Nå må jeg si farvel etter 18 år

[Gjest Gjest]

Jeg har en hannkatt som har vært min beste venn i hele 18 år. Hans helsetilstand gjør at vi må avlive han, og jeg ringte til veterinæren i dag..... Jeg har gruet meg så lenge til den samtalen, men vi ble enige at dette er det beste for pusen min. Så til fredag kl. 3 kommer dyrlegen til oss, og da er det slutt for alltid......

Jeg har grått i hele dag, skjønner ikke hvor jeg skal finne styrken til å klare å gjennomføre dette

Noen som har noen trøstende ord i en slik tøff situasjon?

[Gjest Gjest]

Han har hatt et langt og rikt liv, og får avslutte det på en fredelig måte, så for han er det neppe så ille. Men hjelper det egentlig å vite at det er verst for deg? Tviler egentlig, så eneste jeg vel kan si er

[Gjest Gjest]

Han har hatt et langt og rikt liv, og får avslutte det på en fredelig måte, så for han er det neppe så ille. Men hjelper det egentlig å vite at det er verst for deg? Tviler egentlig, så eneste jeg vel kan si er

Takk for det.... Jeg har ikke tenkt på det sånn at det er fredelig for han, men det vil det jo bli... Og det er godt å tenke på og hjelper litt :cry:

[Gjest Gjest]

Huffameg! Jeg har vært gjennom det samme med to hunder tidligere. Det er en utrolig vond avgjørelse du har tatt. Men det er jo bare en gang sånn at har man anskaffet et dyr, må man ta ansvar for det og følge det til siste slutt.

Det som er 100% sikkert, og som kanskje kan gjøre det lettere for deg å leve med det, er at avliving av husdyr er strengt regulert her i Norge og foregår på en meget human måte. Katten din sovner fredfullt inn og vil ikke merke eller mistenke noenting. Dyr har antakeligvis ingen tanker om døden og har ikke et forhold til det slik som mennesker har.

Og dersom man skal se veldig realistisk på det (noe som er umulig for deg i dag, men som kan bli lettere for deg om en stund) er at: det er ikke trist at et dyr dør - det som er trist er det livet dyret evt hadde før det døde.

Katten din har hatt 18 gode år. Som den gode katteeieren du er, viser du ham den siste respekt og hjelper den slitne kroppen å sovne inn.

Lykke til! Det går så bra...

[Gjest Gjest]

Huffameg! Jeg har vært gjennom det samme med to hunder tidligere. Det er en utrolig vond avgjørelse du har tatt. Men det er jo bare en gang sånn at har man anskaffet et dyr, må man ta ansvar for det og følge det til siste slutt.

Det som er 100% sikkert, og som kanskje kan gjøre det lettere for deg å leve med det, er at avliving av husdyr er strengt regulert her i Norge og foregår på en meget human måte. Katten din sovner fredfullt inn og vil ikke merke eller mistenke noenting. Dyr har antakeligvis ingen tanker om døden og har ikke et forhold til det slik som mennesker har.

Og dersom man skal se veldig realistisk på det (noe som er umulig for deg i dag, men som kan bli lettere for deg om en stund) er at: det er ikke trist at et dyr dør - det som er trist er det livet dyret evt hadde før det døde.

Katten din har hatt 18 gode år. Som den gode katteeieren du er, viser du ham den siste respekt og hjelper den slitne kroppen å sovne inn.

Lykke til! Det går så bra...

Takk og takk, nå gråter jeg igjen..... Det var gode ord... Jeg klarer ikke å legge meg, katten min ligger akkurat nå ute i en god stol på verandaen og det er vanskelig å gå legge seg og vite at det er en av hans siste netter hos oss.... Jeg vil holde han inntil meg for alltid og aldri gi slipp!

Når dyrlegen kommer hjem til oss på fredag kl 3 skal han få sovne inn på fanget mitt, og min mann og 2 barn skal være samlet. Det blir tøft, men jeg vil være hos han til han sovner for godt...

[Devana]

Så trist, jeg har desverre ingen trøstende ord, men at dere får avlivet han hjemme hos dere i hans trygge omgivelser vil nok gjøre at han ikke er noe særlig redd, så som en av gjestene over her sa så er det nok dere det blir verst for. 18 år er lang tid, jeg håper jeg er like heldig og får hatt pusene mine så lenge. Kos masse med han de siste dagene nå og tenk på at du gjør det som er best for han, enda det ikke er lett.

Lykke til, han er heldig som har en så god bestevenn/mamma/eier

[Gjest vela-utlogget]

Uff, stakkars! Gruer meg selv til den dagen jeg må gjøre dette med min katt. (Håper det blir mange år til!) Tenker på dere på fredag, lykke til!

[Gjest Gjest]

Oj........ Trist!

Hvordan går det med deg?

[ChristineJohanne]

Jeg har en hannkatt som har vært min beste venn i hele 18 år. Hans helsetilstand gjør at vi må avlive han, og jeg ringte til veterinæren i dag..... Jeg har gruet meg så lenge til den samtalen, men vi ble enige at dette er det beste for pusen min. Så til fredag kl. 3 kommer dyrlegen til oss, og da er det slutt for alltid......

Jeg har grått i hele dag, skjønner ikke hvor jeg skal finne styrken til å klare å gjennomføre dette

Noen som har noen trøstende ord i en slik tøff situasjon?

Åå... huffamei.. Jeg føler virkelig med deg. Holder på å grine selv nå bare ved tanken av å miste lille vennen min.

[Devana]

Hvordan går det med deg trådstarter?

[Gjest Gjest som avlivet katten sin]

Hei igjen

Vi klarte ikke å avlive han da, men i dag har vi gjort det....

Jeg bare gråter og forstår ikke at han er død, savner han veldig. 18 år er lenge å dele med et kjæledyr og det blir vanskelig å leve uten.

Iflg. dyrlegen i dag var han glad for at vi gjorde det nå og ikke ventet lenger, det ville blitt veldig ubehagelig og smertefullt for vennen vår. Ved nyresvikt sulter katten seg ofte i hjel og blir veldig kvalme, og katten vår begynte å bli tynn. Så jeg søker trøst i det at vi har gjort dette for våre kjære katt's skyld og at han fikk slippe før plagene ble for store. Jeg går og finner kattehår i hele huset og matskålene hans står der ennå, hvordan skal jeg klare å fjerne dem....

Han lå i armene mine hele tiden, helt til livet tok slutt. Det er så vondt og jeg bare gråter - hvordan skal jeg komme igjennom dette?

[Gjest beekeeper]

Uff, stakkars deg

Ta tiden til hjelp.. Håper det går bra med deg..

[Gjest Gjest]

Takk for omtanken. Det går ikke noe særlig bra - sov ikke i natt...

Så han bare for meg hele tiden og kjente på sorgen og savnet. Gruer meg for natten, tenker på han hele tiden og "ser" og hører han overalt i huset og hagen vår....

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Uff .. dette er jo det verste som kan skje .. har vært gjennom det mange ganger, men like fælt er det.. Gråter bare jeg leser historien din --- ser med skrekk fram til den dagen jeg ikke har hunden min lenger .. tipper jeg dør av sorg selv ..

.. heldigvis så blir det bedre - og du vil sitte igjen med alle de gode minnene ..

[Gjest DyneTryne]

Skjønner hvordan du har det, mistet selv min lille pusejente for 2 uker siden og har heller ikke greid å fjerne måt og vannskål Det vil gå bedre etterhvert, men jeg merker spesielt når jeg er syk så er det veldig trist uten en liten en på hodeputa som koser hodet ditt og holder deg med selskap.

Skikkelig ekkelt å gå hjem også, i veikanten der hun hadde lagt seg for å dø, har ikke avtrykket forsvunnet, til tross for 2 uker med regn og at det ikke var en tung katt.. vondt å tenke på at det var der hun lå og slet på det siste.

Håper det går bedre med deg etter hvert En knytter seg mye mer til puser enn en skulle tro..

[Gjest Gjest_hanne_*]

Skulle ønske flere dyreeiere var som deg! Det er tøft å miste dyr, men det bør ikke forhindre oss i å bli like glad i dyra våre som vi blir i mennesker. Dog er dyrelivet og menneskelivet ulikt, dyr har på langt nær det samme forhold til konseptene liv og død som vi har. Du gav katten din et godt katteliv, gav den mat og omsorg. Slik alle dyr fortjener å ha det, men dessverre ikke alle får oppleve. Ta vare på de gode minnene, trådstarter, og fortsett med å være glad i dyr!!! Du har et godt hjerte.

[pops]

Huff, så trist Skjønner deg veldig godt, man blir så utolig knyttet til dyra sine. Det er ikke "bare" ett dyr som mange sier, det blir liksom en del av familien. Det er like vondt hver gang man mister ett av dyrene sine. Nå må du tenke på alle de gode minnene du sitter igjen med.

Endret 12. juli 2007 av pops

[Midna]

Vil bare si at jeg føler skikkelig med deg. Måtte selv avlive kaninen min Trampe som jeg har hatt i 8 år for noen dager siden. Er det værst jeg noen gang har gjort, og gråter hver eneste dag.

Men det hjelper å tenke på at hun fikk dø i armene mine, og jeg bestilte separat kremering slik at jeg kan begrave asken hjemme i hagen min. Vet ikke hva du har valgt å gjøre med katten din. Men for meg hjelper det i hvertfall å tenke på at jeg snart får Trampe tilbake der hun hører hjemme...

Enig i de som sier at det er mennesket det er mest synd på, som må bli igjen. Dyret har det ikke vondt lenger, og kanskje det er på et lykkeligere sted? Det liker i hvertfall jeg å tenke på...selvom den tanken egentlig ikke hjelper noe når man er skikkelig lei seg.

Selvom jeg ikke unner andres dyr å dø, må jeg bare si at det hjelper å lese at det er flere i samme situasjon. Da føles det litt lettere å komme igjennom.

til alle dere som har mistet dyrene deres i denne tråden. Dagene vil mest sannsynlig bli lettere etterhvert...

[MiniMjau]

Jeg har en hannkatt som har vært min beste venn i hele 18 år. Hans helsetilstand gjør at vi må avlive han, og jeg ringte til veterinæren i dag..... Jeg har gruet meg så lenge til den samtalen, men vi ble enige at dette er det beste for pusen min. Så til fredag kl. 3 kommer dyrlegen til oss, og da er det slutt for alltid......

Jeg har grått i hele dag, skjønner ikke hvor jeg skal finne styrken til å klare å gjennomføre dette

Noen som har noen trøstende ord i en slik tøff situasjon?

Tenk for et langt og sikkert flott liv han har hatt, hos en

matmor/far som har tatt vare på han og gitt han kjærlighet, husrom og mat. Det er ikke alle katter som kan skryte av å leve et langt og godt liv som pusen din. Tenk, hele 18 år! Det eneste er å ta tiden til hjelp. Kanskje med tid og stunder vil du ha en ny venn?