Vente til alle er ferdige?

[snoker]

Her i huset har vi som en regel at alle venter til alle er ferdige å spise (middag).
Dette er noe jeg selv er oppvokst med og som jeg ser på som folkeskikk og god oppførsel.
Barna er 7 og 10.

Vi har noen unntak så klart.

• Hvis barna har besøk som venter oppe får de gå fra bordet når begge barna er ferdige å spise.
• Hvis barna har besøk som spiser sammen med oss får alle gå når alle barna er ferdig.
• Julemiddager som man ser trekker ut pga små spising etter voksende er mette, eller lange samtaler under maten så får barna gå opp å leke når de er ferdige.

Men til hverdagen, bursdager, når vi har familiemiddager ol så må de sitte å vente til alle er ferdige.
Middagen er den ene gangen alle sitter rolige uten forstyrrelser, der vi kan prate om alt og ingen ting eller bare være sammen og kose oss.
Grunnen til at barna gjerne vil gå fra bordet fort er tv/nettbrett noe som uansett ikke er aktuelt før middagen er spist opp og ryddet bort, og eventuelle lekser er gjort..

Svigermor er motsatt og mener at hver person kan gå når de er ferdige, noe som i vår familie hadde endt opp med at far sitter alene med middagen og rotet.
Og når den ene er ferdig er det ikke lenge før resten av de 4 barnebarna til svigermor er ferdige fordi de også vil leke..

Hvordan gjør dere det i deres hjem? Og hvorfor?

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det i deres hjem? Og hvorfor?

Har ikke barn enda, men du er absolutt et forbilde for hvordan jeg vil ha det. Vokste opp med veldig like "regler" og synes det bare skulle mangle. Samfunnet er usosialt nok, så vi mp hvertfall holde middagen hellig :D

Anonymous poster hash: 838b7...99e

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg nesten ha skrevet selv.

Middagen er like mye dagens "samlingsstund" for hele fam. Som et måltid mat.

Dere kan snakke med barna og forklare at selv om de andre går fra bordet hos svigermor så gjelder de samme reglene der som hjemme. Det er å vise høflighet og respekt overfor hverandre å sitte ved bordet og holde den senspiste med selskap inntil vedkommende, her far, er ferdig spist.

I helgen har vi tilsvarende frokost samling. Men da kan vi ha nettbrett eller papiravis ved bordet for å se om og hva vi kan gjøre senere på dagen. Loppis, fjelltur osv.

Anonymous poster hash: da6f9...227

[snoker]

Dette kunne jeg nesten ha skrevet selv.

Middagen er like mye dagens "samlingsstund" for hele fam. Som et måltid mat.

Dere kan snakke med barna og forklare at selv om de andre går fra bordet hos svigermor så gjelder de samme reglene der som hjemme. Det er å vise høflighet og respekt overfor hverandre å sitte ved bordet og holde den senspiste med selskap inntil vedkommende, her far, er ferdig spist.

I helgen har vi tilsvarende frokost samling. Men da kan vi ha nettbrett eller papiravis ved bordet for å se om og hva vi kan gjøre senere på dagen. Loppis, fjelltur osv.

Anonymous poster hash: da6f9...227

Jeg har prøvd å si i fra på svigermiddag at våres barn sitter til alle er ferdige, men da endte det med at hun sa - Nei vet du hva, mine barnebarn får gå fra bordet og her er det JEG som bestemmer-

Men svigermor syns jeg er en forferdelig person som har ukeplikter til barna for at de skal få lommepenger, for når barna blir store kan jeg ikke bruke hennes argument om - alt jeg gjorde for dere når dere var små, vasket og la alt til rette, dere trengte ikke gjøre noen ting og nå kan dere ikke en gang hjelpe deres gamle mor-

[AnonymBruker]

Synes du burde holde på dine regler, og pent be svigermor ikke foreslå annet når hun er i ditt hjem.

Anonymous poster hash: dc635...03c

[AnonymBruker]

En ting er at du har disse reglene i deres hus, men du kan ikke forlange at de håndheves hos svigers eller andre.

Anonymous poster hash: a5ca9...fe0

[FrkHumle]

Jeg har også hatt en slik svigermor, så vet hvordan det er! De var heller ikke nøye på at barna takket for maten. Jeg måtte rett og slett inngå kompremiss med mine egne holdninger for å ikke fly i taket der. Jeg krevde at barnet takket for maten, og ikke gikk fra før noen av de andre barna gjorde det. Men jeg kunne ikke sitte der og bestemme over andres barn og hus dessverre. Ergo, hennes hus, hennes regler.

Barnet mitt har ikke tatt skade av det, men jeg får like vondt hver gang når jeg ser hun går fra bordet med søskenbarna sine.

[AnonymBruker]

Vi har fire barn under åtte år og her får de gå fra bordet når alle barna er ferdige uavhengig om de har med venner hjem eller ikke.

Vi voksne syns egentlig det er deilig å sitte å småprate litt ved bordet etter at ungene er ferdige, derfor gjennomfører vi ikke at de også må vente på oss.

Anonymous poster hash: e8bbf...7ff

[Gjest chisandra]

Med de unntakene du lister opp, virker løsningen din helt perfekt, ts.

[Engel]

Vi har faktisk akkurat samme regler som dere. Har litt ekstra slakk for 4-åringen fortsatt da, det er ikke lett for han å sitte stille og vente, men oppfordrer han til det og han må alltid sitte rolig en liten stund før ha få gå. De lærer å vente på hverandre ved bordet allerede barnehagen her, så det finnes ingen unnskyldning for at de ikke skal gjøre det andre steder også. Og tenk så fryktelig utrivelig å bli sittende igjen alene og spise! Nei, dette ser jeg på som normal folkeskikk.

Og ungene våre må også jobbe for ukepengene. Enkle oppgaver, men likevel. Og en del ting må de gjøre uten å få noe for det også, som å sette bort tallerken etter de har spist og holde orden på rommet/rydde etter seg.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å si i fra på svigermiddag at våres barn sitter til alle er ferdige, men da endte det med at hun sa - Nei vet du hva, mine barnebarn får gå fra bordet og her er det JEG som bestemmer-

Men svigermor syns jeg er en forferdelig person som har ukeplikter til barna for at de skal få lommepenger, for når barna blir store kan jeg ikke bruke hennes argument om - alt jeg gjorde for dere når dere var små, vasket og la alt til rette, dere trengte ikke gjøre noen ting og nå kan dere ikke en gang hjelpe deres gamle mor-

Svigermoren din høres ut som en som syr puter under armene på folk. Hold fast ved det sin fungerer for dine barn. Herregud, man kan da ikke skjemme ungene bort i det håpet om at de skal ta vare på en når man er gammel! Jeg ble ikke skjemt bort på den måten, måtte hjelpe til hjemme og sitte ved middagsbordet, og dette var helt naturlig. Likevel ønsker jeg selvsagt å hjelpe mine foreldre når de blir gamle, og gjør det allerede (har en syk far).

Barn føler seg inkluderte når de får bidra, og man setter mer pris på de pengene man har tjent! De har også godt av å lære å sitte ved middagsbordet i stedet for å fly rundt, og slike ting er ting man setter pris på når man blir eldre og kan tenke tilbake på alle de koselige stundene ved middagsbordet.

Anonymous poster hash: 54541...b31

[Teriyaki]

Her er gutten nesten tre år, og han må sitte ved bordet til alle er ferdig. Med unntak slik som deg ts, hvor det er langdryge middagsselskap og slikt. Søskenbarna hans får alltid gå fra bordet, selv om det bare er en normal middag vi spiser sammen i en hverdag hvor det ikke tar lengre tid enn til vanlig, og da får han også gå når han er ferdig å spise, men må sitte og vente til de er ferdige uansett. Rett og slett fordi jeg ikke gidder å tvinge han når han er så liten, til å sitte ved bordet når de andre barna har forlatt.

Det er sjeldent noe problem å få han til å sitte ved bordet. Han har bare skjønt at sånn gjør vi det hjemme hos oss. Dessuten, hvis det er dager han spiser lite, så pleier det at han må sitte ved bordet til vi også er ferdig gjøre at han "glemmer seg av" og spiser mer.

[AnonymBruker]

Våre barn er 2 og 4, og hos oss venter barna på hverandre, og går når de begge to har spist opp maten. Jeg og mannen synes det er deilig å få litt middagsro etterpå. Til og med en kopp kaffe, kanskje, i fred og ro. Under middagen ellers styrer jeg med tørking av søl, hjelp med oppskjæring av kjøtt, påfylling av vann til alle, nøding av barn som ikke vil spise grønnsakene etc.

Når barna er litt større, skal de vel sitte pent og rolig ved middagsbordet til alle er ferdige, men ikke ennå.

Anonymous poster hash: b0fbe...a3f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en uting å la besøkende barn sitte på rommet uten å få tilbud om mat. Husk å være "den ene" i hverdagen.

Anonymous poster hash: c3a71...a22

[FruHudson]

Sånn du beskriver det hadde jeg det hjemme under oppveksten! Veldig fornøyd med det, og kommer til å gjøre det samme med mine fremtidige barn

[Kittykat]

Vi lar barna gå fra bordet når de er ferdige, men de må vente til alle barna er ferdige. Vi voksne drøyer det gjerne litt og da kan det fort bli kjedelig for barna. Dette blir også praktisert hos svigermor og min svigerinne når vi er der på burdagsbesøk, middagsbesøk, julebesøk osv. Har barna besøk, så blir besøket invitert til å spise sammen med oss og da får barnet som har besøk gå fra bordet når de og vennen deres er ferdig.

Endret 23. oktober 2014 av Kittykat

[AnonymBruker]

Men hvoror kan ikke du sitte sammen med far så han ikke blir alene?

Syns han egentlig det spiller noen rolle at han spiser de siste minuttene alene?

Jeg og mine søsken ble tvunget til å sitte ved bordet. Det var en ganske kjip opplevelse og jeg misliker det sterkt den dag i dag. Middagsbord gir meg ikke hyggelige assoiasjoner. Stuer derimot..

Anonymous poster hash: 222bf...0cd

[Caledonia]

Da jeg var liten satt vi som regel ved bordet til alle var ferdige hjemme hoss oss (det hendte vi barna fikk gå litt før). Men var vi på besøk hos bestemor så fikk vi gå da vi var ferdige. Det var stas og bestemor var verdens snilleste vi visste godt at denne regelen kun gjalt her.

[Rosa Sitron]

Så lenge dere er hjemme hos dere bestemmer dere. Hos andre bestemmer de.

[Chloe-]

Jeg synes det er en uting å la besøkende barn sitte på rommet uten å få tilbud om mat. Husk å være "den ene" i hverdagen.

Anonymous poster hash: c3a71...a22

Skulle jeg til å skrive.

Enig i alt, men ville ikke latt barnas venner sitte på rommet.