Uenig om ekteskap - stor konflikt..

[AnonymBruker]

Huff, er det SÅ viktig å få trassa gjennom ekteskap at du er villig til å løse opp familien din?

Når jeg ser det i det perspektivet er det jo ikke helt optimalt og det minimaliserer problemet. Men det er jo der fortsatt. Skal jeg ignorere det og late som ingenting?

Anonymous poster hash: 664e9...fea

[AnonymBruker]

Er jeg virkelig den som er urimelig her?

Anonymous poster hash: 664e9...fea

[skreppamedleppa]

Jeg vurderer ikke å gå fra ham PÅ GRUNN AV at jeg ikke får et bryllup! Grunnen er at det tærer på forholdet! Jeg er bitter og lei meg, dette går igjen ut over far. Er det et sunt forhold syns du? Anonymous poster hash: 664e9...fea

Synes hele problemstillingen er usunn i seg selv. Du får ikke han til å ønske å gifte seg, han deler ikke dine over romantiske følelser om bryllup og da er det like greit for ungen din at dere går deres vei, det er jo slik du legger det frem for oss. Et bryllup og giftermål betyr mer for deg enn at ungen din har foreldre som er sammen. Problemet ligger i din over romantiseringen av bryllup og at du virker villig til å Gjøre hva som helst for en ring på fingeren, hadde du ikke Vært villig til å ofre både han og barn for en ring hadde du heller ikke latt dette tære på forholdet. Det er usunt, fordi du har en usunn holdning til "problemet".

Endret 15. april 2014 av skreppamedleppa

[Puppy Papaya]

Jeg vurderer ikke å gå fra ham PÅ GRUNN AV at jeg ikke får et bryllup! Grunnen er at det tærer på forholdet! Jeg er bitter og lei meg, dette går igjen ut over far. Er det et sunt forhold syns du?

Anonymous poster hash: 664e9...fea

Men det er jo bryllupet som tærer, så da blir det på grunn av bryllupet. Og nei, jeg syns ikke det ersunt for forholdet. Derfor jeg sier du burde legge det fra deg og heller innse hvor vanvittig heldig du er som fortsatt er sammen med barnefar og dere er lykkelige hvis man ser bort ifra bryllupsgreia. Det er det ikke alle som har, at du er villig til å ødelegge et godt forhold pga det er jo trist.

Men samtidig, hvis mannen elsker dama, hvorfor kan han ikke gi henne denne dagen som betyr så mye for henne?

Fordi det krever at han underskriver et lovlig dokument, et dokument som binder han til mye rart, og det derfor kreves mer av han å gifte seg enn det kreves av henne å ikke gifte seg.

[Gjest chisandra]

Hvordan ville du følt deg da, når du sto der og svarte ja- og visste at dette ikke var noe han ønsket seg?

[Ananas.]

Jeg vurderer ikke å gå fra ham PÅ GRUNN AV at jeg ikke får et bryllup! Grunnen er at det tærer på forholdet! Jeg er bitter og lei meg, dette går igjen ut over far. Er det et sunt forhold syns du?

Anonymous poster hash: 664e9...fea

Det er jo egentlig en motsigelse. Du er i dårlig humør fordi du er bitter og lei deg - fordi du ikke får et bryllup. Så da er vi jo egentlig tilbake på at du vurderer å gå fra ham fordi du ikke får bryllupet du ønsker deg. Du sier at det har vært et tema i 2,5 år, og at dere har vært sammen i 3 år. Kanskje det er på tide med en pause fra temaet? Det kan hende du får bryllupet ditt ved å la det ligge i ro, slik at samboeren din kanskje opplever det som en fin ting å gjøre etter hvert, ikke noe han har "gått med på" fordi du maser om det.

Ellers kan du tenke på alternative løsninger:

- Kan dere skrive en solid samboerkontrakt som gir deg tryggheten du ønsker? Å si "i gode og onde dager" foran andre gir faktisk ikke mer trygghet, det blir bare en mer langvarig prosess å flytte fra hverandre.

- Kan dere arrangere en stor fest for dere som par? Vet om noen som gjør dette når de har vært sammen lenge uten å gifte seg, men allikevel ønsker å feire kjærligheten med venner og kjente.

- Kan han/du gå med på å ta en tur på tinghuset i lunsjen en gang? Helt uten oppstyr og feiring.

Ellers tror jeg det klokeste å gjøre er å jobbe med deg selv for å legge saken og tankene rundt det på is en stund - det er ingen hastesak å gifte seg. Hadde noen begynt å snakke med meg om ekteskap etter et halvt år, og fortsatt praten om det i tre år, så tror jeg det hadde drept lysten min til å gifte seg. Den hadde nok heller dukket opp av seg selv etter tre år eller mer i et stabilt, godt forhold.. Prøv å gi ham litt pusterom til å tenke selv rundt det - og ett eller flere år. La det føles naturlig, ikke som noe påtvunget.

Og vil han absolutt ikke - vel, da må du velge mellom å håpe at du treffer noen andre å gifte deg med, eller å bli der du er, i et forhold der dere elsker hverandre, og deres felles barn, selv om du ikke har ring på fingeren. Jeg skal nok innrømme at jeg hadde tenkt mitt om noen som gikk fra familien sin for å få stå brud..

[AnonymBruker]

Jeg gifter meg for hans skyld. Her er det han som har villet og ikke jeg. Jeg elsker han mer enn ord kan beskrive, og derfor har jeg INGEN problemer med å gjøre dette for han. Spesielt siden jeg "ofrer" denne og får derfor et par "veto"'s i forhold til hvordan det skal gjøres.

Og når det er sagt... Fyfaen så glad jeg er for at jeg gikk med på det! EEEEEELSKET å stå der i brudekjole når jeg prøvde den og nå gleder jeg meg kjempemye.

Jeg syns jo at han kunne gitt deg denne, men samtidig så mener jeg du også bør la det gå.
Hvem vet hva han vil om 3 år? Syns det er en latterlig ting å gå fra hverandre for.

Anonymous poster hash: c03c7...4fb

[Marie90]

Forst og fremst kommuniser om hva ekteskap betyr.

Du vil ha en familie og en ramme rundt denne familien. Ja folk skiller seg, men ikke på langt naer like ofte som kjaerester eller samboere slår opp. Et ekteskap krever noe mer og det er tidskrevende og anstrenge å forlate hverandre - det er en storre prosess. På godt og vondt - at en mann er villig til å gifte seg er et tegn på hans forpliktelse. Det vet du og det er derfor du onsker det.

Når han er imot ekteskap, hva er det egentlig det står på? Er det bryllupet og all stresset og alle pengene? I så fall, hvis jeg var deg, ville jeg sagt at det viktigste var selve seremonien, hoytideligheten og det faktum at dere knytter dere til hverandre for livet. Forsikre ham om at det ikke trenger vaere en stor seremoni, koste mye penger eller foran mange mennesker. At du bare vil ha en liten samling.

Jeg synes ingen kan "kreve" å bruke en formue på et bryllup, men det er muligens ikke det du tenker heller. Sporsmålet er om du har kommunisert dette for ham.

Når du stripper det ned til essensen, fjerner all prakten og stasen, så er ektskap kun to mennesker som lover hverandre at de vil forbli sammen resten av livet. Det du kan gjore er å be om at dere skal love hverandre dette. Har han sett deg i oynene, og sverget at han vil holde sammen i tykt og tynt, sykdom og helse og har du gjort dette tilbake? Du kan be ham gjore det, og du det samme, og at det hele er bevitnet av deres naereste familie og venner.

Hvis han nekter å t.o.m. gjore dette så unngår han ikke ekteskap pga. av stress og mas - han unngår det fordi han ikke vil forplikte seg og vil holde seg mer åpen.

[skreppamedleppa]

Forst og fremst kommuniser om hva ekteskap betyr.

Du vil ha en familie og en ramme rundt denne familien. Ja folk skiller seg, men ikke på langt naer like ofte som kjaerester eller samboere slår opp. Et ekteskap krever noe mer og det er tidskrevende og anstrenge å forlate hverandre - det er en storre prosess. På godt og vondt - at en mann er villig til å gifte seg er et tegn på hans forpliktelse. Det vet du og det er derfor du onsker det.

Når han er imot ekteskap, hva er det egentlig det står på? Er det bryllupet og all stresset og alle pengene? I så fall, hvis jeg var deg, ville jeg sagt at det viktigste var selve seremonien, hoytideligheten og det faktum at dere knytter dere til hverandre for livet. Forsikre ham om at det ikke trenger vaere en stor seremoni, koste mye penger eller foran mange mennesker. At du bare vil ha en liten samling.

Jeg synes ingen kan "kreve" å bruke en formue på et bryllup, men det er muligens ikke det du tenker heller. Sporsmålet er om du har kommunisert dette for ham.

Når du stripper det ned til essensen, fjerner all prakten og stasen, så er ektskap kun to mennesker som lover hverandre at de vil forbli sammen resten av livet. Det du kan gjore er å be om at dere skal love hverandre dette. Har han sett deg i oynene, og sverget at han vil holde sammen i tykt og tynt, sykdom og helse og har du gjort dette tilbake? Du kan be ham gjore det, og du det samme, og at det hele er bevitnet av deres naereste familie og venner.

Hvis han nekter å t.o.m. gjore dette så unngår han ikke ekteskap pga. av stress og mas - han unngår det fordi han ikke vil forplikte seg og vil holde seg mer åpen.

Tja Britney Spears var vel gift i toppen et døgn, så at det er mer tidkrevende å gå fra hverandre eller at et giftermål = trygge rammer tror jeg at jeg tar med en stor klype salt..

Et forhold er aldri mer forpliktende, trygt og sammensatt enn hva en selv Gjør det.

[Marie90]

Tja Britney Spears var vel gift i toppen et døgn, så at det er mer tidkrevende å gå fra hverandre eller at et giftermål = trygge rammer tror jeg at jeg tar med en stor klype salt..

Et forhold er aldri mer forpliktende, trygt og sammensatt enn hva en selv Gjør det.

Separasjon og skilsmisse tar tid. Vissheten om dette gjor at det blir en storre overveielse.

Jevnt over er terskelen langt hoyere for å bryte opp et ekteskap enn et samboerskap, uavnhengig av hvilke kjendiser du velger å sammenlikne deg med. Samboere (og kjaerester) slår opp langt oftere.

[Puppy Papaya]

Separasjon og skilsmisse tar tid. Vissheten om dette gjor at det blir en storre overveielse.

Jevnt over er terskelen langt hoyere for å bryte opp et ekteskap enn et samboerskap, uavnhengig av hvilke kjendiser du velger å sammenlikne deg med. Samboere (og kjaerester) slår opp langt oftere.

Fordi ikke alle forhold egner seg som langvarige forhold. Hvis alle giftet seg dagen de begynte å date så ville du sett langt flere skilsmisser. Og ja, prosessen blir vanskeligere, det gjør det helvete man går gjennom når det er samlivsbrudd til et enda større helvete, både for foreldre og barn. Er det noe å hige etter?

[AnonymBruker]

Forst og fremst kommuniser om hva ekteskap betyr.

Du vil ha en familie og en ramme rundt denne familien. Ja folk skiller seg, men ikke på langt naer like ofte som kjaerester eller samboere slår opp. Et ekteskap krever noe mer og det er tidskrevende og anstrenge å forlate hverandre - det er en storre prosess. På godt og vondt - at en mann er villig til å gifte seg er et tegn på hans forpliktelse. Det vet du og det er derfor du onsker det.

Når han er imot ekteskap, hva er det egentlig det står på? Er det bryllupet og all stresset og alle pengene? I så fall, hvis jeg var deg, ville jeg sagt at det viktigste var selve seremonien, hoytideligheten og det faktum at dere knytter dere til hverandre for livet. Forsikre ham om at det ikke trenger vaere en stor seremoni, koste mye penger eller foran mange mennesker. At du bare vil ha en liten samling.

Jeg synes ingen kan "kreve" å bruke en formue på et bryllup, men det er muligens ikke det du tenker heller. Sporsmålet er om du har kommunisert dette for ham.

Når du stripper det ned til essensen, fjerner all prakten og stasen, så er ektskap kun to mennesker som lover hverandre at de vil forbli sammen resten av livet. Det du kan gjore er å be om at dere skal love hverandre dette. Har han sett deg i oynene, og sverget at han vil holde sammen i tykt og tynt, sykdom og helse og har du gjort dette tilbake? Du kan be ham gjore det, og du det samme, og at det hele er bevitnet av deres naereste familie og venner.

Hvis han nekter å t.o.m. gjore dette så unngår han ikke ekteskap pga. av stress og mas - han unngår det fordi han ikke vil forplikte seg og vil holde seg mer åpen.

Forst og fremst kommuniser om hva ekteskap betyr.

Du vil ha en familie og en ramme rundt denne familien. Ja folk skiller seg, men ikke på langt naer like ofte som kjaerester eller samboere slår opp. Et ekteskap krever noe mer og det er tidskrevende og anstrenge å forlate hverandre - det er en storre prosess. På godt og vondt - at en mann er villig til å gifte seg er et tegn på hans forpliktelse. Det vet du og det er derfor du onsker det.

Når han er imot ekteskap, hva er det egentlig det står på? Er det bryllupet og all stresset og alle pengene? I så fall, hvis jeg var deg, ville jeg sagt at det viktigste var selve seremonien, hoytideligheten og det faktum at dere knytter dere til hverandre for livet. Forsikre ham om at det ikke trenger vaere en stor seremoni, koste mye penger eller foran mange mennesker. At du bare vil ha en liten samling.

Jeg synes ingen kan "kreve" å bruke en formue på et bryllup, men det er muligens ikke det du tenker heller. Sporsmålet er om du har kommunisert dette for ham.

Når du stripper det ned til essensen, fjerner all prakten og stasen, så er ektskap kun to mennesker som lover hverandre at de vil forbli sammen resten av livet. Det du kan gjore er å be om at dere skal love hverandre dette. Har han sett deg i oynene, og sverget at han vil holde sammen i tykt og tynt, sykdom og helse og har du gjort dette tilbake? Du kan be ham gjore det, og du det samme, og at det hele er bevitnet av deres naereste familie og venner.

Hvis han nekter å t.o.m. gjore dette så unngår han ikke ekteskap pga. av stress og mas - han unngår det fordi han ikke vil forplikte seg og vil holde seg mer åpen.

Takk for et utfyllende og godt svar.

Han er en mann som ikke ønsker mye oppmerksomhet rundt seg og liker ikke at alle øyne er på han. At jeg ikke har tenkt på det du nevner, gjør meg nesten litt flau. Jeg har nok vært alt for opptatt om hva jeg vil og ønsker. Skal ta dette opp med han imorgen.

Som noen andre nevner: Hvordan skal jeg klare å si ja, når jeg vet at dette ikke er noe han egentlig vil.. Godt poeng. Er bare fryktelig trist å skulle legge dette bak seg. Stahet har vi begge, men en gang må nok en av oss legge seg ned.. Denne gangen må det vel bli meg, hvis vi ikke finner er kompromiss.

Takk for alle svar så langt, det har gitt meg flere perspektiver.

Anonymous poster hash: 664e9...fea

[AnonymBruker]

Tja Britney Spears var vel gift i toppen et døgn, så at det er mer tidkrevende å gå fra hverandre eller at et giftermål = trygge rammer tror jeg at jeg tar med en stor klype salt..

Et forhold er aldri mer forpliktende, trygt og sammensatt enn hva en selv Gjør det.

Jeg sammenligner meg ikke med kjendiser eller hva mine venner gjør. Alle er forskjellige og har forskjellig bakgrunn på hvorfor de valgte å gå fra hverandre...

Anonymous poster hash: 664e9...fea

[Gjest chisandra]

Lykke til, håper dere blir enige!

[skreppamedleppa]

Separasjon og skilsmisse tar tid. Vissheten om dette gjor at det blir en storre overveielse.

Jevnt over er terskelen langt hoyere for å bryte opp et ekteskap enn et samboerskap, uavnhengig av hvilke kjendiser du velger å sammenlikne deg med. Samboere (og kjaerester) slår opp langt oftere.

Jeg kom bare med et klart og ganske tydelig eks på å si at et ekteskap =trygghet og faste rammeavtale er vås. For det er nettopp det det er. TS sier jo at fordi samboer og far til hennes barn ikke vil gifte seg så ødelegger det forholdet. En ring, en kontrakt, et løfte Gjør ikke dette ( eller andres for den saks skyld) noe tryggere når forholdet vipper på utrygg grunn lenge før en prest er tilkalt.

[AnonymBruker]

Fordi ikke alle forhold egner seg som langvarige forhold. Hvis alle giftet seg dagen de begynte å date så ville du sett langt flere skilsmisser. Og ja, prosessen blir vanskeligere, det gjør det helvete man går gjennom når det er samlivsbrudd til et enda større helvete, både for foreldre og barn. Er det noe å hige etter?

Jeg vil ikke ha en diskusjon på hvor ofte skilsmisser tar sted. Slutt med det.

Anonymous poster hash: 664e9...fea

[Cathrine88]

Det er jo egentlig en motsigelse. Du er i dårlig humør fordi du er bitter og lei deg - fordi du ikke får et bryllup. Så da er vi jo egentlig tilbake på at du vurderer å gå fra ham fordi du ikke får bryllupet du ønsker deg. Du sier at det har vært et tema i 2,5 år, og at dere har vært sammen i 3 år. Kanskje det er på tide med en pause fra temaet? Det kan hende du får bryllupet ditt ved å la det ligge i ro, slik at samboeren din kanskje opplever det som en fin ting å gjøre etter hvert, ikke noe han har "gått med på" fordi du maser om det.

Enig.

Jeg hadde overhodet ikke lyst til å gifte meg. Det virket så kunstig - et papir som skulle holde oss sammen, i stedet for at følelsene vi hadde for hverandre var nok til å gjøre det.

Kjæresten forklarte hvor viktig det var for ham, og deretter lot han temaet ligge. Ingen masing, ingen sutring, ingen dramaqueen-oppførsel, ingen skremmende (for meg) forestillinger om at et bryllup varr det viktigste i livet og ville forandre absolutt alt mellom oss. Det var nemlig noe av det jeg fryktet, og dersom han hadde gjort det samme som TS ville jeg ha løpt i motsatt retning. Men i stedet forandret jeg mening.

[AnonymBruker]

Lykke til, håper dere blir enige!

Takk

Anonymous poster hash: 664e9...fea

[skreppamedleppa]

Jeg sammenligner meg ikke med kjendiser eller hva mine venner gjør. Alle er forskjellige og har forskjellig bakgrunn på hvorfor de valgte å gå fra hverandre... Anonymous poster hash: 664e9...fea

Jeg har da aldri skrevet at du sammenligner deg med hun. Jeg tok et eks på at bryllup, giftermål og " den pakken" ikke er ensbetydende med at det automatisk gir trygghet.

[AnonymBruker]

Jeg har da aldri skrevet at du sammenligner deg med hun. Jeg tok et eks på at bryllup, giftermål og " den pakken" ikke er ensbetydende med at det automatisk gir trygghet.

For meg er det et vagt eksempel å bruke sladderspalten. Kjenner du Britney personlig blir det jo en annen sak.

Anonymous poster hash: 664e9...fea