Hun virket veldig interessert, men så

[AnonymBruker]

..fortalte jeg at jeg hadde barn fra tidligere. Å da ble tonen en annen plutselig. Så jeg føler at plutselig var jeg ikke bra nok for henne fordi jeg er pappa.

Jeg respekterer at folk har forskjellige preferanser, hun vil kanskje finne en å starte med blanke ark med så det har jeg ikke noe problemer med.

Er barn en dealbreaker for dere damer uten barn?
Hva om dere møter drømmemannen sånn plutselig og han har barn, vil dere vrake han uansett av den grunn? ;-)

Anonymous poster hash: b0b91...a27

[AnonymBruker]

Ville aldri valgt en mann med barn. Liker ikke barn så det funker dårlig med mitt liv.

Anonymous poster hash: 5c218...dc1

[AnonymBruker]

Det hadde vært en veldig negativ ting for meg. Men kunne vurdert det hvis jeg var forelsket.

Anonymous poster hash: 11284...31c

[AnonymBruker]

Ikke dealbreaker for min del, så lenge jeg hadde likt mannen godt nok.

Eneste jeg hadde vært redd for er at det kanskje følger med sjalu eks/ dårlig forhold mellom mannen og eks. Så jeg ville nok forsikret meg om far og barnemor hadde et ålreit forhold.

Anonymous poster hash: abdc8...82e

[gjest 321]

Anonymous poster hash: b0b91...a27

Jeg ville ikke ha vraket han om jeg var overbevist om at han var "drømmemannen", men jeg ville nok hatt en høyere terskel for å gå videre med han. Det er jo et mye større ansvar når det er barn involvert, og jeg måtte vært svært overbevist om at det hele var rett for å tørre å satse på det.

Ergo blir sannsynligvis terskelen for å droppe det hele mye lavere enn med en mann som ikke har barn fra før av.

[AnonymBruker]

Barn er en dealbreaker. Vil slippe å måtte forholde meg til en tidligere ekskjæreste av han.. Barnet er liksom en del av henne også, og ja..

Anonymous poster hash: 9c93a...34b

[LadyL]

I feel you ts! Har opplevd at menn har mistet interessen når jeg forteller at jeg har barn. Jeg forteller det ganske tidlig, men det er fordi de lurer på hva jeg gjør på fritiden min, og barnet mitt tar opp en god del av den. Jeg tenker at det er synd for dem, for både jeg og datteren min er et kupp 😉 👌

Men jeg skjønner det også veldig godt, for jeg ønsket heller ikke å treffe noen som hadde barn fra før, før jeg traff min eks og vi fikk barn sammen. Nå får jeg jo den midt i trynet selv, men sånn er det jo bare.

Kanskje du skulle prøvd å finne en som selv har barn? 😊

[AnonymBruker]

I feel you ts! Har opplevd at menn har mistet interessen når jeg forteller at jeg har barn. Jeg forteller det ganske tidlig, men det er fordi de lurer på hva jeg gjør på fritiden min, og barnet mitt tar opp en god del av den. Jeg tenker at det er synd for dem, for både jeg og datteren min er et kupp

Men jeg skjønner det også veldig godt, for jeg ønsket heller ikke å treffe noen som hadde barn fra før, før jeg traff min eks og vi fikk barn sammen. Nå får jeg jo den midt i trynet selv, men sånn er det jo bare.

Kanskje du skulle prøvd å finne en som selv har barn?

Joda, jeg dater stort sett alenemødre. Og det er bevisst siden dater med barnløse ikke har ført til noe. Det er alenemødre jeg matcher best, og det er greit det da jeg er glad i barn.

Jeg synes jo det uansett er synd med den skepsisen mot alenefedre og alenemødre. Men slik er det jo bare.

Anonymous poster hash: b0b91...a27

[Mallimor]

Hadde ikke gjort meg noe å datet en med barn! Har selv barn da, så saken blir vel kanskje annerledels da..

Endret 4. mars 2015 av Mallimor

[Gjest Tamsi]

Det er en dealbreaker for mange å få vite at man alltid vil være nummer to. Spesielt i starten av et forhold et det ikke det man vil være.

[AnonymBruker]

I feel you ts! Har opplevd at menn har mistet interessen når jeg forteller at jeg har barn. Jeg forteller det ganske tidlig, men det er fordi de lurer på hva jeg gjør på fritiden min, og barnet mitt tar opp en god del av den. Jeg tenker at det er synd for dem, for både jeg og datteren min er et kupp

Men jeg skjønner det også veldig godt, for jeg ønsket heller ikke å treffe noen som hadde barn fra før, før jeg traff min eks og vi fikk barn sammen. Nå får jeg jo den midt i trynet selv, men sånn er det jo bare.

Kanskje du skulle prøvd å finne en som selv har barn?

Haha, akkurat sånn har jeg det også. Før var jeg helt imot å date/bli sammen med noen med barn, jeg LØP så fort det evnt kom opp. Så møtte jeg eks-samboeren min og etter et par år sammen fikk vi barn. Så ble det slutt. Og VIPS. Så var jeg alenemor i en alder av 26 og følte meg litt.. dum. Men har faktisk ikke hatt store problemer med å finne noen å date, til tross for at jeg har vært åpen om barn helt fra starten.

Og det komiske er jo at jeg fortsatt skyr menn med barn. Jeg tenker at det blir så fryktlig styrete hvis begge parter har barn mine, dine osv. Og hvordan skal man få tid til hverandre? Haha

Men slapp av TS, du finner nok en dame en dag;) vet om mange menn med barn som har nye kjærester.

Anonymous poster hash: 8995b...faa

[AnonymBruker]

Joda, jeg dater stort sett alenemødre. Og det er bevisst siden dater med barnløse ikke har ført til noe. Det er alenemødre jeg matcher best, og det er greit det da jeg er glad i barn.

Jeg synes jo det uansett er synd med den skepsisen mot alenefedre og alenemødre. Men slik er det jo bare.

Anonymous poster hash: b0b91...a27

For min del er det ikke 'skepsis mot alenefedre' som gjør det uaktuelt, heller realitetsorientering. Jeg liker ikke barn. Du har barn. Jeg ville ikke likt deg om du var en dårlig far og lot barna dine i stikken for meg, og jeg hadde ikke likt å tilbringe tid med dem eller bli tilsidesatt for dem. Tap-tap. Og du ville forhåpentligvis ikke syntes så mye om en dame som ikke likte barna dine heller. Det ville ikke ha fungert, og det er før vi åpner alle-stemødre-er-grusomme / alle-eksdamer-er-gale dørene.

Anonymous poster hash: f818c...87a

[AnonymBruker]

Opplevd det selv flere ganger. Så nå sier jeg det med engang, får så dårlig samvittighet av å se skuffelsen i øyne deres. Skjønner godt at folk reagerer sånn. Elsker jo frihetslivet selv den perioden jeg har det, selv om jeg også elsker å være med barna mine. Poenget i den siste settningen er vel nettop Mine. Skyter meg selv i foten her, men ville jeg aldri gårt inn i et forhold med barn, det krever mye fra meg og det ville jeg heller kunne dedikere til meg selv innen for karriere og utfoldelse samt til kjæresten.

Tror også at mange tidlig har skapt seg et drømmebilde av det å starte en famillie. Tviler på at den drømmen innholder ekstra barn som ikke tilhører seg.

Har også møtt dem som liker det, men for å være ærlig så tror jeg ikke de vet hva det innebærer. Det er her snakk om ganake små barn.

Anonymous poster hash: dd0e9...df9

[AnonymBruker]

Barn er nok en dealbreaker for mange damer uten barn. Akkurat som at det er mange menn som ikke vil date alenemødre. Det blir komplisert og mye styr. Når man dater pappaen blir barnet med på lasset..

Barnet har en mor, og de fleste er vel ikke så interessert i å ha kontakt med ekser. Og man blir nummer to, barnet kommer selvsagt først. Hadde "drømmemannen" hatt barn hadde han ikke vært en drømmemann Jeg mister helt interessen, jeg ønsker å oppleve det å få barn med en som ikke har opplevd det før heller.

Anonymous poster hash: 6058b...16c

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg vet ikke helt, tror ikke det hadde stoppet meg om det var drømmemannen. Jeg er ikke så altfor glad i barn, men det er fordi jeg ikke er mye rundt dem og er redd for å ha en rolle ovenfor dem Kan jo forandres.

Jeg vil ikke ha mitt eget barn da.

Endret 5. mars 2015 av Evilposelos

[PrinsesseNila]

Det er på en måte ikke barna i seg selv som er dealbreaker for meg, men det at jeg aldri blir første prioritet. For meg er det viktig. I tillegg så er jo det å ha noen å begynne på blanke ark med viktig. Å kunne møtes spontant på kveldene uansett om det er partall eller oddetallsuke, og å vite at en blir prioritert før alle andre.

For meg er ikke menn med barn noe, i hvertfall ikke noe permanent. Jeg kan absolutt bli betatt eller forelsket, men det hadde aldri fungert. Den dagen jeg gifter meg og blir sammen med noen "for alltid" så kommer det til å være med noen jeg kan ha en ny start med. Uten barn fra før og andre belastninger...

[Sylvari]

Barn var alltid en dealbreaker for meg. Så møtte jeg en mann hvor det var helt ok at han hadde barn. Men det tok mye før jeg i det heletatt vurderte det.

[AnonymBruker]

Barn var alltid en dealbreaker for meg. Så møtte jeg en mann hvor det var helt ok at han hadde barn. Men det tok mye før jeg i det heletatt vurderte det.

Har du barn selv?

Anonymous poster hash: 8995b...faa

[AnonymBruker]

Det mange ikke tenker på, er at barn vokser.

Når barna blir større ordner de seg mye selv, og da får man som par mye bedre tid til hverandre. Det blir heller ikke så mye kontakt med eks.

Jeg synes det er et oppkonstruert problem at det skal være så mye "jobb" forbundet med at partner har et barn.

Anonymous poster hash: 9c3fd...39a

[AnonymBruker]

Velger man en med barn så kommer den man har som første prioritet i livet, til å behandle deg som en 2. priotitet. Så det er ikke barebare, for meg er det en dealbreaker iallefall.

Anonymous poster hash: 996f4...d1a