Gå til innhold

Adskillelse mor-baby; hva er normalt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg sliter med å være lenge borte fra min baby. Det lengste jeg har vært borte er 2 timer og da har pappaen vært sammen med baby. Min mor passer henne av og til om jeg f.eks har en legetime eller lignende.

Det gjør fysisk vondt å være borte fra babyen. Det har ingenting med at jeg ikke tror baby er i gode hender, for det er jeg sikker på.

Jeg har ikke begynt å noen jobb så den problemstillingen har jeg heldigvis ikke akkurat nå.

Da jeg fortalte en bekjent om at det lengste jeg har vært borte fra baby er 2 timer, sa hun bare "oi".

Er det unormalt?



Anonymous poster hash: b480c...42b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Når jeg leter etter info om emnet, får jeg kun opp om separasjonsangst hos baby men ikke hos mor...



Anonymous poster hash: b480c...42b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er babyen da? Det er jo et moment her. Å ikke være borte fra en baby på noen få måneder er nok ganske vanlig, men så begynner nok mange å ta seg litt babyfri innimellom.

Selv var jeg sammen med siste baby nærmest 24/7 fram til hun ble ett år (minus et forsøk på julekonsert som endte med desperat far vandrende over gulvet med hylende baby), men det handlet mest om at vi hadde en ekstrem mammadalt i hus og var for late til å forsøke å endre på det. Tror de fleste er mer borte fra babyen enn det.

Tror ikke det er noe å bekymre deg for, hvis du ikke har veldig sterke katastrofefølelser eller det går langt ut over det normale. Antagelig går det seg til etter hvert som babyen vokser (kommer igjen an på alderen), men hvis du føler veldig sterk angst for å skilles fra babyen godt inn i det andre leveåret, er det mulig du i det minste burde lufte det med helsesøster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det glemte jeg helt å skrive :P Baby er nå 8 mnd



Anonymous poster hash: b480c...42b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det glemte jeg helt å skrive :P Baby er nå 8 mnd

Anonymous poster hash: b480c...42b

Da er det ikke normalt. Jeg hadde hvertfall stort behov for babyfri flere ganger i uka, etter å være alene med han hele dagen når mannen var på jobb. Var bortreist på langhelg da baby var 4-5 mnd, det var helt fantastisk å kunne sove flere hele netter. Hadde sluttet med nattamming da, og pumpet tidlig på morgen før jeg sov litt lenger. Har allerede vært borte 3-4 timer fra baby nr 2 som er 6 uker og gleder meg til det er lettere.

Anonymous poster hash: bea4f...f1e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det sånn til datteren min var halvannet år. Jeg kan ikke se noe galt i det? Syntes det var helt forferdelig å være borte fra henne noen timer, men jeg gjorde det jo noen ganger likevel, spesielt hvis jeg skulle noe hun ikke kunne være med på.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 måneder, da mener jeg det er helt normalt!

Bare sunt for babyen at dere er så mye sammen.



Anonymous poster hash: 44bb1...713
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke sånn at du er unormal hvis du ikke har behov for barnefri heller :) Alle er ikke like, noen vil ha det på en måte og andre på en annen måte, betyr ikke nødvendigvis at det ene er rett og det andre er galt.

Jeg var ikke borte fra sønnen min lenger enn 1 time før han var nesten 3 og begynte i barnehagen. Hadde ingenting med at jeg ikke trodde han var i gode hender hos min bror eller venninne, men hadde rett og slett verken behov eller mulighet til å være lenger fra han. Hadde barnepass hvis jeg skulle til legen eller tannlege, bortsett fra det hadde jeg ikke noe behov. Dessuten har vi ikke det største nettverket og da bruker jeg mine "barnevakter" kun i nødsituasjoner.

Må for øvrig si at jeg har fått mye skryt for at sønnen min er så trygg, harmonisk og glad i barnehagen. Så det ble ikke vanskelig for han å være et par timer fra meg selv om han er vant til å ha meg der hele tiden. :)



Anonymous poster hash: 595e1...eb4
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babyen er 8 mnd, den er fremdeles ganske liten. Jeg orket heller ikke å være særlig lenge borte fra førstemann i den alderen. Men bare husk, du er ingen dårlig mor om du velger å dra på middag og kino mens babyen får kose seg med far, tante eller bestemor/bestefar. Det har nok både du og babyen godt av ;) Husk at du ikke bare er mamma, du er også kone, kvinne, datter og venninne :) Og babyen vil nok kose seg stort med inntrykk fra flere enn bare deg :)



Anonymous poster hash: 5c62e...8e8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med å være lenge borte fra min baby. Det lengste jeg har vært borte er 2 timer og da har pappaen vært sammen med baby. Min mor passer henne av og til om jeg f.eks har en legetime eller lignende.

Det gjør fysisk vondt å være borte fra babyen. Det har ingenting med at jeg ikke tror baby er i gode hender, for det er jeg sikker på.

Jeg har ikke begynt å noen jobb så den problemstillingen har jeg heldigvis ikke akkurat nå.

Da jeg fortalte en bekjent om at det lengste jeg har vært borte fra baby er 2 timer, sa hun bare "oi".

Er det unormalt?

Anonymous poster hash: b480c...42b

Det er helt normalt. Min var 11 måneder før vi var fra hverandre 3-4 timer

Anonymous poster hash: 24cc1...aaf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er som er unormalt er det store kravet om at vi skal ønske oss tid borte fra babyene våre. Menneskebarn er avhengige av foreldrene sine til de er ganske mange år gamle, og jeg er sikker på at det er naturlig at vi føler oss "avhengige" av dem også, for å sikre at vi tar vare på dem. Min sønn er 4 og jeg har fortsatt ikke noe behov for barnevakt, og jeg savner ham ofte når han er i barnehagen.



Anonymous poster hash: 621c2...9d5
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er helt normal. Jeg var likedan selv, og er det til en viss grad enda (barnet er nå 2 år). Det går fint å være borte i noen timer, men overnatting fra hverandre osv, synes jeg fortsatt er ganske grusomt. Den absolutte smertegrensen min går ved 24 timer :P

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AllisHagtorn

Jeg mener det er noe usunt i de tilfeller hvor barnet ikke får noe alenetid med far og det heller ikke er søsken/annen familie å sosialiseres med.

Om man ikke klarer mer enn et par timer får jo heller ikke far alenetid med barnet?

Undersøkelser rundt barn og sosialisering i skolealder viser at de blir langt tryggere når de får sosialisere med forskjellige mennesker også som babyer. De klarer seg rett og slett langt bedre sosialt på sikt.

Jeg synes det var ganske kjipt første gangen faren ville ha med babyen på overnatting hos svigerforeldre i en annen landsdel, men ved 7 mnd dro de likevel en kort helg, han hadde da startet sin pappaperm.

Jeg savner jo babyen en hel masse, men jeg innser jo at det er viktig for ungen å få andre inntrykk enn bare meg.

Endret av AllisHagtorn
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ingenting som er rett og galt her. Du MÅ ikke ha barnefri om du ikke vil, men hvis du vil det så er det ikke noe galt i det heller. Min er to år og går i barnehage, men jeg har aldri vært vekke fra han mer enn en barnehage dag. Aldri har han sovet borte. Jeg er alltid med han når jeg ikke jobber. Han er likevel trygg, og hvis besteforeldrene er på besøk og han våkner på natten kan de fint gå inn å roe han.



Anonymous poster hash: 00230...022
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig normalt. Hehe! Har hatt det på samme måte. Gikk på kino et par ganger da gutten var baby, men mannen kjørte meg og hentet meg, slik at jeg kunne være med småen hele tiden, rett før kino og rett etter.

Var borte fra barnet mitt mer enn 2 timer for første gang da han var 1 år. Da dro jeg på fest når han var sovnet og kom hjem etter noen timer (da han fortsatt sov). Drakk ikke. Mannen var da hjemme.

Er veldig avhengig av han og gråt mye da han begynte i bhg som 2-åring. Bhg sa de aldri hadde hatt en tryggere unge, faktisk.

Her om dagen så var vi hos tanten til gutten min. Han ville ikke bli med hjem igjen og spurte om han kunne sove der. Han har aldri hatt barnevakt eller sovet borte, så jeg lurte faktisk på hvordan det skulle gå. Det gikk strålende! Hadde ikke tid å prate med meg dagen etterpå en gang. 3 år gammel og på overnatting! :) det trenger ikke alltid å være så negativt at man ikke trenger barnevakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var 11 mnd første gang jeg var borte fra han i mer enn et par timer.

Anonymous poster hash: 0c476...379

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg sliter med å være lenge borte fra min baby. Det lengste jeg har vært borte er 2 timer og da har pappaen vært sammen med baby. Min mor passer henne av og til om jeg f.eks har en legetime eller lignende.

Det gjør fysisk vondt å være borte fra babyen. Det har ingenting med at jeg ikke tror baby er i gode hender, for det er jeg sikker på.

Anonymous poster hash: b480c...42b

Å ikke ville, eller å ikke ha behov for å, være borte fra babyen er normalt, men å bli syk på grunn av kortvarig adskillelse er det ikke.

Anonymous poster hash: c842b...bdb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det ikke normalt. Jeg hadde hvertfall stort behov for babyfri flere ganger i uka, etter å være alene med han hele dagen når mannen var på jobb. Var bortreist på langhelg da baby var 4-5 mnd, det var helt fantastisk å kunne sove flere hele netter. Hadde sluttet med nattamming da, og pumpet tidlig på morgen før jeg sov litt lenger. Har allerede vært borte 3-4 timer fra baby nr 2 som er 6 uker og gleder meg til det er lettere.

Anonymous poster hash: bea4f...f1e

Vil vel også påstå at du er unormal...

Anonymous poster hash: b2e17...3d2

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt. Jeg hadde det akkurat slik. I følge en psykolog er det en' type'mødre som er slik, tror hun kalte det løvemammaer. Det mødre som passer ekstremt godt på barna sine og har større separasjonsvegring enn andre.

Du er heldig, dine barn heldige, de har en mor som passer godt på: )

Jeg har det slik ennå,mine er 5 år. Men det går bedre. Jeg er borte nå 2 netter to ganger i året og det er greit. Savnet er stort. Men jeg elsker å være sammen min fantastiske familie😃

Anonymous poster hash: 2d6ac...0a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...