til alenemødre hvor barnets far har funnet seg ny dame!

[AnonymBruker]

Hei

Mulig denne tråden burde vært lagt under samliv og relasjoner, men tenker jeg når ut i størst grad til dere mødre her.

ikke misforstå meg når jeg skriver denne posten. Jeg forstår den kan provosere noe, men det jeg egentlig ønsker er å høre hva dere tenker, for å prøve å forstå eksen til kjæresten min i størst mulig grad.

Det har seg slik at for 6 måneder siden ble jeg sammen med en fantastisk mann, som også har vært en god kompis mange år. For 1.år og 2 måneder siden gikk han fra samboeren sin. De har i dag et barn sammen som er 1 år og 4 måneder. De var da enige om at forholdet deres ikke fungerte.

De ble enige om at de skulle jobbe seg opp mot at han skulle få ha ungen 50 % av tiden.

For et par dager siden spurte han ekskjæresten sin om det var greit at jeg traff sønnen hans en gang i ny og ned. Maks en- to timer i måneden. Da var svaret at dette var "ikke aktuelt" Han ble også beskyldt for å være egoistisk som i det hele tatt spurte.

Det som føles så rart for meg er at andre venninner av han har blitt kjent med barnet hans, og hadde ikke jeg blitt kjæresten hans så har jeg kunnet blitt kjent med barnet jeg også. Ihvertfall hilst på barnet.

I tillegg påpekte hun at jeg fikk heller ikke lov å være der når barnet hans sov. Spilte ingen rolle om jeg ikke traff barnet, fordi han skulle være fult ut fokusert på barnet. Dette mente hun var det beste for barnet. Hadde ingenting med henne å gjøre.

Jeg respekterer det at hun ikke ønsker jeg skal treffet barnet deres, men det som plager meg er at jeg mener hun ikke kan bestemme når jeg kan være til kjæresten min. Hun kan heller ikke bestemme at jeg ikke skal treffe barnet. Det er opp til oss om vi ønsker å respektere hennes meninger, men hun mener vi ikke respekterer henne fordi vi i det hele tatt spør.

Kan jeg legge til at i min ideelle verden, så kunne jeg blitt kjent med moren og ønsker at vi på sikt skal kunne ha et godt forhold til hverandre. Men skjønner at det ikke er aktuelt for henne på en stund. Hun nekter å treffe meg per dags dato ihvertfall.

Så nå ønsker jeg å høre hva dere mødre som er i hennes situasjon tenker om dette temaet.

På forhånd tusen takk

Anonymous poster hash: 285d1...c2c

[AnonymBruker]

Hun er fullstendig urimelig. Hun kan ikke bestemme når han har noen hjemme hos seg og at du ikke engang skal kunne treffe ham når barnet sover er latterlig. Det er tydelig at det ikke er relatert til barnet overhodet, men hennes behov for kontroll og antakelig vonde tanker rundt bruddet.

Det er riktignok lite her du personlig kan endre. Når hun er slik er det lite sannsynlig at du kan utvikle et godt forhold til henne i overskuelig fremtid. At det t.o.m. er gått ett år siden bruddet er litt bekymringsverdig, da hun burde ha kommet seg noe videre. Er dere alle ganske unge?

Det eneste du kan er å lufte dette for mannen. Er han en oppegående fyr tar han den diskusjonen med henne selv, evt. avtaler noe på familievernkontoret eller en terapeut der de kan få snakket om dette.

Er han veik og umoden så tar han ikke diskusjonen, hever på skuldrene og overlater det til deg.

Anonymous poster hash: 7c4a8...cd1

[Gjest morhjertegod]

Min mann gikk fra meg for en annen etter å ha gått bak ryggen min over tid, han flyttet fra meg og barna, rett inn til henne og hennes barn.

Så uansett hvordan jeg taklet den situasjonen, så kunne jeg jo ikke nekte han å ha barna hjemme hos seg.

Jeg kunne ikke bestemme hvem barna skulle tilbringe tiden med, når de var hos far.

De har et fantastisk forhold til sin stemor, som jeg nå setter veldig pris på.

Her må far gi klar beskjed om at han vil at du skal bli kjent med barnet, han er like mye foreldre som henne.

Greit de skal samarbeide om barnet, men dette er urimelig av mor.

Håper det ordner seg for dere

[Gjest]

Det jeg stusser på er at han i det hele tatt spurte henne om det var greit??!

[AnonymBruker]

Vanskelig å si uten å vite årsaken. Mulig at mor er tullete og eiesyk. Mulig at hun har en reell grunn.

Min venninne nektet fars nye kjæreste å treffe barna. Det var fordi kjæresten hadde mistet omsorgen for sine barn pga. grov omsorgssvikt.

Kanskje mor har sine gode grunner? Kanskje hun bare er dum og teit?

Anonymous poster hash: 895c9...681

[AnonymBruker]

Drit i hva det gale kvinnfolket sier. Vær med typen din når barnet kommer på besøk og bli kjent med det

Anonymous poster hash: bf5a1...2d9

[AnonymBruker]

Det jeg stusser på er at han i det hele tatt spurte henne om det var greit??!

Enig med denne. Dette er et valg han selv bør ta, uavhengig av hva hun mener om saken.

Anonymous poster hash: bf5a1...2d9

[ekstremt håpløs]

Vanskelig å si uten å vite årsaken. Mulig at mor er tullete og eiesyk. Mulig at hun har en reell grunn.

Min venninne nektet fars nye kjæreste å treffe barna. Det var fordi kjæresten hadde mistet omsorgen for sine barn pga. grov omsorgssvikt.

Kanskje mor har sine gode grunner? Kanskje hun bare er dum og teit?

Anonymous poster hash: 895c9...681

Hei. takk for svar.

Hun har ingen reell grunn. Hun kjenner ikke meg. Hadde hun blitt kjent med meg ville hun funnet ut at jeg har utdanning, jobb og en stabil livssituasjon. Eneste jeg kan tenke meg er at hun har beskyldt oss for at jeg var årsaken til at det ble slutt mellom dem. Det har ikke bunn i noen virkelighet. Og hun var også enig i at det ikke skulle fungere mellom dem. Mulig det var for redde ansikt der og da, men at hun føler noe annet i ettertid

Men er vel bare at hun er såret likevel da

Endret 25. mai 2015 av ekstremt håpløs

[ekstremt håpløs]

Min mann gikk fra meg for en annen etter å ha gått bak ryggen min over tid, han flyttet fra meg og barna, rett inn til henne og hennes barn.

Så uansett hvordan jeg taklet den situasjonen, så kunne jeg jo ikke nekte han å ha barna hjemme hos seg.

Jeg kunne ikke bestemme hvem barna skulle tilbringe tiden med, når de var hos far.

De har et fantastisk forhold til sin stemor, som jeg nå setter veldig pris på.

Her må far gi klar beskjed om at han vil at du skal bli kjent med barnet, han er like mye foreldre som henne.

Greit de skal samarbeide om barnet, men dette er urimelig av mor.

Håper det ordner seg for dere

Hei. Og takk for svar. Beklager også at du måtte oppleve dette.

Vi har ikke gått bak ryggen på mor. Vi startet å treffes oftere som venner ganske tidlig etter det ble slutt mellom dem, men fortalte henne det ganske fort etter det utviklet seg til noe mer.

Håper hun kan være like forståelsesfull som deg om en god stund.

[ekstremt håpløs]

Hun er fullstendig urimelig. Hun kan ikke bestemme når han har noen hjemme hos seg og at du ikke engang skal kunne treffe ham når barnet sover er latterlig. Det er tydelig at det ikke er relatert til barnet overhodet, men hennes behov for kontroll og antakelig vonde tanker rundt bruddet.

Det er riktignok lite her du personlig kan endre. Når hun er slik er det lite sannsynlig at du kan utvikle et godt forhold til henne i overskuelig fremtid. At det t.o.m. er gått ett år siden bruddet er litt bekymringsverdig, da hun burde ha kommet seg noe videre. Er dere alle ganske unge?

Det eneste du kan er å lufte dette for mannen. Er han en oppegående fyr tar han den diskusjonen med henne selv, evt. avtaler noe på familievernkontoret eller en terapeut der de kan få snakket om dette.

Er han veik og umoden så tar han ikke diskusjonen, hever på skuldrene og overlater det til deg.

Anonymous poster hash: 7c4a8...cd1

Er dette som er mine første tanker også. hehe. Men prøver å finne en måte å forstå henne på

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå det hvis hun ville vente med å introdusere barnet for deg til dere visste at dte var et seriøst forhold som ville bli langvarig. Slik at barnet ikke skal forholde seg til ørten kjærester som kommer og går (riktignok mindre relevant med et så lite barn som ikke vil forstå forskjellen på vennlig kjæreste). Men bortsett fra det så høres det mer ut som om mor er sjalu og såret og ønsker å gjøre ting vanskelig. Det at du ikke skal få være der engang når barnet sover er jo bare helt tullete.

Anonymous poster hash: 4a908...c5c

[ekstremt håpløs]

Det jeg stusser på er at han i det hele tatt spurte henne om det var greit??!

Han gjorde det av respekt for henne. Og fordi at de ble enige i bruddet om å ha et godt samarbeid. Han regnet med at hun ville sette pris på at han spurte og si at det var greit, men kanskje sette noen regler og begrensninger.

[ekstremt håpløs]

Jeg kan forstå det hvis hun ville vente med å introdusere barnet for deg til dere visste at dte var et seriøst forhold som ville bli langvarig. Slik at barnet ikke skal forholde seg til ørten kjærester som kommer og går (riktignok mindre relevant med et så lite barn som ikke vil forstå forskjellen på vennlig kjæreste). Men bortsett fra det så høres det mer ut som om mor er sjalu og såret og ønsker å gjøre ting vanskelig. Det at du ikke skal få være der engang når barnet sover er jo bare helt tullete.

Anonymous poster hash: 4a908...c5c

ja. det er omtrent som mine tanker også.

[minister-mio]

Han høres håpløs ut som spør eksen om lov

[ekstremt håpløs]

Noen mødre som har noen erfaringer på godt og vondt om hvordan det gikk seg til da far fikk seg ny kjæreste? Hvor lang tid tok det før hun fikk møte barnet deres. Hvor innblandet ble du i denne prosessen? Gikk det bra? Noe du angrer på i ettertid?

[AnonymBruker]

Noen mødre som har noen erfaringer på godt og vondt om hvordan det gikk seg til da far fikk seg ny kjæreste? Hvor lang tid tok det før hun fikk møte barnet deres. Hvor innblandet ble du i denne prosessen? Gikk det bra? Noe du angrer på i ettertid?

Jeg møtte barnet etter tre måneder. Mor og far hadde vært fra hverandre i ett år. Mor har hatt meg siden dag en, men generelt har de aldri hatt et godt samarbeid. Det kan virke tidlig, men ble introdusert som venninne og fikk kontakt med barnet på tre år, og etter en lengre periode med å se henne av og til, ble det mer kontinuerlig og naturlig overgang for barnet.

I Ts sin situasjon synes jeg det er synd at mor tror hun har noe hun skulle ha sagt, når far ønsker å gi informasjon om at du er i hans liv, hvor han naturlig nok ønsker at du skal møte hans barn. Selv om de i deres situasjon har et godt samarbeid, virker det her som om mor har noen stikker i siden til at han går videre med livet og kanskje redd for at barnet skal like deg?? Sjeldent at en mor reagerer slik på barnets vegne.... Dette handler oftest om sjalusi etter hva jeg har lest og hørt av erfaringer.

Anonymous poster hash: efda0...4ab

[AnonymBruker]

Hei

Mulig denne tråden burde vært lagt under samliv og relasjoner, men tenker jeg når ut i størst grad til dere mødre her.

ikke misforstå meg når jeg skriver denne posten. Jeg forstår den kan provosere noe, men det jeg egentlig ønsker er å høre hva dere tenker, for å prøve å forstå eksen til kjæresten min i størst mulig grad.

Det har seg slik at for 6 måneder siden ble jeg sammen med en fantastisk mann, som også har vært en god kompis mange år. For 1.år og 2 måneder siden gikk han fra samboeren sin. De har i dag et barn sammen som er 1 år og 4 måneder. De var da enige om at forholdet deres ikke fungerte.

De ble enige om at de skulle jobbe seg opp mot at han skulle få ha ungen 50 % av tiden.

For et par dager siden spurte han ekskjæresten sin om det var greit at jeg traff sønnen hans en gang i ny og ned. Maks en- to timer i måneden. Da var svaret at dette var "ikke aktuelt" Han ble også beskyldt for å være egoistisk som i det hele tatt spurte.

Det som føles så rart for meg er at andre venninner av han har blitt kjent med barnet hans, og hadde ikke jeg blitt kjæresten hans så har jeg kunnet blitt kjent med barnet jeg også. Ihvertfall hilst på barnet.

I tillegg påpekte hun at jeg fikk heller ikke lov å være der når barnet hans sov. Spilte ingen rolle om jeg ikke traff barnet, fordi han skulle være fult ut fokusert på barnet. Dette mente hun var det beste for barnet. Hadde ingenting med henne å gjøre.

Jeg respekterer det at hun ikke ønsker jeg skal treffet barnet deres, men det som plager meg er at jeg mener hun ikke kan bestemme når jeg kan være til kjæresten min. Hun kan heller ikke bestemme at jeg ikke skal treffe barnet. Det er opp til oss om vi ønsker å respektere hennes meninger, men hun mener vi ikke respekterer henne fordi vi i det hele tatt spør.

Kan jeg legge til at i min ideelle verden, så kunne jeg blitt kjent med moren og ønsker at vi på sikt skal kunne ha et godt forhold til hverandre. Men skjønner at det ikke er aktuelt for henne på en stund. Hun nekter å treffe meg per dags dato ihvertfall.

Så nå ønsker jeg å høre hva dere mødre som er i hennes situasjon tenker om dette temaet.

På forhånd tusen takk

Anonymous poster hash: 285d1...c2c

Med så små barn (!) ville jeg ha sagt at det er fullstendig uaktuelt at andre enn pappaen var sammen med barna.

Det skaper for mye turbulens i så små barns liv med 50/50 OG nye partnere!

Hadde jeg vært denne moren ville jeg ha stevnet faren: hadde gått til rettsak på dette.

Så små barn skal kun være med mor og far- ville jeg ha stevnet på: pga ustabile forhold for barna ved å "drasse inn" andre - også SÅ tidlig etter bruddet...

Anonymous poster hash: 98872...884

[AnonymBruker]

Han høres håpløs ut som spør eksen om lov

Når man har barn sammen høres han ut som et normalt menneske og far som har et minstenivå av sunn fornuft.

Anonymous poster hash: 98872...884

[AnonymBruker]

Når man har barn sammen høres han ut som et normalt menneske og far som har et minstenivå av sunn fornuft.

Anonymous poster hash: 98872...884

Om det hadde vært snakk om at mor fikk informasjon, eventuelt møte kjæresten hans først om det ville vært naturlig, er jeg enig. Men å legge an føringer for fars liv er jeg uenig i at mor kan bestemme dette. Barnet er lite, så ja, de i sammen kan gjerne lage noen retningslinjer, men å nekte manmen å ha kjæresten over på besøk er idiotisk...

Anonymous poster hash: efda0...4ab

[ekstremt håpløs]

Med så små barn (!) ville jeg ha sagt at det er fullstendig uaktuelt at andre enn pappaen var sammen med barna.

Det skaper for mye turbulens i så små barns liv med 50/50 OG nye partnere!

Hadde jeg vært denne moren ville jeg ha stevnet faren: hadde gått til rettsak på dette.

Så små barn skal kun være med mor og far- ville jeg ha stevnet på: pga ustabile forhold for barna ved å "drasse inn" andre - også SÅ tidlig etter bruddet...

Anonymous poster hash: 98872...884

Han har ikke 50% nå. Det skal jobbes gradvis opp mot det. Slik at han skal kunne ha 50 % når han er 3 år gammel. dette gjøres i samtaler hos familievernkontoret.

Det er heller ikke snakk om at jeg skal være en del av livet til dette barnet i første omgang. Her er det snakk om at jeg skulle få lov å møte barnet en gang. En annen sak er at vi respekterer morens meninger her og kommer ikke til å gjøre noe hun ikke synes er greit.

Å gå til sak mot barnefaren uten en veldig god grunn kan fort brukes i mot moren i en slik situasjon. Det har skjedd før i barnfordelingssaker. Ettersom det alltid er til barnets beste at foreldre blir enige seg imellom. Og hun kan misstenkes for å ikke ville barnets beste om hun vil ta faren i fra barnet.Jeg jobber innenfor dette området så dette vet jeg.

Kan heller ikke se argumentet ditt med SÅ tidlig etter bruddet ettersom det er over et år siden bruddet.

Det jeg ønsket å høre her var mødre sin side av saken. Jeg vil også oppfordre andre til å lese hva jeg skriver. vi ønsket ikke at jeg skulle innblandes som noen morsperson eller en fast person i barnets liv enda. Men at jeg skulle få hilse på barnet og kanskje i samarbeid med mor bli enige om en tidsramme eller noe.