Søte, morsomme og rare ting hunden din gjør

[Bringebærjenta]

Hunden min må være noe av det særeste. Her er noen eksempler:

Han blir DØDELIG fornærmet om han får kjeft, blir badet, blir tullet med for lenge, ikke får lov til det han vil, ikke får ligge der han vil osv. Han setter seg på gulvet (han hater å sitte på gulvet) og snur ryggen til. Innimellom skuler han på oss og når vi ser på han snur han seg bare vekk. Han er fremdeles muggen på min fetter, som han alltid har elsket, etter at han tullet for mye med han og kalte han pissulk fordi han ofte blir så glad at han tisser på seg. Nå vil han ikke se på min fetter, hilse, eller sitte på fanget. Og dette er snart to måneder siden.

Han er ikke veldig glad i barn og gamle, men tolererer de helt fint. Han er ofte med på et sykehjem der mamma jobber og der er det en beboer han ikke liker, så hver gang hun nærmer seg maten kaster han seg rundt og løper til skålen for å passe på. Hvis han ikke er oppmerksom holder det med å si "nå tar noen maten din".

Han og katten er bestevenner, og når katten skal inn løper han til døren for å overfalle han. De leker masse sammen.

Han skal på død og liv ligge i sengen, under dynen, mellom oss, så presser han oss fra hverandre for han skal ha matmor helt for seg selv.

Han jamrer og klager hver gang noen gir meg en klem for det er jo bare han som skal klemmes.

Når mamma og pappa sin hund er med oss blir han dødelig sjalu og skal åle seg mellom, så hun ikke får ligge inntil noen.

Når vi gjør oss klar til å dra så gjemmer han seg bak sofaen/puter/under sengen osv for å ikke bli satt på badet og uansett hva vi gjør for å finne han så lager han ikke den minste bevegelse.

Han synes ofte synd på seg selv og skjelver.

Han vil bæres. Hele tiden om vi ikke sitter. Da maser og maser han.

Han dytter med snuta for å få oppmerksomhet ved matbodet eller hvis han vil sitte på fanget.

Han er så lydig at hvis han får en kjøttbit og tar den før vi sier han får lov, og vi sier nei, så spytter han den ut igjen.

Han går rundt i ring, flytter seg en meter, går rundt i ring, flytter seg en meter ganger ti hver gang han skal på do. Ikke et gresstrå kan komme i nærheten, da får han ikke gjort det han skal. Også går han tre-fire meter bort etter å ha tisset før han sparker litt jord over helt feil sted.

Han elsker kos, og knuffer og dytter og koser masse.

Endret 30. november 2011 av Bringebærjenta

[Jitrois]

Dette er riktignok ikke min hund, men sjekk ut den fantastisk morsomme videoen av hunden Oscar og hans sære tissevaner:

[absinthia]

Vi har drevet litt på med shaping både med og uten klikker på hunden, dette har resultert i at vi har fått enhund som ser om han kan få oss til å gjøre ting om han tar forskjellige initiativ. (Når sant skal sies er vi ikke helt sikker på hvem som egentlig har trent hvem.)

Vi har hele tiden hatt mer eller mindre fri tilgang på tørrfor i skåla, da vi ville unngå mataggresjon for å unngå farlige episoder med barn o.l. dette har tydeligvis resultert i at han synes at det alltid bør være litt mat i skåla, så med en gang skåla er tom, så bærer han den bort til det familiemedlemmet han synes ser mest behjelpelig ut i øyeblikket, og slipper den ned foran vedkommende, han gjør også dette når vannskåla er tom.. - dette var kanskje ikke det mest utrolige,

men... iblant når vi spiser noe som antagelig lukter ekstra godt, så kommer han med skåla bort til oss når vi sitter og spiser, uten at han har tømt den for hundemat og han kan godt finne andre skål-lignende gjenstander. En kveld min datter hadde laget seg egg og bacon og satt og spiste, kom han bort til henne med vaskebøtta, så bedende på henne og slap den ned, på samme måte som han gjør med matskåla, når han ber om mat.

en morgen jeg normalt sett skulle dratt på jobb, men ble hjemme pga sykt barn, lå jeg og sov lenger enn vanlig. Først kom hunden og forsøkte å vippe meg ut av senga ved å borre snuten sin under meg og løfte hodet mitt opp, noe han har gjort mange ganger og supplerer gjerne med å ta dyna om det ikke virker(når vi ikke står opp av vekkerklokkas 1.ring). Da sambo hadde stått opp og hunden både hadde selskap og fått morgenturen forsøkte jeg iherdig å sove litt til og ba ham om å gå bort - det hunden så gjør er at han går og henter buksa mi, står og stirrer pa meg og slipper den ned, da ingenting skjer, tar han den opp og stirrer på meg igjen og slipper den så ned.

Det endte selvfølgelig med at jeg sto opp fordi jeg ble så imponert og syntes at han burde belønnes for innsatsen.

Han gjør dette iblant når han vil ut og gå også, men da henter han en sko (ikke nødvendigvis rett sko til rett person) og hadde gjort "skotrikset" før han lærte seg selv "buksetrikset.

[Gjest PinkLeaf]

Hunden til mamma er omplassert, og har i den forbindelse ikke blitt ordentlig sosialisert. Hun klarer ikke å skille hvordan hun bør reagere på ulike hendelser, og dermed knurrer hun når hun er glad! Litt misforstått, bare

[Gjest Wolfmoon]

absinthia, fantastisk!

Knurring ja, det kan vår også. Eller grynting. Og gjerne litt om hverandre, så da blir det jo tydelig språk Godt vi kjenner han, ellers hadde vi trodd han var mannevond

[absinthia]

Hunden til mamma er omplassert, og har i den forbindelse ikke blitt ordentlig sosialisert. Hun klarer ikke å skille hvordan hun bør reagere på ulike hendelser, og dermed knurrer hun når hun er glad! Litt misforstått, bare

Min lager også knurrete lyder når han er glad, men det er en annen type knurr - høres mer ut som en middels death metal vokal som ender opp i et slags gjesp, i steden for dragelydene han lager når han synes at noe eller noen burde holde seg på avstand.

Har hørt om flere hunder som "koseknurrer" når de er glade.

Edit: Det skulle stå: Death metal-vokal og ikke blackmetal

Endret 30. november 2011 av absinthia

[Gjest Wolfmoon]

Vi vet iallefall når vår hund er sint, for da ender han alltid opp med å nyse

[Leo]

Hunden til mamma er omplassert, og har i den forbindelse ikke blitt ordentlig sosialisert. Hun klarer ikke å skille hvordan hun bør reagere på ulike hendelser, og dermed knurrer hun når hun er glad! Litt misforstått, bare

Det som virkelig er misforstått er at hunder bare knurrer når de ønsker å si fra om at "nok er nok". Mange begår den feilen å demonstrere for hunden fra den er valp at knurring ikke er akseptert og mister dermed mye av hundens språk. Min hund knurrer når han er glad, frustrert, vil ha oppmerksomhet, si fra om at han har lyst på en tur osv. Med forskjellig lyd og forskjellig kroppspråk. Knurring er rett og slett en viktig del av språket deres.

Det jeg overraskes av med min unge hannhund er hans vilje og evne til å vise omsorg. Han er uendelig tålmodig og forsiktig med små hunder og valper og når vi for et par uker siden fikk en livredd hjemløs katt i huset, gjør han alt han kan for å få henne til forstå at han ikke er farlig. Blant annet prøver han å gi henne mat, men hun setter desverre liten pris på de "skattene" han graver opp i hagen og prøver å servere...

[Gjest Nuppdupp]

Her i huset skal alt bæres på når vi går tur, enten bååndet, halve trær, eller annet skrot han kommer over. og er det lange ting løper han likegjerne rett i beina på folk når han skal forbi med disse lange tingene sine :gjeiper:

og når vi kommer hjem snubler vi nesten over en overlykkelig hund som sitter midt forran døra og logrer og smiler med hele seg

og i sofane gidder han kun å være i om vi sitter i den og spiser, da kan han mer enn gjerne hoppe opp og leke og herje vilt med de største og mest bråkete lekene sine rett bak ryggen vår

og tepper og puter i sofane skal med gjevne mellomrom flyttes på, og det samme skal senga hans i gangen, det bare må flyttes på rundt i huset

ja, alle valper gjør det med bæringen hehehe.. veldig søtt. særlig det med båndet

[AnonymBruker]

Kommer ikke på noe akkurat nå..... --> hun har løpetid nå for å si det slik... Kåt som et helvette, SKAL ut uansett faen... Men hun er søt ellers hehe

[Gjest otrivin]

Hahha den videoen var dritsøt!!

Ehm.. Vår står og lener seg på ting når han tisser, feks på en stein eller inntil en vegg. Hvis ikke han finner noe å lene seg på gir han opp og holder seg til han finner et sted han kan lene seg.

Når han bæsjer så graver han først et lite hull som han har planer om å bæsje nedi, men han klarer aldri å treffe.

Han plukker veldig mye på ting med potene. Han bruker de som armer. F.eks. klarer han å bære nesespray, notatblokker, snusbokser og sånne småting.

Han vil gjerne ha med store bamser og slikt på tur. Best hvis de er større enn han selv!

Hvis vi forteller en grisevits eller snakker om noe som er litt dirty blir han "krenket" og lister seg vekk mens han ser på oss som om vi har snakket om å kappe av han hodet. Sikkert bare tilfeldig, men har skjedd så mange ganger nå at det blir morsomt.

Når jeg synger gir han meg "the evil eye" og legger hendene over hodet mens han sitter på en supertrass måte og det virker som han prøver å etterligne meg med å lage fæle lyder... Hvis jeg ser på han når han gjør det snur han seg vekk og liksom "lalallala jeg har ikke gjort noe". - Kanskje ikke så rart siden jeg ikke har den vakreste sangstemmen ever. (Han gjør det KUN når jeg synger)

[Gjest boblebrus]

Hunden vår er gal etter måkefjær! Vi har hytte ved sjøen, og når vi er der går vi ofte turer ned til stranda. Hunden vår blir kjempegira når hun kjenner lukten av sjø og saltvann, men enda mer gira hvis hun får fatt på en måkefjær. Vi ønsker selvfølgelig ikke at hun skal spise på den, men har hun først en fjær i munnen og vi prøver å dra den ut - nei, da nekter hun å slippe. Denne skal hun ha, og hun blir vannvittig sta! Liten hund, men veldig sterk i kjeven.

Hun blir også veldig snurt hvis vi kjefter på henne, eller rett etter at hun har fått et bad. Da ække vi venner lenger, altså. Så da kan hun legge seg i en krok og snøfte litt.

Også får hun et veldig trist uttrykk i øynene når noen skal gå, men dette er vel ganske vanlig. Moren min sliter alltid med å gå fra henne, og må si flere ganger "jeg kommer snart tilbake". For hun sitter der og bare seer med de store, brune øynene og lurer på hva som skjer. Og hvis hun ser en i familien sette seg i en bil og kjøre, følger hun bilen med øynene og begynner å pipe. Men desto mer glad og fornøyd når noen kommer hjem igjen

[PiPP]

Vår nåværende hund hører vi stadig pipende ute i gangen, samtidig som hun romsterer noe voldsomt, når vi går ut og ser til henne, står hun oppå kontorstolen med forlabbene oppå skrivebordet i håp om å klare å få tak i båndet sitt. Ofte klarer hun dette før vi rekker å se til henne, og hu kommer blid og fornøyd tuslende ut i stua med båndet som nesten er like stort som henne selv (toypuddel) i munnen - da skal hu på tur

Da hun var noen måneder gammel lot vi henne være på et rom mens resten av oss var på skole og jobb, til å begynne med hadde vi en barnegrind i døråpningen, og en dag min søster kom hjem var lille tryta over alle hauger i hele huset, mens grinda til rommet hennes fortsatt stod bom fast i døråpningen. Vi fant ut i ettertid at hu hadde klart å klatre seg oppover nettingen på grinda.. Da vi begynte med å lukke døra, klarte hu jaggu å hoppe opp til håndtaket og åpna døra Og hu er ikke store jenta!

Når mat- eller vannskåla er tom dytter hu labben borti for å demonstrere at det må fylles opp Vår forrige hund demonstrerte også når noe var tomt ved å legge seg foran skåla, og flytta seg ikke før det kom noe oppi Hun var også fryktelig hjemmekjær og ville aldri gå tur noe sted, beveget seg aldri utenfor tomta med mindre hun måtte, så en dag vi hadde glemt henne ute i hagen når søster kom hjem fra skolen, gikk hu like gjerne og satt seg ved postkassa og ventet på at mamma skulle komme hjem fra jobb

[Linenor]

Hunden min skal alltid re opp senga før ho legger seg. Ikke fullt så morsomt om ho ligger i senga mi om natta og begynner å re opp kl 04 og jeg skal opp om et par timer. Ho hopper rundt i senga mens ho "skraper" med framlabbene som om ho graver. Virker som om ho syns det er superstas å gjøre det, og føler seg så tilfreds etterpå fordi man hører en litt sånn "Puh!" i det ho legger seg som en rund ball

That's my girl

[Gjest PinkLeaf]

Det som virkelig er misforstått er at hunder bare knurrer når de ønsker å si fra om at "nok er nok". Mange begår den feilen å demonstrere for hunden fra den er valp at knurring ikke er akseptert og mister dermed mye av hundens språk. Min hund knurrer når han er glad, frustrert, vil ha oppmerksomhet, si fra om at han har lyst på en tur osv. Med forskjellig lyd og forskjellig kroppspråk. Knurring er rett og slett en viktig del av språket deres.

Det jeg overraskes av med min unge hannhund er hans vilje og evne til å vise omsorg. Han er uendelig tålmodig og forsiktig med små hunder og valper og når vi for et par uker siden fikk en livredd hjemløs katt i huset, gjør han alt han kan for å få henne til forstå at han ikke er farlig. Blant annet prøver han å gi henne mat, men hun setter desverre liten pris på de "skattene" han graver opp i hagen og prøver å servere...

Men hun knurrer aldri ellers, det er det som er snålt! Hadde hun knurret ved andre anledninger så skulle jeg forstått det, men bare når hun er overlykkelig..

Hun er også sånn med de kattene jeg hadde, som du forteller. Hun tolerer alt, prøver å egle seg inn på dem for å vise at hun faktisk er snill, med vekslende hell..

Som på bildene, furt fordi katten heller vil ligge i sofaen uten henne, og på gulvet er hun snurt fordi puseladden er skeptisk Hun er lett opprørt, stakkar..

Endret 1. desember 2011 av PinkLeaf

[AnonymBruker]

Vår pleier å ligge på rygg når han skal sove. Midt på gulvet, med ene labben opp i været. Om noen går forbi, så våkner han gjerne litt, og vifter med framlabben for å bli klødd på magen. Virker gjør det også..

Dersom vi sitter i sofaen og ser tv eller leser i aviser eller lignende, så kan det plutselig være en hund der som legger hodet svææært forsiktig og søtt i fanget, og ser på oss med bedende øyne for å bli kost med. Han skjønner veldig godt forskjellen på når vi later som vi er opptatt (da kommer det gjerne en labb opp i tillegg samtidig som han dytter med snuten), og når vi virkelig ber ham gå bort fordi vi er opptatt (da tusler han av gårde, dypt fornærmet!).

Han hater regn, og å bli våt på bena, og kan være vanskelig å få med ut på tur i regnvær. Han går stooore omveier for å slippe å gå igjennom vanndammer, og trekker det han er kar om i båndet for å slippe. Da er det bedre at vi vasser i vannet, tydeligvis.

Vi har hytte ved et vann, og for å komme dit må vi om sommeren gå over en bekk. En gang, på vinteren, så var det is på vannet, og foreldrene mine gikk på ski over isen/langs bredden for å komme fram til hytta. Hva gjør hunden når de kom dit vi vanligvis går over bekken? Jo, han tusler opp på land, og krysser bekken!! Han hater som sagt vann. Foreldrene mine holdt visst på å le seg ihjel.

Han hjelper også til med å bære ved på hytta. Da er de gjerne ute i skogen og finner et tre som har falt ned, og sager det opp og tar det tilbake til hytta. Hunden vil selvsagt være med på bæringen, så han finner seg en kvist som han bærer med seg begge veier. Så søtt.

Og så knurrer han når han vil leke og tulle, og kan løpe tulling noen ganger. Da han var valp pleide han å løpe det han maktet nedover en myr, før han plutselig slengte seg ned (rullet gjerne rundt et par ganger først) og lekte død. Da var det bare å gå bort til hunden og si "Neimen, ligger det en død hund her, da..", og så så han skikkelig lurt på oss med det ene øyet. Du kunne se at han moret seg.

[absinthia]

Hunden min har fått en ny uvane; han henter skolesekken til sønnen min etter at han er kommet hjem fra skolen,bærer den til senga si, åpner den og tar ut matboksen, som han åpner og håper på at det er matrester igjen. Dette skjer som oftest mens vi andre er opptatt med å spise middag og han utviser rimelig store talenter i å snøre opp sekken (sønnen låser ikke klaffen på sekken før han går fra skola) og åpne matboksen pent og forsiktig.

Jeg innser jo at jeg bør begynne å få rutine på å ta matboksen ut, før hunden gjør det.

[Gjest badeand1]

Hunden min har fått en ny uvane; han henter skolesekken til sønnen min etter at han er kommet hjem fra skolen,bærer den til senga si, åpner den og tar ut matboksen, som han åpner og håper på at det er matrester igjen. Dette skjer som oftest mens vi andre er opptatt med å spise middag og han utviser rimelig store talenter i å snøre opp sekken (sønnen låser ikke klaffen på sekken før han går fra skola) og åpne matboksen pent og forsiktig.

Jeg innser jo at jeg bør begynne å få rutine på å ta matboksen ut, før hunden gjør det.

:o smart hund!

[Troilltøva]

Kom på noe min hund gjør, hver gang jeg føner håret så kommer han og setter seg eller legger seg nedenfor meg og håper på å få litt føning. Han stiller seg også til med rompa mot.

Når jeg støvsuger så kommer han og stiller seg med rompa mot da også, det er nemlig veldig stas og bli støvsugd

[absinthia]

Kom på noe min hund gjør, hver gang jeg føner håret så kommer han og setter seg eller legger seg nedenfor meg og håper på å få litt føning. Han stiller seg også til med rompa mot.

Når jeg støvsuger så kommer han og stiller seg med rompa mot da også, det er nemlig veldig stas og bli støvsugd

Man så praktisk! Innbiller meg at jeg har vært borte i at det finnes støvsugere med et slags børstemunnstykke for hund, det måtte jo ha vært ypperlig for din hund!