Gå til innhold

Til dere som "velger" å ikke ha sex med partneren deres.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vanskelig å formulere emnet her, men spørsmålet mitt er altså myntet på dere som er grunnen til at det ikke er noe (eller evt lite) sex i forholdet. Med "velger" (i hermetegn) tenker jeg ikke nødvendigvis på at det er et bevisst valg, bare så det er sagt. Skal forklare nærmere.

Jeg er en forholdsvis ung kar som er i et forhold som nærmer seg tre år langt nå. Er sammen med ei jente som er enda litt yngre enn meg. Tidlig i forholdet vårt var alt feiende flott og vi hadde det knall sammen, jevnlig sex (flere ganger i uka) og alt det andre fungerte smertefritt. En dag for nærmere ett år siden sa det plutselig bare stopp. Null sex. Siden mai i fjor har vi hatt sex to ganger. Det er greit nok, jeg har ventet, gravd, spurt om hvorfor, prøvd å bli klok, men hun sier enkelt og greit at hun ikke vet hvorfor det har blitt slik, og hun er overhodet ikke interessert i sex, blir ikke kåt, vil ikke bli tatt på, etc. Spekulasjoner på hvorfor det har blitt sånn er utrolig uinteressant for meg, da jeg i et år nå har prøvd å finne ut av det selv, og i grunn har slått meg til ro med at hun rett og slett ikke vet hvorfor. Uansett.

Situasjonen er slik at jeg føler hun ikke evner å se at det er noe jeg vil ha og egentlig trenger i et forhold. Det har alltid vært viktig for meg, og nå har det plutselig blitt "tatt fra meg". Jeg kunne forstått det om vi var gamle og hadde et lite barn i lag og om dagene var lange og slitsomme, men slik er det altså ikke. Vi har skole og jobb, og jeg syntes ikke det er noe unnskyldning til å aldri orke sex. Nå syntes jeg at jeg har respektert henne og ventet lenge nok (uten å presse henne til noe hun ikke vil), og jeg har kommet til det punktet der jeg har fortalt henne at jeg vurderer å gå fra forholdet dersom intimiteten ikke bedrer seg. (Vi kysser og koser til en viss grad, men det går aldri noe lenger enn det.)

Hun evner som sagt ikke å se dette fra min side og sier hun aldri kommer til å forstå at jeg engang vurderer å gå fra et forhold som fungerer greit til tross for mangel på sex. Mangel på sex og mangel på fysisk kontakt føles som mangel på bekreftelse og jeg føler meg i grunn lite attraktiv; det føles i grunn litt som om hun ikke er interessert i meg fysisk. Uansett. Nok om det.

Spørsmålet mitt er altså rettet mot dere som har det litt som henne, dere som er "grunnen" til at det ikke er noe/lite sex i forholdet deres; uansett om det er pga barn eller hodepine eller hva som er grunnen.

Hvordan forsvarer dere det ovenfor dere selv og partneren? Hva er grunnen til at dere har lite sex? Prøver du å gjøre noe med det? Hvis du ikke vil, og partneren din vil, hva gjør du for å prøve å i møtekomme han/henne? Hvis du ikke har sex med partneren din for en eneste grunn, hvordan ville du reagert hvis han/hun fortalte at han/hun vurderte å avslutte forholdet?

Er genuint nysgjerrig. Takk for svar!



Anonymous poster hash: e17aa...6db
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det har lett for å virke kjedelig etterhvert når man har prøvd det meste av det som er å prøve. Det tar også veldig mye krefter, og har man en tøff jobb eller er under utdannelse så blir man rett og slett for sliten til å gjøre noe produktivt etterpå.

Jeg tror ikke det fordi hun finner deg som person kjedelig, eller fordi hun ikke er glad i deg lenger, men fordi hun rett og slett har gått lei av sex. Men jeg har heller ikke vanskelig for å se det fra din synsvinkel og at det er et savn når du har behov for det. Skjønner også veldig godt at det tærer på selvtilliten :(

Jeg har lest andre her inne som har det på samme måten, og hvor partner har godtatt at den andre kan ha andre sexpartnere. Det er vel kanskje tvilsomt om hun vil gå med på en slik løsning, selv om du kanskje kan si dette til henne ?? At om hun ikke vil ha sex, så har du fortsatt et stort behov for det og at du kommer til å finne deg en sexpartner. Kanskje dette er en "kniven på strupen" greie som gjør at hun også skjønner at forholdet bør oppløses?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i dine sko TS, bortsett fra at jeg er kvinne. Startet et forhold når jeg var 18 med en gutt som var et par år eldre, og de første to årene hadde vi masse god sex. Så tok det liksom bare slutt.

Jeg prøvde og prøvde, både å la være å snakke og å snakke, alle triks jeg kom over. Sussing og klemmer var det greit med. Jeg fikk aldri noe svar, dialog rundt, eller noen grunn til hvorfor han ikke ville ha sex mer.

Det endte med at jeg ble i forholdet alt for lenge og fikk store problemer med selvtillit og kommunikasjon. Alle avvisningene gjorde at jeg følte meg mindre verdt og usynlig, og følelsene ble helt ødelagt. Jeg kjempet så lenge for å bli sett og hørt, uten nytte.

Etter 8 år sammen gikk jeg. Det tok meg tre år å bli klar for et nytt forhold, og enda sliter jeg med selvtilliten og det å føle meg tiltrekkende overfor ny partner. Men nå har jeg det bedre enn jeg trodde var mulig, og har skjønt hvordan et sunt forhold skal være.

Jeg håper det ordner seg for deg, men vil bare be deg om å ikke utslette deg selv og dine behov for å få forholdet til å fungere. Noen mennesker er bare ikke kompatible på alle områder tror jeg.

Det hører med til historien at jeg i ettertid fant ut at eksen var utro ved minst èn anledning, men jeg tror egentlig ikke det har betydning for hvorfor vi ikke fungerte samlivsmessig.

Kanskje parterapi kan fungere for dere? Jeg prøvde å få eksen med på det, men det var alltid uaktuelt for ham av en eller annnen grunn.



Anonymous poster hash: 6149d...ce8
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Runforit

Sånn har jeg vært når jeg er i ferd med å gjøre det slutt. Da finner jeg rett og slett ikke partneren attraktiv lenger og når det emosjonelle også er borte så klarer jeg ikke å ha fysisk kontakt med personen.

Så for min del så handler det om følelser.

Jeg har vært sammen med mannen nå i snart 8 år og selvsagt går det opp og ned, men jeg har aldri mistet tenningen på han. Vi har MINST sex 1-2 ganger i uka uansett hvor travle og sliten vi er. Når alt er på plass og en startet forholdet med mye lidenskap så bør noe av den lidenskapen alltid være der, om ikke på helt samme plan(ala humpe som kaniner hver dag :P)

Så jeg hadde iallefall aldri orket å være i et forhold uten intimitet og sex. Hadde absolutt gått når det ikke er snakk om noe traumatisk som har skjedd den siste tiden som gjør at ting kan ta tid i forhold til sex annet enn "Jeg vet ikke"

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var sånn mot min eks etter at all tenning og kjærestefølelser var borte. Nå er jeg i et nytt forhold som har vart i flere år, og jeg har lyst hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg tente mindre og mindre på min første kjæreste. Jeg var så ung og visste ikke hva jeg skulle forvente. Han var veldig egoistisk i senga, tenkte bare på sin egen nytelse. Var uinteressert i å prøve å få dama til å komme, og det eneste han hadde lært seg var å "jukke som en kanin" fra pornofilmene.

Lysten falt lengre og lengre...

Hvis jeg prøvde å si klart i fra om hvordan jeg syntes det var godt i forhold til tempo, så lyttet han ikke.. Han bare gasset på, og kom kjempefort.

Nei, uff jeg grøsser bare jeg tenker på det :P

Han og var av typen som aldri hadde skjønt hvorfor han ikke fristet lengre. Merkelig det der :P

Jeg tenker at hvis dama di plutselig boikotter sex, så har du gjort noe dårlig over tid :P Men jeg kan bare svare for meg...



Anonymous poster hash: 77d7f...690
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg mistet sexlysten etter ett til to år i mitt forrige forhold, men det viste seg å være p-pillene. Går hun på disse?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shes just not that in to you.



Anonymous poster hash: 0ddbb...41c
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet mitt er altså rettet mot dere som har det litt som henne, dere som er "grunnen" til at det ikke er noe/lite sex i forholdet deres; uansett om det er pga barn eller hodepine eller hva som er grunnen.

Hvordan forsvarer dere det ovenfor dere selv og partneren? Hva er grunnen til at dere har lite sex? Prøver du å gjøre noe med det? Hvis du ikke vil, og partneren din vil, hva gjør du for å prøve å i møtekomme han/henne? Hvis du ikke har sex med partneren din for en eneste grunn, hvordan ville du reagert hvis han/hun fortalte at han/hun vurderte å avslutte forholdet?

Er genuint nysgjerrig. Takk for svar!

Anonymous poster hash: e17aa...6db

Nå har jeg vært gift i mange år, og jeg vet at sexlivet går opp og ned. I perioder er det hyppig, i andre perioder ikke-eksisterende.

Av og til er det jeg som ikke har lyst, og av og til er det han som ikke har lyst.

Arsaken ligger i alt fra smerter, hormonelle endringer, sliten, mange problemer osv.

Når sexlivet er labert i kortere perioder, for eksempel 1-3 mnd, er det ikke noe vi problematiserer. Det er bare slik, og det vil mest sannsynlg ordne seg etter hvert.

Vi har et godt forhold, og en midlertidig sextørke har liten betydning for samlivet vårt.

Er det langvarig så prøver vi å finne årsak og løsning.

Sist gang viste det seg at det var mannens magetabletter som ga tap av sexlyst og potenssvikt. Da vi fant ut dette byttet han til et annet alternativ, og problemene løste seg.

Gangen før det var det tidlig overgangsalder hos meg som var problemet. Litt hokus-pokus, og vi var i gang igjen.

Nå er ett år lang tid, og jeg forstår at det er problematisk for deg. Men det er ikke mangelen på sexlyst jeg reagerer mest på, men at hun tilsynelatende ikke er interessert i å finne ut hvorfor etter så lang tid.

Det hadde vært en dealbreaker her i huset.

Anonymous poster hash: f45c4...a9b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ferdig med deg følelsesmessig, men fortsatt avhengig av å ha "noen". Bare å gjøre det slutt, spesielt siden dere ikke har barn.



Anonymous poster hash: 66a6a...124
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver ikke hvor gamle dere er, men hadde jeg vært ung hadde jeg nok funnet meg noen andre.... Som flere skriver så mistet jeg også lysten i mine tidlige forhold, rett og slett fordi jeg mister følelsene for partneren. Jeg skjønte det ikke da, men i ettertid så ser jeg hvordan det hang sammen. I dag har jeg vært sammen med min mann i 12 år og vi har sex flere ganger i uken fremdeles.

Det er nok på tide å gå videre...

( Hadde dere vært gift med barn etc hadde jeg ikke rådet deg til det samme, men når man er barnløs og ung, ja da skal man ha MYE sex;))

Anonymous poster hash: 71337...463

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ferdig med deg følelsesmessig, men fortsatt avhengig av å ha "noen". Bare å gjøre det slutt, spesielt siden dere ikke har barn.

Anonymous poster hash: 66a6a...124

Støtter meg til denne! Du har lidd nok allerede, min venn!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sjeldent lyst, men prøver allikevel å ha sex selv om jeg kanskje ikke har veldig lyst.

Vårt forhold har aldri hatt særlig mye lidenskap, og på grunn av diverse problemer så tok det lang tid før vi hadde sex. Det ødela endel av greia for meg dessverre. Følte at sex ble vanskelig nesten, og vi mistet mye av den spontaniteten. Vet jo at det ikke er hans feil, men jeg mistet litt av gleden ved det.

Valgte allikevel å bli, men ble ganske lite interessert i sex etter hvert.

Han lurer jo på hvorfor, men jeg klarer ikkeå si at det er på grunn av problemet hans. Det plager han ganske mye, men han ønsker ikke å til lege med det.

Jeg bare savner det at sex skal være gøy og ukomplisert, og at man er åpen om sine fantasier osv.

Sexen er jo bra når vi har det, men det er nok sånn at jeg ikke klarer å finne den samme gleden i sex som jeg hadde før.

Noen ganger kan det jo være mye stress som også spiller inn på lysten, men dette er hovedgrunnen til hvorfor vi har lite sex.

Anonymous poster hash: 7b74f...e7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har også sjeldent lyst, men prøver allikevel å ha sex selv om jeg kanskje ikke har veldig lyst.

Vårt forhold har aldri hatt særlig mye lidenskap, og på grunn av diverse problemer så tok det lang tid før vi hadde sex. Det ødela endel av greia for meg dessverre. Følte at sex ble vanskelig nesten, og vi mistet mye av den spontaniteten. Vet jo at det ikke er hans feil, men jeg mistet litt av gleden ved det.

Valgte allikevel å bli, men ble ganske lite interessert i sex etter hvert.

Han lurer jo på hvorfor, men jeg klarer ikkeå si at det er på grunn av problemet hans. Det plager han ganske mye, men han ønsker ikke å til lege med det.

Jeg bare savner det at sex skal være gøy og ukomplisert, og at man er åpen om sine fantasier osv.

Sexen er jo bra når vi har det, men det er nok sånn at jeg ikke klarer å finne den samme gleden i sex som jeg hadde før.

Noen ganger kan det jo være mye stress som også spiller inn på lysten, men dette er hovedgrunnen til hvorfor vi har lite sex.

Anonymous poster hash: 7b74f...e7e

De har ikke hatt sex på et år. Det er ingen unnskyldning for mener nå jeg, stress eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke hatt sex på et år. Det er ingen unnskyldning for mener nå jeg, stress eller ikke.

Ok, hva har det med mitt innlegg å gjøre?

Har ikke skrevet noe om at stress er en god unnskyldning for å ikke ha sex på et år, men i perioder kan jo det være grunnen.

Anonymous poster hash: 7b74f...e7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser nå at den siste setningen ble litt rar. Mente ikke at stress var hovedgrunnen, men det jeg skrev om før som er hovedgrunnen. Gikk litt fort i svingene her :)

Anonymous poster hash: 7b74f...e7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vi hadde jevnlig sex de første året, men ettersom tiden gikk, ble han større og fikk opp i vekt og en del stillinger som jeg liker ble rett og slett ikke mulig å gjennomføre, eller krevde faktisk en del for å gjennomføres. Og misjonær er ikke noe for meg, så merker at innimellom er det greit, men jeg tenner rett og slett ikke på han lengre!



Anonymous poster hash: 83841...138
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er du i senga da, TS? Hvordan var henne? Hvorda gjorde dere det i de tider hvor dere hadde sex? Funket alt plettfritt for dere begge, eller har dere slitt med noen problemer i senga?

Synes du kommer med litt for lite informasjon. Men det er alltid en grunn til alt. Kommuniserer dere dårlig om andre ting også? Det høres ikke ut som dette er liv laga, og her er det noen sperrer dere burde snakke om!

Synes du bør dra ut av henne hvorfor hun ikke vil, "vet ikke" er bare et annet ord for "vil ikke si det, for da blir du sur".

Du får ikke fikset noe du ikke vet hva er.

Synes også at det er rimelig stygt og umodent av henne å si at du er den teite som vurderer å gå ut av et forhold uten sex, det sier seg selv at du har rett til å vurdere dette. Her bør du være mer tydelig om at det er hun som tar feil, og at hun enten får være villig til å jobbe med seg selv, eller så må du faktisk ha ryggrad til å gå her.

Det blir ikke bedre med 2-3 unger i fremtiden.

Det ser ut som du har et valg mellom et sexløst liv, eller å bli singel og finne en bedre partner.



Anonymous poster hash: 77d7f...690
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde jevnlig sex de første året, men ettersom tiden gikk, ble han større og fikk opp i vekt og en del stillinger som jeg liker ble rett og slett ikke mulig å gjennomføre, eller krevde faktisk en del for å gjennomføres. Og misjonær er ikke noe for meg, så merker at innimellom er det greit, men jeg tenner rett og slett ikke på han lengre!

Anonymous poster hash: 83841...138

Det er faktisk en gyldig grunn, men jeg håper du har sagt fra om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det bare blitt sånn at jeg aldri har lyst, men jeg vet ikke hvorfor. Går ikke på hormonpreparater. Det er på en måte bare stress og jeg har plutselig blitt mye mer usikker på meg selv enn jeg var i starten av forholdet. Og det til tross for en kjæreste som er kjempeflink til å gi komplimenter og kose. Jeg liker kosen og nærheten, men blir litt stresset av at man må gå hele veien hver gang. Vi har vært sammen i fire og et halvt år. Har vel hatt sex annenhver måned eller noe sånt siden i fjor. Eller litt sjeldnere. Tiden går bare, og det blir mye tv og ro på kvelden når begge er slitne etter jobb.

Jeg elsker virkelig kjæresten min, men vet at jeg har et lavere behov for sex, og at det skaper frustrasjoner, selv om jeg aldri blir mast på. Han er veldig tålmodig, men jeg skjønner jo at det er vanskelig. Han vil ikke mase så jeg føler meg "tvunget", men om han ikke spør eller tar initiativ glemmer jeg at muligheten er der. Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt sånn, og vurderer faktisk å gå til sexolog. Det er jo ikke normalt å bli mer usikker med årene? Han har ikke gitt meg noen grunn til å bli det heller.



Anonymous poster hash: 880d1...f2e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...