Hvor bør trykket være i ordet oksymoron?

[Gjest ærligøs]

Jeg uttaler det slik: oksymoron. Men Tanumboka har dette:

 

uttale [åksˈymårån]

 

 

Hva er vanlig uttale av dette ordet? 

[Pawn Hearts]

Hm. Jeg har alltid uttalt det slik du gjør, men nå ble jeg usikker. Jeg regner med at Tanum har rett siden de følger den greske uttalen:

 

https://el.wikipedia.org/wiki/%CE%9F%CE%BE%CF%8D%CE%BC%CF%89%CF%81%CE%BF_%CF%83%CF%87%CE%AE%CE%BC%CE%B1

 

Tillegg: Den vanlig uttalen er nok den vi er vant til. Det betyr at folk flest sier det feil.

Endret 15. juli 2015 av Pawn Hearts

[Gjest ærligøs]

Jeg tror ikke den angitte uttalen er normerende. Kanskje er det riktigere å si at angivelsen av uttalen i Tanumboka ikke er riktig?

 

Selv har jeg aldri hørt ordet uttalt slik Tanumboka angir. Når jeg tenker meg om,er jeg ikke en gang sikker på at jeg har hørt ordet uttalt noen sinne. Det er vel et sånt ord som sjelden dukker opp i småprat på butikken. Men jeg kan jo prøve å bruke det for å se om noen reagerer på den tanumske uttalemåten. 

 

Endret 15. juli 2015 av ærligøs

[Pawn Hearts]

Jeg tror ikke den angitte uttalen er normerende. Kanskje er det riktigere å si at angivelsen av uttalen i Tanumboka ikke er riktig?

 

Selv har jeg aldri hørt ordet uttalt slik Tanumboka angir. Når jeg tenker meg om,er jeg ikke en gang sikker på at jeg har hørt ordet uttalt noen sinne. Det er vel et sånt ord som sjelden dukker opp i småprat på butikken. Men jeg kan jo prøve å bruke det for å se om noen reagerer på den tanumske uttalemåten. 

 

Jeg har vanket en del med litteraturvitere og har derfor hørt ordet en god del ganger. Alle utaler det "feil". Det blir som ordet "faksimile": Korrekt uttale er trykk på andre stavelese, men alle legger trykket på tredje. I disse tilfellene mener jeg det er mulig å argumentere for at den riktige uttalen er gal.

[Gjest ærligøs]

 

Hvordan uttalte de "deiktisk"? Jeg leste nettopp at ordet skal uttales som et ord med to stavelser og "ei" som diftong. 

[LilleSnupp]

Jeg uttaler det slik: oksymoron. Men Tanumboka har dette:

 

uttale [åksˈymårån]

 

 

Hva er vanlig uttale av dette ordet? 

 

Nå er ikke dette et ord jeg bruker i dagligtalen, men forsøkte meg på det da jeg leste. Det som falt naturlig for meg ble å uttale det omtrent slik åksYmårån.

For faksimile sier jeg faksImile..

[Gjest ærligøs]

Nå er ikke dette et ord jeg bruker i dagligtalen, men forsøkte meg på det da jeg leste. Det som falt naturlig for meg ble å uttale det omtrent slik åksYmårån.

For faksimile sier jeg faksImile..

Jeg klarer ikke få noen følelse av hva som er naturlig. Men da jeg så uttaleangivelsen i rettskrivningsordboka fra Tanum, husket jeg at navn fra gresk mytologi også hadde en lignende trykkplassering. 

[Gjest Margit Spat]

Jeg er verken språk- eller litteraturviter, og sikkert fullstendig på villspor, men for meg er det naturlig å uttale det oksymoROn på norsk. På engelsk legger jeg trykket der ærligøs beskriver. 

 

Deiktisk ville jeg uttalt i tre stavelser: sikkert galt, det også.

Hva med naiv? Jeg trekker ikke sammen a og i til en diftong, og uttaler dermed ordet i to stavelser, men har møtt personer som uttaler det i en stavelse, med ai som diftong.  

[Gjest ærligøs]

 

Naiv kommer fra latin, så da blir det kanskje annerledes. Uttalen av deiktisk har jeg fra en lærebok i lingvistikk som presiserer at det ordet skal uttales med diftong i en fotnote. Å uttale naiv med diftong høres rart ut i mine ører.

[Pawn Hearts]

Siden ordet deiktisk kommer fra gammelgresk, stemmer det nok at det skal uttales med diftong. På nygresk uttales epsilon+iota som norsk i, med mindre det står to prikker (trema) over iota (da uttales det som to separate stavelser).

[AnonymBruker]

Store Norske Leksikon oppgir oksymˈoron. Jeg har alltid sagt oksymorˈon, og jeg tror faktisk den uttalen har blitt brukt av mine forelesere også, men jeg ser jo nå at det på gammelgresk heter ὀξύμωρον, så jeg skal jammen legge om uttalen min. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det!

Anonymous poster hash: cc777...f52

[AnonymBruker]

Dere har forresten rett i at "deiktisk" uttales med diftong.

Anonymous poster hash: cc777...f52

[Gjest ærligøs]

Jeg husker fra mine studier i gresk mytologi (altså autodidaktiske studier) at navnene på guder og helter hadde trykket på tredje siste stavelse. Det er muligens en regel her. Tanum-boka angir jo trykket på tredje siste stavelse. 

 

Det er vanskelig å være velfungerende i samfunnet når en ikke har grunnleggende kunnskaper i gammelgresk og latin. 

 

(en halv spøk)

[AnonymBruker]

Det er ingen regel som sier at gude-/heltenavn har trykket på tredje siste stavelse, men enkelte har det. Som et moteksempel kan jeg nevne at navn som slutter på -eus/-evs (Perseus, Achilleus, Odysseus) har trykket på siste stavelse (altså i sin opprinnelige, greske form). Via latin kryper gjerne trykket fremover i ordet, for eksempel er det også latinens skyld at Aristoteles har trykket på tredje siste stavelse på norsk, og ikke på nest siste, slik det opprinnelig var på gresk.

 

Og for øvrig er jeg enig i det siste utsagnet ditt, og bare halvt på spøk!

Anonymous poster hash: cc777...f52

[Gjest ærligøs]

 

 

Jeg så at jeg burde ha smettet inn et "flere" i setningen min. Men av og til tar en noen sjanser. Noen ganger kommer en godt ut, andre ganger ikke. 

[Arabella]

Jeg er verken språk- eller litteraturviter, og sikkert fullstendig på villspor, men for meg er det naturlig å uttale det oksymoROn på norsk. På engelsk legger jeg trykket der ærligøs beskriver. 

 

Deiktisk ville jeg uttalt i tre stavelser: sikkert galt, det også.

Hva med naiv? Jeg trekker ikke sammen a og i til en diftong, og uttaler dermed ordet i to stavelser, men har møtt personer som uttaler det i en stavelse, med ai som diftong.  

 

Deiktisk uttales slik som du skriver, ikke med diftong. Jeg har alltid uttalt det som du gjør.  I fremmedordboken fra Kunnskapsforlaget er ordet oppgitt slik: dei'ktisk. Trykket skal altså ligge på 'i'-en.

 

I Tanums store rettskrivningsordbok står det forresten tydeligere: deiktisk; deisme.

Endret 19. juli 2015 av Vidalita

[Gjest ærligøs]

 

Vet du hvordan Tanumboka markerer at to vokaler skal uttales som diftong? Jeg kommer ikke på noen slike ord. Jeg vil gjerne avkrefte tanken om at boka ikke skiller mellom disse tingene. 

[Arabella]

Vet du hvordan Tanumboka markerer at to vokaler skal uttales som diftong? Jeg kommer ikke på noen slike ord. Jeg vil gjerne avkrefte tanken om at boka ikke skiller mellom disse tingene. 

 

Det tror jeg ikke den har, og det skulle vel heller ikke være nødvendig. I de tilfellene et ord skal uttales med adskilte vokaler, er trykket tydelig avmerket. "Naiv" for eksempel, som jeg også har hørt noen si med diftong, står i ordboken merket "naiv". Det vil si det står punktum under, og ikke strek, men det får ikke jeg til på min pc.

 

PS. Noen eksempler på ord med diftonger: Kairo, feire, seire, leire

Endret 20. juli 2015 av Vidalita

[AnonymBruker]

Deiktisk uttales slik som du skriver, ikke med diftong. Jeg har alltid uttalt det som du gjør. I fremmedordboken fra Kunnskapsforlaget er ordet oppgitt slik: dei'ktisk. Trykket skal altså ligge på 'i'-en.

I Tanums store rettskrivningsordbok står det forresten tydeligere: deiktisk; deisme.

Du lese uttaleanvisningen feil, den sier kun at trykket skal ligge på ordets første stavelse, "dei".

Anonymous poster hash: cc777...f52

[AnonymBruker]

Det er mulig jeg var litt kjapp og at uttaleanvisningen strengt tatt går på tonem? Uansett, det er ingen tvil om uttalen av dette ordet - det har blitt uttalt med diftong helt siden antikkens Hellas. Sjekk den engelske uttalen for en parallell.

Anonymous poster hash: cc777...f52