Skrekken tar meg litt

[AnonymBruker]

Ser ofte tråder på barn og familie hvor det er en gjenganger med folk som er så glad de ikke har barn og at de valgte friheten, nå så jeg også et innlegg fra ei jente hvor det stod at å få barn ødela livet hennes. Venter mitt første barn og merker jeg blir påvirket av de trådene og jeg føler jeg har gjort mitt livs tabbe ved å bli gravid når jeg leser de, elsker jo livet mitt som det er samtidig som jeg aldri ville tatt abort om jeg kunne skrudd mnd tilbake, blir virkelig livredd når jeg ikke kjenner bevegelse i magen osv.

Er det noen her som føler det slik?

Anonymous poster hash: 713e7...611

[Gjest Runforit]

Jeg har i 33 år kun tenkt på meg selv. Har alltid satt meg selv først, levd som jeg ville, gjort som jeg ville og aldri trengt å tenkte på annet enn mine egne behov. Jeg har vært fri til å gjøre som jeg vil i helgene, reise på ferier som langt i fra er barnevennlig og bare brukt penger på meg selv.

I det store og hele så har jeg levd en eneste stor egotripp og jeg har nytt det til det fulle. Til sommeren er det over. Jeg vil aldri komme først igjen. Resten av livet mitt så vil jeg fokusere på mitt ufødte barn og hans behov. Jeg må velge Bamseklubber hoteller på ferier, jeg kan ikke gjøre som jeg vil i helgene lengre og jeg vil mest sannsynlig ikke være uthvilt de neste 10 årene.

Og det er helt ok Jeg er klar for å fokusere på noe annet enn kun meg selv. Jeg er klar for å sette et annet menneske foran meg selv. Jeg er klar for å elske et annet menneske på en måte jeg aldri har elsket noe annet menneske før.

Ja, det vil være dager jeg vil savne friheten og egoismen. Dager jeg er sliten, frustrert og lei, men jeg vet at det vil være verdt det når jeg får han i armene mine

[AnonymBruker]

Jeg har i 33 år kun tenkt på meg selv. Har alltid satt meg selv først, levd som jeg ville, gjort som jeg ville og aldri trengt å tenkte på annet enn mine egne behov. Jeg har vært fri til å gjøre som jeg vil i helgene, reise på ferier som langt i fra er barnevennlig og bare brukt penger på meg selv.

I det store og hele så har jeg levd en eneste stor egotripp og jeg har nytt det til det fulle. Til sommeren er det over. Jeg vil aldri komme først igjen. Resten av livet mitt så vil jeg fokusere på mitt ufødte barn og hans behov. Jeg må velge Bamseklubber hoteller på ferier, jeg kan ikke gjøre som jeg vil i helgene lengre og jeg vil mest sannsynlig ikke være uthvilt de neste 10 årene.

Og det er helt ok Jeg er klar for å fokusere på noe annet enn kun meg selv. Jeg er klar for å sette et annet menneske foran meg selv. Jeg er klar for å elske et annet menneske på en måte jeg aldri har elsket noe annet menneske før.

Ja, det vil være dager jeg vil savne friheten og egoismen. Dager jeg er sliten, frustrert og lei, men jeg vet at det vil være verdt det når jeg får han i armene mine

Mitt hormonelle jeg ble rørt av å lese dette. Føler det på samme måte. Så deilig det er!

Anonymous poster hash: 01d4a...8db

[Silfen]

Eh .. man må strengt tatt ikke velge bamseklubber og å være uthvilt er det da absolutt ingenting som står i veien for. I et eller to år, ja. Men ti? Her er det skremselspropaganda gitt.

[Gjest Runforit]

Eh .. man må strengt tatt ikke velge bamseklubber og å være uthvilt er det da absolutt ingenting som står i veien for. I et eller to år, ja. Men ti? Her er det skremselspropaganda gitt.

Tror du misset hele poenget....

[Schadenfreude]

Tror du misset hele poenget....

Eller bare poengterte at du svartmaler situasjonen.

Enig med Silfen, det er kanskje sånn i et par år, men det er ikke sånn at du aldri er uthvilt før ungen flytter ut.

TS: jeg skjønner at du bekymrer deg for hvordan tilværelsen blir. Det blir en stor omveltning og livet ditt blir ikke det samme lenger. Men du vil antagelig få andre ting å glede deg over og sette pris på ting og situasjoner du ikke kunne forutsett på forhånd.

[Gjest Runforit]

Eller bare poengterte at du svartmaler situasjonen.

Enig med Silfen, det er kanskje sånn i et par år, men det er ikke sånn at du aldri er uthvilt før ungen flytter ut.

TS: jeg skjønner at du bekymrer deg for hvordan tilværelsen blir. Det blir en stor omveltning og livet ditt blir ikke det samme lenger. Men du vil antagelig få andre ting å glede deg over og sette pris på ting og situasjoner du ikke kunne forutsett på forhånd.

Hvordan svartmaler jeg det? Poenget er at med et barn så vil en som mor stadig bekymre seg(grunnen til man ikke er uthvilt...burde kanskje skrevet resten av livet?).

Og det at man alltid setter barnet først. I det store og det hele gjør man det selv om en selvsagt ikke må reise på Bamsehoteller. Snakker om å tolke alt svart/hvitt.

Hele poenget var at jeg synes det er ok å gi slipp på egotrippen for et barn. Det er verdt det.

Endret 27. mars 2015 av Runforit

[AnonymBruker]

Ser ofte tråder på barn og familie hvor det er en gjenganger med folk som er så glad de ikke har barn og at de valgte friheten, nå så jeg også et innlegg fra ei jente hvor det stod at å få barn ødela livet hennes. Venter mitt første barn og merker jeg blir påvirket av de trådene og jeg føler jeg har gjort mitt livs tabbe ved å bli gravid når jeg leser de, elsker jo livet mitt som det er samtidig som jeg aldri ville tatt abort om jeg kunne skrudd mnd tilbake, blir virkelig livredd når jeg ikke kjenner bevegelse i magen osv.

Er det noen her som føler det slik? Anonymous poster hash: 713e7...611

Hei. Når du leser tråder av folk som er glad de ikke har barn, hvorfor tror du de oppretter de trådene? Eller skriver kommentarene? Hvorfor skal de hele tiden ha et behov for å spre rundt seg med at de er sååå glad for at de ikke har barn?

For meg, virker det hele litt falskt; som om de egentlig er bitre på innsiden og må overbevise seg selv om at valget deres var rett, hele tiden. Jeg har også sett disse menneskene og du skal bare vite at de som ikke har egne barn, kan aldri på noen måte vite hvordan det faktisk er å være en mamma! De aner ikke hvordan det er, og de vil aldri få oppleve privilegiet det er å være en mamma. Deres tap. Det er ikke det samme som å kjøpe seg en bikkje, liksom...

Jeg kan snakke rett fra hjertet: jeg ser 10 år eldre ut nå enn for to år siden. Jeg er dritsliten. Utmattet. Oppgitt. Til tider. Men vet du hva? Livet for meg er ikke verdt å leve uten barna mine. Å stå opp hver morgen og vite at noen trenger deg, en liten gutt eller jente som ser på deg og smiler, og som løper bort og gir deg en klem; hva kan vel være mer ekte, mer levende og givende enn nettopp det? Du får muligheten til å øse rundt deg med kjærlighet, og muligheten til å gi et herlig barn en herlig oppvekst! Er ikke det fantastisk?

Du har en egen familie og får oppleve noe av det viktigste i verden. Kjærligheten en mor har for sitt barn er sterkere enn noen annen kjærlighet, og de som ikke har egne barn vil aldri få oppleve den kjærligheten. Enk, for et tap. Tenk alt de uvitende går glipp av!

Kos deg med magen, babyen og nyt virkelig hver våkenatt! Når babyen din er våken, når ettåringen din eller toåringen din er våken hele natta, tenk så heldig du er som får oppleve og delta i oppveksten til barnet ditt. Sove kan du gjøre når du er gammel. Søvn er oppskrytt, og det å ha barn er nedskrytt

Anonymous poster hash: 9bc96...38b

[Silfen]

Hvordan svartmaler jeg det? Poenget er at med et barn så vil en som mor stadig bekymre seg(grunnen til man ikke er uthvilt...burde kanskje skrevet resten av livet?).

Og det at man alltid setter barnet først. I det store og det hele gjør man det selv om en selvsagt ikke må reise på Bamsehoteller. Snakker om å tolke alt svart/hvitt.

Hele poenget var at jeg synes det er ok å gi slipp på egotrippen for et barn. Det er verdt det.

Nei, det er faktisk ikke et poeng det heller. Jeg går iallfall ikke rundt å bekymrer meg. Iblant setter jeg meg faktisk først også. Aldri skjønt meg på hysteriske hønemødre, så det er vel kanskje derfor.

[Gjest Runforit]

Nei, det er faktisk ikke et poeng det heller. Jeg går iallfall ikke rundt å bekymrer meg. Iblant setter jeg meg faktisk først også. Aldri skjønt meg på hysteriske hønemødre, så det er vel kanskje derfor.

Bombe at noen her på KG ikke klarte å lese innlegget med hint om humor og ironi, men måtte tolke det som et svart/hvitt seriøst innlegg uten antydning til å tolke det som om at jeg aldri igjen ville ha et eget liv og aldri vil gjøre annet enn å puste og leve for barna.

Tråden er faktisk for å oppmuntre TS...

Endret 27. mars 2015 av Runforit

[Gjest Solstråla88]

Ser ofte tråder på barn og familie hvor det er en gjenganger med folk som er så glad de ikke har barn og at de valgte friheten, nå så jeg også et innlegg fra ei jente hvor det stod at å få barn ødela livet hennes. Venter mitt første barn og merker jeg blir påvirket av de trådene og jeg føler jeg har gjort mitt livs tabbe ved å bli gravid når jeg leser de, elsker jo livet mitt som det er samtidig som jeg aldri ville tatt abort om jeg kunne skrudd mnd tilbake, blir virkelig livredd når jeg ikke kjenner bevegelse i magen osv.

Er det noen her som føler det slik?

Anonymous poster hash: 713e7...611

Til tider ja, men med en liten gutt sovende på skulderen min ville jeg aldri tatt ett annet valg. Jeg elsker å være mamma, selvom det betyr lite søvn, så virkelig elsker jeg denne lille gutten. Mye jobb? Ja! Mye kos, oh jepp! Jeg planla masse, ikke gjør det, det blir sjeldent slik du ser for deg😉

[AnonymBruker]

Fine svar jeg hadde fått her, takk jenter

Anonymous poster hash: 713e7...611

[Caledonia]

Jeg er ikke noen babyperson, og heller ikke spesielt opptatt av unger. Men jeg synes faktisk alt (ihvertfall mye) er blitt kjekkere etter at jeg fikk barn

[AnonymBruker]

Er vanlig å være litt skremt som gravid:)

Men tenk deg tanken; har du lyst til å bli eldre og ikke ha din egen familie? Ikke oppleve å ha et hjem fylt av liv, familiemiddager, oppleve barndommen på nytt gjennom dine egne barn, se mannen din som pappa, dine foreldre som besteforeldre, oppleve den største kjærligheten de uten barn ikke vet hva er, bli gammel uten etterkommere. Ja livet endrer seg, slitsomt blir det, men herregud, det er jo dette som er livet:) Jeg syns det er litt deilig å ikke hele tiden være hovedpersonen i livet mitt. Jeg liker at jeg automatisk prioriterer anderledes enn før! At jeg velger ut ferie mest for hva barnet kan like, fordi jeg blir glad når hun er glad:)

Og jeg sitter egentlig i akkurat samme situasjon som deg, bare at jeg er gravid med nr2! Orker jeg dette? Blir alt helt anderledes nå? Men så bare vet jeg at det ordner seg, og at jeg aldri kommer til å angre<3

Anonymous poster hash: 17a6f...326

[Gjest Solstråla88]

Er vanlig å være litt skremt som gravid:)

Men tenk deg tanken; har du lyst til å bli eldre og ikke ha din egen familie? Ikke oppleve å ha et hjem fylt av liv, familiemiddager, oppleve barndommen på nytt gjennom dine egne barn, se mannen din som pappa, dine foreldre som besteforeldre, oppleve den største kjærligheten de uten barn ikke vet hva er, bli gammel uten etterkommere. Ja livet endrer seg, slitsomt blir det, men herregud, det er jo dette som er livet:) Jeg syns det er litt deilig å ikke hele tiden være hovedpersonen i livet mitt. Jeg liker at jeg automatisk prioriterer anderledes enn før! At jeg velger ut ferie mest for hva barnet kan like, fordi jeg blir glad når hun er glad:)

Og jeg sitter egentlig i akkurat samme situasjon som deg, bare at jeg er gravid med nr2! Orker jeg dette? Blir alt helt anderledes nå? Men så bare vet jeg at det ordner seg, og at jeg aldri kommer til å angre<3

Anonymous poster hash: 17a6f...326

Veldig godt skrevet!

[AnonymBruker]

Hei. Når du leser tråder av folk som er glad de ikke har barn, hvorfor tror du de oppretter de trådene? Eller skriver kommentarene? Hvorfor skal de hele tiden ha et behov for å spre rundt seg med at de er sååå glad for at de ikke har barn?

For meg, virker det hele litt falskt; som om de egentlig er bitre på innsiden og må overbevise seg selv om at valget deres var rett, hele tiden. Jeg har også sett disse menneskene og du skal bare vite at de som ikke har egne barn, kan aldri på noen måte vite hvordan det faktisk er å være en mamma! De aner ikke hvordan det er, og de vil aldri få oppleve privilegiet det er å være en mamma. Deres tap. Det er ikke det samme som å kjøpe seg en bikkje, liksom...

Jeg kan snakke rett fra hjertet: jeg ser 10 år eldre ut nå enn for to år siden. Jeg er dritsliten. Utmattet. Oppgitt. Til tider. Men vet du hva? Livet for meg er ikke verdt å leve uten barna mine. Å stå opp hver morgen og vite at noen trenger deg, en liten gutt eller jente som ser på deg og smiler, og som løper bort og gir deg en klem; hva kan vel være mer ekte, mer levende og givende enn nettopp det? Du får muligheten til å øse rundt deg med kjærlighet, og muligheten til å gi et herlig barn en herlig oppvekst! Er ikke det fantastisk?

Du har en egen familie og får oppleve noe av det viktigste i verden. Kjærligheten en mor har for sitt barn er sterkere enn noen annen kjærlighet, og de som ikke har egne barn vil aldri få oppleve den kjærligheten. Enk, for et tap. Tenk alt de uvitende går glipp av!

Kos deg med magen, babyen og nyt virkelig hver våkenatt! Når babyen din er våken, når ettåringen din eller toåringen din er våken hele natta, tenk så heldig du er som får oppleve og delta i oppveksten til barnet ditt. Sove kan du gjøre når du er gammel. Søvn er oppskrytt, og det å ha barn er nedskrytt

Anonymous poster hash: 9bc96...38b

Dette her er bare piss. Klart man kan ha større kjærlighet til ei bikkje enn barn, det er synd på deg som ikke skjønner at det er mulig. jeg er glad jeg aldri skal ha barn, er ikke bitter for det. Hadde mange år igjen på meg til å produsere barn, men tok å klippet strengene og er så glad for det. Slutt å si at de uten barn ikke har det like bra, du er svært trangsynt dersom du tror at alle er som deg! Noen er lykkelige med barn og vet før de får dem at de ikke kan leve uten, noen vet før de får dem at de ikke kan leve med, noen blir positivt overrasket når de får barn og synes det er topp og noen angrer og skjønner at barnet har ødelagt livet deres. Folk er forskjellig!! Tror kanskje du er bitter hvis du skal sitte å lire ut av deg slike ting.

Anonymous poster hash: 71f18...ede

[AnonymBruker]

Er vanlig å være litt skremt som gravid:)

Men tenk deg tanken; har du lyst til å bli eldre og ikke ha din egen familie? Ikke oppleve å ha et hjem fylt av liv, familiemiddager, oppleve barndommen på nytt gjennom dine egne barn, se mannen din som pappa, dine foreldre som besteforeldre, oppleve den største kjærligheten de uten barn ikke vet hva er, bli gammel uten etterkommere. Ja livet endrer seg, slitsomt blir det, men herregud, det er jo dette som er livet:) Jeg syns det er litt deilig å ikke hele tiden være hovedpersonen i livet mitt. Jeg liker at jeg automatisk prioriterer anderledes enn før! At jeg velger ut ferie mest for hva barnet kan like, fordi jeg blir glad når hun er glad:)

Og jeg sitter egentlig i akkurat samme situasjon som deg, bare at jeg er gravid med nr2! Orker jeg dette? Blir alt helt anderledes nå? Men så bare vet jeg at det ordner seg, og at jeg aldri kommer til å angre<3

Anonymous poster hash: 17a6f...326

Å herregud. Takk for den prevensjonen, nå vet jeg at jeg har valgt riktig!!!

Anonymous poster hash: 71f18...ede

[AnonymBruker]

Til tider ja, men med en liten gutt sovende på skulderen min ville jeg aldri tatt ett annet valg. Jeg elsker å være mamma, selvom det betyr lite søvn, så virkelig elsker jeg denne lille gutten. Mye jobb? Ja! Mye kos, oh jepp! Jeg planla masse, ikke gjør det, det blir sjeldent slik du ser for deg

Du har hatt barn i 5 minutter da...

Anonymous poster hash: 71f18...ede

[Ulzzang]

Du har hatt barn i 5 minutter da...

Anonymous poster hash: 71f18...ede

Når du ser barnet ditt så vet du at det er verdt alt i all fremtid fra det sekundet du ser det. Det er ikke relevant h or lenge man har vært mamma.

Og ja,kanskje ikke alle får samme følelse med en gang men noen gjør det

[Gjest Solstråla88]

Du har hatt barn i 5 minutter da...

Anonymous poster hash: 71f18...ede

I 5 minutter er vel litt underdrevet. Og jo, det er verdt det! Jeg er veldig avhengig av god søvn, men kan ikke si jeg har sovet godt på tja, 8 uker. Før han ble født, og etter han ble født er tiden tøff. Jeg undrer, må man ha hatt barn i flere år for å svare her inne? I såfall veldig spesielt, da den første tiden ofte er tøff, var det vi ble fortalt og det har vi erfart selv også. Jeg kjente morsfølelse ved første blikk, selvom det var etter 3 timer. Så ja, jeg kan si det er verdt det.