spørsmål til alenemødre

[AnonymBruker]

Når man tar utgangspunkt i at folk blir alenemødre med vilje, altså har sex med en tilfeldig bare for å få "gratis" penger, så ødelegger det for en konstruktiv debatt rundt stønadsordninger. Det er helt bak mål at dette har blitt en generell oppfatning. Håper det er et kg-fenomen.

Anonymous poster hash: aaeb4...eec

Jeg har tenkt dette også. Hvorfor er det ingen som spør "Hvis det ikke fantes arbeidsledighetstrygd, ville du valgt å bli arbeidsledig da?" Eller "Hvis det ikke fantes uføretrygd, ville du valgt å bli syk da?"

Anonymous poster hash: 8e298...4cd

[oslojente1980]

Det ville jeg ha vært. Uavhengig av stønadene. Var samboer med pappaen til barnet vårt i flere år.

Jeg har idag ny samboer, så vi er en familie med mine og dine barn.

[AnonymBruker]

Du svarer nei. Så det du sier er at du ville gjort mer for å forhindre situasjonen du er i hvis staten ikke hadde gitt deg så mye penger?

Anonymous poster hash: 41a03...13c

Barnet var planlagt, og far var mest ivrig i den prossessen.

Hadde jeg hatt noen anelse om at jeg skulle ende opp som alenemor hadde jeg ikke blitt gravid i første omgang nei.

Og jeg vil ikke se jeg har fått så mye penger i forhold til hva jeg hadde fått i lønn den tiden jeg måtte være hjemme.

Anonymous poster hash: 2158b...e25

[AnonymBruker]

Ville du blitt alenemor hvis det ikke var så gode velferdstjenester for alenemødre i Norge, og at staten samler inn veldig mye penger fra far til deg?

Anonymous poster hash: 41a03...13c

Jeg VILLE ikke bli alenemor i det hele tatt. Sørget over det i over ett år og ser det som ett stort nederlag enda. Livet blir ikke alltid som man ønsker. Utrolig dømmende å tro att alle går inn for å være alene med barnet

Anonymous poster hash: 860e6...d2f

[AnonymBruker]

Det er veldig mye penger! Det er jo to millioner kroner i løpet av 18 år!!!

Anonymous poster hash: 41a03...13c

Det koster mye å oppfostre barn skjønner du!!

Hva faen, skulle bare den ene av foreldrene ta regningen når barna vitterlig har to????

Anonymous poster hash: 2158b...e25

[Gjest Tingelinling]

Det er veldig mye penger! Det er jo to millioner kroner i løpet av 18 år!!!

Anonymous poster hash: 41a03...13c

Kr 4500,- pr måned er kr 54.000,- pr år.

54.000,- i 18 år er 972.000,-.

486.000,- koster det denne barnefaren pr barn.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt dette også. Hvorfor er det ingen som spør "Hvis det ikke fantes arbeidsledighetstrygd, ville du valgt å bli arbeidsledig da?" Eller "Hvis det ikke fantes uføretrygd, ville du valgt å bli syk da?"

Anonymous poster hash: 8e298...4cd

Sammenlignet med Sverige så er det noen 10.000 som hadde valgt å jobbe isteden virker det som. Nordmenn er enten MYE sykere en svensker og finner, ellers så er forskjellen på jobb og trygd så liten at man velger heller trygd.

Anonymous poster hash: 961a4...a1e

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle de andre kommentarene, men det første som slår meg er at man velger jo ikke å bli alenemor pga. pengene?
Det handler jo om forhold som ryker og å ta vare på egen livsglede, pluss andre årsaker. Tviler på at det hadde blitt noen færre brudd om pengestøtten hadde gått ned. Da måtte man jo jobbet for pengene, og det regner jeg med de fleste synes er mer verdt enn å holde ut i ett dårlig forhold el.

Anonymous poster hash: e8e20...948

[AnonymBruker]

Dette hadde vært et relevant spørsmål for over 15 år siden, da overgangsstønad het "morstrygd" og ble gitt til alle enslige mødre i ti år, uten krav til aktivitet i det hele tatt.

Nå for tiden, med ett/tre års stønad og aktivitetskrav, skal du være bra kørka hvis du tror det er god økonomi å bli enslig forsørger (eller forsørger i det hele tatt. Barn koster skjorta!).

Anonymous poster hash: 77eca...73f

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med barn i to omganger.

Første fikk jeg alene, gikk gjennom svangerskap,fødsel og spebarnstid på egenhånd. Faren valgte selv å melde seg helt ut av våre liv.

Den tiden alene mottok jeg en ekstra barnetrygd pr måned og bidrag på 1100 kroner. Ble ikke fikk på statens regning bruk. Ja og skatteklasse 2.

Traff en ny mann og giftet oss etter en god stund. Ble gravid og fest ville beholde barnet, jeg sa jeg aldri ville bli alene med to barn. Men han skulle alltid være der og alltid stille opp. Og skulle det bli skilsmisse så skulle han ha barna 50/50. Ville også ha eldstemann, og var på vei til adopsjon. Noen uker før adopsjonen var i boks fant fyren ut at det var så slitsomt med barn, og den yngre kollegaen på jobb var mer spennende enn meg. Har ikke morsomt å være hjemme lørdagskvelden med familien, da var det bedre å være med elskerinnen.

Han valgte henne fremfor familien, og jeg ble igjen alene. Men naiv og Dum som jeg var trodde jeg jo han ville så for sine ord og ha barna, eller ihvertfall sitt biologiske barn, 50/50 som han har sagt. Men hos mekler kom det frem at det var så vanskelig for ham stakkars. Han måtte jo ha egentid, ferie alene og tid til å jobbe. Så han kunne, og kan, ikke ha barnet meg enn maks 20 %.

Økonomisk så bidrar og bidro han med nada, staten kan ikke bidra med å unndra ordner det det ikke er noe. For han klare ikke holde på en jobb. Alltid en unnskyldning. I tillegg visste det seg at han lot meg sitte igjen med gjeld på flere hundre tusen som var hans, men hvor det var tatt pant i felles leilighet. Så jeg måtte betale ned det også for å kunne overta leiligheten og beholde den, og jeg har hele veien båret det største økonomiske ansvaret. Han kom godt ut av skilsmissen, naiv og dum som jeg hadde vært.

Den perioden fikk jeg også hele en ekstra barnetrygd og skatteklasse 2. Tilsvarte vel mellom 20-24000 i året. Utrolig mye. Og nå hadde jeg også barn med to fedre som unnlot å betale bidrag. Og forskuddsbidrag tjener og tjene jeg akkurat litt for mye til å få, akkurat som alle andre stønader.

Hadde jeg fortsatt valgt å være alene selv med en enorme statlige overføringen jeg fikk hver måned? Ja, bedre med gang økonomi enn en mann det ikke går an å stole på. Heller et trangt budsjett enn en mann som ikke setter pris på familien.

Han lager sin nød til omverden over hvor lite han ser barna, hvit dyrt det er med barn og hvor synd det er på ham. Tror mange hadde det annerledes på han om de visste sannheten. At han har hatt mulighet til 50/50 fra dag en, men ikke vil ha mer enn annenhver helg, aldri mer enn ti dager sommerferie og aldri ekstra i andre feirer. At han betaler null niks i bidrag, lar meg betale reisen til samvær fordi han selv flyttet to timer unna og aldri kjøper en tøddel til dem. Ja han er det synd på gitt :-P

Men jeg hadde vært alene også uten de 970 kronene ekstra i måneden, de har ikke vært avgjørende gitt.

Samfunnsøkonomisk er det lønnsomt for Norge å ha slike velferdsordninger. Det trengs barn som kan opprettholde befolkningstall og øke dette. Vi trenger en oppvoksende generasjon som kan arbeide, betale skatt og ta vare på en stadig økende andel eldre og syke. Uten disse ordningene hadde ikke Norge ligget høyt op på listen over fødselstall. Og vi kan ikke beklage oss på import av arbeidskraft i akk fremtid.

Anonymous poster hash: 0a6f4...c58

[AnonymBruker]

Det er veldig mye penger! Det er jo to millioner kroner i løpet av 18 år!!!

Anonymous poster hash: 41a03...13c

Ja, og jeg bruker mere penger på barna. Så det vil si at jeg må ut med over 2 millioner. Og far sin inntekt er 600 000, min er halvparten. Men jeg betaler mest.

Anonymous poster hash: d3f5f...823

[AnonymBruker]

Dette hadde vært et relevant spørsmål for over 15 år siden, da overgangsstønad het "morstrygd" og ble gitt til alle enslige mødre i ti år, uten krav til aktivitet i det hele tatt.

Nå for tiden, med ett/tre års stønad og aktivitetskrav, skal du være bra kørka hvis du tror det er god økonomi å bli enslig forsørger (eller forsørger i det hele tatt. Barn koster skjorta!).

Anonymous poster hash: 77eca...73f

Min sønn er 17 og da gjaldt 3-årsregelen.

Er nok mye lenger siden en kunne motta "morstrygd", og gjaldt det ikke fram til barna fylte 12?

Anonymous poster hash: 2158b...e25

[AnonymBruker]

For å si det sånn: hadde det lønnet seg å være alene, så hadde jeg vært det!

Anonymous poster hash: 7f6a2...d1c

[Japp]

Det virker som mange mener at alt ville vært som før. Men jeg tror faktisk at hvis staten ikke hadde lagt slik til rette for det, så ville mange kvinner som i dag er alenemødre, vært mindre promiskuøse tidligere i livet. Jeg tror at hvi man vet at man må ta litt ansvar selv, så venter man med ubeskyttet sex til man vet man har funnet den man vil dele resten av livet med.

Anonymous poster hash: 41a03...13c

Er du ikke riktig klok? Det er mange som blir alenemødre etter flere år i forhold. Og det er ikke et ukjent fenomen at menn vil ut av forholdet. Hvis man har vært gift i 15 år og barna f.eks er 10 og 12 år da hun blir alenemor, mener du det er noe man burde forutse?

[AnonymBruker]

Mannen til en god venninne av meg fikk påvist kreft under svangerskapet til sin kone. Han døde da barnet deres var ett år gammel.

Det er mange ulike årsaker til at man ender opp som alenemor. Det ligger implesitt i TS' åpningsinnlegg at han mener at en klar overvekt av alenemørde er unge, arbeidssky jenter, som er lette på tråden.

Dessverre er jeg redd hen ikke er alene med denne holdningen. Faktisk later den til å gjennomsyre korridorene i Regjeringsbygget.

Vi beveger oss mot et mer egoistisk samfunn hvor "velferd" er i ferd med å bli synonymt med "snylting". Man ser det i kommentarfeltene og på forum. Enkle mennesker uten gangsyn og fakta i bånn har gjort det til en livsoppgave å tråkke ned de svakeste gruppene i samfunnet.

Hvorfor er det blitt slik?

Dette er et mer naturlig spørsmål, enn TS' ondskapsfulle og tendesiøse tilnærming til et spørsmål som er svært sammensatt, og slett ikke så enkelt at man kan oppsummere det med en noen få, enkle setninger.

Anonymous poster hash: 11476...1c8

[GirlInterrupted]

Heldigvis er ikke verden helt som kg! Er det mulig? Ja, det finnes dem som tror det er lukrativt å bli alenemor og har sex med tilfeldige menn for å bli gravid, men de er i mindretall. Det er disse og enkelte holdninger som av og til holder meg fra å si noe om sivilstatusen min. Ja,jeg er alenemor men jeg planla ikke å bli det, og det er så langt i fra lukrativt. Jeg er alene om alle gleder, alle utfordringer. OS er ikke mye, ikke når man er to og har leie, strøm, bhg regning osv. Jeg jobber og studerer og det går knapt rundt. Hurra meg rundt for dobbel barnetrygd og OS med aktivitetskrav. Jeg hadde ikke valgt å bli alenemor, uansett stønader

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått penger for å være alenemor så hadde jeg dratt for mange år siden. Men siden jeg vet at økonomier blir stein hard så velger jeg å bli.

Det er mye mere penger i å ha to inntekter enn èn.

Anonymous poster hash: 9e36c...28b

[Gjest Kritisk]

Det virker som mange mener at alt ville vært som før. Men jeg tror faktisk at hvis staten ikke hadde lagt slik til rette for det, så ville mange kvinner som i dag er alenemødre, vært mindre promiskuøse tidligere i livet. Jeg tror at hvi man vet at man må ta litt ansvar selv, så venter man med ubeskyttet sex til man vet man har funnet den man vil dele resten av livet med.

Anonymous poster hash: 41a03...13c

Du vet det finnes en god del alenefedre også? Det er så mange lavpanna folk her inne på KG

[AnonymBruker]

Ville du blitt alenemor hvis det ikke var så gode velferdstjenester for alenemødre i Norge, og at staten samler inn veldig mye penger fra far til deg?

Anonymous poster hash: 41a03...13c

Nok en idiot som tror man blir rik av å leve på overgangsstønad, herregud hvor dum går det an å bli?! Full OS er vel 14500 før skatt! (gamle ordningen), på den nye er det høyere sats før skatt - skattes mer. Man får dobbelbarnetrygd 980+980. Også mottar man kanskje 2000 +/- i barnebidrag for 1 barn. Det e rjo mer lukrativt å ikke være alenemor. De som tror man får så utrolig mye penger av å være alene med ett eller flere barn er misforståtte mennesker med snever virkelighetsoppfattelse.

Anonymous poster hash: cb953...4a6

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt dette også. Hvorfor er det ingen som spør "Hvis det ikke fantes arbeidsledighetstrygd, ville du valgt å bli arbeidsledig da?" Eller "Hvis det ikke fantes uføretrygd, ville du valgt å bli syk da?"

Anonymous poster hash: 8e298...4cd

Ja det er veldig mange som velger å få en kreftdiagnose, en kretbehandling som hemmer deg i arbeidslivet senere. Mange må igjennom så harde behandlinger at de ikke kan jobbe senere i livet, noen kan bare jobbe halvt, må ha tilrettelegging eller omskolere seg. At du ser på det som et valg viser bare hvor lite opplyst du er om samfunnet, sykdommer og mennesker. Blir helt sjokkert jeg!

Anonymous poster hash: cb953...4a6