Gå til innhold

til alenemødre hvor barnets far har funnet seg ny dame!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Når man har barn sammen høres han ut som et normalt menneske og far som har et minstenivå av sunn fornuft.

Anonymous poster hash: 98872...884

Nei vet du hva. Mannen min har barn med sin eks, men han trenger da ikke spørre henne om lov til noe som helst av den grunn.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Om det hadde vært snakk om at mor fikk informasjon, eventuelt møte kjæresten hans først om det ville vært naturlig, er jeg enig. Men å legge an føringer for fars liv er jeg uenig i at mor kan bestemme dette. Barnet er lite, så ja, de i sammen kan gjerne lage noen retningslinjer, men å nekte manmen å ha kjæresten over på besøk er idiotisk...

Anonymous poster hash: efda0...4ab

Ja, det er akkurat det jeg mener. At det kan være naturlig å informere og gi moren mulighet til å lufte meninger og kanskje fortelle hva hun synes er vanskelig. Det hadde vært greit. Men å komme med krav om når og ikke jeg skal være der. Det tror jeg ikke er normalt jeg heller.

jeg hadde forstått henne om jeg hadde vært kriminell, stoffproblemer eller noen annen dårlig historikk med barn, men det har jeg da altså ikke.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med så små barn (!) ville jeg ha sagt at det er fullstendig uaktuelt at andre enn pappaen var sammen med barna.

Det skaper for mye turbulens i så små barns liv med 50/50 OG nye partnere!

Hadde jeg vært denne moren ville jeg ha stevnet faren: hadde gått til rettsak på dette.

Så små barn skal kun være med mor og far- ville jeg ha stevnet på: pga ustabile forhold for barna ved å "drasse inn" andre - også SÅ tidlig etter bruddet...

Anonymous poster hash: 98872...884

Tull og fanteri! Bruddet er ett år gammelt. Barnet har ikke vondt av å møte fars/mor kjæreste.

Hadde mor stevnet far her, så ville hun nok fått øynene rettet mot seg i steden.

Du vil jo ikke at steforeldre skal få lov til noen ting, du setter ikke barnas behov først, du prater om ting du ikke har noe greie på.

Jeg har småbarns spes/ped og psykologi, jeg har jobbet med barn hele livet, det du her sier er tull.

Anonymous poster hash: cad3e...3ca

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS, du virker som en veldig reflektert og flott kvinne, som burde se vekk færre kommentarer fra bitre/kontrollerende mødre. Om kommentarene gjelder erfaringer er det en annen sak.

At mor krever dette er litt uforståelig for min del. Hadde forstått det om hun hadde møtt deg og var redd for at barnet skulle ha kontakt med deg av kriminelle/farlige årsaker... Men her bør du snakke med din kjæreste og forklare at dette ikke er noe hun kan kreve og han burde faktisk ha baller nok til å sette krav tilbake når kravene han får er så urimelige som de er... Klatt du skal få møte barnet, regner jo med at det er snakk om å hilse på som en venninne for å bli kjent? Bedre at barnet får møte deg litt og littbog blir kjent med deg. Blir veldig rart om du eventuelt skulle holdes utenfor til du plutselig har flyttet inn og barnet ikke aner hvem som plutselig bor med pappa.

Anonymous poster hash: efda0...4ab

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull og fanteri! Bruddet er ett år gammelt. Barnet har ikke vondt av å møte fars/mor kjæreste.

Hadde mor stevnet far her, så ville hun nok fått øynene rettet mot seg i steden.

Du vil jo ikke at steforeldre skal få lov til noen ting, du setter ikke barnas behov først, du prater om ting du ikke har noe greie på.

Jeg har småbarns spes/ped og psykologi, jeg har jobbet med barn hele livet, det du her sier er tull.

Anonymous poster hash: cad3e...3ca

Jeg respekterer at du og andre har meninger som skiller seg fra min. Jeg har ikke behov for å stemple de som er uenige med meg i min oppfatning som "gal, tullete" osv.

Jeg er trygg på at min oppfatning passer i min og vår situasjon.

Jeg regner med at andre finner løsninger for seg og sine.

Anonymous poster hash: 98872...884

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg stusser veldig på er at han spurte henne om lov? Det er hans barn også og han styrer hvem barnet skal treffe. Ikke noe bra tegn at han trenger hennes velsignelse. Det kan tyde på at du har mange konflikter og mye styr i vente. Så lenge han oppfyller sine forpliktelser som far så spiller det liten rolle hva hun mener. Det som spiller en rolle er hvordan han forholder seg til det hun mener.



Anonymous poster hash: e5da3...7e3
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tull og fanteri! Bruddet er ett år gammelt. Barnet har ikke vondt av å møte fars/mor kjæreste.

Hadde mor stevnet far her, så ville hun nok fått øynene rettet mot seg i steden.

Du vil jo ikke at steforeldre skal få lov til noen ting, du setter ikke barnas behov først, du prater om ting du ikke har noe greie på.

Jeg har småbarns spes/ped og psykologi, jeg har jobbet med barn hele livet, det du her sier er tull.

Anonymous poster hash: cad3e...3ca

Takk for støtte på denne :)

Utrolig mange som tror de kan loven hehe. Barnemoren her kom faktisk med en påstand om at det fantes en lov som forbydde meg å treffe barnet før det var 1. år og 8 mnd. hehe Måtte gi seg ganske fort på den.

Men ja, siden du har den utdanningen du har. Da kunne jeg tenkt meg å hørt litt dine meninger om dette med hvordan det vil påvirke barnet om jeg møter det en gang i måneden som en venninne. Vil barnet merke forskjell i så ung alder?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ashanti

Hei TS!

Jeg syntes det høres veldig ut som at mor ikke er helt "ferdig" med far. Jeg tenker at det kan være vanskelig for noen å tenke på at en annen kvinne skal møte barnet og kanskje etterhvert fungere som en stemor. Det føles sikkert rart å tenke på at barnet kan bli glad i en annen - kanskje man frykter at barnet skal bli mer glad i "den kule kjæresten til pappa" enn i mor. Dette syntes jeg er helt naturlige følelser, selv om barnet er lite enda.. Det er noe med at det var de to som fikk barn sammen - og selv om de var enige i bruddet, er det fortsatt tungt å innse at det vil komme en ny på banen.

Jeg har selv barn og jeg og barnefar gikk fra hverandre når barnet var 3 mnd. Dette er et par år siden og begge er helt, fullstendig ferdige med hverandre. Nå idag er jeg helt åpen for å inkludere en evt ny dame han skulle få, jeg ønsker å bli kjent med henne, spesielt siden hun da (forhåpentligvis) skal være i barnets liv lenge og bli en viktig del av det.

Jeg tenker at moren kommer til å bli mer samarbeidsvillig med tiden, men det er nok litt sårt for henne enda, og jeg tror man må prøve å sette seg i hennes sko.. Hun er bare et menneske :)

Ta tiden som trengs og ikke begyn å true med noe, det tror jeg ikke er så lurt.. Men at du ikke skal kunne være der mens barnet sover? Hallo i luken :-) det trenger hun strengt tatt ikke å vite noe om engang! Der går hun langt over streken altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei TS!

Jeg syntes det høres veldig ut som at mor ikke er helt "ferdig" med far. Jeg tenker at det kan være vanskelig for noen å tenke på at en annen kvinne skal møte barnet og kanskje etterhvert fungere som en stemor. Det føles sikkert rart å tenke på at barnet kan bli glad i en annen - kanskje man frykter at barnet skal bli mer glad i "den kule kjæresten til pappa" enn i mor. Dette syntes jeg er helt naturlige følelser, selv om barnet er lite enda.. Det er noe med at det var de to som fikk barn sammen - og selv om de var enige i bruddet, er det fortsatt tungt å innse at det vil komme en ny på banen.

Jeg har selv barn og jeg og barnefar gikk fra hverandre når barnet var 3 mnd. Dette er et par år siden og begge er helt, fullstendig ferdige med hverandre. Nå idag er jeg helt åpen for å inkludere en evt ny dame han skulle få, jeg ønsker å bli kjent med henne, spesielt siden hun da (forhåpentligvis) skal være i barnets liv lenge og bli en viktig del av det.

Jeg tenker at moren kommer til å bli mer samarbeidsvillig med tiden, men det er nok litt sårt for henne enda, og jeg tror man må prøve å sette seg i hennes sko.. Hun er bare et menneske :)

Ta tiden som trengs og ikke begyn å true med noe, det tror jeg ikke er så lurt.. Men at du ikke skal kunne være der mens barnet sover? Hallo i luken :-) det trenger hun strengt tatt ikke å vite noe om engang! Der går hun langt over streken altså.

Tusen takk for svar.

Var vel endelig et svar fra målgruppen jeg ville høre fra. Du har mange gode poenger her ja :) Vi skal ikke true med noen ting nei. Ønsker jo at vi skal kunne få et godt forhold og det får jeg ikke med barnemoren om jeg lager bråk rundt dette regner jeg med.

Og jeg skal innrømme at jeg hadde hatet å være i hennes situasjon. Trenger vel bare noen som minner meg på det innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest morhjertegod

Takk for støtte på denne :)

Utrolig mange som tror de kan loven hehe. Barnemoren her kom faktisk med en påstand om at det fantes en lov som forbydde meg å treffe barnet før det var 1. år og 8 mnd. hehe Måtte gi seg ganske fort på den.

Men ja, siden du har den utdanningen du har. Da kunne jeg tenkt meg å hørt litt dine meninger om dette med hvordan det vil påvirke barnet om jeg møter det en gang i måneden som en venninne. Vil barnet merke forskjell i så ung alder?

Barnet bør møte deg, da du er en stor del av farens liv. Dere vil jo kanskje flytte sammen, mye tryggere for barnet at de da kjenner deg fra før.

Ingen barn har vondt av trygge, gode voksne i sitt liv. Dette barnet er jo også så lite, at det vil ikke skjønne om du er kjæreste/venn, famile osv.

Barn som er eldre, kan kjenne mer på dette, da de kanskje ønsker foreldrene sammen osv.

Barn trenger eller ikke forskjellig ste foreldre i hytt og pine, man bør vite at forholdet er seriøst, ikke la barn bli glad i voksne som forsvinner like fort som de kom inn.

Noen mødre tror det bare er dem som kan gi barna sine omsorg/kjærlighet/trygghet osv.

Dette barnet vil vite hvem som er mor og far, du vil ikke ta noen andres plass.

Far må leve sitt liv og la de han er glad i få lov til være sammen.

Har vært der selv, man må svelge sine kameler, og tenke på barnas beste, ikke hva som er sårt for oss som mor.

Endret av morhjertegod
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det lengre løp vil jeg gjerne kommentere at i fremtiden, når ting roer seg ned og dere bor sammen, anbefaler jeg at din kjære får tid alene med barnet, da at de to finner på noe sammen. Dette er noe jeg savnet med min far, fordi stemor alltid var der og krevde å være med.... Jeg har ingen minner med min far alene. Dette er langt frem i tid da, men bare som en tanke, er dette en viktig del av relasjonen mellom farbog barnet, hvor det fort kan bli borte fordi en ikke tenker noe særlig over at dette bør prioriteres.

Anonymous poster hash: efda0...4ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg stusser veldig på er at han spurte henne om lov? Det er hans barn også og han styrer hvem barnet skal treffe. Ikke noe bra tegn at han trenger hennes velsignelse. Det kan tyde på at du har mange konflikter og mye styr i vente. Så lenge han oppfyller sine forpliktelser som far så spiller det liten rolle hva hun mener. Det som spiller en rolle er hvordan han forholder seg til det hun mener.

Anonymous poster hash: e5da3...7e3

Er vell rett og slett en gammel vane tror jeg. Hun har alltid kontrollert alt rundt han. Så jeg frykter du har rett.

Men det han er redd for er at hun skal gå til et ubegrunnet søksmål rundt foreldreretten. Hennes familie har mye penger, men han vil bli ruinert av en slik rettssak. Det spiller ingen rolle om hennes søksmål er ubegrunnet, fordi saksomkostninger blir sjeldent idømt i slike saker og han vil ende opp med å måtte selge alt han eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det lengre løp vil jeg gjerne kommentere at i fremtiden, når ting roer seg ned og dere bor sammen, anbefaler jeg at din kjære får tid alene med barnet, da at de to finner på noe sammen. Dette er noe jeg savnet med min far, fordi stemor alltid var der og krevde å være med.... Jeg har ingen minner med min far alene. Dette er langt frem i tid da, men bare som en tanke, er dette en viktig del av relasjonen mellom farbog barnet, hvor det fort kan bli borte fordi en ikke tenker noe særlig over at dette bør prioriteres.

Anonymous poster hash: efda0...4ab

Takk. Veldig flott at du deler dette. Skal huske på dette til senere tid :) Jeg tror også at det faller veldig naturlig at de vil gjøre "gutteting" sammen når barnet blir eldre :) Men er kanskje litt lurt å være beviste på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

TS, du virker som en veldig reflektert og flott kvinne, som burde se vekk færre kommentarer fra bitre/kontrollerende mødre. Om kommentarene gjelder erfaringer er det en annen sak.

At mor krever dette er litt uforståelig for min del. Hadde forstått det om hun hadde møtt deg og var redd for at barnet skulle ha kontakt med deg av kriminelle/farlige årsaker... Men her bør du snakke med din kjæreste og forklare at dette ikke er noe hun kan kreve og han burde faktisk ha baller nok til å sette krav tilbake når kravene han får er så urimelige som de er... Klatt du skal få møte barnet, regner jo med at det er snakk om å hilse på som en venninne for å bli kjent? Bedre at barnet får møte deg litt og littbog blir kjent med deg. Blir veldig rart om du eventuelt skulle holdes utenfor til du plutselig har flyttet inn og barnet ikke aner hvem som plutselig bor med pappa.

Anonymous poster hash: efda0...4ab

Tusen takk :)

Ja, jeg får vel manne meg opp til å ta en prat om dette med barnefaren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for støtte på denne :)

Utrolig mange som tror de kan loven hehe. Barnemoren her kom faktisk med en påstand om at det fantes en lov som forbydde meg å treffe barnet før det var 1. år og 8 mnd. hehe Måtte gi seg ganske fort på den.

Men ja, siden du har den utdanningen du har. Da kunne jeg tenkt meg å hørt litt dine meninger om dette med hvordan det vil påvirke barnet om jeg møter det en gang i måneden som en venninne. Vil barnet merke forskjell i så ung alder?

Dette barnet vil ikke reagere anderledes på dette, en på en tante hun ser en gang i mellom.

Kan ikke se at dette barnet vil ha noe vondt av om du ble kjent med det. Så lenge du er en god person, med gode hensikter.

Barn på denne alderen er ikke så sarte at de kun kan forholde seg til en person av gangen. Se i bhg, der barn forholder seg til nye voksne, ingen tar skade av dette. Foreldre vil kun sitt barn det beste, men det betyr ikke at de ikke ta imot omsorg fra andre. Aldri hørt/opplevd at barn har tatt skade av dette, har hatt mange skillsmissebarn. Ikke i denne alderen, ikke etter så lang tid etter bruddet. Har mange barn der jeg jobber, som har et fantastisk forhold til steforeldre. Mor trenger tid virker det som, sikkert sårt, men hun har ingen sak overhode. Det barn ikke bør oppleve, er nye ste som ikke blir, da vil det etterhvert oppleve sorg når denne personen forsvinner og tilknytningsvansker. Men om dere mener alvor, så bør virkelig dette barnet møte deg!

Anonymous poster hash: cad3e...3ca

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med så små barn (!) ville jeg ha sagt at det er fullstendig uaktuelt at andre enn pappaen var sammen med barna.

Det skaper for mye turbulens i så små barns liv med 50/50 OG nye partnere!

Hadde jeg vært denne moren ville jeg ha stevnet faren: hadde gått til rettsak på dette.

Så små barn skal kun være med mor og far- ville jeg ha stevnet på: pga ustabile forhold for barna ved å "drasse inn" andre - også SÅ tidlig etter bruddet...

Anonymous poster hash: 98872...884

Så tidlig etter brudd?!?! Det er 1 år og 2 mnd siden mor og far ble enig om å gå fra hverandre.

Hadde du vært mor som hadde stevnet far for dette tror jeg ikke din sak hadde stått særlig sterkt da du hadde fremstått som drevet av sjalusi og eiesyke - og ikke ditt barns beste.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Er vell rett og slett en gammel vane tror jeg. Hun har alltid kontrollert alt rundt han. Så jeg frykter du har rett.

Men det han er redd for er at hun skal gå til et ubegrunnet søksmål rundt foreldreretten. Hennes familie har mye penger, men han vil bli ruinert av en slik rettssak. Det spiller ingen rolle om hennes søksmål er ubegrunnet, fordi saksomkostninger blir sjeldent idømt i slike saker og han vil ende opp med å måtte selge alt han eier.

Hun kan ikke nekte far samvær på dette grunnlaget, først må de gjennom megling. Kan ikke gå til sak, så lenge far ikke har gjort noe galt.

Dette høres merkelig ut, hvem advokat ville tatt på seg en sak. Der mor nekter far en ny kjæreste og at denne kjæresten skal se barnet. Høres helt vilt ut.

Anonymous poster hash: cad3e...3ca

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke 50% nå. Det skal jobbes gradvis opp mot det. Slik at han skal kunne ha 50 % når han er 3 år gammel. dette gjøres i samtaler hos familievernkontoret.

Det er heller ikke snakk om at jeg skal være en del av livet til dette barnet i første omgang. Her er det snakk om at jeg skulle få lov å møte barnet en gang. En annen sak er at vi respekterer morens meninger her og kommer ikke til å gjøre noe hun ikke synes er greit.

Å gå til sak mot barnefaren uten en veldig god grunn kan fort brukes i mot moren i en slik situasjon. Det har skjedd før i barnfordelingssaker. Ettersom det alltid er til barnets beste at foreldre blir enige seg imellom. Og hun kan misstenkes for å ikke ville barnets beste om hun vil ta faren i fra barnet.Jeg jobber innenfor dette området så dette vet jeg.

Kan heller ikke se argumentet ditt med SÅ tidlig etter bruddet ettersom det er over et år siden bruddet.

Det jeg ønsket å høre her var mødre sin side av saken. Jeg vil også oppfordre andre til å lese hva jeg skriver. vi ønsket ikke at jeg skulle innblandes som noen morsperson eller en fast person i barnets liv enda. Men at jeg skulle få hilse på barnet og kanskje i samarbeid med mor bli enige om en tidsramme eller noe.

Du virker som en svært oppegående person, og du skal ha ros for å holde deg så rolig overfor moren (samt noen av svarene her inne). Jeg synes det er fint at dere prøver å ha en god relasjon til mor og respektere henne til å spørre om det (for symbolikken), men hun kan absolutt ikke nekte deg å møte barnet. Hun virker svært sjalu og kontrollerende, og det er synd at dette skal gå utover din relasjon til barnet. Barnet er en svært viktig del av faren sitt liv, og det er du også. Det er bare naturlig at dere også skal bygge en relasjon.

At enkelte her inne hevder at dette er veldig tidlig etter bruddet forstår jeg ikke når det er over 1 år siden.

Anonymous poster hash: de49f...e57

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du virker som en svært oppegående person, og du skal ha ros for å holde deg så rolig overfor moren (samt noen av svarene her inne). Jeg synes det er fint at dere prøver å ha en god relasjon til mor og respektere henne til å spørre om det (for symbolikken), men hun kan absolutt ikke nekte deg å møte barnet. Hun virker svært sjalu og kontrollerende, og det er synd at dette skal gå utover din relasjon til barnet. Barnet er en svært viktig del av faren sitt liv, og det er du også. Det er bare naturlig at dere også skal bygge en relasjon.

At enkelte her inne hevder at dette er veldig tidlig etter bruddet forstår jeg ikke når det er over 1 år siden.

Anonymous poster hash: de49f...e57

Takk :) Trenger vell å høre det også hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er alene med et barn på 3 år. Om barnefar får seg en ny kjæreste så er det et krav fra min side at de er sammen lenge før barnet blir introdusert for den relasjonen. Rett og slett fordi mor og far sine respektive kjærlighetsliv ikke skal gå utover vårt barn sitt liv.

Mitt barn velger ikke verken min eller sin fars kjæreste, og barnet skal slippe å måtte bli kjent med, knytte seg til, og bli trygg på et menneske som han plutselig ikke kommer til å ha en relasjon til alikevel.

For meg er dette grunnleggende utviklingspsykologi og tilknytningsteori. Det er forsket på opp og ned i mente. Det er ikke noe å stusse på.

Kjæresten til hver av oss skal jo på sikt bli en omsorgsperson. Det er iallefall det jeg ønsker for våre nye respektive. De får ansvar og plikter i sin rolle som steforelder.

Mor og far sine nye kjærester er ikke bare venner eller bekjentskaper, de skal være omsorgspersoner. Og intil de nye kjærestene våre (som vi ikke har pdd) er i stand til å være omsorgspersoner så skal de ikke introduseres for barnet vårt.

At jeg finner en fin fyr som jeg har god kjemi med betyr ikke at forholdet varer eller at det viser seg at han har verdier jeg ønsker å bringe inn i mitt barn sitt liv.

Samme med barnefar. At han møter en søt jente som han trives med betyr ikke at det er noe sikkert forhold som varer. Jeg ønsker for oss begge at våre nye kjærester er kjæææærestene våre i rimelig lang tid før de blir samboere og da evt får rollen som en ekstra omsorgsperson i barnet vårt sitt liv.

Å være sammen med noen med barn innebærer en heeeel del mer enn å finne seg en uten den bagasjen. Orker man ikke å ta de hensynene som er til barnets beste, men heller vil gjøre som man selv vil, ja da må man move on og finne noen uten barn.



Anonymous poster hash: d6d1d...425
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...