Gå til innhold

Dere som har skilte foreldre


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Tror dere på kjærligheten? At man kan leve sammen og ha et bra liv resten av livet? Føler folk synes jeg er spesiell som tror jeg kommer til å leve resten av livet sammen med samboeren min, fordi jeg har skilte foreldre. Synes det er så rart.



Anonymous poster hash: 8ae66...863
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Foreldrene mine ble skillt da jeg var 6 år (altså 14 år siden), og jeg har definitivt tro på kjærligheten. Min far er en forferdelig person, og det er ikke min mor sin feil at hun måtte gå fra han til slutt. Ett sted går jo grensen...

Men jeg har troen på kjærlighet og evig troskap. Jeg også tror (og håper) det er oss to for alltid. Uten den troen synes jeg at et hvert forhold er meningsløst.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som har skilte foreldre har statistisk sett dobbel så stor risiko for å skille seg enn barn av foreldre som holder sammen. Foreldrene mine er gift så kan ikke svare på spørsmålet ditt da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selverklært realist (dvs pessimist, eller var det omvendt?) når det gjelder kjærlighet.. Mine foreldre skilte seg når jeg var baby. Jeg har ikke særlig tro på at det er mulig for to personer i dagens samfunn å leve sammen som kjærester/mann og kone fra 20-30 års alderen og livet ut (hvis man antar at man lever til man er 80 - 90). Klar over at det er veldig rart, å man skulle jo ikke tro at jeg var i stand til å være i fungerende forhold med den tankegangen, men.. Jeg tenker mer at alle mennesker er på en "reise" i livet og at ikke én person nødvendigvis kan følge deg gjennom hele reisen, men at det finnes ulike personer til de ulike "reisene"/stadiene.

Søskenbarna mine har hatt gifte foreldre hele livet og tar det som en selvfølge at de skal være sammen med sin nåværende kjæreste resten av livet (de er i begynnelsen av tjueåra, jeg er i slutten) - de har allerede planlagt at "om 3 år skal vi begynne å tenke på å få barn" og slike ting. Jeg er mer sånn "om 3 år, er det ikke sikkert dere er sammen...". (Jeg har barn selv, kanskje egositisk å få barn når man ikke nødvendigvis tenker at man garantert kommer til å være sammen med partneren sin resten av livet, men det er ikke sånn at jeg går rundt å dumper en kjæreste så fort det blir motstand - i dette tilfellet var det han som forlot meg, fordi han hadde møtt en annen, mulig slike erfaringer også farger synet mitt på dette temaet litt).



Anonymous poster hash: d4d0f...eeb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle i familien min skiller seg, og jeg skammer meg.

Kjæresten min sin familie er stikk motsatt, der er det foreløpig ingen skillsmisser. Jeg går så absolutt for å følge statistikken i hans familie :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine skilte seg to ganger. Så jeg vil si både ja og nei.

Jeg har troa på kjærligheten, men ikke som et enkelt prosjekt hvor man bare kan la det skure og gå. Skal vi leve sammen resten av livet krever det arbeid fra begge sider, og aksept for at det vil være perioder hvor den ene ikke er vilt forelsket i den andre. Prosjektet "livet ut" krever jo god planlegging, åpenhet, frihet og en grunnlagsplattform som ikke baserer seg på de to første årene med forelskelse.



Anonymous poster hash: aac2d...f06
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ingen forhold varer evig!

Anonymous poster hash: 1a23e...a38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre og min manns foreldre er ikke skilte, men både min mann og jeg har vært gift før vi ble et par.

Vi har levd sammen som mann og kone i 20 år. Man kan ikke se inn i framtiden (og takk for det!), men jeg tror at vi kommer til å være sammen helt til en av oss går i grava. Vi har et stabilt og solid forhold, pluss at jeg har en mann som blir livredd når noen legger an på ham :fnise:



Anonymous poster hash: bb353...e08
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel om at terskelen er lavere for skilsmisse i relasjoner hvor skilsmisse ikke lenger er tabu.

I familier hvor skilsmisser blir sett ned på er viljen til rekonvalesens høyere - tror jeg.

Har du fått deg fjægg, Fiona? Er`n kjekk eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på kjærligheten. Foreldrene mine skilte seg da jeg var 2, for for passet ikke sammen og pappa var utro hele tiden. Mamma og mannen hennes vil være sammen for alltid, har ikke samme tro på pappa og dama hans :P historien har gjentatt seg endel ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gifte foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, søskenbarn og venner.

Men gjør det ikke.

Ikke tror jeg at alle mennesker er skapt for å leve med hverandre fra de er 15 til de er 85 heller

Anonymous poster hash: b6903...b56

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine skilte seg fordi de ikke passet sammen som kjærester, men de er gode venner enda. Jeg har absolutt troen på at man kan være sammen for alltid, er bare snakk om å finne riktig person :)

Anonymous poster hash: 54001...cfd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ludodama

Jeg har tro på at man kan leve sammen ut livet(og ha et fint samliv) om begge vil og er villige til å legge litt arbeid og tålmodighet i det.

Jeg tror ikke på livslangt monogami, men det har heller ikke noe med kjærlighet å gjøre for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns mange legger lista så veldig høyt. Hvis forventningen er å holde sammen til evig tid, legger det jo et enormt forventningspress på alle parter.

Jeg er litt mer tilhenger av å ta en dag av gangen. Av alle ting var det presten i samtalen før bryllupet som kom med det beste rådet vi har fått. Han påpekte at man ikke lover å elske hverandre til evig tid, men at spørsmålet er "vil du elske og ære". Altså, VIL DU? Og det er lettere å svare på, for det er jo nettopp håpet om at man skal ønske å være sammen som ligger bak.

I dag har vi vært gift i en del år, og jeg tenker stadig tilbake på den samtalen. Særlig når vi kanskje har en litt tøff periode, da snakker vi om at ØNSKET om å holde sammen fremdeles er der. Og så justerer vi kursen etter det.

Mine foreldre skilte seg da jeg var voksen, men med tanke på hvor dårlig faren min har behandlet moren min i alle år, burde hun gått for lengst. Alle bør få muligheten til å forbedre seg, men det er grenser for hvor dritt man kan være før det er helt forståelig at det ikke aksepteres lenger.

Anonymous poster hash: 3e92c...42a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre kranglet masse og så skilte de seg - og kranglet videre.

Jeg har er gift med en utrolig snill mann der vi begge elsker hverandre, og forholdet har klart seg gjennom både gode dager og sykdom. Vi har vært sammen i 13 år og har ingen planer om å skille oss.

Jeg har vært opptatt av å finne min vei, ikke gjøre de samme feilene som mine foreldre. Jeg likner ikke på noen av dem. Så ja, det er mulig å få et fungerende forhold selv om ens foreldre er skilt.

Anonymous poster hash: 7825c...a48

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har vel ikke helt troa dessverre, men jeg håper at jeg motbeviser meg selv. Har ekstremt lyst til å kun være sammen med en resten av livet. Så selv om jeg ikke Tror, så Håper jeg veldig.

Jeg lurer på en annen ting: ettersom sannsynligheten er større for at personer som har skilte foreldre skiller seg selv. Blir oddsen bedre hvis man er i et forhold med en person som har foreldre som ikke er skilt? :fnise: I så fall så velger jeg å følge hans statistikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel om at terskelen er lavere for skilsmisse i relasjoner hvor skilsmisse ikke lenger er tabu.

I familier hvor skilsmisser blir sett ned på er viljen til rekonvalesens høyere - tror jeg.

Har du fått deg fjægg, Fiona? Er`n kjekk eller?

:fnise: Fjægg

Ja, jeg fant meg en kjekkas i fjor sommer, tro det eller ei :laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:fnise: Fjægg

Ja, jeg fant meg en kjekkas i fjor sommer, tro det eller ei :laugh:

Heldig mann, det skal være snickers og twist! Gratulerer :)

(du gikk vel ikke for en av tullingene her inne..?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror på kjærligheten :) Mine foreldre skilte seg ikke pga. utroskap. Vet hvorfor de ble skilt og forstår det.. Men det har ikke fått meg til å slutte å tro på kjærligheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...