hash: 1a381...121

[AnonymBruker]

sta, høylydt og hypersosial. 

 

Han elsker det når vi har fester, for da hopper han fra fang til fang og får masse kos. Han har også vært på besøk hos to av våre naboer på eget initiativ og jeg ville ikke blitt overrasket om han har vært på et vors eller to som vi ikke vet om heller. Ellers er han nesten alltid i samme rom som oss og blir dødelig fornærmet om vi lukker døren slik at han ikke får komme inn. Da setter han i gang med høylydt mjauing og klaging. Egentlig setter han igang med høylydt mjauing og klaging hver gang han ikke får det nøyaktig som han vil nøyaktig når han vil. Vi forsøker å trene han til å bli litt mer stille... Ellers kan han ligge i timesvis og bare kose og kose og kose. Helt frem til han får helt raptus anfall og bare MÅ leke med noe og da er det full fart. 

Anonymous poster hash: 146c2...9dc

[Anglofil]

Kåre: Grå huskatt på 1 år og 3 mnd, ganske stilferdig som sover mye. Litt "kjedelig", passer til sitt navn egentlig, oppkalt etter Kåre Willoch. Kan være leken hvis vi leker, men han foretrekker egentlig å sitte oppå peisen eller på toppen av klatrestativet sitt og studere alt som skjer ute. Nysgjerrig, men livredd for alt nytt. Prøvd å ta ham ut i bånd, men han ville bare inn igjen. Det var ikke måte på hvor fælt det var. Kan være veldig kosete, legger seg gjerne i nærheten av oss for å passe på. Ikke nødvendigvis oppå oss, men i nærheten, som om han liker å vite hva vi holder på med. Passer på Gro som om han skulle vært en mamma, svært opptatt av å stelle pelsen til Gro og det er gjerne med henne han leker hvis han gidder å leke. Flink til å gjemme seg, men holder seg stort sett til "bakken", dvs gulvet. Gjemmer seg stort sett inn i skaper eller under senga. Elsker å ligge på klær med lukten av oss.

 

Gro: Rød maine coon på akkurat 6 måneder, oppkalt etter Gro Harlem Brundtland. Fyrrig og standhaftig liten sak, passer godt til sitt navn hun også. Forøvrig er hun ikke så liten lenger, snart tatt igjen Kåre. Ekstremt nysgjerrig og overhodet ikke redd. God klatrer, elsker å gjemme seg opp i høyden, gjerne på toppen av en hylle inne i et klesskap der vi ikke finner henne fordi hun gjemmer seg bak hundreogørten ting og tang. Er en skikkelig prinsesse som snurrer oss alle rundt labben, inkludert Kåre. Han steller, Gro tar i mot med stor iver og maler. Liker godt å bli holdt og bli kost med, og liker kos, men helst av mamma, dvs meg. Liker å tråkke når hun er ekstra fornøyd. Spiser som en hest og spiser gjerne porsjonene til Kåre også. Hun kommer til å bli litt av ei kjempe. Elsker å fange tær, derfor ekskludert fra soverommet. Kan være et mareritt når man sitter og ser på tv i sjeselongen fordi mine tær stikker akkurat utenfor.

 

Mvh Yvonne

Endret 4. august 2015 av Yvonne

[PetrovaFire]

Pusen min er adoptert fra dyrebeskyttelsen (da hun var ca 1 år) og vi fikk ikke vite historien (men hun var kjempetynn og liten).

I dag (ca 7 år etter) har hun fått litt mer kvinnelige former, om man kan kalle det det  Hun er blitt husets prinsesse, og ligger hvor enn det passer henne. Hvis vi går nedover gata følger hun etter 50 m, setter seg ned og begynner og klynke/mjaue leit. Når hun vil leke klorer hun opp alt av møbler, pupillene utvider seg og hun ser litt sånn evil ut, men det varer bare til hun er sliten. Hun er typen som ligger og sover på sengen, og når man ser på henne og sier "skal du ikke stå opp" kikker hun bare rart på deg, blunker og legger seg til å sove igjen. 

Fra å ha vært en usikker liten jentepus, har hun blitt dronningen i gata og ingen andre hunkatter prøver seg lengre (de har blitt jaga ut og bort!) Litt divatakter er jeg redd...

Men beste pusen jeg vet om 

[ørepropp]

Den eldste her er dronninga. Hun er halvt perser og halvt skogskatt. Hun er stolt og hele eiendommen her er hennes. Hun holder seg for seg selv for det meste. Er ikke noe glad i kos på dagtid, men på nattetid purrer hun som en kattunge igjen. 

Yngstemann er en som "kom over skogen" - har ikke peiling på hvor han kommer fra. Ikke chip, og tilstanden hans var dårlig. Blant annet hadde han en halsreim i lær, som han hadde fått forlabben gjennom. Dette resulterte i et forferdelig infisert og luktende sår. Han var ikke interessert i kos eller oppmerksomhet, men maten til dronninga som stod ute, var veldig tiltrekkende. Vi fikk etterhvert bygd oss opp litt tillit, før vi fikk klippet av reima. Han ble sur (vi måtte jo holde han fast for å få klippet reima av), og vi så han ikke på noen dager. Men han kom tilbake for mat, og lå på terrassen her om natta. Etterhvert ville han også bli med inn, vi fikk han til dyrlegen og han har bodd her siden. Dette er vel 4-5 år siden. Nå er han den mest kosete pusen jeg vet om. Han blir furt om han ikke får ligge på fanget eller om vi ser han. Han elsker å ligge i sola om sommeren eller foran vedovnen om vinteren. Og han er så renslig! Bruker fort et par timer bare på å vaske seg, før han "endelig" kan sove. Han er litt vár for høye lyder, og støvsugeren er hans største fiende, men han trives her og har det godt nå 

 

Dronninga og han går ikke helt overens, men de klarer å være i samme rom, selv om de ikke vil holde hverandre med selskap  

[Minya]

Baronesse von Nyresvikt:

Ikke uten grunn at kallenavnet er baronessen, hun er en småsur gammel baronesse med skikkelig majestetisk utstråling - helt til hun snubler i sine egne bein når hun har tenkt seg opp eller ned et sted. Skikkelig elegant.

Hittekatt med ødelagte øretipper som følge av alvorlige frostskader, ikke at det ser ut til å bry henne noe nevneverdig. Men hun liker ikke kulda og skal aller helst ligge nesten helt oppi vedovnen når vi fyrer på vinterstid.

 

Sofaløve av dimensjoner, elsker alt som går på to bein og har puls, jo større fang jo bedre.

Skal alltid hilse på selv når det er vilt fremmede mennesker. Noe reservert om hun aldri har møtt dem før, men hun tør opp nokså fort og skal ha kos.

Beste som finnes er å ligge på fanget eller på magen din om du ligger på sofaen. Gjerne i mange, mange, mange timer, og blir supersnurt om du må reise deg opp for å gå på do. "Hallooooo! Jeg ligger her liksom!"

Matvrak og snorkfrøken som aller helst ikke går ut med mindre det er minst 17 grader, lettskyet og vindstille.

 

Ridder Pelsdott:

Vesentlig yngre pus, såvidt to og et halvt år omtrent på denne tida, og omtrent dobbelt så stor som sin gamle baronessetante. Født i fosterhjem og adoptert tre dager før fylte tolv uker.

Har ikke tid! er mottoet hans, tror vi.

Han har nemlig aldri tid til å ligge stille og kose (ok, han har blitt noe roligere med alderen), han skal utforske og undersøke og jakte på usynlige ting og sånt noe!

Ligge på fanget er kjedelig og holder som regel aldri lenger enn to minutter. Men ligge i sofaen ved siden av deg, eller overta så mye plass som overhodet er mulig mellom deg og tastaturet er kos.

Han klarer ikke å krølle seg sammen som en kanelsnurr når han ligger i nærheten av oss (men vi vet at han får det til, for han gjør det om han ligger på stolen sin) for da må man ligge så lang man er med potene strekt ut i alle retninger for å ta opp mest mulig plass. Og han tar virkelig opp mye plass med sine 5,3 kilo rene muskler. Tror han rekker rundt 1,2 meter når han strekker seg helt ut....

Ut i skogen, opp i trærne er besteste måten å bruke tiden sin på. Han SKAL ut! Uansett vær! Men han vil veldig gjerne inn igjen om det pøsregner, og hvis det har snødd så er det selvfølgelig VÅR feil at han "ikke kan" gå ut.

Og LEKE! LEKE HELE TIDEN! Helst med mammas hårstrikker, pappas skitne sokker (vi har et ekte sokketroll) eller alskens mulige andre morsomme ting. Eller skumballene vi har kjøpt. For de skal lekes apport med. Må ha vært bikkje i sitt forrige liv...

 

Matvrak her også, men han får ikke ro på seg til å spise om det kommer en ny lyd, for den må selvfølgelig utforskes. Og veeeeeeldig søt når han sover..

[Atea]

Jeg er vokst opp med dyr og husker mons (ikke riktig navn) som var tabby og blanding mellom huskatt og perser. Jeg fikk han av en venninne når jeg var tolv. Han var født steril og tuppen på halen var knekket av før jeg fikk han i et uhell med en dør. Derfor hadde han litt problemer med å klatre opp stiger, noe pusi, katta til min søster gjorde elegant.

Mons ødela mang en jakt for Pus. Hun var en utpreget jeger (grå og hvit huskatt), mens han var en klums som kunne komme løpende rett på byttet (fugl) hun hadde sneket seg innpå. De to var bestevenner og han passet på henne. De samsov og var avhengige av hverandre. Det merket vi når Pus ble syk etter noen år og måtte avlives. Han mjauet sårt i par uker. Selv om han var steril hadde han sine lyster. Men en gang klarte hun å stikke fra han og det ble kattunger. Han var verdens beste pappakatt og tok ansvaret, lå og koset med kattungene når hun var ute for å gå på do. Dette er mange år siden, kattesand var knapt nok oppfunnet.

Jeg passet en undulat for venninna som opprinnelig eide Mons. Passet den i par år bare fordi hun var snill og jeg hadde lyst. Den ble håndtam. Pus kunne ikke være i stua når undulaten var ute av buret, men Mons var en kjernekar og tok hensyn og så spørrende på meg. Pus adopterte kaninunger vi hadde, så hun var ikke direkte håpløs, men fugler var mat for henne og da måtte hun være på soverommet eller ute, daglig, mens undulaten fikk sine timer utenfor buret.

Begge kattene var kosete, aldri tegn på biting eller kloring. De var vant med hunder, hest, kaniner og Mons ble vant til undulaten. Jeg kunne se at det tirret hans jaktinstinkter når fuglen var løs, men han var en forstandig katt og forsto at undulaten tilhørte huset. 

Mons var også veldig glad i mat. Han kunne sovne ved matskåla når det ble servert fersk fisk. Etter par timer våknet han og spiste mer. Han var også mer kosete enn Pus som foretrakk min søster fremfor alle.

 

Men så flyttet vi til byen noen år senere, og jeg angrer på at jeg ikke lot Mons være der vi bodde på landet. De som kjøpte huset sa at de kunne overta han og jeg burde latt han være igjen, men jeg var ungdom og var glad i katta. Mons var ikke vant til trafikk og han kom til et revir der det var mindre plass enn på landet. Han fant seg en ny hvit kjærestefrøken, men ville helst ikke ut når ikke hun var ute og begynte å følge etter meg hvor jeg enn gikk. Var jeg på puben par timer satt han utenfor og ventet. Ofte måtte jeg takke nei til nachpiel fordi Mons ville hjem.

 

Jeg kunne skrevet mye mer, han var gullegod og snill mot alle.

Endret 5. august 2015 av Atea

[Fame]

Har 3 stykker. Den eldste er ei maine coon som er veldig knyttet til meg. Det beste ho vet er å ligge på ryggen i armene mine som en baby og bli klødd på magen. Går jeg på do, sitter ho utenfor til jeg kommer ut igjen. Ho kommer når jeg plystrer og elsker å ligge på ryggen min og male hele natta. Ikke spesielt glad i andre mennesker.

Mellomstemann er en stor hann som elsker å være ute om sommeren. Han kommer inn for å spise og forsvinner ut igjen. Allikevel liker han ofte å ligge inne om natta fordi han vet han får vårfor på kveldene. Han kommer alltid bort til folk og stiller seg med ryggen klar til kosing. Han er også en drøm å ha i dusjen for han bare står og maler. Samme gjelder når vi er hos dyrlegen (dyrlegen fikk ikke hørt på hjertet hans fordi han malte så mye ). Da han var liten hadde hal halsbånd på som han en gang mistet ute, da jeg ropte han inn for kvelden brukte han lang tid på å komme fordi han skulle finne halsbåndet først. Så kom han med det i munn og la det på gulvet foran meg. Søt gutt <3

Sistemann er ei lita frøken på snart 2 år. Ho elsker kos av meg og kjæresten, men er livredd alle andre. Ho er en av de få som liker å ligge i senga sammen med oss om natta. Ho er også veldig glad i å være ute, men da tar ho ofte med seg forskjellige dyr hjem.. veldig kosete og tigger alltid etter mat når jeg spiser.

[ninuska_]

Hvis jeg skal være helt ærlig, så er han litt spesiell om jeg skal beskrive han med ett ord, og ikke som katter flest som jeg har møtt. Vi har faktisk fått høre at det må være rart å ha en katt som han; og at de fleste ikke ville hatt en katt som han. Han fremstår nok som en ganske asosial og sky katt, men han er veldig herlig og smart som kan mange forskjellige triks, og viser med hele seg at han elsker deg (hvis du er en av de to menneskene i flokken hans). Men vi er alle forskjellige, både katter og folk, og jeg har visst siden jeg fikk han fra "fosterhjemmet" at han ville vært en "utfordrende" katt med tanke på redsel og frykt. Jeg trenger ikke at han er glad i andre mennesker for at han skal være en flott katt

 

- Først og fremst en herlig koseklump på nesten 8 kg som har blitt mer og mer hjemmekjær og kosete med alderen, og selv om det er hyggelig, så er det også veldig tungt å ha disse kiloene på brystkassa hvor han elsker å ligge om natta. Samtidig er det fantastisk å bli "dunket i hjel" av pus etter en lang dag på jobb, høre små steg som tripper bak meg hvor enn jeg går i leiligheten og oppleve tilliten han har til meg. Han vasker oss mens han vasker seg selv, legger seg tett inntil og vil gjerne ligge oppå oss. Hvis samboeren min og jeg sitter i sofaen, så deler han på kjærligheten ved å vandre mellom oss - alle skal få!

 

- Utspekulert og sta, og det går i "my way or the highway" for det meste. Han vil ha masse, aller helst all oppmerksomhet, og han har blitt mer verbal med mjauingen sin, særlig når han forlanger noe med lange toner hvis man prøver å ignorere han. Jeg tror han også elsker å bryte reglene hvis muligheten byr seg. For å si det sånn: når han var liten, gav jeg opp med å lære han at det ikke var lov å gå på bordene og kjøkkenbenken, og jeg prøvde alt; utfordringen er at han trigges av å gjøre det motsatte. Han har ikke vært oppå spisebordet, kjøkkenbenken eller sofabordet siden jeg gav opp. 

 

- Veldig sky og skeptisk til mennesker utenom husholdningen. Han er redd omtrent alle mennesker, særlig ute, og da stoler han på ingen andre enn meg, men han elsker å være ute med andre katter og utforske verden utenfor leiligheten. Når vi har besøk, så kan han komme ut og hilse på besøket, men det går som oftest lang tid før han stikker hodet ut. Han er rett og slett ingen people-cat, og er ikke særlig sosial med andre mennesker enn oss. Han er likevel veldig snill og tålmodig med barn, og selv om han kan bli redd fordi barn er uforutsigbare og voldsomme i bevegelsene, så lar han dem hilse på og klappe lett etterhvert, og det er noe som har overrasket meg mest med han. Han har blitt mer og mer tøff så lenge matmor gir signaler om at det er greit. 

 

Han er det fineste jeg vet 

[AnonymBruker]

Min lille øyesten - dronningen i huset, er en mammadalt.

Hun ser på meg for å forsikre seg om at alt er i orden hvis hun er skeptisk, hun skal ligge inntil mor i sofaen og hun skal sove sammen med mor.

Hun vet at hun er vakker, og bruker store deler av sin våkne tilstand til å stelle pelsen sin. Hun har lang pels, så jeg har prøvd å hjelpe til ved å bruke børste, men det skal hun ha seg frabedt!

Hun er halvannet år og enda ung, og ut fra mine observasjoner er hun "lillesøster" i flokken i nabolaget, den irriterende typen som skal leke og løpe og hoppe mens de gamle kattene helst bare vil være i fred.

Samtidig er hun en jeger uten sidestykke. Hver eneste dag kommer hun hjem med et nytt bytte, sleve, mus, fugl etc, til mors store forskrekkelse.

Anonymous poster hash: d5b72...7fd

[Gjest Matronella]

Ja, hvordan beskrive herskerinnen 

Hun er min katt, eller rettere sagt.. jeg er hennes undersått som skal stå til hennes tjeneste. Hun hypnotiserer meg med blikket slik at jeg svever bort til kjøleskapet og gir henne godsaker. Hun gir meg inn med høylytte mjau hvis jeg har dristet meg til å være for sen med å slippe henne inn når det regner, hennes Høyhet liker nemlig ikke å bli våt. Når jeg er hjemme så skal jeg lukke opp for henne, hun skraper på døren, selv om hun har andre muligheter til å komme seg inn. 

 

Hun er ingen "pusekatt", koser bare når det passer henne selv, og helst ikke på fanget. Men hun kan godt ligge ved siden av oss og bli kost med. Hun storkoser seg ute når vi er ute samtidig med henne, og kommer mot oss med høye mjau og halen rett i været når vi kommer fra jobb og skole. Våkner av og til om natten og bare må ha kos, da dytter hun til meg så jeg våkner og gir henne kos. Hun er bestemt men samtidig veldig tålmodig når vi grafser rundt på henne for å sjekke etter flått, og når vi fjerner flåtten.

 

Hun er også en flittig jeger som bidrar til  husholdningen  med døde mus og levende mus for å aktivisere oss. Veldig fornøyd med å få overlevert byttet, etterpå har de null interesse for henne og hun kan fint ligge å se på når hennes undersåtter jakter på den levende musen hun har tatt med inn.

 

Verdens fineste pus så klart. 

[Gjest Belle âme]

Katt nr.1: Reddhare, kosepus, tøffel, masekråke.

Tøffel deluxe. Katt nr.2 får ofte lov til å ete opp all maten, så får han her bare smuler.

Utrulig kosete! Han ser først på meg med dei nydelige kose-auga sine, så mjauer han og hopper opp og legger seg. Da skal han ha armene sin rundt armen min, eller "klemme" meg med bena sine. Og han sikler uten å legge merke til det sjølv! Alt blir vått pga sikkelet hans, og det er bare søtt fordi det er han 💗

Han vasker ofte katt nr.2, før nr.2 begynner å yppe, så leikesloss dei. Sefølgelig vinner nr.1. Han er utrulig skvetter av seg, og den einaste som holder han i ro når noken støvsuger, er meg. Plutselige bevegelser/lyder blir han livredd av. Han har alltid vore sånn, ingen som er stygge mot han.

Han elsker godteri(sefølgelig kattegodiser.) og han hopper opp på benker bare for å finne det. Så er han litt dum, for han veit at noken ser han der han står på jakt etter godterier.

Han er lydig. Kommer på innkalling, svarer når vi snakker til han, klorer aldri på sofaen og ligger på handuken sin.

Ofte våkner eg av at han slår opp armen min med snuten sin, slik at han kan ligge med meg. Så ligger eg der og halvsover, imens han ligger der og maler. Av og til slikker han nasa og øret mitt også ❤️

Han er utrulig bortskjemt når det gjelder mat(og egentlig alt anna og.) og bare det beste er bra nok. Bare godteri, fiskefilet eller våtmat, etter 10-15 minutt med tigging, er kanskje tørrför godt nok. Han er også utrulig kresen og liker veldig lite.

Han elsker å bli bært på ryggen eller ligge på rygg på fanget mitt. Han er veldig redd for fremmede. Han skal alltid være med inn på badet. Om eg er i dusjen/er på dass når han begynner å hyle utenfor, så gidder eg ikke å slippe han inn. Han hyler i eit sett, prøver å klore opp døra og trenger potene inn sprekka. Om han ikkje får oppmerksomhet da, prøver han å ødelegge eit teppe som er i yttergangen. Om han får komme inn, så skal han ut med ein gang eg har låst døra. Han drikker bare frå springen, og vatnet skal være lunka. Han skal alltid inn på trange plassa. Han får "krampe" i søvne.

Han er verdens beste katt!

Nr.2: Sjølvstendig, careless, uspektulert og oppmerksomhetsjuk.

Han er meir sjølvstendig enn nr.1. Han er utrulig pen(Og han veit det meget godt.) ser på oss, blunker og løfter haudet som ein stolt løve. Bare vi tar på han, så kaster han seg på rygg og maler. Av og til er han også med meg på badet, og der er det hardt golv-og det driter han i. Han kaster haudet sitt ned på ditta golvet så hardt at eg er redd han skal få hjernerystelse. Han mjauer som ein kattunge(veldig lyst.) så eg seier navnet hans på samme måte når han mjauer. Og da maler han og blunker til meg. Han er veldig sjefete mor katt nummer 1. Han skal ete først, og han eter opp alt. I motsetning til katt nr.1 er denne altetende. Han er ingen fangkatt. Vil han være med deg, så kommer han. Om han ikkje vil være på fanget, prøver han febrilsk å komme seg vekk. Han kan legge seg 2 mm fra handkledet hans, og om vi flytter han så bare går han sin vei i gangen og legger seg 😂

Han klorer på sofaen om han ikkje får vilja si. Han hopper aldri på benker. Han legger seg alltid oppå aviser, mobilen, lekser eller kva anna vi holder på med(Koffor gjer katter det?!) han ELSKER babygraut! Katt nr.2 er ikkje redd noke. Om vi støvsuger 10 cm fra han, ligger hab forsatt bare der og søve, imens katt.1 hadde eksplodert av redsel. Hokatta over her og han er som eit voldelig ekteskap. Ho er heilt forelska i han, men han er så stygg mot ho. Angriper ho når ho er på si eiga eigendom. Han ypper også veldig mykje med katt nr.1, men nr.1 vinner alltid, så eg skjønner ikkje koffor nr.2 gidder. Nr.2 skal alltid leike med skjebnen. F.eks springe over motorveien eller gå veldig nært eit tent stearinlys. Han griser veldig! I dag fekk dei våtmat, og han reiv det med seg over heil kjøkkenet. Han elsker å ligge bak vaskemaskina, spesielt når den er på. Han liker veldig godt å sove. Om han får lov så kan han ligge 24/7 i sofaen og snorke. Han snorker, mjauer og får "krampe" i søvne. Han er tynn, men har ikkje orm. Han veier rundt 2 kg imens nr.1 veier litt meir enn 6 kg. Man får ikkje han til å ligge på rygg. Både han her og nr.1 er homser.

Har ein historie om han her: han stod ved døra og ville ut, mjaua med jentestemma si. Til slutt reiste pappa seg fra sofaen og åpna døra til katten. Men katten snudde ræva til, la på sprang og la seg i godstolen pappa hadde såtte i! Når pappa kom bort til han, bare låg katta der og blunka med auga sine, følte seg sikkert veldig smart 😂

Han er verdens beste katt 💗

Endret 7. august 2015 av Belle âme