Rotløs..

[Gjest paramount]

Jeg fikk vite for en stund siden at han jeg i alle år har trodd var min far IKKE er min biologiske far...Han døde dessverre for mange år siden. Så noen år senere dør min biologiske mor og pga kaotiske relasjoner fant jeg ut at pga min fars meget sjeldne blodtype og hennes blodtype at han ikke kunne være min biologiske far..Ikke bare føler jeg meg lurt men også den ekle følelsen av å være så dønn alene..Og det har kommet frem at jeg er et resultat av utroskap i fylla....Den lille selvtilliten jeg hadde har fått seg en skikkelig knekk...Hvordan forholder jeg meg til dette? Altså; min *far* /han som er død..han har jeg alltid og har fortsatt følelsen av at var min far...for han oppførte seg som en skikkelig far...hun derimot.......Ikke bare holdt hun ham for narr så lenge de var gift, men også 2 av sine 4 barn....

Bare noen tanker i natten....

[minister-mio]

Skjønner det er vanskelig, men prøv å se på det som at faren din var han som skiftet bleier, lærte deg å sykle og hva enn du legger i "oppførte seg som en skikkelig far".

Din mors dårlige valg en kveld bør ikke påvirke selvtilliten din eller ditt forhold til han du alltid så på som din far.

edit: typo

Endret 25. oktober 2014 av mini-mio

[Gjest paramount]

Skjønner det er vanskelig, men prøv å se på det som at faren din var han som skiftet bleier, lærte deg å sykle og hva enn du legger i "oppførte seg som en skikkelig far".

Din mors dårlige valg en kveld bør ikke påvirke selvtilliten din eller ditt forhold til han du alltid så på som din far.

edit: typo

Veldig enig med deg Nå var hun utro stort sett hele tiden og av 4 barn er bare 1 *ekte*...skjønner? Hun ble spurt på dødsleiet og ikke hun kunne fortelle hvem vår biologiske fra var...hun oppga da min avdøde far...noe hun visste var løgn fordi i ettertid har det kommet frem at hun hadde fortalt min tante at hun visste at 3 av oss hadde andre fedre....Hun var notorisk lystløgner, alkoholiker osv osv...